Mens de mest syke på rom 550 lå rett mot meg, var det de "friskeste" som lå i nabosengen de 12 dager jeg hadde "luksusferie" på Haukeland omgitt av en fantastisk serviceinnstillet "tjenerstab".
Den ene var en 72 år gammel tørrsprek hjortejeger og geitebonde fra Kvinnherad, Norges sannsynligvis mest hjorterike kommune. Det som slo meg med han og de 5 andre som hadde "sengestafett" i nabosengen var at de gikk i vanlige bukser og sko mens de vandret i gangene. Alle disse 6, i likhet med undertegnede, så normalt spreke ut. Hadde noen truffet oss på gaten var hjerteoperasjoner det siste de forbandt oss med.
Og akkurat dette med "lik-kiste-pyjamas-bukse-i -lysegrønn-farve" var det utenkelig for meg å iføre meg. For ikke å snakke om tøfler!!! Her var det elegante semskede sko som gjaldt! Til nød aksepterte jeg "fengsels-skjorten". Denne kombinasjonen var grei nok mens jeg hver morgen etter frokost tok heisen ned til Narvesen i første etasje og bar med meg en haug med aviser opp til rommet. Selv dagen etter operasjonen fikk jeg innvilget denne særbehandling.
Geitebonden fortalte levende om en tid som ikke lenger er. Det samme gjorde gardbrukeren og snekkeren fra Sogn. Han hadde slurvet med beskyttelse mot skadelige stoffer da han var snekker. Lungene måtte betale prisen. Fiskeren fra Ytre Sogn og Veivesen-mannen fra Haugesund hadde også mye interessant å berette. Men den i nabosengen jeg aldri glemmer, var "helikopteret" fra Stavanger-regionen. Han lå bare en natt før hjerteoperasjon neste dag, men hvilken natt!
Ettersom kantinen var full denne middagen, ble jeg sittende med ham på gangen hvor vi inntok middagen sammen. Mannen hadde fremskutt posisjon i lokalsamfunnet og var en overmåte stimulerende samtalepartner.Vi hadde virkelig "en god snakk" sammen. Det eneste han gruet for var å ligge ved siden av meg natten før han skulle opereres var at han hadde hørt at jeg snorket!!! Ryktene gikk. Når jeg sitter i et flysete snorker jeg, det samme på Haukeland med spesiell vinkel på sengen. Jeg sov som en stein på Haukeland og meieri-Kåre sa at min snorking var moderat. Men natten med "helikopteret" ved siden sov jeg ikke et eneste sekund!.
"Helikopteret" var i den fysiske tungvekterklasse. Det ga ham en snorke-resonnans som er ubeskrivelig. Selv et helikopter hadde ikke hatt nubbesjanse til å overdøve dette som må være noe i nærheten av "snorke-verdensrekord" hva angår lydstyrke. Om morgenen satt svømmebasseng-bergenseren rett overfor meg og uttalte: " Der har du funnet din til de grader overmann". Han hadde heller ikke sovet et sekund. For min egen del så jeg det underholdende i denne minneverdige natt. Jeg har fra barndommen alltid hatt problemer med søvn og misunner de som bare kan legge seg ned og sove inn etter sekunder.
Så og med "helikopteret". Han måtte på WC et par ganger i løpet av natten, og jeg regnet med at det kunne bli en liten pause i det ekstreme lydnivå etter besøket på det lille rom. No way! Fra han dumpet ned på sengen igjen, til snorkingen var på full guffe, gikk det maks 5 sekunder! Hvilket sovehjerte!!
Derfor var kontrasten til min siste natt på rommet hva angår støy overveldende. Det kom ikke en lyd fra noen av mine daværende 3 andre romkarerater. Jeg sovnet som en stein i forvissing om at jeg denne natt ikke skulle ha noen som helst konkurranse hva angikk snorking.
