Min umistelige venn Arnt Olav Klippenberg var innom i dag for å se til at Jostein Petrus AKU-AKU CÆSAR var vel installert i det magiske rom. Som det geni han er så han at majesteten burde ha et saueskinn mellom seg og den mørke fornemme skifer i gulvet. Det er nå gjordt. Et praktfullt spælsauskinn gir hans trone nå en utvidet dimensjon.
Men Arnt Olav hadde noe viktigere på lager. Han hadde hørt et radioprogram i dag hvor kåsøren sa at i løpet av 3-5 år ville vanlige butikker i bykjernene forsvinne en etter en. Internettet ville drepe den siste rest etter at shoppingsenterne har filleristet dem i flere år. Og han er inne på noe. En butikkdriver i Egersund sentrum opplevde i går dette. Først var det inne et par damer og spurte etter et visst produkt i en viss farge og størrelse. Han var utsolgt, men kunne skaffe det i løpet av få dager. Damene hadde ikke tid til å vente. Den ene sjekket via sin Iphone på stedet hvem som hadde produktet på lager. Det fant hun ut av og bestilte på stedet produktet for levering dagen etter!
Litt senere var det inne en ung herremann. Det samme gjentok seg. Produkt/størrelse/farge var ikke på lager. Men butikken ville ikke supplere ettersom 20 enheter var minimum for etterbestilling. " Ingen problem", sa herren. Hvorpå han også på stedet sjekket via smarttelefonen hvem som hadde produktet på lager og i likhet med damen bestilte varen via den samme smarttelefon varen på stedet (butikken).
Og dette gjentar seg i større og større grad blandt hele klodens moderne shoppere. Dette må jo skremme vatnet av noen hver. Selv opplevde jeg problemstillingen i dag. En ung dame var inne og spurte etter en Fjellreven kåpe. ( Fjellreven har det nå). Jeg svarte at etter 40 år har Fjellreven og jeg i siviliserte former skillet lag. Hun kunne jo derfor prøve Fjellrevens nettbutikk. " Å joda, der hadde hun tenkt å kjøpe Fjellreven. Men det var bare det at hun hadde et sentrumskort hun gjerne skulle bruke".
Så Fjellreven dolker sine egne forhandlere i ryggen ved å tilby hele sortimentet på nettet. Det som skjer er at ingen tør ha et eneste produkt fra Fjellreven i sin butikk. Det vil nemlig tiltrekke seg den nye type butikktyver. Og det er de som stjeler tid og oppmerksomhet. Når de har vite gratis det de trenger å vite bestiller de på nettet. Og så dør den gamle handelskulturen i de gamle bysentra ut langsomt og sikkert.
Det er ikke noe å bejamre seg over. Hest-og-kjerre-kulturen i det gamle bondesamfunnet er forlengs historie. Og det produseres like mye mat i Norge i dag som den gang- med en brøkdel av bønder! Det som er sikkert er at de frittstående butikker som skal overleve framtiden bør ha følgende på plass:
Et lokale med innredning som finnes bare et sted på kloden.
Et vareutvalg som finnes bare et sted på kloden og som ikke kan kjøpes på nettet.
En historie å fortelle som er helt enestående og gir produktene kjøpt akkurat i denne helt spesielle butikken en spesiell identitet og derfor forsterker og utvider kjøperens identitet.
(Verden drukner jo i produkter som er de samme kjedelige verden over).
Så skader det jo ikke heller om du i tillegg kan tidvis gi kjøperne kalas gratisunderholdning.
Jeg leser nå en dansk bok om nettopp det å møte framtidens handelsmarked og overleve.
Titelen er : VERDEN ER TIL AT FORANDRE.
Undertitelen er : Kjernen i forandring er viten om de unike . ( Unikt betyr som kjent enestående).
Konklusjon: Kjedelige mannfolk drar ikke damer. Kjedelige butikker drar ikke kjøpere.
