Butikken har vært blåst for folk i dag, slik at jeg under reparasjonen av fire sykler fikk god tid til å filofere over en sivilisasjons langsomme undergang. Og den sivilisasjonen heter butikkhandel i sentrum av byene i Norge og verden for øvrig.
At postkontoret nå legges ned i Egersund er bare et forvarsel. Bokhandelen er neste og flere andre står for tur. Det samme mønster finner du i Flekkefjord, Farsund osv. Den gamle butikkstrukturen med begrensede åpningstider var beregnet på en annen tid da mor var hjemme og hadde tid å handle midt på dagen.
Da AmfiEikunda ble åpnet i Egersund Sentrum for få siden var det et langsomt dødsstøt for flere av butikkene i gågaten. Når folket kan kjøre inn under tak, gå rett inn i et handlesystem upåvirket av værgudene og handle effektivt til langt på kveld, da sliter den gammeldagse varehandelen. Denne må fornye og helst maksimalt spesialisere seg. Det nytter ikke å leve på minner og det som en gang var.
En by som Toronto har nå tvunget sentrumsbutikkene til samarbeid. Frivillig tvang heter det. Krefter i byen forsto at handel,annet næringsliv, og ikke minst pulserende byliv, var dødsdømt hvis ikke sentrum gikk sammen og langt på vei organiserte seg som et kjøpesenter.
Det interessante i Egersund er at det er nettopp det Eikunda har gjordt, midt i sentrum. Det er nemlig det samme Eikunda som har reddet et viss pulserende liv i det utvidede sentrumsområde. Hadde Eikunda vært plassert ved siden av Egerhallen, ville det bare blitt frisører, advokater, banker, forsikringsselskaper , optikere, kafeer og noen få ytterst spesialisert butikker tilbake.
I dag er det torsdag og såkaldt langdag for butikkene i sentrum. "Langdag" betyr til kl. 1800. Dette blir jo noe latterlig når Eikunda har åpent til kl. 2000 hele uken bortsett fra lørdag (kl 1800). Det gagner heller ikke sentrum at resten av uken har noen butikker åpent til 16.30 og andre til 1700.
Da jeg i 1986 var nødt til å være alene på jobb gjorde jeg kort prosess. Vanlige hverdager stenges kl 1600 og lørdag ca. 1400. Ca. betyr at er det folk i butikken lørdag kl 1400, stenger jeg når alle har fått utført sitt ærende, om det så blir midtnatt. Det siste gjør jeg alle tilreisende oppmerksom på. I min ekstremt spesialisert butikk har jeg nemlig 90 % av kundemassen utenom Eigersund. ( Verksted med sykler og nøkkelkopiering er derimot lokalt. Det er mitt yrke nr. 2)
Den sportsbransje jeg en gang var i er i en meget presset situasjon. over det ganske land. Det er nemlig en veldig overetablering. Ta Egersund som eksempel. Her har vi for øyeblikket 5 -fem- sportsforretninger. Det hadde vært nok med to.
At det ikke nytter å leve på gamle minner er Fjellreven et glimrende eksempel på. Jeg var gift med Fjellreven i 40 år inntil skilsmissen i fjor. Fjellreven har stått og stanget på en omsetning i Norge i flere år rundt 30 millioner kr.
Inn kommer raketten Stormberg som etter kun 10 år i 2011 solgte for 252 millioner. Oppskriften? Turklær for hele familien ( 4 til 104 år) i spennende design og meget behagelige priser. Salg gjennom egne 32 utelukkende Stormberg-butikker pluss XXL.
Slik kan det gå når det kommer inn nye aktører som evner å tenke nytt. Og akkurat det bekrefter det gamle ordspråk : Den som driver sin butikk i dag som han gjorde i går,driver i morgen et museum.
Hear, hear!
