Hvis du reagerer på overskriften, så kan du tygge på dette sitat fra seriøse Aftenposten: "Tjenestemennene (politiet) søkte tilflukt ved en container på brygga og konkluderte med at de ikke fikk gjordt noe. På denne tiden er frivillige i full sving ute på sjøen. Den frivillige innsatsen reddet mange menneskeliv. Kommisjonen gjør det klart at politifolkene som kom først til landsiden, gjorde en viktig innsats på senere stadier i aksjonen. Ordren de hadde fått om at skulle observere, kan ha bidratt til at de handlet som de gjorde i den innledende fasen.
Aldri har den amerikanske psykologens ord, om " at skal vi få en verden med mening, må hvert eneste menneske holdes ansvarlig for de prøvelser de påfører andre, enten ved direkte handlinger, beslutninger eller unnlatelsessynder, passet så til de grader som her i all sin skrekk og gru.
Og aldri har jeg personlig opplevd den arrogante inkompetanses pompøsitet , også her i all sin skrekk og gru, som når enkelte oppblåste polititopper senere avviste enhver kritikk.
Personlig har jeg kjent, og kjenner, mange reale og greie politfolk. Men politiet som institusjon i Norge har overfor meg mistet enhver legimitet. For meg er etaten intet annet enn en fagforening som beskytter sin skjermede arbeidsplass så godt de kan. Hadde jeg hatt all makt ville jeg over natten avviklet hele det norske politivesen. Jeg antar at ca. 80 prosent av det de driver med er kontorarbeid som kan overlates til andre etater.
Så skulle jeg overført verneplikten til det politiet jeg da skulle bygget opp fra grunnen. Videre skulle jeg hatt stasjonert beredskapstropper med egne helikoptere spredt rundt i landet og det aller siste (til enhver tid) av kommunikasjonsutstyr. Det skulle vært tett samarbeid mellom profesjonelle soldater i hæren og politiets beredskapstropper og jevnlige koordinerte øvelser.
I alle større byer og tettsteder skulle det vært ekstra bemanning i helgene, og tilsvarende lav i midten av ukene. Motsatt av det som er tilfelle i dag i denne for meg fullstendig, fullstendig feilorganiserte etat.
Jeg skulle i opplæringen av et politi uten småkongelige politisjefer brukt Utøya som skrekkeksempel. Alle skulle vært klar over at utvist feighet i tjenesten, ikke bare ville resultert i utestengelse fra enhver offentlig arbeidsplass for framtiden, men ville blitt belønnet med fengselsstraff som sto i forhold til feighetens resultat overfor sakesløse offere. Utvist feighet ville blitt straffet som forræderi og tilsvinelse av kollegaer.
Skulle noen føle seg støtt av dette, så kan de jo bare ta kontakt med de familiene som helt unødvendig mistet sine kjære barn på Utøya. Sammenliknet med det de da vil få høre av klare meldinger om norsk politi, er jo dette skriveri fra min side forsiktige saker.
