mandag 7. januar 2013

Varehandelen som religiøse sekter.

Jeg pleier å vitse  med at jeg var innfødt i både en religøs bevegelse (sportsbransjen) og et spesielt sosialt system (de sterktroende). Min fader var like feilplassert i sistnevnte som jeg selv. Min moder hadde vært samme snille og gode person uansett hvilken kirke hun hadde tilhørt. Derfor kostet det meg lite  langsomt og sikkert å forlate de sterktroende. De som derimot hadde fanatiske foreldre fikk langt på vei ødelagt en hver mulighet til å tenke selvstendig religiøst.
Om ikke den "religiøse" sportsbransje har ødelagt min tilværelse, så har den sandelig daglig stresset og forstyrret mitt liv i en grad jeg helst ikke vil tenke på. Sekten jeg var født inn i stresset meg ikke i det hele tatt.Det var faktisk interessant og meget lærerikt, ikke minst psykologisk. Å oppleve organisert hjernevasking var en eksklusiv erfaring.
At jeg av og til smeller til med frontalangrep på systemet, er utelukkende på vegne av de jordens fordømte som der er åndelig fenglet på livlstid, med norske myndigheters velsignelse.
Når jeg nå utenfra betrakter sportsbransjen og religiøse sekter generellt, ser jeg faktisk visse likheter. Mens vi her på berget hadde sektene Larser, Perar og Lommelendinger, så hadde sportsbransjen den gang sine sekter med sine egne "hellige produkter". På begge arenaer var det helst andre som skulle tenke for deg. På den måten ble du "avhengig".
I den moderne varehandel er dette tatt helt ut. Er du medlem av en kjede er nesten alt organisert, priser, innredning, markedsføring, åpningstider og mere til, ikke minst "salg".
Å nå sitte på utsiden av den "religiøst" organiserte varehandel, er meget lærerikt. Jeg slipper å tenke husleie og lønninger. Jeg kan innrede akkurat som det passer min relativt kreative hjerne. Åpningstidene justerer jeg etter sesongene.  Jeg har de samme  produkter , og samme priser, gjennom hele året. Derfor slipper jeg "salg".
I dagens lokalavis lokkes det med "salg" og før/nå priser ; som det gjøres "ørten" ganger i året. Jeg tror ikke det hjelper noe særlig. Mens jeg blogget dette tok jeg meg en tur ut i gatene. Det er fullstendig folketomt.
Vi drukner i produkter vi ikke trenger. Vi drukner i overflødige butikker. Den skjulte arbeidsledigheten i varehandelen må være enorm. Hva skal man sette personalet til når det ikke er nok kunder? Svaret må bli deltidsanssatte (helst ungdommer) uten nødvendig kompetanse. Voksne mennesker må ha skikkelig lønn, og det er sjelden du oppnår dette i dagens varehandel.
En ting er iallefall helt sikkert. Og det er at de "originale og selvstendige" butikker som skal overleve i framtiden , må gi de besøkende "minneverdige opplevelser".  Og ikke minst originale opplevelser som finnes kun der i hele verden!  Man må hele tiden ha noe å strekke seg etter!