Etter å ha funnet "min familie i Graben hotell" var det på tide å utforske metropolen. Til førstegangsbesøkende vil jeg anbefale at du starter med spaserturen fra St. Stephan katedralen langs den tettpakkede gågate til Stats-operaen. Herfra starter Wiens sight-seeingsbusser. Hopp på den gule linje og gå av ved eventyrslottet Schönbrunn m/magiske omgivelser. Ta den første bussen slik at du unngår de lange billettkøer. Du kommer til å bli like betatt av de gedigne omgivelsene som av slottet slik at du (som jeg) antagelig må ut til denne opplevelsen i to omganger. Det er også Zoologisk Have bak slottet. Altså- Schönbrunn må stå på topp av listen over opplevelser.
Det neste slott som står for tur er Belvedere. Er du litt sprek spaserer du fra Statsoper gjennom byparken og stopper opp i ærbødighet foran det voldsomme minnesmerke russerne har reist til minne om deres falne i kampene i Østerrike mot Hitler. Når dette aldeles overveldende er fordøyd, spaserer du opp bakkene til Belvedere. Du nyter parken i det Øvre Slott og kjøper billett som gjelder også det nedre slott Belvedere. Mellom slottene er nok en praktfull park. I motsetning til Schönbrunn kan du nyte kunstskattene (malerier og statuer) i begge Belvederes slott uten "å stå som sild i tønne".
På listen over "må oppleves" er Maria Theresias indre gemakker i Hofsburg, Operaen og ikke minst indre og magisk utsmykkede saler av det storslåtte byggverk som huser nasjonalforsamlingen. I det hele er det så mange og store momunentalbygg i Wien at du kan føle det å sammenlikne en norsk småby med Wien og kalle begge "byer", blir som å sette en blåhval og spissmus i samme klasse og kalle dem begge "pattedyr".
For meg personlig var den største skuffelsen i Wien St. Stephans-domen. I motsetning til Peterskirken i Roma ga de golde og nakne vegger et kaldt inntrykk. Det ble noe bedre ved annen gangs besøk 2.påskedag da det var gudstjeneste med flott sang og storartet orgelmusikk. Derimot ga Votivkirche i nærheten av det fantastiske rådhuset et helt annet varmt inntrykk.
Jeg hadde hørt så mye om kafekulturen i Wien. Den fant jeg ikke de første dagene noensteds. Langs hele sentrum var det derimot overfyllt av tettpakkede turistfeller. Folk satt "som sild i tønne" inne og ute med menyer som ikke var noe særlig spesielt for Wien. Dyr iskrem finnes overalt.
Men, så snublet jeg endelig over den kafeen jeg hadde på forhånd sett i mitt indre. Kafeen vil jeg huske resten av mitt liv. Den lå ved inngangen til Hofburg, og jeg hadde praktfull utsikt mot det eventyrlige inngangspartiet til Hofburg og hestedrosjene. Innvendig hersket en kulturell og uforstyrret ro med stort sett innfødte gjester. Endelig! Denne kafe var sannelig en egen reise til Wien verdt!
Jeg var innom flere kvelder på rad og satt i timesvis. Jeg hadde funnet mitt favorittbord med total oversikt over det store, men dog intime lokale, og ga nok driks (ikke vanlig i Wien) til at kelneren favoriserte meg hver kveld.
Som jeg sitter her og blogger, kan jeg bare lukke øynene og være tilbake i en kafe jeg skal huske for resten av min tid. Jeg ser for meg alle de stilig antrukne damene, kunstnertypene og føler ennå atmosfæren av en tidsalder som ikke lenger finnes. Og prisnivået var helt greit. Kr 195 for en kalvewienersnitsel (xxl) med stor grønnsakskål inkludert lar seg høre. Og så innredningen da! Sirlig bevart fra sent fra 1800 tallet. Det var med stort vemod jeg forlot denne tidløse Wienerkafe siste kvelden, og det var med stort vemod jeg forlot mitt kjære Graben med den varme og serviceinnstilte stab. Her blir det ikke Wien adjø, men helt klart Wien Auf Wiedersehen!!! WIRKLICH!!!!
