29.januar hadde jeg store problemer med å komme meg opp trappene til øverste etasje i Lerviksgården til min fenomenale fastlege Ole Gunnar Jensenius. Hvert trappetrinn var et ork, og det ble maaange pauser oppover. Da forsto jeg at noe var alvorlig galt med et legeme som i mitt 70-årige liv som hatt lite kontakt med doktorer og sykehus.
10. mars gjennomgikk jeg hjerteoperasjon på Haukeland i Bergen. Full oppskjæring og feste av løs klaff. Jeg slapp unna både metallklaff eller klaff fra kalv eller gris.
24.april gikk jeg bratteste og strakeste vei fra Kinoen til Varbergtoppen på rundt 14 minutter. Den siste brattkneika til toppen gikk nesten like lett som da jeg i ungdommen hadde samme rute som kondistest
25.april (i dag) tok jeg alle trappene i ett jafs (to trinn av gangen) opp etasjene til min fastlege for å ta blodprøve.
Og jeg har ikke fulgt en eneste anbefaling fra noen når det gjaldt "korrekt" opptrening etter operasjonen. Dette selvstendige opplegg anbefales på ingen måte til alle andre hjerteopererte!
På venteværelset idag snakket jeg med en hjerteoperert egersunder som ikke kunne fullrose nok opptreningsprogrammet på Eigersund Sjukehus. Det hjalp han veldig.
To andre hjerteoperert egersunder var fra seg av begeistring over opptreningen på Nærlandsheimen. Det var helt avgjørende for at kroppen kom tilbake til noenlunde normal tilstand. Ikke minst psyken!!
En tredje hjerteoperert egersunder hadde fulgt sitt eget program, men anbefalte meg å ta veldig korte og forsikteige spaserturer i starten. Jeg takket, men jeg er ikke laget for å være "forsiktig".
De velmenende råd jeg fikk fra ekspertisen på Haukeland oppfattet jeg (korrekt) som standardråd til alle hjerteopererte. Enten du var 80årig overvektig storrøyker, eller som jeg , ikke-røyker og aldeles ikke overvektig. Og alle andre spredt over hele skalaen når det gjelder vekt, alder og generell fysisk eller- ikke minst-psykisk kondisjon.
Og akkurat det siste element tror jeg er kraftig undervurdert fra medisinsk hold. Noen går helt i bakken i forkant og etterkant av det mest alvorlige inngrep som tenkes kan på det menneskelige legeme. De trenger all den støtte og inspirasjon som tenkes kan, ikke minst fra mennesker som har vært i samme situasjon. Og da er type Nærlandsheimen helt nødvendig.
Jeg vil med dette blogginnlegg , utfra egen erfaring, bare få slått fast at det finnes ikke noe standardprogram for opptrening etter en hjerteoperasjon. Derfor har jeg spurt ut alle som jeg kjenner som har vært hjerteoperert om deres erfaringer hva angår trening etter operasjonen. Det har vært så til de grader lærerikt! Denne metode anbefaler jeg alle.
Så jeg vil med dette konkludere med at like så forskjellige som vi mennesker er , så må det samme gjelde opptreningsprogram etter hjerteoperasjoner. Men en faktor er helt udiskutabel. Og det er at det hjelper ingenting å grave seg ned i selvmedlidenhet. Prøv heller magisk medisin godt humør!!!!!
