Jeg er svært opptatt av en psykisk gift som kan totalt ruinere et menneskes liv, og den giften heter ensomhet. Ettersom jeg har vunnet den lottokupong i livet som heter "medfødt naturlig ut-atvendthet", er jeg fullstendig immun mot denne etterhvert stadig mer utbredte folkesykdom. Jeg leste nylig en av de mange artikler om "denne indre ørken", og skal sitere noen tankevekkende setninger. Tankevekkende! Tenk etter!
"Ensomhet skaper sykdom. Psykosomatisk sykdom. Fysisk sykdom. Ensomhet spiller noe inn i hele vår fysiologi og hele vårt sjelsliv. En undersøkelse jeg leste en gang, fortalte at omman spurte 100 mennesker, og ga dem valget mellom ensomhet og en kronisk, ikke livstruende sykdom,så velger 80 % (!!) sykdommen. Ensomhet er noe av det tyngste vi bærer på i ryggsekken vår."
"Ensomhet finnes i alle aldersgrupper. Barn, unge, voksne og gamle.Og husk at du også i fellesskapet kan oppleve ulidelig ensomhet. Det er mange ensomme gifte."
Forfatteren av artikkelen er ikke i tvil om at ensomhet er i dag mer utbredt enn tidligere.
Han avsluttet artikkelen slik:
"Vi lever i en hastig verden der sosiale medier erstatter felleskapet. For en tid tilbake så jeg en tegning i det amerikanske magasinet The New Yorker. I en kirke sto en kiste, og det var tomme benkerader så langt øyet kunne se. To mennesker satt alene, og presten forrettet.
Under tegningen sto det:
"He had 2000 friends on facebook."
DET ER BESKRIVENDE FOR HVA VI SER RUNDT OSS I DAG."
For min egen del har jeg aldri vært det minste i tvil om at teknologien skaper avstand mellom mennesker og masseproduserer ensomhet.
I det bondesamfunnet jeg vokste opp i var ordet ensomhet et fremmedord. Samfunnet var sosialt-intensivt, på godt og vondt. Men ensomt , nei!!!
I forbindelse med den triste ensomheten er det også noe lest som jeg aldri glemmer:
" Roboter kan aldri bli mennesker, men mennesker kan bli roboter".
Og der er vi snart.
Det avsindige jaget etter effektivitet og profitt vil på sikt endre måten vi forholder oss til hverandre. Det blir faktisk ikke tid lenger til å være avslappede mennesker overfor hverandre. Det konstante presset er for stort.
Og som ikke dette var nok. Smartphonen er på rekordtid blitt vår "alles uunværlige venn"- HELE TIDEN!
Betyr dette utbruddet av "dommedagsprediken" fra min side at jeg ønsker meg tilbake til det "gamle samfunnet" jeg vokste opp i ?. Så langt, LANGT, derifra.
Men det er først og fremst en solidaritetsærklærig fra min side overfor de mange virkelig ensomme. Og det er også en påminnelse til de som er så heldige å leve i et inkluderende fellesskap, at de skal ikke ta dette som en selvfølge. Count your blessings! (Tell dine velsignelser).
Ha en strålende helg, alle mine facebookvnner, med den aldeles uvurderlige og gratis luksus som heter inkluderende fellesskapsfølelse. For stadig flere millioner er dette en nesten umulighet!
