Da jeg fikk innkallelse til hjerteoperasjon på Haukeland Universitetssykehus, fikk jeg beskjed om å møte opp onsdag 6.3. kl. 1200 for registrering, røntgen og forberedelse til "slaktebenken" torsdag. Jeg tok toget tidlig tirsdag og hadde en gedigen frokost med alt for mange egg på tidligere Hotell Atlantic. Så bar det av gårde med Kystekspressen til Bergen. Denne bussen var en gedigen positiv overraskelse. Du går rett fra Stavanger Jernbanestasjon de femti meter til bussterminalen. Overmåte effektivt og behagelig. Intet innsjekkingsstress som på flyplassene.
Jeg fikk første sete, og der dumpet det ned en utadvendt person som viste seg å være drømme-reisekameraten. Han var veterinær , bodde på Stord og faren var fra Slettebø. Sigmund Slettebø var hans søskenbarn. Han hadde også søskenbarn på Tengesdal. Han var regelmessig på besøk hos sine slektninger. Hans ærende til Bergen var noe med hjertet. Vi var begge imponerte av at hans onkler hadde sikret seg de flotte damer Helga og Palma som sine livsledsagersker. I godt selskap gikk de fire timene som en røyk.
Ettersom pasienthotellet hadde lange ventelister, hadde jeg i god tid booket meg inn på Grand Termenius rett ved jernbanen. For kr. 800 var det mye for pengene midt i Bergen Sentrum. Enkeltrommet var stort nok, med alle fasiliteter og flatskjerm. Ikke minst frokosten og frokostrestauranten var av høy klasse hva angår kombinasjonen av kvalitet på maten og en helt egenartet atmosfære i lokalet. Anbefales! For fremtidige ledsagere av hjertepasienter, merk dere Grand Termenius!
Etter innsjekk brukte jeg ettermiddagen til å gjense downtown med Torvalmenningen, Bryggen, Lille Lungegårdsvann og det hele. Sist jeg var i Bergen var i 1978 da jeg tok ferjen til Færøyene for å sykle rundt på de grønneste øyene i verden. Selv Irland kan ikke konkurrere med den intense grønnfarven her ute i Atlanteren.
Jeg hadde faktisk glemt bort at Bergen Sentrum har dimensjoner som faktisk gjør Stavanger Sentrum nokså puslete i sammenlikning, Breiavann eller ikke Breiavann.
Souvenirbutikkene langs Bryggen var for meg et eneste langt gjesp. Det var de samme "norske" lusekoftene på høyt prisnivå (rundt kr. 1500,-) overalt. Jeg var innom enkelte av butikkene, men det var så overfyllt at jeg gikk ut igjen uten i skrivende stund å kunne erindre en enest en som skilte seg ut.
Men det som skilte seg ut langs Bryggen var restauranten/kafeen hvor jeg hadde et utmerket ørretmåltid. Innredningen var passe naturlig og rustikk. Hvite duker hadde her vært en katastrofe. Betjeningen var ekte vennlig , og maten smakte fortreffelig. Jeg kan i skrivende stund se det hele for meg. Kvalitet i alle ledd etterlater sterke minner. Også plussvarianter av medmennesker man treffer på livets mangeslungne vei.
I langsomt tempo vandret jeg tilbake gjennom sentrum og Grand Termenius. For jeg som har hatt store søvnproblemer all min dag, opplevde jeg noe overraskende. Jeg sovnet som en stein. Så hjernen, legemet og sjelen var nå godt forberedt til å fronte "monstrumet" Haukeland Sykehus neste dag.
