torsdag 22. februar 2018

Lyckliga gatan, du finns innte mer. Du er forsvunnet, mitt hela kvarter

Anna Lena Løftgren landeplage fra lenge siden klinger i mitt indre når jeg passerer det gamle Helleland sentrum som var en sentral bestanddel av min barndoms grønne dal i bygda. Den vemodige sang klinger også inne i meg når jeg har min daglige ettermiddags tur gjennom gågaten i Egersund på vei til mitt andre hjem, Hauen Kro. Stillheten er den samme som i gml. Helleland Sentrum.
Og jeg observerer jo at gågatene i Norges byer nå har samme utfordring som hotellbransjen. I en interessant artikkel i Aftenposten var meldingen krystallklar.
"De neste fem årene må hotellene styrke konsept, design og markedsføring. Hotellene må gjøre besøket personlig for å holde tritt. For hotellene blir det viktig å skille seg ut.
DET HANDLER OM Å FINNE EN ANNERLEDES MÅTE  Å DRIVE HOTELL PÅ!!"
Og detaljbransjen er jo i samme utfordrende situasjon! Det er så mye drittkjedelig butikker verden over at man kan bli helt matt. Jeg vet. Jeg har reist på fem kontinenter og vært inne "et hav" av butikker. Det er stort sett den samme melodien. Trøtte varer, trøtt innredning og tildels trøtt betjening. Og kjedebutikkene er i så måte de mest kjedelige!
Aftenpostens artikkel hadde som overskrift REISETRENDER.
Og reisetrendene de nærmeste årene er en reise som er avlogget fra hverdagsstress OG SOSIALE MEDIER. Det handler om å koble seg av fra smarttelefonen og datamaskinen, såkalt digitalt detox.

Det samfunnet jeg vokste opp i  (Helleland/Bjerkreim/Egersund sentrum) på 1950-tallet var i struktur
mye mer likt 1700 enn det er i dag. Alle bodde trangt i byene, og hest-og-kjerre- landbruket var livsstilen til landsbruksbefolkningen . Uforandret gjennom århundrer.
Hvor ekstremt forskjellig 1950 er fra 2018 kan lett dokumenteres ved at LUKSUS dengang er blitt HVERDAG for stort sett"alle". Bil, telefon flyreiser, hotellopphold, ferier utenlands, innlagt bad og toalett osv.,osv. 
Ingen ønsker seg selvsagt tilbake til "de gamle gode dager". Men, det er en faktor som er helt uforandret, og vil bli uforandret til menneskehetens endeligt. Og det er at døgnet har 24 timer! Og hva skal et moderne menneske så bruke disse kostbare 24 timer til?
De  kommer iallefall ikke til å bruke for mange av disse på kjedelige hoteller og butikker. Aftenposten skriver "at hotellene må gjøre opplevelsen mer eksklusiv, personlig og luksuriøs for å holde tritt". Der steiler jeg. Luksuriøse, eksklusive hoteller og butikker skyr jeg som pesten. Jeg skal imidlertid si et rungende ja til originale og spesielle butikker/hotell.  Den luksus som monne finnes der må bestå i av en enestående opplevelse-for-livet. Og det betyr den rette miksen av interiør, kvalitet (troverdighet) og sympatisk/kompetent betjening. Siste moment HELT avgjørende!!