Ingen andre steder i Norge kan du oppleve den brutale detaljhandels-kollisjon mellom nåtid og fortid mer tydelig enn i Ålesund Som jeg vandret gjennom det gamle sentrums hovedgater, hadde jeg en aldeles intens følelse av å bevege meg i et handelsmuseum.
Etter Ålesunds brann rett etter 1900, ble byen bygget opp igjen av den daværende tyske keiser som var hodestups forelsket i byen. Resultatet er en konsentrert samling av ærværdige og tronenende murbygninger som vel intet annet sted i Norge. Men de krever vedlikehold! Og når nå hele lokalhandelen er flyttet ut til Norges mest ekspanderende shoppingsenter, Moa i Spjelkavik, er der ikke omsetning lenger som kan forsvare høye husleier. Som igjen skulle gått til vedlikehold.
I den tidligere så travle Kongens Gate var jeg innom en gedigen butikk på rundt 500 kvadratmeter, overfyllt av alskens sko, plagg og souvenirer. Den var nesten folketom, og jeg hadde en timeslang prat med innehaveren. Der fikk jeg særdeles mye nyttig viten. Husleien var meget lav. Bare en brøkdel av det han tidligere hadde betalt for et femteparten så stort lokale for 30 år siden.
Det fantes ikke en eneste sportsforretning igjen i sentrum. Men det var mange suvenirbutikker som skulle leve av cruisetrafikken. For Ålesund er en stor cruisehavn, og flere giganter var innom på mitt tre dagers opphold der. Og da flommet det over av turister som gir hele handelsbildet et svært så ensidig og sesong-artet preg.
Men turismen gir også grunnlag til tre svære hoteller, i tillegg til idyllisk-originale Brosundet. Og så har Ålesund i tillegg noe jeg misunner byen, og det er Atlanterhavsparken. Dette akvarium er i kanonklasse. Jeg sammenlikner da med akvarier jeg har vært innom i større byer rundt i verden. Ingen har så spektakulære omgivelser som Ålesund og så stor romfølelse innendørs. Eksempelvis er akvariet i Sydney lite og trangt i forhold. Atlanterparken ligger bare en forfriskende spasertur fra sentrum. Kommet fram føler du deg som "villmarken", bare rundt 3 km fra mitt hotell midt i byen.
Vi har Varberg, mens Ålesund har Aksla. Du kan kjøre til topps, eller du kan gå opp de 414 trinnene som ender ved inngangen til restauranten med veldig utsikt. Skal du til Ålesund, og har nok tid til overs, bare må få med deg disse to attraksjonene, Aksla og Atlanterhavsparken. Og så kan du la vemodet skylle over deg mens du vandrer gatelangs "i en tid som en gang var".
Dette som en aldeles voldsom kontrast til " den tid som har kommet og vil bli" i Spjelkavik i bunnen av fjorden, ikke veldig mange kilometer fra Ålesund sentrum. I tillegg til salgsgiganten Moa (utvides kontinuerlig) bygges det stadig ut bosteder her. Om ikke lenge vil det bli en eneste sammenhengende by mellom Ålesund Sentrum og Moa i Spjelkavik. Og handelen vil bli konsentrert hos Moa.
"Gamle" bysentrum som Ålesund er sjanseløse mot handelsgiganter som Moa. Det er for dyrt og omstendelig å parkere. På Moa er det gratis, og så er det rett inn til et "shoppingmekka" som kan ta pusten fra noen og hver. Moa drar handel fra hele regionen, inklusive Molde.
Som sportshandler gjennom mer enn 50 år var jeg høyligen imponert over størrelsen på XXL. Den må være landets klart største og mest oversiktlige. På Moa får du "alt", uten å tenke på vær og parkometere. Greit nok at alle shoppingsentere er like, men de veldige omgivelsene gjør Moa til noe ekstra. Da i sterkt kontrast til nitriste Kvadrat og rotete Sørlandssenteret.
Ålesund er sandelig en helt egen reise verdt. Her opplever du både fortid, nåtid og framtid i virkelig svære dimensjoner. Og personlig liker jeg ekstra godt både lynnet og dialekten til den vennlige og smilende befolkningen.
