Som syttiåring har jeg aldri vært mer giret på framtiden enn nå. Når folket spør meg hvor lenge jeg skal holde på, trekker jeg fram et bilde. Det viser Emelandton Ådnesen som 100-åring bak sin disk (i dress og slips), mens "gutten" (sønnen på 78) står andektig et stykke unna iført lagerfrakke.
Så minner jeg også om at Olaf Thon på 91 er i full avtivitet med strikkelue og det hele. Målen mitt er å slå rekorden til Emelankton.
Det privilegium jeg har i dag er at ingen kan presse meg ut i pensjon mot min vilje. Jeg betrakter butikken min i dag som en scene hvor jeg opptrer i forskjellige roller, det være seg historieforteller, underholdningsartist, hovmester, toastmaster osv. Å skulle drive en vanlig butikk hvor det hang kun varer og svære prislapper ville for meg vært en skjebne "verre enn døden". Men først og fremst er butikken for meg et sted å treffe så mange spennende mennesker som mulig. Det gjør at jeg hele tiden er sosialt oppdatert og unngår den triste skjebne det er å bli "gammel og glemt".
Min særdeles gode venn Andreas på 83 har stadig nye baller i luften og beviser til fulle at hjernen er den kroppsdel du alltid kan holde ung. Og for Andreas er oppskriften å være konstant nysgjerrig på livet. Du snakker om inspirerende venn!!
Og i sist uke hadde jeg kaffe på Grand sammen med min gode venninne på 87 år. Hun er utflyttet egersunder og bor i Bergen og er til de grader oppegående. Ifølge henne selv er yndlingsaktiviteten å ligge på autobahn i virkelig høye hastigheter på vei til sitt sommerhus i Spania. For en ung hjerne damen har!
Det er nå så ekstremt dødt i sentrum at jeg måtte blogge litt for å få tiden til å gå. Personlig har jeg erfart at livet til de grader begynner når du er 70. Hvis du da er så heldig å brukbar helse. Men- det er ikke bare kroppen som må trimmes. Vel så viktig er hjernen!
Og som kinerserne sier i sin bønn. " Jeg ber om å få leve i interessante tider". Og sannelig er det interessante tider vi lever i. Her er det bare å følge med.
Men det betyr ikke at jeg følger siste mote som er å gå rundt med jeans med svære, fillete hull i. Jo større hull, høyere pris.
Og akkurat den moten viser jo at det er nærmest ufattelig hva moteindustrien kan selge inn som mote. Hadde folk vist seg på gaten for 50 år siden med hullete bukser, så hadde det øyeblikkelig blitt innsamlingsaksjon for å hjelpe "de fattige" som ikke hadde råd til å kjøpe seg "hele" bukser.
Men idag!
Virkeligheten overgår sandelig fantasien når det gjelder mote. Hva blir det neste? Store hull rundt rumpeballene?? Det er jo den logiske fortsettelsen.
