Lørdag hadde VG et intervju med XXL-sjef Fredrik Steenbuch. Overskriften var
"Spår store probelemer for rivalene".
Steenbuch mener (fornuftig nok) at framtiden tilhører enten:
1. Kjeder som XXL
2. Netthandlere.
3.(Kanskje) enkelte spesialister.
Dette er enkel og forståelig opplysning for alle som er involvert i nåtidens og framtidens detaljhandel. Og en ting er sikkert, jeg vil personlig fraråde enhver å satse sin framtid bak disken som ansatt. Det er altfor usikkert. Med den ekstreme ubalanse i verden i dag når det gjelder forholdet tilbud og etterspørsel, vil konkursene komme tett som hagl.
Bare i USA er det siden oktober blitt oppsagt ca. 100 000 butikkarbeidere. Og minst like mange henger i en tynn tråd, i USA, Europa og verden forøvrig.
Som nettet har totalt revolusjonert annonsemarkedet, vil det samme nettet revolusjonere varehandelen. De som ikke er forberedt på dette, vil få samme sjokk som papiravisene har måttet gå gjennom.
I min bransje gjennom (altfor) mange år, sportsbransjen, er det interessant å følge med fra sidelinjen. Gresvig som hadde dominert sportsbransjen i Norge i menneskealdre, ble tatt fullstendig på sengen av XXL. Og nå kaver det samme Gresvig for harde livet med et sammensurium av G-MAX og G-sport. Med den svære kapitalen (milliarder) som XXL har som krigskasse, og i tillegg er til stede i flere land (og flere blir det), er de andre kjedene i Norge sjanseløse på å konkurrere i denne divisjonen. (Elitedivisjonen med bare en deltaker).
De som (foreløpig) klarer seg utenom XXL, er lokale sportshandlere som er beskyttet av geografien. Et strålende eksempel er den store Intersportbutikken i Sogndal i Sogn. Det er for lite marked for XXL å bry seg om fysisk, men ettersom XXL satser beinhardt i framtiden på kombihandel (fysisk butikk/nett) vil også Intersport etterhvert kjenne pusten fra XXL som (i likhet med alle andre netthandlere) et tilstede 24/7 (hvert sekund i døgnet).
Hele sportsbransjen er nå i dødens posisjon. Det er ikke økonomi til å ha fast ansatte i framtiden. Det gjelder mye av detaljbransjen. Det vil ende opp som i restaurantbransjen i USA. De ansatte vil bli betalt på kommisjon utfra det beløp de personlig slår inn på kassa-apparatet.
Dette fikk jeg erfare i Cairns i Australia i 2007. Jeg var inne i en friluftsbutikk for å se på et par tynne friluftsskjorter som skulle takle varmen. Jeg fikk god veiledning av ekspeditrise A. Jeg tenkte over det gjennom kvelden og gikk dagen etter inn og kjøpte skjortene av ekspeditrise B.
To dager etter var jeg innom igjen for å studere hatter, og da traff jeg igjen ekspedrise A. Jeg fortalte henne da, at takket være hennes veiledning, hadde jeg kjøpt to skjorter av B. A ble pottesur! De var begge ansatt på provisjon og fikk betalt lønn ut fra hva de slo inn på kassaapparatet.
Akkurat der og da så jeg den dystre virkeligheten for framtidens butikkansatte.
Som The New York Times konkluderer i sin artikkel om detaljhandelens ansatte i USA :" They are losing their jobs and have no other place to go". Og uten utdannelse går disse en beihard framtid i møte. Som hele verdens detaljhandel forøvrig.
