Mitt søskenbarn Karl P. Endresen d.y. døde nettopp. Hans barn fant denne stilen som han skrev fra den tid han jobbet på sykkelverkstedet hos min far Karl P. Endresen d.e. Overskriften er
EN ARBEIDSDAG
Klokken 7 en onsdags morgen skulle jeg på arbeid i sykkelverkstedet. Det var kaldt den dagen så verkstedet måtte først oppvarmes før jeg kunne gjøre noe. Jeg ut i gården og hugget en del ved. Så gikk jeg inn å skulle fyre, men da oppdaget jeg at ovnen var i stykker. Og jeg kunne ikke reparere den.
Da fikk jeg ikke bruk for veden, men måtte begynne å virke i et kaldt verksted. Jeg kunne ikke annet gjøre enn å finne opp en reparasjon som jeg kunne holde meg varm på. Jeg så over alle syklene som sto for tørn. Og så fant jeg en skulle lakeres, den måtte være fin. Jeg tok sykkelen fram, hengte den opp i stikken og plukket den i stykker. Så skrapte jeg alle delene som skulle lakeres. Dette holdt lunk i meg så jeg kunne holle ut uten å bli forskjølt.
Kl. 9 kom min sjef, og da jeg fortalte om omnen som var i stykker, tok han fatt på den med en gang og reparerte den. Nå kunne jeg bare legge i. Verkstedet ble varmt, og jeg ble varm. Da jeg var ferdig med skraping og pussing, fikk jeg en lett jobb med det å lakere. Jeg skynte meg for å bli ferdig med lakering før middag, og det blev jeg også. Da jeg hadde strøket over den siste delen, var klokken litt over to. Jeg gikk hjem og spiste, for da var jeg sulten.
Da jeg kom igjen fra middagen var en kone kommet inn med en sykkel som hadde punktert. Den måtte hun ha tilbake om en time. Jeg ryddet opp i verkstedet og støvet av gulvet. Så lappet jeg sykkelen. Etterpå kjente jeg på lakken av den andre sykkelen om den var tørr, og det var den. Så satte jeg den sammen. Klokken fem var jeg nesten ferdig, så ryddet jeg opp og gikk hjem.
For mig egen del kan jeg tilføye at det lille verksted som her beskrives var lokalisert fra 1938 til 1946 rett overfor fotograf Eskildsen (nå antikbutikk).
I 1946 ble det flyttet over hvor jeg nå residerer alene som sykkelpsykiatiker, historieforteller, hovmester, underholdningsartist og mere til.
Da jeg var lille var fortsatt sykkelverkstedene litt fabrikker hvor det produsertes hjul og omlakkering av sykler. Hvis mitt søskenbarn hadde fløyet fra den gang (3.2.1945) og direkte inn i mylderet av moderne sykler av i dag, ville han trodd han var kommet til et annet stjernesystem.
Men som sagt, fortiden er et annet land. Kan enkelte av mine facebookvenner oppleve litt av atmosfæren fra den gang, og bli litt nostalgisk, så er hensikten med å gjengi denne stilen fra den gang, oppnådd.
