Var jeg fyllt av kvalme mens jeg blogget om Utøya i går, er det bare småtterier mot hva jeg føler rett nå.
For hva måtte ikke de etterlatte etter nedslaktning føle hvis de så på TV i går. De måtte bivåne at den politimester,som ikke kunne se at politiet kunne opptrådt annerledes, fikk haugevis med blomster som takk for "innsatsen"!
En "innsats" som bl.a. besto i at to politimenn (hvis mine opplysninger er korrekte) skjulte seg bak en søppelcontainer mens de "observerte" SAMTIDIG som terroristen slaktet ned for fote!
De samme politifolk (hvis mine opplysninge fortsatt er korrekte) hindret folk i ha mulighet for å hjelpe til!
Det finnes ikke noe språk i verden som kan uttrykke en brøkdel av min totale forakt overfor en etat som har demonstrert sitt nakne, feige og skremmende ansikt! Hvis dette altså er fakta!
Det er ikke de enkelte politifolk det er noe galt med. Det er et aldeles vanvittig reglement og komplett udugelig system (sett fra mitt subjektive ståsted) som er ansvarlig for at politifolk ble redusert til nyttige idioter for en MASSEMORDER.
Vanlige mordere som dreper noen få personer, kalles for mordere. Dreper du derimot 88 så blir du en celebritet som kalles for det fornemme ord TERRORIST. Og i kjølvannet av TERRORISTEN er det en kvalmende forsamling av "offisielle" personer som får digge sitt oppblåste ego for all verden.
Jo mer jeg betrakter politikerne, mer og mer beundrer jeg min evig elskede damesykkel Anna Lovinda.
