Når det gjelder mennesket som fenomen er sammensetningen meget interessant. Hjernen er radikal og observerer fortløpende forandringene i samfunnet. Men det er følelsesapparatet som styrer adferden , og følelsene er særdeles konservative.Dette kan til de grader bekreftes av handelsstanden i de gamle bysentra
Handelsstaden av den gamle garde lever ennå i forestillingen om at mor er hjemme og har tid til å gjøre sine innkjøp midt på dagen. Denne gamle garde forstår ikke at det er kun tre måter de kan overleve i en sivilisasjon hvor produksjon og forbruk av unødvendige goder har blitt hovedsbeskjeftigelsen for flertallet i denne vår primitive sivilisasjon.
Den ene metode er horehusmetoden. Og det er åpent døgnet rundt med upersonlig service,omsetningshastighet og profitt som eneste mål. Den andre metode er den i mine øyne kombinerte søppel- og svindelmetode med priser som alltid ender på 99. Den bygger på den oppfatninge at kundene er noen lettlurte idioter som tror at forskjellen på kr. 199 og kr 200 er kr.100 og ikke kun en eneste krone. Jeg har derfor stor sans for Europris som opererer med priser som ender på 99,99. Skal du operere med 99 priser, så gjør det med glimt i øyet.
Den tredje og helt bomsikre metode for å overleve som butikk i et utdødd bysentrum er at du er frittstående, eier ditt butikklokale og er så spesialisert at det på verdensbasis ikke finnes noe lignende. I tillegg bør du ha noen tekniske spesialiteter som er nødvendige for at moderne menneskers liv skal fungere. Denne siste metode byr på voldsomme utfordringer. Du må faktisk være så spesialisert at fabrikken at produktene du selger finnes kun hos deg- in the whole world!
Denne mandag jeg blogger dette er Egersund sentrum totalt utdødd. Samme skjebne deler den med alle andre byer i Norge. Det finnes ikke kunder. Den virkelige arbeidsløsheten bak diskene rundt i den materalistiske verden er enorm og forsøkt skjult.Samme problemstillling finner du i shoppingsentrene. Butikkyrket i dag er ikke lenger noe yrke. Å stå bak disk i dag betyr at "du har et sted å være" og hvor du skal holde ut dødsends kjedelige dager. I tillegg blir det jo helt meningsløst å selge de samme kjedevarer du finner overalt.
Personer som ikke kan fortelle historier, og i tillegg har et visst underhodlningstalene, har ingenting bak en disk å gjøre. De passer bedre inn på et blodfattig og surt bedehus.
I en vanlig krig lyver alltid generalene tapstallene nedover. I en handelskrig (pågår hele tiden overalt på kloden) lyves salgstallene oppover. Faktum er at vi kunne halvert butikkantallet over hele verden , og fortsatt ville det vært alt for mange og unødvendige produkter.
Det som nå skjer i New York er interessant. De store bokhandlerkjedene må nå gi opp. De er fullstendig utkonkurrert av Amazon og internett. Men de små spesialierte butikkene med topp kompetanse og miljø opplever til de grader en ny vår. Så kvalitet og kompetanse vil heldigvis alltid være etterspurt. Blodfattige og kjedelige butikker må bare dø hen. De har ingen berettigelse i en stadig mer utfordrende detaljhandel.
