mandag 25. juli 2011

Bunnløst hat, ensomhet og stormannsgalskap er Satans drivstoff.

Nå når omfanget av terroraksjonene 22.7. begynner å demre for oss alle, er avisene allerede nå fyllt med forklaringer og teorier om  HVORFOR.
Ut fra mine erfaringer uti psykologien kan jeg for egen del fastslå følgende:
Drapsmannen kommer ikke til å angre noe som helst. Han vil vedkjenne seg sine gjerninger, men i hans forvridde verden er dette et nødvendig slag i hans korsfarertog mot krefter som vil ødelegge samfunnet. Ut i fra hans ståsted har han kjempet en rettferdig kamp, og da er alle midler tillatt.
Et av de mest hjerteskjærende midler er måten han hadde fiklet med ammunisjonen. Som mangårig våpenhandler vet jeg at for å få ekstra virkning av riflepatronen skal du sage et kryss i mantelen (kulespissen). Da river den opp noe aldeles forferdelig. Hadde en jeger brukt dette på storvilt, ville mesteparten av kjøttet ødelagt.
Med denne type redselspatroner klar går denne skrekkfigur rundt i politiuniform og roper til skrekkslagne ungdommer at det  " er aldeles trygt å komme fram".  Den Onde har muligens innbilt ham at dette er den mest effektive måte å utrydde "det sosialistiske ormeyngelet som vil ødelegge Norge".
Jeg leser at Den Ondes sendebud var en svært ensom person. Når så denne skrekkutgave av menneskerasen også i tillegg er utstyrt med ekstra intelligens og stormannsgalskap blir resultatet som i Oslo 22.7. og i Oklahoma i 1997 hvor en lignende drapsmaskin drepte rundt 170 personer og skadet rundt 600.
Når du har hatt så mange tvekamper med Satan som jeg har hatt, får du en uhyggelig innsikt i Satans måte å tenke på. Ikke minst Satans evne til å få sine hjernevaskede tilhengere til å tro på at sort egentlig er hvitt og omvendt. Det er derfor denne morder i Oslo og Utøya er fullstendig overbevist om at han er en helt som har gjordt sin plikt for "de rettferdige".
Jeg leser nå overalt om at Norge skal bekjempe vedkommendes redselsgjerninger med "kjærlighet". Det blir litt for klamt for meg. Det er nemlig bare et eneste språk Satan forstår. Og jeg som kjenner Satan inngående vet at for å hamle opp med ham trenges det MYE mer enn" klissen og uforpliktende kjærlighet".
Den store statsmann Winston Churchill var Satan en verdig motstander. Hadde jeg hatt tilstrekkelig global makt skulle sandelig Satan fått kjørt seg. Da skulle jeg fått flombelyst to av Satans mest effektiver redskaper. Og det det er den generelle politikers feighet og likegyldighet.