"Dette ser fint ut", sa kirurg Venny. Vi skriver tirsdag 18. april. Dagen før hadde jeg vært inne i "røret" for å sjekke hjertet etter operasjonen. Det var den sjekken Venny refererte til. "Nå sender vi deg videre til SUS i Stavanger for en siste sjekk. Du er så sprek at det blir bare en overnatting der", sa Venny. Hun fikk rett.
Vi var fire rogalendinger som samlet reiste med taxi til Flesland, så fly til Sola og nok en taxi til SUS.Vi hadde med kvinnelig reiseleder som også fungerte som pakk-esel ettersom vi opererte hjertepasienter ikke hadde lov å bære noe over en kilo. Mine tre medpassasjerer var nok i en verre forfatning enn jeg og måtte da også ha flere dager for sjekk på SUS. Jeg hadde en siste røntgen- sjekk på onsdagen, og så bar det i drosje til Egersund. Trafikk-infarktet på motorveien(!) gjorde at trafikken mellom Stavanger og Sandnes gikk i rundt 20-30 km/t. Og verre skal det bli.
Det er et ordspråk som heter "at når ting går for lett,blir man fort dum". Helsemessig hadde livet fart så lett med meg, at jeg var "stokkdum" på det området. I påsken 2013 hadde jeg spasert fra morgen til kveld i Seattle/Vancouver og det samme i november i Hobart/Sydney. Planene for påsken 2014 var at jeg skulle endelig kjøre route 1 langs kysten fra San Fransisco til Los Angeles.
Men skjebnen ville det anderledes, og det har gitt meg et helt annet livsperspektiv. Selv om jeg i skrivende stund er i topp hjerteform, tar jeg aldri dette som en selvfølge mer. Ikke et eneste sekund!! Jeg har fått et nødvendig innsyn i en verden hvor medmennesker er lenket til dårlig helse mye av deres tid. Faktisk skulle begge kjønn rett etter skolegang hatt et års "militærtjeneste" på type Haukeland Universitetssjukehus.
Det var med et viss vemod jeg forlot Haukeland og en to ukers periode som skulle bli et av mitt livs mest berikende medmenneskelige kapitler. Man får virkelig perspektiv på hva som betyr noe i livet og kan bare riste på hodet over alt det bagatellmessige tull vi bruker energi på å bekymre og hisse oss opp over. Jeg kommer til å savne alle de gode samtalene jeg hadde med mine medpasienter i kantinen ved frokost, lunsj, middag og kvelds.Jeg kommer til å savne den innsatsfyllte og vennlige innstilling som gjennomsyret hele personalet på Haukeland. Vi leter jo alle etter en viss mening med tilværelsen. Og det å være ansatt i helsevesenet og virkelig bety noe for direkte innvirkning på andre menneskers livskvalitet, det må da sandelig gi tilværelsen mening under en utvidet himmelhvelving og horisont!!
Da jeg i avskjedens time takket kirurg Venny for hva hun og resten av staben hadde betydd for kvaliteten av resten av mitt liv, spurte jeg henne hva som ville skjedd med mitt hjerte hvis jeg ikke hadde foretatt denne operasjonen. " Ditt hjerte ville blitt langsomt utslitt, ettersom det ville måtte arbeide i motbakke med minst dobbel belastning resten av din tid. Som det nå er, har du et lettere reparert hjerte i ungdommelig toppform som ikke har vært beskadiget av tette blodårer og infarkt", sa Venny. Selv verdens sterkeste dop ville ikke vært i nærheten av å virke så eksplosivt på meg som denne opplysning fra Venny. "Kjære Venny og hele staben som tok vare på meg, jeg glemmer dere aldri i all evighet!" Og til min blogglesere og facebookvenner, takk for følget. Jeg håper med denne syklus å ha fått (som jeg) utvidet deres medisinske horisont. Lev- og start nå!!!!!
