Problemet med det moderne liv er at det forsterker Oscar Wildes visdomsord (han har mange). Livet- det finnes ikke mer sjeldent i verden. De fleste mennesker eksisterer kun.
Det som slår meg med det moderne samfunnet er at muligheten for opplevelseventyr forsvinner. Alt er så gjennomregulert at mulighetene for å leve et selvstendig og originalt liv blir borte.
Det er iallefall en umulighet i religiøse sekter. Der blir du "drept" innvendig i starten, og de " åndelig" ledere gjør deg til åndelig slave. Som de samme ovenikjøpet presser penger av regelmessig. Det er oppskriften i min barndoms sekt den dag i dag. Og sekten er ingenlunne alene om svineriet. Det finnes overalt i verden, og i verste tilfeller blir du drept øyeblikkelig hvis du drister deg til å ha originale og selvstendige tanker.
Og det er ikke bare på det "religiøse" området denne terroren utspiller seg. Det samme er tilfelle i de mest ytterliggående politiske regimer. Det verste tilfellet i Europa etter krigen var i tidligere Øst-Tyskland. Jeg har selv vært der mens det ennå ekstisterte. Mine tanker gikk til de ulykksalige 18 millioner som var innesperret og voktet av sine egne. En frihet som jeg tok som en selvfølge i Norge! Etter å ha vært i Øst-Tyskland den gangen tar jeg aldri mer tanke og talefrihet som en selvfølge.
Lokalsektene i Eigersund lider av den samme organiserte åndelige aids som jeg opplevde det i mye mer enormt - og politisk- omfang i den gang DDR. Svineriet (hjernevasking) er det samme, men DDR hadde helt andre redskaper til å kue befolkningen totalt.
Hvor galt det kan gå når Satan får utfolde seg i fri dressur, er det bare å minnes Kambodsja. Og slakterne der hadde sine medløpere og heiagjeng i Norge - på den ytterste venstre fløy . Og der er det fortsatt- klare til å spyttslikke neste terrorregime som måtte dukke opp.
Et av mine favorittslagord er et som Winston Churchill sannsynligvis har stjålet fra en av de tidligere amerikansk presidenter. Den som gir opp friheten for å få trygghet, fortjener ingen av delene.
Takket være svært liberale foreldre, kostet det meg som 15 åring intet mer enn en kort samtale med min oppvakte fader til å ta åndelig farvel med sekten en gang for alle.
Men det kostet meg nesten et helt liv å komme ut av en av sektene i sportsbransjen. Nå er jeg helt frank og fri i så måte og kan betrakte utenfra desperasjonen i den samme sportsbransjen. XXL kjører over dem alle og tjener penger i søkk og kav. Utfra de offentlige regnskapstall må det være en fortvilet situasjon å være medlem i en av de konkurrerende kjeder. Der kan disse "sportsbransjens fordømte" virkelig erfare Churchills visdomsord. De gikk inn i en, ga opp friheten for å få trygghet og har endt opp med ingen av delene.Kun stress og økonomisk press hele tiden.
Det er nemlig en så stor overkapasitet i sportsbransjen i dag at det er umulig for andre enn XXL å tjene penger, bortsett fra rendyrkede spesialforretninger.Så det er mange som svetter nå- ikke bare i sportsbransjen. Det er nemlig et enormt hav av varer overalt som ingen har bruk for.
De siste seks år har jeg vært i Australia/New Zealand i hele November. Grunnet hjerteoperasjonen hadde jeg stengt hele mars og april og er derfor hjemme denne november. Jeg hadde rent glemt hvor ekstremt dødt Egersund sentrum er sånn rent forretningsmessig i døde og mørke November. Så jeg planlegger å reise neste år til mitt kjære New Zealand i November vel vitende om at jeg ikke går glipp av noe som helst. Jeg er ikke med i noen som helst kjede som slavebinder meg på så mange måter. Sandelig er friheten en ekstrem luksus,
som oven i kjøpet er skattefri!
