tirsdag 4. april 2017

Vindmøller og ansvarlig politikks aldeles dundrende konkurs.

Jeg fortalte nylig en dame med fremskutt og ansvarlig stilling i Dalane følgende. "Jeg har alltid ment at udugelige og uansvarlige politikere er minst like stor trussel for befolkningen som de korrupte folkevalgte."  Svaret? " De korrupte vet vi om, mens de totalt uansvarlige klarer til en viss grad å skjule sin totale udugelighet, uansvarlighet og stormannsgalskap. Og de siste er mye, MYE verre i deres angrep  på og forråtnelse av medmenneskelig ansvarlig politikk." (Sitat slutt).
Og det er nettopp den politiske forråtnelsen (for meg 100 % SUBJEKTIVT) som vindmøllene representerer. Det er noe som heter i bibelen "at når en blind leder en annen blind, faller de begge i graven".
Her kommer "smarte forretningsfolk" forblindet av profittbegjær og legger ut et fristende åte  for politikere som er like samfunnsmessig og økonomisk naive som en baby på to år. Og  åtet er "store årlige skatteinntekter". Med en gang ordet "subsidiering" er i luften, kommer gribbene sirklende. Og lukten av "årlige inntekter i all evighet" fra de "grønne sertifikater" ble jo aldeles uimotståelig. Og for "finansfiffen i sine lakksko og silkedresser", ble det jo som å ta sukkertøy fra unger.
I mange offentlige stillinger kreves det et intervju for å få en stilling. Så ikke med politikerne. De blir nominert på en liste , og vipps skal de fordele milliarder av folkets innbetalte skatter. Jeg våger påstanden at det er knapt 5 % av politikere verden over som har den nødvendige økomiske-og ikke minst- samfunnsansvarlige kompetanse til å bekle sine stillinger.
Og nå sviver snart natursvineriet ved navn vindmøller over Dalanes en gang aldeles enestående heielandskap. Å kalle de politikere som har latt seg bruke som underdanige ærendsgutter og nyttige idioter, er (for meg)  faktisk å fornærme idiotene. Så grovt er (for meg fortsatt 100 % subjektivt) sviket og forræderiet mot både landskap og framtidens strømkunder og skattebetalere.
Jo mer og mer jeg betrakter politikernes hårreisende avgjørelser, ikke minst lokalt i Dalane, mer og mer blir jeg imponert av min kjære damesykkel Anna Lovinda. Hun kunne ikke i sin villeste fantasi bidratt til at sakelsløse mennesker må flytte fra sine hjem fordi hun lot seg bestikke til å plassere et lydmessig torturredskap ved navn vindmølle kloss i husene deres.