torsdag 10. april 2014

Første tid etter hjerteoperasjonen

Etter at jeg våknet opp på "slaktebenken" etter vellykket hjerteoperasjon og ble trillet inn på "mitt" rom og "min" seng, fikk jeg neste dag besøk av kirurg Venny Kvalheim. Hun vil for alltid være en av  "de medmenneskelige giganter" i mitt liv. Hun hadde med seg forståelig illustrasjon av et hjerte. Og på den illustrasjonen hadde hun tegnet inn hva operasjonen av mitt "trette" hjerte innebar.
Hun hadde hatt assistanse av doktor Ellensen (jeg håndhilste på han rett etter operasjonen).
Ettersom jeg hadde så kort ventetid fra oppholdet på SUS i Stavanger til jeg ble innlagt på Haukeland, forsto jeg at det var noe "alvorligere" på ferde enn bare en "vanlig" hjerteoperasjon.
Det kirurgene hadde gjordt ,var at de i mitt venstre hjertekammer hadde reparert dette med Goretex sutun, og i mistralklaffen hadde de implantert en metallring. Jeg slapp å skifte klaff, og alle mine blodårer var helt åpne. Jeg slapp billig i forhold til alle de som må ha bypass og skifte klaffer! Resultatet er at jeg for øyeblikket er i en form som jeg må gå år tilbake for å ha opplevd. Strekningen fra kinoen og opp de bratte bakkene til første Vannbasseng har jeg i siste uke gjennomført flere ganger de siste dager. Jeg føler at jeg flyr, og må faktisk holde noe tilbake for ikke å overanstrenge hjertet.
Neste besøk var av  den fantastiske sykepleierske fra Trøndelag som var utseende-messig en utrolig kopi av den legendariske irske rockesanger Sinead O'Connor. Trønderdama var glattbarbert som hennes irske idol. ( På hodeskallen, vel å merke! Jeg sjekket ikke andre steder på hennes meget veldreide legeme!!!!  Det får da være visse grenser!!!!!).
Trønderdama ga beskjed om at jeg måtte komme meg ut av senga fortest mulig! Og det var en meget interessant og oppkvikkende melding. Jeg hadde hatt  en misforstått forståelse av at etter en hjerteoperasjon skulle man holde sengen i flere dager! Så feil kan  man ta! På rekordtid var jeg " i gang" som vanlig, tok heisen ned til Narvesen, leste aviser, løste kryssord, vandret i korridorene og var i sosial kanonform.
Den samme dag etter operasjonen ble jeg henvist til en sympatisk og vakker ung dame som hadde yrke som fysioterapeut. Det ble en underholdende opplevelse. Hun anbefalte meg til å gå på "fysisk opptreningskurs" for hjertepasienter på Nærland i Rogaland. Jeg måtte også for all del passe på å ikke legge ut på for lange spaserturer rett etter operasjonen. Jeg kunne begynne med hundre meter og så gå tilbake samme strekning. Etter en tid kunne jeg øke på noe. Hun demonstrerte også allverdens kroppsøvelser jeg burde utføre i "opptreningsperioden".
Alt dette var vel og bra, men det hadde jo vært det perfekte opplegg for en hjerteoperert 85-åring som så vidt kunne fote seg. Damen forsto jo tydeligis ikke det som kirurg Venny hadde forstått fra første stund. Venny fortalte meg at det eneste problemet jeg ville få som en ekstra sprek 70-åring med ungdommelige verdier (blodtrykk, oksygenopptak og det hele) , var at jeg ikke roet ned min veldige energi den første tid etter operasjonen. Venny informerte meg også om at jeg neste mandag (en uke fra da av) skulle inn i "røret" (kroppsscanneren) som skulle sjekke mitt opererte hjerte med ekko og det hele. Flott!! Nok en luksuriøs "ferieuke" med topp tjenerstab ventet. Mer i neste nr.