Da kjedene fikk kontroll på varehandelen, var et bomsikkert resultat at det ble meget kjedelig å oppholde seg i butikk. Det være seg enten på utsiden eller innsiden av disken. Kjedene har som eneste hensikt å tjene inn maks kroner til eierne. Og det er greit nok. Men da blir det en form for slaveri. Skulle jeg personlig arbeidet under slike forhold ville jeg gått langsomt og sikkert til grunne. Det ville for meg blitt laange dager i uuholdelig kjedsomhet.
I min tidligere bransje, sport, har utviklingen nå gått raskere de siste 18 måneder enn de forutgående 20 år. Jeg kan helt avslappet følge med fra utsiden og observere at mitt australprosjekt Saloon Kakadu på snaue 3 år har blitt viden kjent. På lørdag hadde jeg publikum fra Sandnes, Stavanger, Oslo osv.
Det første jeg forteller er at her inne finnes ikke salgspersonell. Det finnes en historieforteller (undertegnede) . Og så må produktene klare selve "overtalelses og salgsprosessen" selv. Har mennene fruene med seg er det enda lettere. Da sitter fruen på benken og dirigerer mannen.
Det så jeg på lørdag da en sprek herre rundt 75 hadde med seg sin rundt 10 år yngre frue inn i Saloon Kakadu. Etter en kort innledning holdt jeg meg i bakgrunnen. Etter at hun hadde fått på han rette skjortefargen som skulle stå til den blå Kakadubukse, hørte jeg henne utbryte: " Så kul har jeg sjelden sett deg og rumpen er jo perfekt!"
En lokal kjøper av Kakadu jakke lørdag instisterte på at jeg måtte stikke jakken inn i døråpningen til det magiske rom for å få velsignelsen av Jostein Petrus AKU-AKU CÆSAR. Mye gratis underholdning for tiden.
I dag var første kjøper en ung herre fra Tønsbergdistriktet. Han, hans frue og baby var geleidet inn av en kvinnelig slektning i Egersund som måtte vise dem severdigheten.
Etter innledningen overtok damene prosessen. Jeg holdt på å rette et sykkelhjul som jeg hadde lovet ferdig neste time. Jeg var innom Saloonen et par ganger for å ikke virke for likegyldeg. Den unge frue ammet babyen mens gemalen prøvde Kakadu. Damene ble til slutt enige at mursteinsrødt var riktig farve.
Det er slik det foregår nå og framover i tid. Publikum må innvolveres positivt og konstruktivt. Da husker de seansen og bringer dette videre.
Ikke for å virke arrongant, men vanlig kjedelig butikkdrift er for meg steinalder. I en slik butikk hadde jeg gått min mentale undergang i møte.
Alle butikkdrivende burde lære seg Helle Ryslinges visdomsord utenat: " Alvor uten humor er ikke til å holde ut, og humor uten alvor er uinteressant".
Rolv Wesenlund er inne på det samme: " Når Ola og Kari skal virke seriøse, skal de helst se ut som om de er høytidelig til stede i egen begravelse".
Hear,hear!
