torsdag 10. juli 2014

Sentrum-sivilisasjonens langsomme død

Hvis du går en runde i Egersund sentrum torsdag 10. juli, lurer du på om det har vært en ny svartedau. Sentrum er nemlig helt blåst for mennesker.
Går jeg tilbake 50 år i tid, 1964, det året jeg var i militæret, kokte det av folk i det samme Egersund Sentrum. Spesielt husker jeg at det var mange tyske turister. Men nå er det slik at prosessene alderdom og samfunnsutvikling skjer langsomt og umerkelig. Tregheten i den menneskelige psykologi gjør at vi "inne i oss" lever fortsatt i "en tid som engang var".
Desperasjonen og rådvillheten i butikkverdenen kan du lett få demonstrert når du vandrer i dag gjennom Egersund Sentrum, eller hvilket som helst sentrum i Norges byer av i dag. Det er en overflod på tekstiler fra rundt 50 kroner som ingen trenger. Det er en overflod av "ting og tang" som det ikke har noen som helst mening å bruke penger på.
Butikkene er endt opp som finere søpperplasser og som en mellomstasjon  mellom fabrikken og den ordinære søppeldynga. Og avstanden i tid fra produksjon til søppelplass blir stadig kortere.
Dette er på ingen måte noen sure oppstøt og moralisering fra "en sur gammel gubbe", men tvertimot en seriøs analyse og ny vinkling i synet på et forbrukersamfunn som har gått helt bananas. Og hvis dette helt unødvendige samfunns-sløseriet stopper opp ,er resultatet massearbeidsledighet både i butikkbransen, transportnæringen og mere til.  Så vi sitter i klisteret, alle som en.
Vi har lenket oss alle til et kors  som heter forbruk, forbruk og så billig som mulig.
Mens jeg blogger dette var det innom to seilere fra Bergen som lærte meg noe nytt. Litt sør for Egersund befinner seg det eneste stedet i Europa med null forskjell mellom flo og fjære. (I Egersund havn er det ca. 5 cm.) Jeg har alltid grublet på årsaken. Og bergenserne forklarte meg at årsaken heter England! De kraftigste bølgene som kommer fra Atlanteren blir "drept" mot England. I redusert form kolliderer da bølgene som er presset gjennom den engelske kanal med bølgene nord for England(fra Atlanterhavet)  og utlikner hverandre. Meget interessant og verdifull lærdom.
Over til butikkbransjens desperasjon. I Aftenposten av i dag er det en artikkel med følgende overskrift : Må tilby flere produkter med ORIGINALT innhold. Jeg siterer videre: Det er stor forskjell på å kjøpe tjenesteprodukter og opplevelsesprodukter. Det er gode opplevelsesprodukter som fremkaller engasjement og følelser hos de besøkende og får dem selv med å SKAPE opplevelsen.
Utfra disse visdomsord kunne jeg sluttet å drive butikken og tatt kr. 100 000 (minst!) fra sluttete lag fra butikkbransjen og vist dem Dinglebenken og fortalt dem en del av de overdådige medmenneskelige opplevelser som er blitt meg til del takket være et av verdens (jada!!) mest magiske og inkluderene møbel.
Det heter seg at de muslimske krigere som dør en heltemodig død for sin religion, skal få som belønning 100 jomfruer i Paradis. Utfra hva Rune (Riska Sagbruk, Hommersåk) har prestert med utformingen av åtteseters (rommer opptil 12) Dinglebenken , skal jeg reservere 1000 jomfruer i Paradis for denne kompetente og samvittighetsfulle fagmann. Mitt profesjonelle liv i de kommende år ville vært fullstendig utenkelig uten Dinglebenken.