Min barndoms sekt lærte meg en lekse som sitter i ryggmargen til min døende dag. Og det var åndsrasismen. At man fortsatt i 2013 tillater at lærere skal lønnes av den norske stat for at de skal få kjøre i forsvarsløse barn denne giften at alle andre "utenforstående" er fortapt "ormeyngel"- er nærmest uforståelig i et moderne samfunn.
Denne bakgrunn har gitt meg ekstremt utviklede følehorn når det gjelder å lukte rasisme i alle sine mer eller mer tilslørt former- og da spesielt den politiske rasisme. Og den rammer Fremskrittspartiet her i landet. Og akkurat av den grunn har jeg en viss sympati for akkurat dette partiet.
Når de selvhøytidelige, selvtilfredse osv. av den selvutnevnte "finere kulturelle del av befolkningen" omtaler Fremskrittspartiet, er det med dårlig skjult forakt.
For min egen del føler jeg meg mye mer naturlig og avslappet på en countryfestival (med minst mulig alkohol i omløp) enn jeg ville gjordt stivpyntet i et eller annet kulturhus for å høre på en pianokonsert( for meg personlig- skrekk og gru!). Men jeg skal spare meg vel for å komme med spydige betegnelser om de "kulturelt fisefine", bare jeg får ha personlige musikksmak i fred.
Det passer meg overmåte godt at Fremskrittspartiet har like stor oppslutning alene som flere av de selvhøytidelige småpartiene til sammen. Og jeg håper virkelig at det blir et blått/blått flertall alene. Så kan Fremskrittspartiet lære seg den samme lekse som SV har måttet lære seg i "virkelighetens verden".
Det skal bli et spennende valg.
Den politiker som gjordt mest for å bedre livskvaliteten til Ola og Kari mest må være Dagfinn Høybråten. Det skal ryggmarg til å fronte en røykelov som den han brakte til torgs. Kunne opplyste mennesker i Norge i dag virkelig tenkt å vende tilbake til det røykesvineriet som en gang var!
Og et er i allefall bomsikkert. Hadde Fremskrittspartiet regjert på Høybråtens tid, hadde vi aldri fått noen røykelov.
Fordelen med å ha bakgrunn i en sekt er at man på avstand kan se det hele noe mer balansert. Alt er ikke bare sort/hvitt. Livet kan være mye mer fargerikt enn som så.
Mitt yndlingsordspråk er tysk:
Når tanker og tro organiseres, dør sjelen langsomt og sikkert!
Og det gjelder like mye for politiske forhold som det gjør "religiøse".
Hvis mine blogglesere skull være det minste i tvil.
