Onsdags kveld måtte jeg blidgjøre Rudolf med en Dalane rundtur. Det ble oppvarming Egersund- Sokndal. Så ble det en strekning som er lite kjent utenom "de innfødte", nemlig Sokndal - Moi. Den anbefales. Når du nærmer deg Åsvoll begynner noe så eksotisk som grusvei som stiger til over 350 m.o.h.
Når grusveien er til endes og asfalten begynner med nedstigning mot Moi, STOPP!!! Gå ut av bilen og opplev et av Dalanes aller mest majestetiske utsyn over Dalanes største- og et av Norges dypeste- vann. Og det er Lundevatnet. Hvilke dimensjoner! Når dette er fordøyd nærmer du deg Moi , og ingensteds er "Mannen på Moi" så klar i profil som akkurat her. Gå ut av bilen.
Rudolf og jeg kjørte så sørover et kort stykke langs E39 for så å ta til venstre og opp Tronåsen. Jeg kan berolige alle med en gang om at her er det enveiskjøring. Du kan ikke kjøre inn fra Sirasiden. Veien er så smal , og svingene så bratte at det er utenkelig for selv den minste bobil å prøve seg. Hvilken kjøreopplevelse! Men dramatikken begynner når du starter nedkjøringen til Sira. Hele skogen som før dempet følelse STUPBRATT er nå hogget ned. Folk med høydeskrekk og dårlige nerver advares på det sterkeste!!
Vel nede på Sira kjører du gjennom nok en kulturopplevelse, den smale og vernede Sira bru. Etter retur til Moi bar det inn til Hovsherad, videre Rusdal og endestasjon på denne etappen Bjørnestad.
På den strekningen kjører du forbi den tidligere heiagard Kvitingen. En opplevelse i seg selv og et sjeldent kulturminne. I april 1961 kjørte jeg og et par kompiser moped tur/retur Egersund-Kvitingen. Den gang var det ikke annet et tråkk fra Rusdal. Men vi kom ikke lenger enn til Kvitingen grunnet store snømengder og måtte snu.
For førstegangsbesøkende er det også en voldsom naturvillskap når du betrakter Gyadalen og Gyaaksla sett fra Gyabakkene. Det viser bare spennvidden i naturen innen Eigersund kommune. Hvis du følger kysten fra Egersund HELE veien til Frankrike er det først ved den fransk/spanske grense at du finner høyere fjell så nær kysten som Gyaaksla! Et sensasjonelt faktum! Hvor mange er klar over dette?
Ved severdigheten Terlandskloppa er det en selvfølge å stoppe, gå over brua og betrakte Gyaakslas mektige-ja- skulder. Derav navnet Gya-aksla.
Vel tilbake i garasjen var Rudolf overmåte fornøyd med det hele . Han malte som en katt hele veien og taklet rundkjøringen som han gjorde før han gikk inn i sutreperioden.
Opplev Tronåsen i den nå dramatiske utgave. Etter det blir du som bilist aldri mer helt den samme!
