tirsdag 15. april 2014

Egersund postkontor 1984 og 2014

I Dalane Tidende 14.4. vises et bilde fra 1984 av en stolt gjeng (15 ansatte) som arbeidet på Egersund Postkontor i sentrum. I april 2014 står Egersund Postkontor tomt. Utviklingen har løpt fra postkontorene over hele verden. Går vi seksti år tilbake i tid (1954) hadde vi meieri midt i sentrum, og de nærmerste bøndene kjørte melk med hest og kjerre. Jeg har selv opplevd dette.
Nå reduseres meieriene i et rasende tempo på samme  måte som antall gardsbruk.
Var du ansatt som journalist i VG i 2004 var du blandt de heldige. Bunnsolid lønn og spennende reiser over hele verden. I dag reduseres antall aviser over hele verden , og opplagene stuper. Journalister må leve med spøkelset "oppsigelse" hengende over seg hver eneste dag- over hele verden.  Opplaget til VG av i dag er bare en brøkdel av hva det var i 2004. Og det minker drastisk for hver eneste dag. Som i Danmark, Sverige osv.
Den torpedoen som kommer til å senke avisbransjen heter Facebook. Facebook hadde bare i Norge i 2013 en reklameinntekt på en milliard kroner. I lille Norge! Det er nemlig på mobil/facebook at snart hele befolkningen befinner seg flere timer daglig. Og det er der annonsene har effekt. Ikke i de stadig færre aviser som kun oss "gamlinger" leser. Og når annonseinntektene forsvinner, forsvinner også journaliststillingene. På dette området blir det mange harde skjebner i vente.
Og når det gjelder den gammelmodige butikkbransje i sentrum av byene, vil de lide samme skjebne som avisene hvis de ikke drastisk tenker nytt.
Stavanger Aftenblad belyste dette nylig i en interessant artikkel. Konklusjonen var at publikum ikke lenger bare vil ha fulle poser, ettersom det stilles mye større krav nå enn for 20 år siden fra kjøpernes side. Publikum vil ha spennende opplevelser, høre spennende historier som de så kan fortelle videre til familie og venner. Butikkene  måtte ikke bare være et rom for utveksling av varer, men et sted for dialog og sosiale relasjoner!
Men å fortelle gode historier kan ikke læres. Det må være medfødt akkurat som en god sangstemme. Så hvis jeg måtte drive spesialbutikk i sentrum med ansatte ville jeg funnet de beste historiefortellerne som også var i besittelse av et visst underholdningstalent.
Jeg skal avslutte med en liknelse. Selv om de hadde "shinet opp" Egersund Postkontor til å ha et interiør i absolutt verdensklasse, hadde det ikke hjulpet det minste. Konseptet har gått ut på dato. Slik blir det også med butikker i byenes sentrum. De kan fikse opp interiørmessig for millioner. Det hjelper ikke det minste sålenge forretningsmodellen hører til i fortiden.
Så å være butikkansatt i byenes ting-og-tang sentrumsbutikker gir deg like usikker yrkesframtid som for de som nå jobber som journalister i papiravisene.
Dette bare som en vennlig  opplysning til de som vurderer disse ytterst usikre yrker.
For min egen del så jeg for år siden hva som kom. Og tok i tide mine forholdsregler. Det skal sandelig bli spennende å følge utviklingen fra orkesterplass.