Hvis det er på et område at Parkinsons politiske lov slår inn for fullt i det moderne samfunn, så er det i sannhet den triste og tragikomiske sagaen om vindmøllene. Når politiker John Mong i dag på facebook m/bildebevis beklager seg over vindmøllene som reiser seg og ødelegger synsfeltet fra Mong, møter han jo bare seg selv i døra.
Parkinsons politiske lov er enkel og med krystallklar innsikt i den skrøpelige menneskelige natur, især politikernes. Parkinsons lov er følgende:
Tiden det tar til å debattere et politisk emne, er omvendt proporsjonal med VIKTIGHETEN for storsamfunnet. Jeg oversetter til forståelig norsk med et tenkt eksempel fra et kommunestyre-møte: Det skal bygges et nytt rådhus til hundrevis av millioner av kroner. Dette går gjennom og bevilges uten minste debatt. Beløpet er for stort og saken for kompleks til at ordinære politikerhjerner kan sette seg fullt inn i saken. Men for ikke å virke husmannsaktig, så går hele gjengen enstemmig inn for byggingen. Og entreprenører, arkitekter og underleverandører gnir seg i hendene.
Kommunestyremøtet skrider fremad, og etterhvert som sakene på kartet blir mer og mer forståelige for de samme ordinære politikerhjernene, så øker tiden og intensiteten i debatten!
Siste post på programmet er om det skal bevilges 500 kr. til gratis kaffe for hvert kommunestyremøte. To timers debatt og vill krangel. Dette sakskompleks og beløpet størrelse er håndterlig og forståelig for alle i salen. Det blir omsider stemt nei. Kommunens finanser er i så dårlig forfatning at her må det vises økonomisk ansvar!!!!
Samme forhold vil du ha i et norske kommunestyre når det gjelder søknad om å rasere et helt og uerstattelig geoligisk landskap med vindmøller, sammenliknet med en gardbrukers søknad om å sette opp en enkel hytte for å som værmessig sikkerhet når han inspiserer saueflokken.
Det åtet (formuesskatt) som utbyggerne av vindmøllene har slengt ut til de ordinære politikerhjerner, er blitt grådig slukt med hud og hår. Derfor enstemmig ja til ødeleggelse av deler av uerstattelig natur Gardbrukerens søknad blir selvfølgelig avslått.
Det heter seg at det beste argument mot kristendommen, er det materialistiske liv de "kristne" lever selv. For meg personlig er vanviddet vindmøllene et skrekkens eksempel på at det "såkalte" demokratiet har utspilt sin rolle i allefall Norge.
Når utbyggere av disse "tortur-redskapene" kan bruke folkevalgte som "nyttige idioter" i et utspekulert økonomisk spill, da kan vi like godt legge ned kommunestyrene og la "grådighetens apostler" ta seg hensynsløst og direkte tilrette UTEN politiske og meget IVRIGE medhjelpere!
Når jeg ser på den vanvittige raseringen nå av det uerstattelige månelandskapet vi har i Dalane, er jeg bare trist til sinns. Jeg har stått på mot denne direkte voldtekt av naturlandskap i avis og på nettet så godt jeg kunne. Jeg bruker ikke mer energi på denne "forretningsvirksomheten". Det er faktisk mer presserende hendelser i verden. Jordskjelv, sykloner, oversvømmelser, storbranner osv. med maange døde. Og så har vi Donald Trump........ Men han forsvinner en dag. Det gjør ikke vindmøllene og stadig høyere strømpriser - og - de evig ødelagte landskaper.
