På kav bjerkreimsdialekt heter det " Life is a journey, and not a destination". (Livet er en reise, og ingen endestasjon).
Vi som på denne livets reise er så privilegert å være utstyrt med medfødt humørpromille og utadvendt natur, har den ubeskrivelige fordel å bli godt kjent med et betydelig antall medmennesker. I mitt tilfelle i aldeles ekstrem grad. Ikke minst takket yrket mitt. For et persongalleri jeg har opplevd på nært hold gjennom mitt ikke helt anonyme liv! I fra mange land.
Jeg har mange ganger sparket mitt barndoms sektesystem i baken, men for meg har bakgrunnen faktisk vært helt avgjørende for mitt inkluderende menneskesystem. Jeg var opplært til å tro at "alle andre i hele verden", unntatt vi 2-300, var fordømt ettersom de hadde "falsk dåp".
Jeg måtte derfor gå tilbake til start når det gjaldt mitt menneskesyn. For meg er alle mennesker på jorden , uansett rase og religion, mine interessante medmennesker.
Og er det på to arenaer i mitt liv jeg sannelig har truffet interessante medmennesker, så er det på Grand Hotel og Hauen Kro. Grand Hotel var "mitt andre hjem" i en liten mannsalder fra 1990. Den faste staben (en viss utskifting underveis) ble for meg som min adopterte familie. Jeg fikk kanonservice og god mat gjennom alle disse år og sitter igjen med mange gode og uutslettelig minner. I tillegg til "familien" var det mange interessante tilreisende å bli kjent med.
Men som de sier i Bjerkreim, "Nothing last for ever". (Intet varer evig). Grand foretok en nødvendig og prisbelønnet opprusting av restauranten. Hvor fremsynt dette var, viser seg i dag. Søndagsbuffeen trekker gjester fra "hele Rogaland". Og Dinner Show m.m. er sannelig nytenking så det holder. Det gleder meg derfor aldeles enormt at Grand er på samme lag som framtiden.
Men da var også min tid ute "som gammeldags middagsgjest" på Grand. Moderne restauranter kan ikke leve av en "utdøende" rase. Men, heldigvis hadde jeg blitt kjent med Hauen Kro som jeg var "utro" med hver komle-torsdag da Grand sluttet med komler.
Først var det "my darling" Sølvi som styrte skuta , og som sammen med staben ga meg samme "familie-opplevelse" som på Grand gjennom alle disse berikende år. Så måtte Sølvi gi seg og overlate skuta til Åse Karin som nå driver det som et "utvidet" familieforetagende. Jeg har gjennom de siste år blitt oppriktig glad i hele gjengen, Åse Karin, Kathrine, Cerine, Janne, Domenika, Marina, Julie, Brit Torunn, Laila og resten av staben. Det skader heller ikke at jeg får daglig servert til de grader Solid Smakfull Middag. Når min fastlege spør meg om jeg får i meg nok medisin (fisk) for mitt opererte hjerte, svarer jeg at " my very special darlings (de er!!) på Hauen Kro sørger for at jeg overlever og ikke dauer grunnet sult. (De er ikke gjerrige med fisken).
Jeg har reist en del rundt i verden etter hvert. Og det gleder meg at Egersund har et spisested som Hauen Kro som representerer en totalkvalitet og miljø som er ytterst sjeldent i det moderne oppjagede stressamfunnet. På de mer kjente turiststedene har du følelsen av å stå i kø "i et matmessig fabrikkmiljø". Så ikke på Hauen Kro. Og i tillegg er pris i forhold til matkvalitet meget behagelig.
Når jeg sitter ved mitt favorittbord i 2.etasje, omgitt av fordums landbruksredskaper, er jeg tilbake "i min barndoms grønne dal". Og når "my special darlings" disker opp med middag, og ikke minst magisk saus, tenker jeg på min "mor nr. 2", Pippa, som tjente i mange år hos Christian Bøe med familie. Når jeg sammelikner sausen på Hauen med den Pippa disket opp med, tror jeg nok ikke "my spcial darlings" er fullt ut klar over hvilket kulinarisk kompliment dette egentlig er!
