Når det gjelder Utøya så har rapporten i dag åpenbart så mye løgn,feighet, arroganse, udugelighet, uansvarlighet, uvitenhet og hele pakken så langt som mange vonde år, at jeg skal ikke kommentere dette rett nå. Bortsett fra et moment som har fått kvalmen til å vrenge seg ekstra inne i meg.
I en av landets seriøse regionsaviser i dag blir de ansvarlige for slakteriet på Utøya stemplet som feige forrædere av en av dem som mistet sin kjære datter lenge etter at terroristen burde vært stoppet.
De er muligens en del nordmenn som mener at han uttaler seg forsiktig.
Og så kommer det.
Politiet, som sviktet totalt, har bestilt krisepsykologer til å bistå de sarte sjeler innen det samme politi som ville føle seg uvel hvis enkeltpersoner innen denne totalt skandaliserte etat skulle få psysiske problemer grunnet rapporten. Rapporten som avslører total uansvarlig udugelighet.
Men alle de psykiske problemer som alle de nære slektninger til de nedslaktede barna nå må leve med resten av sitt liv, det er jo bare småtteri i sammenlikning!
Jeg må ha mine bloggleseres forståelse for at jeg stopper her. Ellers kommer jeg til å kaste opp på tastaturet.
