onsdag 9. mai 2012

Storartet opptakt til Seattle på Schiphol

Jeg trodde jeg hadde god tid på Amsterdams gedigne flyplass Schiphol mellom landing fra Sola til avgang Seattle. Jeg gikk derfor inn i avslapningsavdelingen hvor det istedet for musikk var et orkester av vårens fuglelyder. Sandelig et eksempel til etterfølgelse for alle butikker som er så usikre på den totale kvaliteten av de driver på med at de må drukne kundene i skjærende katzenjammer.
Jeg dormet hen og glemte meg helt bort. Så da jeg skulle gjennom sikkerhetskontrollen var det DEN køen. Det tok sin tid og jeg begynte å bli nervøs ettersom klokka gikk. For framtiden skal jeg gjennom kontrollen med en eneste gang om jeg har aldri så god tid til rådighet.
Etter at pliktøvelsen var gjennomført havnet jeg direkte i køen for innsjekking til Seattle. Sandelig er jeg glad for at jeg ikke dormet lenger. Da kunne det blitt kritisk vedrørende tid nok til rådighet.
I denne kø ble jeg stående ved siden av en smilende dame som prøvde å holde kontroll på 4 viltre smårollinger.
Vi kom i prat, og hun ble overmåte interessert da jeg fortalte at jeg var fra Norge. Hun hadde forfedre derfra. Enda mer interessert ble hun da jeg fortalte om at et av hovedmålene for mitt besøk i Seattle var den legendariske Outdoor Shop ved navn REI Flagstore. Hennes bestefar hadde vært med på å starte den. Etter hva jeg forsto var det i starten et slags koperativ.
Denne smilende, sprudlende og entusiastiske dame var USA på sitt beste. Hun informerte meg om alle severdighetene. Og ikke minst måtte jeg besøke bydelen Freemont. Hun var også overmåte stolt over at ingen by i de sammenhengende 48 stater i USA hadde lignende vaktmann som Seattle hadde i 4392 meter høye Mount Rainier.
Det var i det hele en direkte ærlig ekthet over hele damens sprudlende adferd som gjorde at jeg ga meg ende over. Hun kunne levd av å komme til Norge og bare være seg selv på scenen. 500 kroner hadde vært passe pris for å få overført noe av hennes overdådig varme og inspirerende personlighet. Jeg glemmer henne aldri ! Hun var som en utskytingsramp mot Seattle.
Den damen jeg hadde som sidepassasjer på flyet var også en varm, om noe mer dempet personlighet. Hun var også fra Seattle og var på sin side stolt over hovedkvarterene til Boeing, Starbuck, Windows og Amazon var i hennes egen by.
Og også hun ga beskjed at jeg måtte for all del besøke bydelen Freemont.
Mer om REI og Freemont etterhvert.