"Shopping gjør deg lykkelig, men lykken er kortvarig." Dette står på prent dagens utgave av Dagens Næringsliv. Videre står det i artikkelen at folk nå bruker mer penger på opplevelser. Folket er tydeligvis gått lei av garasjer som er så fulle av ting og tang at de knapt har plass til bilen der inne.
Sist fredag kveld ville ikke Rudolf (min 24 år gamle Peugeot 405) starte. Batteriet var helt flatt. Normalt hadde jeg kjørt opp til min bil-fastlege Dalane Bil med Sølvpilen (min 14 år gamle Peugeot 406) for å få nytt batteri.Imidlertid er det stengt der oppe på Tengs lørdag. Så jeg besøkte Biltema på Eie kl 0900 lørdag morgen. Jeg fikk flott service, ble kvitt det utladete batteri, monterte det nye og Rudolf (han er rød på nesen) startet med den største selvfølge. Poenget med dette at jeg trengte ikke underholdning i tillegg. Jeg skulle kun ha et batteri som fungerte. Underholdning ville bare forstyrret.
Jeg har i dag i den sammenheng to type yrker. Det ene er det mekaniske på avdeling sykkelverksted. Folk leverer inn sykler som skal repareres og nøkler som skal kopieres. Det folket da er interessert i, er at sykkel og nøkler fungerer perfekt etter den "mekaniske" behandling. Underholdende opplevelse i tillegg kan de klare seg uten. Det siste har de ikke bedt om.
Den andre type yrke er en kombinasjon jeg har rendyrket, nemlig Historieforteller, Hovmester og (når det monne pass) Underholdningsartist. Dette driver jeg på med daglig for å holde meg fortløpende sosial kompetent. Og ettersom det står "Rogalands Severdighet nr. 16" på butikkdøren har jeg et konstant positivt press på meg. Jeg må jo kunne forsvare dette hele tiden, ellers er det "en skam for byen". Jeg kan jo framstå som en bløff i så måte!
Da jeg for rundt 25 år siden så ingen som helst forretningsmessig framtid for meg personlig i det hele tatt, måtte jeg helt ned i kjelleren og tenke helt nytt for i det hele tatt å overleve økonomisk.
Jeg ser med glede at flere av sentrumsbutikkene i Egersund oppgraderer innredningen i sine butikker. Men det spørs om det hjelper noe som helst hvis de ansvarlige ikke samtidig oppgraderer tankegangen når det gjelder å posisjonere seg i et marked som(over hele verden) er overfyllt av unødvendige ting og tang og butikker, og hvor de ansatte går på tomgang mye av tiden.
Spesialforretningen Egersund Vinmonopol tilpasser betjeningen etter som det er behov for dem. Derfor er det, utenom sjefen, stort sett deltidsstillinger der. Å betale solid fastlønn til underbeskjeftige ansatte er jo strake kursen mot avvikling for private butikker. Da er man jo i dødens posisjon.
Den vanvittige situasjon har jeg i alt for mange år selv vært i , så jeg vet til de grader hva jeg skriver om.
Som det nå er, befinner jeg meg i et helt annet univers. Jeg driver nå et ekstremt spesialisert enkeltmannsforetagende som er en kombinasjon av arbeide og hobby. I en alder av 69 unge år ser jeg meget lyst på framtiden. For 25 år siden så jeg bekmørkt på den samme framtid. Men etter så mange års vandring i "den økonomise dødskyggens dal" setter jeg desto mer pris å kunne stenge to ganger i året for å reise på verdensekspedisjoner, uten å ofre salg og økonomi en eneste tanke. Folk som er født til rikdom (aldeles ikke jeg!) vil aldri kunne oppleve denne økonomiske luksusfølelse jeg har nå.
Det er bare så synd at tiden (for oss som har levd en stund) nå går fortere og fortere, og at farten fordobles for hvert tiende år vi har levd. Kan ikke noen finne opp en pauseknapp??
