Nå måtte det endelig bli- turen til Wien. Denne kulturelle storby med sin tunge avtrykk i Europas nyere historie ligger ligsom litt under radaren og utenom reiseruten for nordmenn flest. Påsken 2017 var tiden inne for min del.
Drosjesjåfør Rolf leverte meg foran døren på Sola, innsjekking gikk smertefritt, og jeg hadde god til å prøve å løse VG sine søndags-kryssord. Videre til Gardemoen som er rotete og lite logisk innrettet, spør du meg. Servicen hos Austrian Airlanes var upåklagelig. Jeg fikk servert generøst med rødvin med påfyll! Jeg skulle egentlig ønsket at flytyren hadde vart lenger.
Drosjesjåføren var fra Tyrkia og hadde bodd i Wien i mange år. Det var interessant å høre han berette på tysk om sin oppvekst i Tyrkia, hvordan han havnet i Wien og hvordan det er å leve her. Takk til Reidar Brandsberg som lærte meg tysk!
Det viste seg at Terje på reisebyrået, vegg-i-vegg, hadde truffet sentrumsblink med hotell Graben. Midt i sentrum, i en koselig sidegate med kun 30 meter til det yrende sentrum, der ligger det hotellet jeg innstendig vil anbefale alle mine facebookvenner å vurdere når du er i Wien.
Resepsjonen var koselig og relativt liten. Resepsjonisten var noe tørr, men korrekt og hjelpsom. Under mitt 14 dager opphold fikk jeg tinet han opp ettertrykkelig til samme nivå som resten av den vennlige og sympatiske stab.
Rommet var komfortabelt og nennsomt ført inn i den moderne verden. Hotellet er opprinnelig fra 1800 tallet. Sengen og madrass var så komfortabel at jeg for en meeeget sjelden gang sov i et strekk til rundt 0600. Jeg gjorde meg mine tanker om frokostsalen. I Adelaides 5-stjernes hotell i November, med svæært luksusrom, bad og det hele. var resepsjonen gedigen med flere bak "disken". Men frokost-rommet var lite, nakent og ukoselig. Frokosten var heller ikke all verden.
Så hvis størrelsesforholdet skulle være det samme her hos hotell Graben, så måtte det være "et lite kott" hvor frokosten skulle inntas. Surprise, surprise! Frokostsalen var stor, majestetisk og vakte minner fra en tidsalder som ikke lenger er. Jeg likte meg fra første sekund og strenet direkte til det mest attraktive hjørnebordet med total utsikt og kontroll!. Dette ble "mitt" bord under hele oppholdet og skikkelig skilt med "Reservert" var på plass når jeg ankom som førstemann hver morgen litt før 0700.
Første morgen tonet jeg flagg øyeblikkelig. Sjefen for frokoststaben var noe over 150 cm, var fra Taiwan og hadde total kontroll. Kommet inn døren første morgen, gikk jeg direkte bort til damen, holdt rundt henne med hendene på skuldrene og ga henne en kontant og lynrask smask som så vidt berørte hennes isse, mens jeg sa på tysk."Jeg skal være her i 14 dager og du skal være mama som passer på meg. Jeg er en sauegjeter fra Norge som for første gang er ute i den store verden!" (Hvite løgner kan absolutt krydre tilværelsen!)
Den gikk hjem på direkten! ( Øvelsen anbefales absolutt ikke for sosiale amatører)!
Frokosten var i første divisjon, både i utvalg og kvalitet. Jeg fortalte mama at det aller minste jeg hadde å utsette på, var at eggene var for hardkokte. Jeg fortalte videre at min bestemor hadde vært sjefskokk i sin tid på Norges største høyfjellshotell (mer hvite løgner) og hun hadde lært meg å koke eggene akkurat perfekt, ikke for harde og ikke for bløte! Jeg satt drøye 3 timer første morgen ved frokostbordet og tok inn det vekslende og fascinerende persongalleriet og det hele.
Neste morgen sto sjefskokken ved mitt bord med 4 perfekt kokte egg!! Jeg var klar for Wien!
