Mine blogginnlegg vedrørerende Eigersunds rusmisbrukere var først og fremst tenkt som konstruktiv provokasjon. Uten saftig debatt og belysning av betente temaer fra ANDRE enn de samstemte i den kombinerte politiske/byråkratiske leir, råtner et levende demokrati på rot. Jeg vil minne om ordtaket om at "fisk råtner fra hodet og ned". Videre henviser jeg til ordspråket om "at i et land der alle tenker likt, der tenker INGEN". Likedan "alles venn er alles narr".
I mitt forrige blogginnslag forklarte jeg at jeg har hatt fæle erfaringer med rusmiljøet i flere år i nærmeste nabolag. Det kan virke som at dette blir for sterk kost for de som nekter å innse at narkotikaomsetning og bruk er kort og godt kriminalitet.
Jeg skal avslutte med en historie fra virkeligheten. I en av mine garasjer ved kinoen hadde jeg ved inngangen satt opp et slags "skatoll" som jeg kunne sette reparerte sykler bak, slik at kundene kunne plukke dem opp etter stengetid. Samtidig skjulte dette "syndernes mangfoldighet" innover i garasjen, som var stort sett assortert ved og trevirke.
En kveld jeg hadde vært i heia og skulle parkere Rudolf (Peugeoten er rød på nesen), hørte jeg lyder fra "sykkelgarasjen". Og DER var det liv. Et par rusmisbrukere hadde innredet seg et reir med rusmidler som sentralt element. Uten minste respekt for disse frekkasene ba jeg dem dra dit pepperen gror på flekken. Med sin opptreden hadde de selv vist meg NULL respekt. Jeg ga dem klar beskjed om at ALDRI MER.
En tid senere hadde jeg satt en pikesykkel til avhenting om kvelden. Dagen etter kom faren til jenta inn og sa hun fortsatt var sjokkskadd. Da hun skulle hente sykkelen, satt "det noen fæle karer og drakk brennevin". Så hun flyktet i vill panikk! Hennes reaksjon skyldes hennes unge alder . Faren fortalte meg nylig at hun fortsatt sliter med den opplevelsen.
Da gjorde jeg kort prosess. Jeg tømte garasjen fullstendig slik at den nå står tom. Det ser alle som skal på kinoen. Derfor er det nå umulig å etablere noe reir.
Trenger dette egentlig noe ytterligere kommentarer?
