mandag 15. april 2013

Vancouver Airport som en uvirkelig drøm

Da jeg sto i køen som skulle gjennom passkontrollen i Seattle, fortalte min sidepassasjer fra Finland at han trengte 4 timer i kø i Chicago for å komme gjennom det hysteriske sikkerhetsapparatet der. I Seattle trengte vi en snau time.
Da jeg etter en uke i Seattle grytidlig om morgenen fløy til Vancouver, lurte jeg litt på hvor lang tid jeg måtte stå i kø der. Det tok to minutter! Mer avslappet atmosfære har jeg sjeldent opplevd på en flyplass. Og da jeg skulle reise tilbake strekningen Vancouver-London tok det et drøy minutt til å bli klarert med samme avslappede holdning fra sikkerhetsvaktene ! Det må være tilnærmet verdensrekord! Et minutt! Undernes tid er ennå ikke forbi.
Og selve flyplassen i Vancouver må være på verdenstoppen i behagelig, effektiv og avslappet arkitektur. Changi Airport i Singapore er flere ganger kårer til verdens beste flyplass hva oversikt og komfort angår. Det forstår jeg etter å ha vært der mer enn en gang. Men Vancover da! Har de som kårer de beste flyplasser fullstendig glemt denne "herligheten".
Flyplasser er jo i utgangspunktet dønn kjedelige og uoversiktlige. Bare prøv Frankfurt og London, så forstår du hva jeg mener.
Vancouver har spandert en liten "park" med en rennende "elv" med foss midt i avgangshallen. I den ene enden av "parken" er det digert golv-til-tak akvarium. I andre enden er det to gedigne treskulpturer i form og tema fra "the first nations" (indianerstammene). Det var så besettende vakkert og berikende at det gjorde ingenting om flyet var to timer forsinket. Den bongen som vi forsinkede fikk for å kjøpe mat i den koselige kafeen ved siden av "parken" ble brukt på villaks som smakte perfekt.
Etter denne kulinariske utskeielsen satte jeg meg ved siden av "fossen" og betraktet livet i akvariumet og i det hele tatt.
Da jeg to timer forsinket kom til London hadde jeg kun en halvtime på meg. Jeg regnet med at jeg ikke kom med flyet til Sola. Men der sto det en mørkhudet og smilende vertinne fra British Airways og ventet på meg. Hun geleidet meg forbi alle og sørget for at jeg nådde det akkurat. Bedre service har jeg aldri opplevd i hele mitt liv. Så British Airways har fra nå en ekstra stjerne i min bok.
Servicen fra British Airways var forøvrig førsteklasses på begge krysninger av Atlanteren. Og da jeg forsiktig ymtet frampå i Vancouver til damen fra British Airways om jeg kunne få en aisle (midtgangsplass), ettersom jeg har problemer med krampe, var hun vennligheten selv. Hun tastet både vel og lenge på tastaturer med furer i pannen inntil hun lyste opp. Der var et ledig midtgangssete igjen!
Nok en gang, det at jeg lærte meg skikkelig engelsk som en av de ikke altfor mange av min generasjon, det har jeg fått betalt for.
Mitt internasjonale liv ville i dag vært helt utenkelig uten å beherske engelsk. Så for all del til dere som er unge, lær engelsk grundig! Ellers er mange spennende og utviklende yrker fullstendig utenfor rekkevidde.