tirsdag 22. januar 2013

Hvordan Heimevernet reddet meg fra sportsbransjen.

Vistnok utfra noen intelligenstester havnet jeg i sin tid som etterretningsoffiser i avsnittsstaben i HV i Dalane. Det er den nest viktigste stillingen, rett under selveste sjefen. Uten etterretningsrapport er det umulig for sjefen å ha oversikt og planlegge operasjonene. Etter flere år, hvor jeg mistrivdes særdeles mye, ba jeg om avløsning. Alt det jeg husker fra de år er : Fullstendig meningsløst, middagen var dagens høydepunkt - og ikke minst- situasjonsrapporten. (SITRAP).
Og situasjonsrapporten er viktig, ikke bare i militært henseende, men like mye i forretningsverdenen. På 80-tallet visste jeg at det var ingen framtid for meg i den "vanvittige" sportsbransjen. Doktorer, tannleger, konsulenter, rørleggere, elektrikere, prester, horemammaer m.fl. har det til felles at de alle selger tjenester som er de samme hele året. Det er ingenting som heter reklamasjoner.
I sportsbransjen skal du dekke fire sesonger med forskjellige produkter for hver sesong. Du har ingen som helst innflytelse på produksjonen, og du har ingen innflytelse på bruken. Men du har det totale garantiansvar! Det er en balansegang mellom galehuset, fattighuset og slaveriet. Bare spør deg rundt. Nok om det.
Utfra kontinuerlig "etterretning" og fortløpende analyser så jeg hvor det barket hen. Betingelsen for å overleve i den steinharde forretningsverden i dag er at du er meget interessert i den generelle samfunnsutvikling. Og så må du ta dine forholdsregler.
I dag er situasjonen i sportsbransjen denne. XXL sitter med milliarder "på bok" som krigskasse. G-sport(moderselskapet) sitter med milliardgjeld og klarte å redde  seg (foreløpig) i siste liten før jul.
XXL eies av et bunnsolid investeringsfond som har mer enn penger nok til en markedsføring vi i denne tidligere puritanske bransje aldri har sett maken til. Og de marsjerer på bred front over hele Norden. G-sport prøver å svare med G-Max og kan muligens til en viss grad lykkes. Det i så tilfelle på bekostning av mye av de vanlige G-sport forretninger over det ganske land. Mange av disse sitter i dødens posisjon. Ikke er de store nok til på noen måte å matche XXL og "søskenbarnet"G-Max, og ikke er de spesialiserte nok til å matche de rendyrkede spesialistene.
I Egersund er situasjonen interessant. Tengesdal Sport har rendyrket sitt skikonsept og er viden kjent over den ganske landsdel og trekker mye folk til byen. Tengesdal er ikke med i kjede og kan derfor kjøre sitt eget løp. Det har resultert i bunnsolid drift og gode overskudd til glede for kommunekassen.
Mine gode kolleger hos G-sport har også drevet bunnsolid i mange år og fått opp en imponerende omsetning. Men som kjedebutikk er de totalt underlagt moderselskapet når det gjelder markedsføring, produktutvalg og priser. Men- hvis moderselskapet rakner- hva skjer da med alle gjenlevende og egeneiede G-sportere over det ganske land ? Sandelig er jeg glad jeg ikke er G-sporter.
Se hva som skjer i luftfartsbransjen. Du kan jo selv sjekke nettutgaven av i dag på VG og se hvordan selveste Lufthansa nå har problemer. Ryanair var det ingen av de store og selvgode selskaper som i sin tid tok alvorlig. Og i dag er Ryanair større enn Lufthansa, British Airways, KLM/AirFrance og SAS tilsammen!
For min egen del er filosofien krystallklar. Hvis du som sauegjeter kan leve greit alene med en passe stor flokk av ettertraktede rasedyr, hvorfor skal du ansette 100 sauegjetere til og ha 100000 sauer av samme type som finnes overalt?  Bare et hekkans stress, og ikke får du tid til å leve din korte tid.