mandag 30. oktober 2017

Høyløa, siloen,rundballene , minnene og framtiden.

Å ønske seg tilbake til "de gode gamle dager" ønsker vel ingen; når de får tenkt seg om. Men noen momenter fra 1950-tallet skulle jeg gjerne hatt tilbake. I dette tiåret forsvant hest-og-kjerre til fordel for traktorer, og så var plutselig en mange-hundreårig bondesivilisasjon blitt historie. Melkemaskinene gjorde også sin ankomst og de kraftige underarmene til bondebefolkningen gikk ned til normal størrelse.  Så kom siloen, og høyløene sto tomme. Så entret rundballene scenen, og siloene står igjen som museumsgjenstander. Hva jeg savner er lukten av tørket høy og svetten som hesten satte igjen i seletetøet. Å hoppe i høyet skulle jeg også gjerne hatt tilbake som barnelek.
Følelsen når ljåen med rytmiske bevelser kuttet det duggvåte graset skulle jeg også gjerne opplevd noen ganger til.
Utviklingen på bondelandet, som i samfunnet forøvrig, går sin ubønnhørlige gang. Det blir stadig færre gårdsbruk, og de gjenværende blir større. "Stordriftsfordeler" gjør sitt inntog, som  det også har gjordt i fisker-yrket. Vi som har "levd en stund" husker 1960 tallet med opp til 10000 fiskere i Egersund havn samtidig.
Det som kommer til å bli vanlig i framtiden er borgerlønn. Effektiviseringen gjør at det blir ikke nok arbeid til alle. Jeg spår at opp til 1/3 del av arbeidsstyrken vil ende opp som "ansatte" i NAV i en ikke alt for fjern framtid.
Bare i varehandelen i dette land vil titusenvis av jobber forsvinne. Det blir "kinesiske tilstander" hvor "alle" handler på nett.
Og framtidens arbeidsstyrke vil være "eldre" når de har rundet 45. (Det er de allerede i dag i visse høy-kompetanse yrker).
Å knytte sin selvrespekt til det "å være i arbeid" vil forhåpenligvis etterhvert forsvinne. Når mange nok har "borgerlønn", vil også denne "inntektskilde" bli normalisert og akseptert. I følge mine opplysninger er allerede borgerlønn innført i Finland.
Den som lever får se. Selv er jeg glad for at jeg ikke er ung i dag med all den usikkerhet og stress som ligger innbygd i en konstant utvikling i autobahn-tempo, og som mennesket forlengst har mistet kontrollen på.