I en av mine siste blogger skrev jeg at vi ALLE kunne lære noe av Usain Bolt. Og det er den utrolige- og ytterst sjeldne- kombinasjonen av uslåelig idrettsprestasjon og LIKE uslåelig demonstrasjon for all verden i utøvelsen ikke-ta-seg-selv-høytidelig- det- ALLER- minste.
Det jeg kommer til å huske fra London-OL resten av min tid er øyeblikket da den overlegne sprintvinner Usain Bolt, foran 80000 tilskuere, foretok en rulle på stadiondekket! Du snakker om livsglede og å by på seg selv!
Usain Bolt har i tillegg en karisma som ikke kan kopieres. Enten er du født med karisma, eller så er du det ikke. Så direkte og brutalt er livets virkelighet!! Enten er du født med humørpromille i blodet, eller så er du det ikke!!
Legendariske utgaver av menneskerasen, som Usain Bolt, har fått den ekstrems sjeldne nådegave å demonstrere en livskvalitet som igjen høyner livskvaliteten til alle som bivåners hans magiske reise.
Og nå gleder jeg meg enormt til 200 meter-finalen og sprintstafetten!
Når det gjelder de norske prestasjoner, så langt i dette OL- så har de vært så som så. Håndballdamene som har gitt oss så mange store stunder, bør nok ha samling i bånn. For damehåndballen som "verdensidrett" er det en fordel at det er topputøvere på flere kontinenter, og ikke bare konsentrert omkring Danmark/Norge/Russland.
Den virkelig store norske overraskelsen, bortsett fra sølvet i fekting, er finaleplassen i "kongedisiplinen" 1500 meter. Terje Ingebretsen fra Sandnes har virkelig vært et friskt pust. Og klarer han å unngå sisteplassen i det råsterke feltet i finalen, er iallefall jeg meget fornøyd. Vi kan alle lære av hans fokus og viljestyrke.
