torsdag 17. desember 2015

Sentrumshandelens og narkomanens dilemma- forandre deg eller dø!

Som "livsvarig fengslet" i Egersund Sentrum i rundt to generasjoner har jeg sett mennesker og butikker komme og gå. Bare i nabobyggene har det på disse år vært så mange forskjellige virksomheter at jeg knapt har tall på dem. Foreningene av sentrumsbutikker i småbyene Egersund og Flekkefjord (og ikke bare der) gjør så godt de kan for å kjempe mot den ubønnhørlige utvikling av kjøpesentere, kjedebutikker og netthandel.
Jeg har mange ganger på bloggen hevdet at det må til et element av underholdning og opplevelse i de "gammeldagse og frittstående" butikker som ennå er i drift. Det samme gjelder hoteller som skal satse på konferanser. Og det er ikke bare faselitetene (bekvemmelighetene og arkitekturen) som avgjør om man lykkes i kurs- og konferansemarkedet. I følge lederen i Via Travel Group & Meeting-divisjon er det snarere historiene, menneskene og opplevelsene som avgjør om man lykkes.
Når det gjelder foredrag tar de dyreste foredragsholderne godt over kr. 100 000 (!) for et foredrag. Foredrag som kombinerer fagstoff med UNDERHOLDNING.
I den sammenheng er det interessant å tenke på Rolv Wesenlunds viktige observasjon:" Når Ola og Kari skal virke seriøse, skal de helst se ut som de er høytidelig tilstede i egen begravelse". Han har så evig rett.
De narkomane som ikke endrer adferd, dør. Så og kjedelige og unødvendige butikker.Og her må tenkes nytt hele tiden. Nå er jeg i den luksussituasjon at jeg har den frihet å tenke nytt hele tiden. Er du medlem i en kjede, er alt bestemt på hovedkontoret, utvalg, priser, innredning, markedsføring. Du er redusert til en kombinasjon av robot og slave. På samme måte som medlemmene av de lokale "religiøse" sekter er redusert til åndelige roboter og slaver som ikke har lov til å tenke en eneste selvstendig "åndelig" tanke. Driver du din kjedbutikk i tillegg i et kjøpesenter, så er du dobbel slave. Du må slavisk følge veeeldig lange åpningstider som senterledelsen har bestemt, inklusive en del søndagsåpent.
Nokia klarte ikke å fornye seg. Dette verdensledende konsern (verdsatt til milliarder av dollar) ble drept av Smartphonene på uhyggelig kort tid. Og Apple og Samsung fornyer seg hele tiden, mens Nokia snart er på historiens skraphaug, akkurat som Kodak. (Noen som husker Kodak ?)
Noen som heller ikke klarte å fornye seg var norske skiprodusenter. De "hellige"  treskiene var det eneste "riktige". I løpet av rekordtid ble norsk skiproduksjon historie. Østerrike overtok fullstendig , og i dag er "norske" Madshus eid av utlendinger.
Når det gjelder dette med å fornye seg markedsføringsmessig, gjorde jeg et eksperiment. I kjelleren hadde jeg et skilt 70x100 som jeg i sin tid fikk Thomas Thommasen til å lage. Teksten er kraftig og bare tre ord. Kakadu Oilskin Australia. (Under hverandre). Helt øverst en kraftig illustrasjon av to dansende kenguruer mot sterk gul og rød bakgrunn. I kjelleren befant seg også en kraftig sagekrakk. Skiltet festet til sagekrakk ble plassert i Elvegaten rett overfor reisebyrået.  Når du står på hjørnet av Storgata mot Lerviken dominerer skiltet hele Elvegaten. De 7 andre skilt fra mine gode forretningsnaboer ser du knapt. En reklamenann ville sagt "for lite sterke farver og for mye tekst". Slike skilt hadde jeg også før rett utenfor butikken . Ingen la merke til dem.  Hvor stort femsifret beløp dette Kakaduskilt alene solgte for denne lørdagen, forblir en forretningshemmelighet. Men det kan jeg si- jeg fikk særdeles godt betalt for å rydde opp i kjelleren!
Og fremtiden, den ser jeg optimistisk på. Som svært oppegående 71 åring er jeg jo bare ungsauen i forhold til dronning Elisabeht (89), prins Philip (94) og Olaf Thon (93). Og de holder koken daglig! Og Snåsamannen på 90 har nettopp gitt beskjed at han skal holde koke til han blir 107 år. Minst!