mandag 19. juni 2017

Tyskerbru og Eigersunds politiske rasisme

Økonomisk vanvidd er bare fornavnene på det økonomiske, politiske og byråkratiske galematias som nå utspiller seg  i Lundeåne rundt tidligere Tyskerbru.
Når en representant for KrF nå uttaler at det føles" som å dette ned i et svart hull" når DT åpenbarer på første side nå fredag at "konstnadsoverskridelsene" vil bli betydelige, så kan jeg bare istemme " o salige enfold".
Var det opp til meg, skulle alle de poltikere i Eigersund som har hånledd av FrP  sin ansvarlige og kontante opptreden i denne verkebyll, forsvunnet for godt ned i dette politisk svarte hull og aldri dukket opp igjen.
Det som  politisk skjer i Frankrike nå, bør også skje i Eigersund, hvis samme Eigersund skal utvikle et samfunn fri for politikerforakt. Sosialistene og de konservative i Frankrike er nå plassert på sidelinjen etter valgrevolusjonen. Det samme bør skje i Eigersund med SV, SP, KrF. Høyre, Venstre og AP. Deres tid er(for meg subjektivt) omme. Jeg har fulgt med deres uansvarlige samfunnsopptreden lokalt i flere viktige saker de senere år. Sannelig har de gitt føde for en gjennomgripende politikerforakt.
De disse partiene i Eigersund har til felles med deres moderpartier på landsbasis, er en gjennomtrengende politisk rasisme overfor FrP.
Når FrP i dette totale galehus rundt flomsikring i Lundeåne regelmessig har  etterlyst konstnadskontroll vedrørende fremdriften av dette prosjektet, har de andre politiker-representantene i sin selvtilfredse og selvnytende politiske rasisme hånledd av FrP. "Så, så, dette går greit".
Hvis jeg våknet i morgen og fikk opplyst at fra nå av var alle andre partier i Eigersund, untatt FrP, historie, ville jeg følt en glede som er vanskelig å beskrive. Nå  kunne vi starte helt fra scratch!
Hadde jeg fått bestemt, skulle (som i Frankrike) et helt nytt og mye mer politisk ansvarlig landskap åpenbaret seg i Eigersund. Av de som nå er folkevalgte i Eigersund ville jeg (foruten FrP) tatt med meg Kurt Sæstad. Akkurat han ville jeg at skulle stått i spissen for den helt nødvendige bygging av en ny framtid for kommunen. Skal det fortsette i samme tralten som nå, vil de nåværende politikere være like effektive som den rustne gravememaskin som står på toppen av Sandersvingen.
Arnt Olav Klippenberg skrev i forbindelse med vanviddet, at han var redd "for å såre noen" med kritikk i forbindelse med de  forhold som nå råder i saken om flomsikring. Jeg kunne ikke vært mindre enig.
Jeg skal derfor ta en lignelse som enhver vil forstå. Et avkom av en av Egersunds "kjente familier" åpner klinikk i byen under profesjonen "kirurgisk fotpleie". Men så viser det seg at mesteparten av pasientene får føttene helt ødelagt og ikke lenger  kan gå normalt uten store smerter.
Skal jeg følge min (nesten uerstattelige venn) Arnt Olav sitt resonnement, skulle ingen som helst kommet med den aller minste kritikk, ettersom det kunne såre kirurgen og hans nærmeste familie.

Jeg håper jeg at jeg med denne nødvendige kanonade i denne sak sårer samtlige av de politikere og byråkrater,  ansvarlig for titall millioner overskridelser, så ettertrykkelig, at de faktisk vurderer om det ikke var best om de takket for seg. Og det gjelder helt  til topps i det byråkratiske og politiske hiarki hvor lønningene ligger godt dobbelt over det som er vanlig  for den ansvarlige skatteborger som må finansiere den økonomiske katastrofen. Helt til slutt vil jeg presisere at min ramsalte kritikk ikke gjelder personer,  men posisjoner!! Hva enten de som bekler disse posisjonene heter Tante Pose eller Donald Duck, er meg revnende likegyldig. Men jeg sitter ikke her og høflig (les feig)  lar disse forhold passere ukommentert!