Rasisme kommer i så mange utgaver. Den vanligste er rasismen overfor mennesker med annen hudfarve. Så har vi den religiøse rasisme som Islam er den fremste fanebærer for. Alle andre enn de som nesegrus tilber Profeten stemples som "vantro hunder". De er mindreverdige.
Og så har vi en rasisme som ingen snakker høyt om. Og det er den politiske rasisme. Og der har Frp vært et typisk offer i det norske politiske landskap.
Mobberne har i første rekke vært SV, KrF, Venstre og AP. For disse er en Frp-velger en annenrangsborger med begrenset intelligens. Personlig liker jeg ikke politisk arrogant rasisme. Derfor stemmer jeg Frp denne gang. Først og fremst som en demonstrasjon mot denne utbredte politiske rasisme som har rammet Frp i alt for lang tid.
På den virkelighetsfjerne, selvnytende og økonomisk uansvarlige venstresiden har ordet "bygdetullinger" vært favorittordet for å beskrive Frp.
Jeg er på ingen måte tilhenger av alle forslag som kommer fra Frp. Frp-politikk i total maktposisjon i fri dressur ville vært en katastrofe for Norge. Som det også ville vært med SV i samme situasjon.
For ikke å snakke om bakstreverpartiet KrF!
Utfra min bakgrunn og yrke ville det vært helt naturlig å stemme Høyre som alltid har vært (og vil være) mitt egentlige parti. Men med de komplett udugelige (fra mitt subjektive ståsted) ordførere (ikke Leif Erik) fra Høyre i Eigersund i alt for mange år, føler jeg beskjemmelse på Høyres vegne.
Vi har nå hatt en blå/blå regjering i fire år. Siw, Ketil og Sylvi har vært (for meg) solide ministere i regjeringen på hvert sitt felt. Jeg har spesielt sans for Sylvi. Når hun beskriver de rød-grønne politiske krefter som vil åpne grensene på vidt gap, som godhetstyrannister, er det en verbal sentrumsblink.
Og å påpeke ryggsleiking av hat-imamer er helt på sin plass. Og da kommer selvfølgelig hylekoret fra de rød-grønne og de selvnytende kommentatorene.
Jeg skal nå i okt/nov. for femte gang til Sørøya på New Zealand. Da er det vår på denne aldeles eventyrlige øy. Men det jeg savner fra våren i Norge er det totale fravær av fuglesang. Da de første hvite kom til Sørøya var det et fugleliv og fuglesang av en annen verden. Men så brakte de hvite med seg et lite rovdyr som har tatt knekken på nesten hele den tidligere rike fuglebestanden.
På en utflukt i 2012 over den store innsjøen Manapouri , kjørte vi videre gjennom en mange kilometer lang skog. Ikke en fuglelyd å høre. Det var feller overalt for å fange mest mulig at dette importerte mårliknende rovdyr som var ansvarlig for den totale fugleutryddelse. Til ingen nytte. Skaden var uopprettelig.
Svovelprdikanten på bedehusene "i gamle dager" var for meg den menneskelige "åndelige" utgave av dette glupske rovdyr på New Zealand. Disse åndsforbryterne predikerte et budskap som drepte all "åndelig" fuglesang. Stafettpinnen er nå overlevert de hatpredikerende islamske Imamer.
For å være sikker på at det blir lagt mest mulig begrensinger på importen til Norge av denne utgave av menneskerasen, stemmer jeg denne gang Frp.
I de lokale sekter er mesteparten sympatiske og fredelige mennesker, bortsett fra hatpredikantene. Det samme gjelder fra mitt ståsted også den muslimske befolkning over hele verden.
