Når enkelte "som har levd en stund" mimrer om "at alt var bedre før", så forteller det bare om at hukommelsen svekkes.
På et av de mange områder hvor det bestemt IKKE var bedre før, var situasjonen hvor ei jente "var kommet i uløkka". Ble du gravid, og ikke var gift, så var du brennemerket i lokalsamfunnet for "resten av din tid". Jeg husker så alt for godt fra min barndom/ungdom hvordan disse uheldige jenter ble baktalt og stemplet på det aller groveste i bygd og by.
I de aller verste tilfellene slo familien hånden av den fortvilte. Så på dette området har det så avgjordt blitt framgang til det mye mer humane! Nå har det egentlig gått så langt med dine, mine og våre barn at familiegranskere i framtiden skal få nok innfløkte familieforhold å bryne seg på.
Tidligere redaktør Alf Barstad og jeg hadde mange særdeles berikende samtaler over middagsbordet på Grand. Gjett om jeg savner mannen! Jeg spurte Alf en gang hva han opplevde som den største forskjellen på før og nå. "Folk har blitt snillere med hverandre nå i forhold til "i gamle dager". Jeg glemmer aldri dette svaret.
Så måtte jeg tenke på all den brutale slåssingen jeg selv har vært vitne til på dansene på Folkets Hus og på bygdene omkring. Primitivt er bare fornavnet.
En aldeles enorm forbedring i dag i forhold til før, er at alle nå, uansett familiebakgrunn og familieøkonomi, har tilgang til videre utdannelse. Tidligere var det bare de færreste som fikk oppleve dette previlegium. Utdannelse gir deg et mye rikere liv. Det er ikke å diskutere i det hele tatt.
I min barndom var jo en reise til Danmark veeldig langt og eksotisk. Sammenlikn med i dag !
På spesielt et område merker jeg som 68 åring forskjellen fra "gamle dager. Og det er hva begrepet "gamle folk" innebærer. Før var du '"utgammel" når du nokså slitt nærmet deg de femti. Nå kan du være "ung" til du er 80 hvis du har tatt vare på din helse og regelmessig trimmet og utfordret din hjerne! Det siste kan ikke sterkt nok understrekes viktigheten av!!
Min aldeles uerstattelige venn, Andreas på 81, er et lysende eksempel i så måte. Han vandrer Arendal rundt daglig, og er i så måte blitt lokalkjendis! Han er også intellektuelt hyperaktiv på elektroniske medier med egne sider og det hele. For meg en daglig og nesten ekstrem inspirasjon!
En annen god venn og meget, meget berikende samtalepartner er nettopp blitt 90 og leser flere aviser daglig og er i øvrig oppdatert som bare det. Han sa en gang følgende: " Tegnet på at du er blitt gammel, er at du ser mer BAKOVER enn FREMOVER." Dette burde alle i "faresonen" lære seg utenat! Det lokale unikumet Tønnes Årstad er nå 93. Han fortalte meg forleden dag at han nettopp sammen med sin like ungdommelige frue hadde vært i Warszawa og besøkt barnebarnet. Og nå nå er han igang med et omfattende forfatterprosjekt!
Og Emelankton på Nærbø sto bak disken til han var rundt 105! Det er den rekorden jeg har som mål å slå! Sikt på stjernene, så når du kanskje tretoppene!
onsdag 8. august 2012
mandag 6. august 2012
USAIN BOLTS "RULLE" FOR EVIGHETEN
I en av mine siste blogger skrev jeg at vi ALLE kunne lære noe av Usain Bolt. Og det er den utrolige- og ytterst sjeldne- kombinasjonen av uslåelig idrettsprestasjon og LIKE uslåelig demonstrasjon for all verden i utøvelsen ikke-ta-seg-selv-høytidelig- det- ALLER- minste.
Det jeg kommer til å huske fra London-OL resten av min tid er øyeblikket da den overlegne sprintvinner Usain Bolt, foran 80000 tilskuere, foretok en rulle på stadiondekket! Du snakker om livsglede og å by på seg selv!
Usain Bolt har i tillegg en karisma som ikke kan kopieres. Enten er du født med karisma, eller så er du det ikke. Så direkte og brutalt er livets virkelighet!! Enten er du født med humørpromille i blodet, eller så er du det ikke!!
Legendariske utgaver av menneskerasen, som Usain Bolt, har fått den ekstrems sjeldne nådegave å demonstrere en livskvalitet som igjen høyner livskvaliteten til alle som bivåners hans magiske reise.
Og nå gleder jeg meg enormt til 200 meter-finalen og sprintstafetten!
Når det gjelder de norske prestasjoner, så langt i dette OL- så har de vært så som så. Håndballdamene som har gitt oss så mange store stunder, bør nok ha samling i bånn. For damehåndballen som "verdensidrett" er det en fordel at det er topputøvere på flere kontinenter, og ikke bare konsentrert omkring Danmark/Norge/Russland.
Den virkelig store norske overraskelsen, bortsett fra sølvet i fekting, er finaleplassen i "kongedisiplinen" 1500 meter. Terje Ingebretsen fra Sandnes har virkelig vært et friskt pust. Og klarer han å unngå sisteplassen i det råsterke feltet i finalen, er iallefall jeg meget fornøyd. Vi kan alle lære av hans fokus og viljestyrke.
Det jeg kommer til å huske fra London-OL resten av min tid er øyeblikket da den overlegne sprintvinner Usain Bolt, foran 80000 tilskuere, foretok en rulle på stadiondekket! Du snakker om livsglede og å by på seg selv!
Usain Bolt har i tillegg en karisma som ikke kan kopieres. Enten er du født med karisma, eller så er du det ikke. Så direkte og brutalt er livets virkelighet!! Enten er du født med humørpromille i blodet, eller så er du det ikke!!
Legendariske utgaver av menneskerasen, som Usain Bolt, har fått den ekstrems sjeldne nådegave å demonstrere en livskvalitet som igjen høyner livskvaliteten til alle som bivåners hans magiske reise.
Og nå gleder jeg meg enormt til 200 meter-finalen og sprintstafetten!
Når det gjelder de norske prestasjoner, så langt i dette OL- så har de vært så som så. Håndballdamene som har gitt oss så mange store stunder, bør nok ha samling i bånn. For damehåndballen som "verdensidrett" er det en fordel at det er topputøvere på flere kontinenter, og ikke bare konsentrert omkring Danmark/Norge/Russland.
Den virkelig store norske overraskelsen, bortsett fra sølvet i fekting, er finaleplassen i "kongedisiplinen" 1500 meter. Terje Ingebretsen fra Sandnes har virkelig vært et friskt pust. Og klarer han å unngå sisteplassen i det råsterke feltet i finalen, er iallefall jeg meget fornøyd. Vi kan alle lære av hans fokus og viljestyrke.
lørdag 4. august 2012
mandag 30. juli 2012
Usain Bolt et inspirerende forbilde for oss alle.
I disse olympiatider er det en profil som overgår alle andre deltakere. Og det er Usain Bolt fra Jamaica. Alle- enkeltpersoner og firmaer, bør lære av ham.
Topp seriøsitet, enestående originalitet og et vulkanutbrudd av en underholdningsmaskin, og- ikke antydning til arroganse!
Dette er oppskriften for de som vil ha en magisk dimensjon over sitt liv, profesjonellt eller privat.
Uten drøm, fantasi og mot til å forfølge sine drømmer og fantasier, intet eget, originalt,meningsfyllt og personlig liv.
Det får holde med dette. Det er så mye å gjøre på verkstedet.
Og- aldri mer på min blogg noe om Saloon Kakadu. Nå skal den få leve sitt liv på strak kurs mot nasjonal legendestatus uten PR fra min side på nettet.
Ha en strålende dag!
Topp seriøsitet, enestående originalitet og et vulkanutbrudd av en underholdningsmaskin, og- ikke antydning til arroganse!
Dette er oppskriften for de som vil ha en magisk dimensjon over sitt liv, profesjonellt eller privat.
Uten drøm, fantasi og mot til å forfølge sine drømmer og fantasier, intet eget, originalt,meningsfyllt og personlig liv.
Det får holde med dette. Det er så mye å gjøre på verkstedet.
Og- aldri mer på min blogg noe om Saloon Kakadu. Nå skal den få leve sitt liv på strak kurs mot nasjonal legendestatus uten PR fra min side på nettet.
Ha en strålende dag!
lørdag 28. juli 2012
SALOON KAKADU ER TOTALREVOLUSJON
Ved inngangen til 2006 så jeg SÆRDELES MØRKT (med god grunn) på framtiden. Hadde jeg ikke foretatt meg noe aldeles drastisk, ville min siste tid på kloden blitt meget traurig, økonomisk og sosialt.
Nå, 6 år senere, er situasjonen snudd SÅ TIL DE GRADER på hodet. Et lite bevis for dette følger.
I dag entret 3 par fra Stavanger Saloon Kakadu. Etter at de hadde blitt behørig mottatt og plassert, gikk jeg inn i rollen som historieforteller. Jeg fortalte om de to australske pilotene som styrtet i heia på min barndoms gard Hovland i Helleland. Jeg viste de grinda som ikke sto så langt i fra styrplassen , og som jeg jagde saueflokken gjennom. Etterpå ristet jeg i grinda så sauebjødlene runget over Saloonen. Deretter var det the Kakadu Story. Etter å ha presentert dem for menyen, sa jeg: " Nå overlater jeg herskapet til seg selv og trekker meg inn på verkstedet for å slipe noen nøkler".
Jeg regnet da med at de stille og rolig forlot lokalet etter en stund. Men nei!
I øyekroken fra verkstedet observerte jeg at en av herremennene spradet rundt i en oilskinjakke og gestikulerte ivrig. Sluttresultat? 3 solgte oilskinjakker pluss skjorte til totalt kr, 12000,-. Og jeg hadde ikke vært nødt til å opptre som hovmester i andre "runde". Denne humørfyllte gjengen ordnet hele salgsprosessen seg imellom !
En østlending hadde bivånet hele prosessen fra langbenken midt i butikken. Han ble så inspirert at også HAN måtte anskaffe seg Kakadu oilskin jakke, Kakadu bukse og skjorte. (Rundt kr. 6000,-). Etterpå informerte han meg at det som hadde trukket ham inn i butikken , var de solide tømmerstokkene utenfor. I utgangspunktet hadde han ikke tenkt å kjøpe for et eneste øre!
Det hører med til historien at den ene herremann fra Stavanger filmet i vilden sky og skulle nå publisere hele forestillinge på You Tube!
Jeg publiserer ikke dette for å digge mitt ego. Men det kan muligens interessere alle mine facebookvenner at jeg på vegne av mitt kjære Egersund er på stø kurs mot mitt endelige mål. Saloon Kakadu skal bli en norsk (og internasjonal) legende og trekke mye besøkende til Egersund.
For meg er nå vanlig butikkdrift gudsjammelig og kjedelig steinalder. Kjøpe inn noen trøtte produkter (som finnes overalt) og presentere dem i like trøtte butikker (som også finnes overalt). Det er en prosedyre som er like blodfattig som "gudstjenesten" i min barndoms sekt. Hvilke skjebner!
Og det er de samme kjedelige butikkene jeg har observert i Australia, New Zealand, USA og ellers i verden.
Mitt endelige mål er når jeg har forlatt kloden så skal hva endel mennesker har opplevd i Saloon Kakadu være en ekstra kvalitet i deres liv. Ikke for at jeg skal drive med noe mer prektig og høyverdig enn alle andre, men for pokker gjøre det hele NOE MER INTERESSANT enn den GRÅ BEGIVENHETSLØSHET som omgir oss overalt i den traurige materalistiske konsentrasjonsleir.
I MELLOMTIDEN VENTER JEG PÅ BRUCE SPRINGSTEEN
Nå, 6 år senere, er situasjonen snudd SÅ TIL DE GRADER på hodet. Et lite bevis for dette følger.
I dag entret 3 par fra Stavanger Saloon Kakadu. Etter at de hadde blitt behørig mottatt og plassert, gikk jeg inn i rollen som historieforteller. Jeg fortalte om de to australske pilotene som styrtet i heia på min barndoms gard Hovland i Helleland. Jeg viste de grinda som ikke sto så langt i fra styrplassen , og som jeg jagde saueflokken gjennom. Etterpå ristet jeg i grinda så sauebjødlene runget over Saloonen. Deretter var det the Kakadu Story. Etter å ha presentert dem for menyen, sa jeg: " Nå overlater jeg herskapet til seg selv og trekker meg inn på verkstedet for å slipe noen nøkler".
Jeg regnet da med at de stille og rolig forlot lokalet etter en stund. Men nei!
I øyekroken fra verkstedet observerte jeg at en av herremennene spradet rundt i en oilskinjakke og gestikulerte ivrig. Sluttresultat? 3 solgte oilskinjakker pluss skjorte til totalt kr, 12000,-. Og jeg hadde ikke vært nødt til å opptre som hovmester i andre "runde". Denne humørfyllte gjengen ordnet hele salgsprosessen seg imellom !
En østlending hadde bivånet hele prosessen fra langbenken midt i butikken. Han ble så inspirert at også HAN måtte anskaffe seg Kakadu oilskin jakke, Kakadu bukse og skjorte. (Rundt kr. 6000,-). Etterpå informerte han meg at det som hadde trukket ham inn i butikken , var de solide tømmerstokkene utenfor. I utgangspunktet hadde han ikke tenkt å kjøpe for et eneste øre!
Det hører med til historien at den ene herremann fra Stavanger filmet i vilden sky og skulle nå publisere hele forestillinge på You Tube!
Jeg publiserer ikke dette for å digge mitt ego. Men det kan muligens interessere alle mine facebookvenner at jeg på vegne av mitt kjære Egersund er på stø kurs mot mitt endelige mål. Saloon Kakadu skal bli en norsk (og internasjonal) legende og trekke mye besøkende til Egersund.
For meg er nå vanlig butikkdrift gudsjammelig og kjedelig steinalder. Kjøpe inn noen trøtte produkter (som finnes overalt) og presentere dem i like trøtte butikker (som også finnes overalt). Det er en prosedyre som er like blodfattig som "gudstjenesten" i min barndoms sekt. Hvilke skjebner!
Og det er de samme kjedelige butikkene jeg har observert i Australia, New Zealand, USA og ellers i verden.
Mitt endelige mål er når jeg har forlatt kloden så skal hva endel mennesker har opplevd i Saloon Kakadu være en ekstra kvalitet i deres liv. Ikke for at jeg skal drive med noe mer prektig og høyverdig enn alle andre, men for pokker gjøre det hele NOE MER INTERESSANT enn den GRÅ BEGIVENHETSLØSHET som omgir oss overalt i den traurige materalistiske konsentrasjonsleir.
I MELLOMTIDEN VENTER JEG PÅ BRUCE SPRINGSTEEN
fredag 27. juli 2012
FRA HISTORIEFORTELLER TIL HOVMESTER
Da jeg kom meg ut av den kvasireligiøse norske sportsbransje bestemte jeg meg for å TOTALT REVOLUSJONERE min rolle overfor de som kom og vurderte å kjøpe det som måtte finnes i mine lokaler.
Jeg behøver ikke å gjenta hvilket eventyr The Austalian Hatwalk og Saloon Kakadu har betydd for min framtid på så mange måter. Men nå har jeg endelig fått finslepet min rolle overfor de besøkende.
Forutsatt at kjemien stemmer fra FØRSTE ØYEBLIKK informerer jeg de besøkende ( etter at de har inntatt benkene i Saloonen) om at undertegnede har to STORE sosiale handicap.
Punkt 1: Jeg prater for mye.
Punkt 2: Jeg er født med ustoppelig humørpromille i blodet.
Deretter forteller at jeg overfor dem skal ha TO roller.
Den første er som (forhåpentligvis) interessant og kortfattet historieforteller.
Den andre er å være hovmester og si til at de besøkende koser seg og har det bra, uten at jeg det minste påtrengende tilstede.
Den oppskriften fulgte jeg til punkt og prikke overfor de vilt fremmede ektepar som besøkte Saloon Kakadu både i dag og i går. Det resulterte i flere salg av de sensasjonelle Kakadu-skjorter begge dagene.
Først fortalte jeg dem "the Kakadu story" og rettledet dem rent praktisk hvis de ville prøve skjortene. Så gjordt, trekker historiefortelleren seg tilbake til verkstedet og pusler med nøkkelsliping og sykkelmekking.
Når så tiden er inne entrer hovmesteren banen. Og HAN opptrer som en skolert hovmester skal gjøre.
Hvis konklusjon blir at det blir kjøp ( som Kakadu har ordnet selv), informerer jeg dem til slutt om "at for å ha slikt opplegg som dette" må man ikke nødvendigvis være "gal", men det hjelper så avgjordt!
Et ektepar fra Østlandet (som hadde fått full pakke) , ringte meg senere og fortalte at etter de var kommet hjem, lurte de lenge på om dette var noe de hadde drømt. Men de fysiske bevisene de hadde brakt med seg overbeviste dem at det virkelig var tilfelle!
Og de fysiske bevis var Kakadus kanonprodukter og, ikke minst, den mest elegante bærepose i verdens handelshistorie. Den er designet av kunstner Harald Sørensen og vil (ifølge Kakadus markedssjef i Europa ) få en utrolig samleverdi for framtiden.
Min kjære, kjære venn Hansemann fortalte meg engang at "Eivind bler merr og merr galen".
Jeg håper inderlig at dette er tilfelle. Jeg ser for bestyrkelse av dette opp på et av de mange ordtak jeg har overalt i Rogalands Severdighet nr.16: VI ER ALLE FØDT GALE. NOEN AV OSS FORBLIR DET!
Jeg behøver ikke å gjenta hvilket eventyr The Austalian Hatwalk og Saloon Kakadu har betydd for min framtid på så mange måter. Men nå har jeg endelig fått finslepet min rolle overfor de besøkende.
Forutsatt at kjemien stemmer fra FØRSTE ØYEBLIKK informerer jeg de besøkende ( etter at de har inntatt benkene i Saloonen) om at undertegnede har to STORE sosiale handicap.
Punkt 1: Jeg prater for mye.
Punkt 2: Jeg er født med ustoppelig humørpromille i blodet.
Deretter forteller at jeg overfor dem skal ha TO roller.
Den første er som (forhåpentligvis) interessant og kortfattet historieforteller.
Den andre er å være hovmester og si til at de besøkende koser seg og har det bra, uten at jeg det minste påtrengende tilstede.
Den oppskriften fulgte jeg til punkt og prikke overfor de vilt fremmede ektepar som besøkte Saloon Kakadu både i dag og i går. Det resulterte i flere salg av de sensasjonelle Kakadu-skjorter begge dagene.
Først fortalte jeg dem "the Kakadu story" og rettledet dem rent praktisk hvis de ville prøve skjortene. Så gjordt, trekker historiefortelleren seg tilbake til verkstedet og pusler med nøkkelsliping og sykkelmekking.
Når så tiden er inne entrer hovmesteren banen. Og HAN opptrer som en skolert hovmester skal gjøre.
Hvis konklusjon blir at det blir kjøp ( som Kakadu har ordnet selv), informerer jeg dem til slutt om "at for å ha slikt opplegg som dette" må man ikke nødvendigvis være "gal", men det hjelper så avgjordt!
Et ektepar fra Østlandet (som hadde fått full pakke) , ringte meg senere og fortalte at etter de var kommet hjem, lurte de lenge på om dette var noe de hadde drømt. Men de fysiske bevisene de hadde brakt med seg overbeviste dem at det virkelig var tilfelle!
Og de fysiske bevis var Kakadus kanonprodukter og, ikke minst, den mest elegante bærepose i verdens handelshistorie. Den er designet av kunstner Harald Sørensen og vil (ifølge Kakadus markedssjef i Europa ) få en utrolig samleverdi for framtiden.
Min kjære, kjære venn Hansemann fortalte meg engang at "Eivind bler merr og merr galen".
Jeg håper inderlig at dette er tilfelle. Jeg ser for bestyrkelse av dette opp på et av de mange ordtak jeg har overalt i Rogalands Severdighet nr.16: VI ER ALLE FØDT GALE. NOEN AV OSS FORBLIR DET!
torsdag 26. juli 2012
The Australian Hat Walk demonstrerer klasse
Hvis jeg skulle holde et foredrag og illustrere forskjellen på en grå ekstistens og et opplevelsesrikt liv, ville jeg holdt opp min demonstrasjonsbrikke med emner for reservenøkler. Der er det et blankt vanlig nøkkelemne, og så er det en rekke emner med spennende illustrasjoner.
Så ville jeg sagt at skulle du ha en kjedelig og grå eksistens, så holder du deg som stuegris, fysisk og mentalt, ved å velge den blanke trygge tilværelsen og ikke våge spranget over til den spennende og noe skumle, spennende, fargerike og "farlige" verden.
Våger du derimot spranget til denne ukjente verden, oppstår dominoeffekten. "Verden" nr. 1 åpner for nr. 2 som igjen åpner for nr. 3 o.s.v.
For min egen del har jeg opplevd eventyret med å våge å ta spranget fra kjedelige sportsbransje over til det som har utviklet seg til en magisk reise , menneskelig og geografisk. Oppskriften er mot og passelig galskap. Det har sandelig ført meg rundt i verden!
Jeg har skrevet endel om Saloon Kakadu, men faktisk oversett The Australian Hatwalk. Og det var denne hatteavdeling som var forutsetningen for Saloon Kakadu.
Enn alle de hundrevis av spennende mennesker som jeg har solgt hatter til, viden spredt i geografien, og som jeg ikke hadde truffet uten det som produsenten, Bill Conner, kaller " the finest hat shop in the world, selling BC hats!"
Ta bare gårdsdagen som et eksempel:
Et ektepar fra Sandefjord kjørte ens ærende (to overnattinger) til Egersund for å kjøpe hatt nr. 2. Den første hadde de kjøpt i fjor og var så overmåte fornøyd med at de bare måtte ha et hatt til.
Nestemann kom fra Gjøvik. Han er gift med en dame fra distriktet og var innom i fjor med sin far. Sistnevnte kjøpte hatt og brukte den hele tiden. Sønnen ble "misunnelig", så derfor hatt til han og.
Tredjemann kom fra Lesja og gikk tilfeldigvis forbi The Australian Hatwalk. Han hadde lett etter en seriøs friluftshatt all sin dag, og endelig hadde han funnet den.
Fjerde kjøper var en dame fra Spania. Hun kjøpte sommmerhatt.
Femte kjøper var en ( ekstremt rålekker) dame fra Sydney, Australia. Hun skulle gi hatten til sin boyfriend. Etter mye leting rundt omkring hadde hun endelig funnet en som var "cool" nok.
Og ingenting av dette , PLUSS, MYE, MYYYE MER, hadde jeg ikke ant ekstisterte om jeg ikke hadde våget spranget.
Og jeg som trodde at mitt siste yrkeskapitel skulle bli en kjedelig og tafatt utgang av den kvasireligiøse sekt ved navn sportsbransjen!
Undrenes tid er ikke forbi!
Så ville jeg sagt at skulle du ha en kjedelig og grå eksistens, så holder du deg som stuegris, fysisk og mentalt, ved å velge den blanke trygge tilværelsen og ikke våge spranget over til den spennende og noe skumle, spennende, fargerike og "farlige" verden.
Våger du derimot spranget til denne ukjente verden, oppstår dominoeffekten. "Verden" nr. 1 åpner for nr. 2 som igjen åpner for nr. 3 o.s.v.
For min egen del har jeg opplevd eventyret med å våge å ta spranget fra kjedelige sportsbransje over til det som har utviklet seg til en magisk reise , menneskelig og geografisk. Oppskriften er mot og passelig galskap. Det har sandelig ført meg rundt i verden!
Jeg har skrevet endel om Saloon Kakadu, men faktisk oversett The Australian Hatwalk. Og det var denne hatteavdeling som var forutsetningen for Saloon Kakadu.
Enn alle de hundrevis av spennende mennesker som jeg har solgt hatter til, viden spredt i geografien, og som jeg ikke hadde truffet uten det som produsenten, Bill Conner, kaller " the finest hat shop in the world, selling BC hats!"
Ta bare gårdsdagen som et eksempel:
Et ektepar fra Sandefjord kjørte ens ærende (to overnattinger) til Egersund for å kjøpe hatt nr. 2. Den første hadde de kjøpt i fjor og var så overmåte fornøyd med at de bare måtte ha et hatt til.
Nestemann kom fra Gjøvik. Han er gift med en dame fra distriktet og var innom i fjor med sin far. Sistnevnte kjøpte hatt og brukte den hele tiden. Sønnen ble "misunnelig", så derfor hatt til han og.
Tredjemann kom fra Lesja og gikk tilfeldigvis forbi The Australian Hatwalk. Han hadde lett etter en seriøs friluftshatt all sin dag, og endelig hadde han funnet den.
Fjerde kjøper var en dame fra Spania. Hun kjøpte sommmerhatt.
Femte kjøper var en ( ekstremt rålekker) dame fra Sydney, Australia. Hun skulle gi hatten til sin boyfriend. Etter mye leting rundt omkring hadde hun endelig funnet en som var "cool" nok.
Og ingenting av dette , PLUSS, MYE, MYYYE MER, hadde jeg ikke ant ekstisterte om jeg ikke hadde våget spranget.
Og jeg som trodde at mitt siste yrkeskapitel skulle bli en kjedelig og tafatt utgang av den kvasireligiøse sekt ved navn sportsbransjen!
Undrenes tid er ikke forbi!
tirsdag 24. juli 2012
OPPSKRIFTEN PÅ FRAMTIDENS NISJEBUTIKKER
En legendarisk svensk avisredaktør skrev engang at oppskriften på en vellykket forretningsvirksomhet ble dekket av disse to ord:
KVALITET OG SENSASJON
I en annen avis leste jeg i går oppskriften på en butikk som dør langsomt:
FREMRAGENDE REPRESENTANT FOR DEN GRÅ BEGIVENHETSLØSHET
Personlig satser jeg alt på det første for å overleve. Det er faktisk en absolutt forutsetning for "frie" forretninger i framtiden .
Men ettersom kjedene styrer sine slavebundne undersåtter med like hård hånd som lederne for religiøse sekter, så blir frie butikker som bedriver "kvalitet og sensasjon" så sjeldne at de blir et turistmål i seg selv.
Og det er det jeg jobber konstant med. Saloon Kakadu - I EGERSUND - skal bli en legende.
Den er på god vei.
Jeg tør ikke en gang tenke tanken ut hva som min totaltilstand hadde vært i dag uten Australia.
Hele prosessen har vært så internasjonal og spennende at vi kunne laget en film om den. Og starten skulle være en guttunge på fem år som jaget saueflokken gjennom en grind ikke langt fra stedet hvor to australske flyvere styrtet en novemberdag i 1942 på vei for å bombe på Rjukan Adolf Hitlers planer om å produsere atombomben.
Det enorme at to flyvere fra en helt annen kant av verden ofret sine liv for demokrati og frihet kom til å prege hele livet til guttungen.
En dag skulle han gjøre sitt for å hedre minnet til Normann Davies og Herbert Fraser fra Melbourne.
Saloon Kakadu er en "world story".
KVALITET OG SENSASJON
I en annen avis leste jeg i går oppskriften på en butikk som dør langsomt:
FREMRAGENDE REPRESENTANT FOR DEN GRÅ BEGIVENHETSLØSHET
Personlig satser jeg alt på det første for å overleve. Det er faktisk en absolutt forutsetning for "frie" forretninger i framtiden .
Men ettersom kjedene styrer sine slavebundne undersåtter med like hård hånd som lederne for religiøse sekter, så blir frie butikker som bedriver "kvalitet og sensasjon" så sjeldne at de blir et turistmål i seg selv.
Og det er det jeg jobber konstant med. Saloon Kakadu - I EGERSUND - skal bli en legende.
Den er på god vei.
Jeg tør ikke en gang tenke tanken ut hva som min totaltilstand hadde vært i dag uten Australia.
Hele prosessen har vært så internasjonal og spennende at vi kunne laget en film om den. Og starten skulle være en guttunge på fem år som jaget saueflokken gjennom en grind ikke langt fra stedet hvor to australske flyvere styrtet en novemberdag i 1942 på vei for å bombe på Rjukan Adolf Hitlers planer om å produsere atombomben.
Det enorme at to flyvere fra en helt annen kant av verden ofret sine liv for demokrati og frihet kom til å prege hele livet til guttungen.
En dag skulle han gjøre sitt for å hedre minnet til Normann Davies og Herbert Fraser fra Melbourne.
Saloon Kakadu er en "world story".
lørdag 21. juli 2012
Besøk krigsminnesmerket på Hovlandsheia
Normann Davies og Herbert Fraser fra Melbourne i Australia styrtet på Hovlandsheia i Helleland rundt midnatt 19.11. 1942. Det ble på slutten av 1990-tallet reist et minnesmerke over disse to tapre australerne (som sammen med 11 briter) i glideflyet gav sitt liv for friheten. De var på vei til Rjukan for å bombe Vemorkanlegger hvor Hitler var i ferd med å utvikle tungtvann som råstoff i atombombe.
Turen anbefales ettersom det er en spektakulær utsikt fra minnesmerket. Enda mer spektakulært er utsikten hvis du går drøyt 100 meter mot toppen til høyre for minnesmerket (sett nedenfra).
DEN VIRKELIG KANONUTSIKTEN får du hvis du går helt til topps av Benkjafjellet.
Dette område var mitt barndoms, ungdoms og tidlige manndoms paradis. Mitt liv hadde vært mye,mye fattigere uten.
Som en ekstra bonus får du faktisk høyfjellsfølelse. Selv om du bare er rundt 400 m.o.h. har du følelsen av å være MYE høyere i topografien.
Turen tar en time opp og tilsvarende ned. En utmerket familietur. Og så får du spennende krigshistorie med på kjøpet.
Bestem deg i dag!
Turen anbefales ettersom det er en spektakulær utsikt fra minnesmerket. Enda mer spektakulært er utsikten hvis du går drøyt 100 meter mot toppen til høyre for minnesmerket (sett nedenfra).
DEN VIRKELIG KANONUTSIKTEN får du hvis du går helt til topps av Benkjafjellet.
Dette område var mitt barndoms, ungdoms og tidlige manndoms paradis. Mitt liv hadde vært mye,mye fattigere uten.
Som en ekstra bonus får du faktisk høyfjellsfølelse. Selv om du bare er rundt 400 m.o.h. har du følelsen av å være MYE høyere i topografien.
Turen tar en time opp og tilsvarende ned. En utmerket familietur. Og så får du spennende krigshistorie med på kjøpet.
Bestem deg i dag!
onsdag 18. juli 2012
RAPPORT FRA SOMMERDØDE EGERSUND
Gjestehavnen rapporterer om klart mindre besøk enn i fjor. Dette merker vi alle som driver butikk i sentrum. Og hvor mange butikker i det samme sentrum som har muligheter for å overleve på sikt er et åpent spørsmål.
Butikkdøden i Flekkefjord og Farsund sentrum er påtagelig og typisk for et samfunn som endres i ekspressfart. Når nå leketøysbutikken på hjørnet og inngangen til Storgaten (gågaten) legger ned og flytter hele operasjonen til sin avdeling på AmfiEikunda, er dette et tegn i på at at en tidsepoke er over.
I en vanlig krig lyger generalene tapstallene nedover, mens i en handelskrig lyges salgstallene oppover. Desperasjonen i butikkbransjen i de gamle bysentra er påtakelig. Det er bare å se på de trøstesløse stativene på utsiden av butikklokalene, i Egersund, og overalt ellers. Det er den stakkarslige fantasiløshet som rår. Men, hvorfor skulle forretningene anstrenge seg det minste for å gjøre butikkene til et opplevelsessenter nå det kjøpende publikum uten å mukke finner seg i den gudsjammerlige kjedelige gråheten? De får jo som fortjent! Jeg har ikke sett et eneste stativ utenfor butikkene i Seattle, San Fransisco, Sydney, New York , bare for å nevne noen!
Mens jeg blogger dette, tok jeg meg en tur ned på hjørnet Sandakergaten/Elvegaten. Totalt folketomt nå midt i beste turistsesong kl 14.20 om ettermiddagen!
Forresten, jeg hadde ikke brukt min dyrebare ferietid på å traske rundt i trøtte bysentra omgitt av trøtte varer på trøtte stativer. Så jeg forstår at de eventyrlystne turister bruker sin tid andre steder.
For min egen del anbefaler jeg de (ikke få!) turister som er innom meg om å ta turen opp på Varberg. Da er jeg i rollen som turistvert. Det er meget givende. Samtidig får jeg praktisere tysk og engelsk.
Nå ser jeg fram til at Jan Ivar Petterson (han i ShowChow) skal begynne på Grand Hotell når bokhandelen han arbeider i om ikke så lenge legges ned. (Nok et tegn i tiden).
Jeg var innom han idag og forslo at han skulle få titel OPPLEVELSES-SJEF.
Det skal bli meget spennende å følge sympatiske Jan Ivars rolle på Grand. Meget spennende!
Nå får jeg ta meg en tur inn på sykkelverkstedet og få unna et par sykler slik at den siste trøtte timen i dag ikke blir fullt så trøtt. Jeg tar det som tøy-og-bøy.
Butikkdøden i Flekkefjord og Farsund sentrum er påtagelig og typisk for et samfunn som endres i ekspressfart. Når nå leketøysbutikken på hjørnet og inngangen til Storgaten (gågaten) legger ned og flytter hele operasjonen til sin avdeling på AmfiEikunda, er dette et tegn i på at at en tidsepoke er over.
I en vanlig krig lyger generalene tapstallene nedover, mens i en handelskrig lyges salgstallene oppover. Desperasjonen i butikkbransjen i de gamle bysentra er påtakelig. Det er bare å se på de trøstesløse stativene på utsiden av butikklokalene, i Egersund, og overalt ellers. Det er den stakkarslige fantasiløshet som rår. Men, hvorfor skulle forretningene anstrenge seg det minste for å gjøre butikkene til et opplevelsessenter nå det kjøpende publikum uten å mukke finner seg i den gudsjammerlige kjedelige gråheten? De får jo som fortjent! Jeg har ikke sett et eneste stativ utenfor butikkene i Seattle, San Fransisco, Sydney, New York , bare for å nevne noen!
Mens jeg blogger dette, tok jeg meg en tur ned på hjørnet Sandakergaten/Elvegaten. Totalt folketomt nå midt i beste turistsesong kl 14.20 om ettermiddagen!
Forresten, jeg hadde ikke brukt min dyrebare ferietid på å traske rundt i trøtte bysentra omgitt av trøtte varer på trøtte stativer. Så jeg forstår at de eventyrlystne turister bruker sin tid andre steder.
For min egen del anbefaler jeg de (ikke få!) turister som er innom meg om å ta turen opp på Varberg. Da er jeg i rollen som turistvert. Det er meget givende. Samtidig får jeg praktisere tysk og engelsk.
Nå ser jeg fram til at Jan Ivar Petterson (han i ShowChow) skal begynne på Grand Hotell når bokhandelen han arbeider i om ikke så lenge legges ned. (Nok et tegn i tiden).
Jeg var innom han idag og forslo at han skulle få titel OPPLEVELSES-SJEF.
Det skal bli meget spennende å følge sympatiske Jan Ivars rolle på Grand. Meget spennende!
Nå får jeg ta meg en tur inn på sykkelverkstedet og få unna et par sykler slik at den siste trøtte timen i dag ikke blir fullt så trøtt. Jeg tar det som tøy-og-bøy.
søndag 15. juli 2012
SETNINGEN SOM ENDRET MITT LIV
Mens jeg venter på Tour de France denne søndag tar jeg meg tid til å gjøre mine blogglesere oppmerksom på dynamitten i den grensesprengende og konstruktive setning.
Det var en junidag i 2005 at en av byens velhavende forretningsmenn var innom "min ringe forretningsbolig". Vi utvekslet synspunkter på verdenssituasjonen, lokalsituasjonen og , faktisk, evigheten. Med andre ord full pakke hva angår diskusjons-horisont!
Så sier han plutselig , helt umotivert:" Hva er omkostningene ved ikke å foreta seg noe radikalt og fremtidsrettet?"
Denne setning festet seg til de grader i mitt indre. Jeg var i en yrkessituasjon og alder (61) hvor seg så særdeles mørkt på framtiden. Å drive sportsforretning uten kjedetilknytning hadde ingen framtid. Hva skulle jeg gjøre for å overleve fram til en ikke alt for god pensjon? Det ble grublerier fram til juni 2006. Da sendte jeg et brev til hatteprodusent Bill Connor i Australia. Å satse på australske hatter i Egersund var i utgangspunktet så vanvittig at radikalt er bare fornavnet.
Til min måpende overraskelse solgte jeg bortimot 200 hatter første året! Dette gjorde det mulig å reise på lang ekspedisjon til Australia i 2007. Deretter en månedlang november-ekspedisjon til New Zealand i 2008.
Deretter til Sydney i november 2009. ( Der hadde jeg vært i 2002 på "desperat rekognisering for å overleve".
Jeg hadde i mellomtiden (januar 2009) kontaktet Kakadu (produsent av klodens garantert mest enestående canvas og oilskinprodukter).
For å gjøre en sammenlikning- hvis salgspotentialet av BC hatter er 1000 kroner, så er potentialet 8000 kr. for Kakdu ( Åtte ganger høyere).
Dette forhold stemte på en prikk lørdag i går med et meget interessant femsifret beløp i omsetning av australprodukter. PRODUKTER SOM JEG IKKE ANTE EKSTISTERTE FOR KORT TID TILBAKE.
Kjøperne kom fra Nord-Norge, Vestlandet , Østlandet og Sørlandet. Jeg vekslet med å opptre i rollene som:
Midtbanespiller som forer spissene med lissepakniner,
Historieforteller,
Underholdningsartist,
Hovmester,
Dønn seriøs fagmannn.
Jeg liker egentlig hovmesterrollen best. I den rollen kan jeg forklare menyen, råstoffets opprinnelse og se til at kundene får akkurat nok oppmerksomhet, ikke for mye, og ikke for lite.
Mens jeg blogger dette, ser jeg bort på et av de mange slagord jeg har slått opp i Rogalands Severdighet nr. 16. Det er visdomsordene av Henry Ford:
" EN FORRETNING SOM IKKE INNBRINGER ANNET ENN PENGER, ER EN DÅRLIG FORRETNING".
I så tilfelle må jeg drive en av jordklodens beste forretniner. Hvilket persongalleri fra hele verden som er innom og gi meg ubetalelig sosialt påfyll hele tiden! Dette grunnet at jeg har noe å tilby dem som kun finnes et eneste sted på kloden. OG ALT TAKKET VÆRE EN ENESTE SETNING!
Det var en junidag i 2005 at en av byens velhavende forretningsmenn var innom "min ringe forretningsbolig". Vi utvekslet synspunkter på verdenssituasjonen, lokalsituasjonen og , faktisk, evigheten. Med andre ord full pakke hva angår diskusjons-horisont!
Så sier han plutselig , helt umotivert:" Hva er omkostningene ved ikke å foreta seg noe radikalt og fremtidsrettet?"
Denne setning festet seg til de grader i mitt indre. Jeg var i en yrkessituasjon og alder (61) hvor seg så særdeles mørkt på framtiden. Å drive sportsforretning uten kjedetilknytning hadde ingen framtid. Hva skulle jeg gjøre for å overleve fram til en ikke alt for god pensjon? Det ble grublerier fram til juni 2006. Da sendte jeg et brev til hatteprodusent Bill Connor i Australia. Å satse på australske hatter i Egersund var i utgangspunktet så vanvittig at radikalt er bare fornavnet.
Til min måpende overraskelse solgte jeg bortimot 200 hatter første året! Dette gjorde det mulig å reise på lang ekspedisjon til Australia i 2007. Deretter en månedlang november-ekspedisjon til New Zealand i 2008.
Deretter til Sydney i november 2009. ( Der hadde jeg vært i 2002 på "desperat rekognisering for å overleve".
Jeg hadde i mellomtiden (januar 2009) kontaktet Kakadu (produsent av klodens garantert mest enestående canvas og oilskinprodukter).
For å gjøre en sammenlikning- hvis salgspotentialet av BC hatter er 1000 kroner, så er potentialet 8000 kr. for Kakdu ( Åtte ganger høyere).
Dette forhold stemte på en prikk lørdag i går med et meget interessant femsifret beløp i omsetning av australprodukter. PRODUKTER SOM JEG IKKE ANTE EKSTISTERTE FOR KORT TID TILBAKE.
Kjøperne kom fra Nord-Norge, Vestlandet , Østlandet og Sørlandet. Jeg vekslet med å opptre i rollene som:
Midtbanespiller som forer spissene med lissepakniner,
Historieforteller,
Underholdningsartist,
Hovmester,
Dønn seriøs fagmannn.
Jeg liker egentlig hovmesterrollen best. I den rollen kan jeg forklare menyen, råstoffets opprinnelse og se til at kundene får akkurat nok oppmerksomhet, ikke for mye, og ikke for lite.
Mens jeg blogger dette, ser jeg bort på et av de mange slagord jeg har slått opp i Rogalands Severdighet nr. 16. Det er visdomsordene av Henry Ford:
" EN FORRETNING SOM IKKE INNBRINGER ANNET ENN PENGER, ER EN DÅRLIG FORRETNING".
I så tilfelle må jeg drive en av jordklodens beste forretniner. Hvilket persongalleri fra hele verden som er innom og gi meg ubetalelig sosialt påfyll hele tiden! Dette grunnet at jeg har noe å tilby dem som kun finnes et eneste sted på kloden. OG ALT TAKKET VÆRE EN ENESTE SETNING!
fredag 13. juli 2012
NATUREVENTYRET TOUR DE FRANCE
Av alle sportsendinger jeg følger på fjernsynet , er Tour de France i særklasse. Jeg regner det som klodens mest interessante sportssending.
Vi får følge rytterne på sine sykler gjennom storslått landskap, og ikke minst får vi følge folkelivet langs ruten. Og hvilket folkeliv!
De to reporterne fra TV2 har for meg behagelige stemmer og kler hverandre utmerket. Jeg, som har ekstra innsikt i syklingens verden, får selvfølgelig derfor mye ut av sendingen.
Jeg bruker min gammeldagse video til å ta opp sendingene og spille de av om kvelden. Fordelen med dette er at jeg kan spole over de langtekkelige reklamesnuttene.
En juli for meg uten Tour de France er utenkelig. Da hadde jeg fått abstinenssymtoner!
Så selv om du ikke er overvettes interessert i sykkel, vil du som naturinteressert få umåtelig mye ut av sendingene. Det samme gjelder for de som er interessert i historiske slott og byarkitektur!
Med andre ord- noe for enhver!
Vi får følge rytterne på sine sykler gjennom storslått landskap, og ikke minst får vi følge folkelivet langs ruten. Og hvilket folkeliv!
De to reporterne fra TV2 har for meg behagelige stemmer og kler hverandre utmerket. Jeg, som har ekstra innsikt i syklingens verden, får selvfølgelig derfor mye ut av sendingen.
Jeg bruker min gammeldagse video til å ta opp sendingene og spille de av om kvelden. Fordelen med dette er at jeg kan spole over de langtekkelige reklamesnuttene.
En juli for meg uten Tour de France er utenkelig. Da hadde jeg fått abstinenssymtoner!
Så selv om du ikke er overvettes interessert i sykkel, vil du som naturinteressert få umåtelig mye ut av sendingene. Det samme gjelder for de som er interessert i historiske slott og byarkitektur!
Med andre ord- noe for enhver!
tirsdag 10. juli 2012
SLIK TAKLER JEG KATALOGHAIER
Akkurat nå er det høysesong for kataloghaier som plager forretningsdrivende (og privatpersoner).
Jeg er selv utsatt for det regelmessig, og har nå funnet oppskriften for å takle svineriet.
Når jeg blir oppringt av ukjente personer som ikke presenterer seg øyeblikkelig, men tvert imot åpner med " om de snakker med Eivind Endresen", så skjer følgende:
Jeg svarer med følgende: "Ha en strålende dag", og klasker på telefonrøret. Rett etterpå sjekker jeg hvem som har ringt. En tjeneste som du kan få bakt inn i telefonabbonnementet.
Grunnen for at jeg klasker på røret øyeblikkelig, er at da vil en utskrift av telefonloggen vise at "samtalen " kun har vart et par sekunder. Og på den korte tid kan man ikke inngå noen seriøs og bindende "forretningsavtale".
Det heter så vakkert at "man skal ta alt opp i beste mening. Når det gjelder ukjente og skumle oppringinger er mitt klare råd til alle mine blogglesere og facebookvenner følgende.
ALLTID TA ALT OPP I ALLER, ALLER VERSTE MENING. Ellers kan det koste deg dyrt.
Ha en fortsatt strålende dag. ( Og dette er ekte ment!!)
Jeg er selv utsatt for det regelmessig, og har nå funnet oppskriften for å takle svineriet.
Når jeg blir oppringt av ukjente personer som ikke presenterer seg øyeblikkelig, men tvert imot åpner med " om de snakker med Eivind Endresen", så skjer følgende:
Jeg svarer med følgende: "Ha en strålende dag", og klasker på telefonrøret. Rett etterpå sjekker jeg hvem som har ringt. En tjeneste som du kan få bakt inn i telefonabbonnementet.
Grunnen for at jeg klasker på røret øyeblikkelig, er at da vil en utskrift av telefonloggen vise at "samtalen " kun har vart et par sekunder. Og på den korte tid kan man ikke inngå noen seriøs og bindende "forretningsavtale".
Det heter så vakkert at "man skal ta alt opp i beste mening. Når det gjelder ukjente og skumle oppringinger er mitt klare råd til alle mine blogglesere og facebookvenner følgende.
ALLTID TA ALT OPP I ALLER, ALLER VERSTE MENING. Ellers kan det koste deg dyrt.
Ha en fortsatt strålende dag. ( Og dette er ekte ment!!)
mandag 9. juli 2012
ROGALANDS SEVERDIGHET NR. 16
Når jeg nå fra "utsiden" ser inn i min barndoms sekt, ser jeg krystallklart at dette først og fremst er et sosialt system fullstendig blottet for enhver form for seriøs religion. Riktig betegnelse på dette svineriet er først og fremst "kvasireligiøs svindel".
Den "ekte religøse bevegelse" jeg var født inn i heter norsk sportsbransje med sine undersekter Intersport, Fagsport, GSport osv. Det er også interessant å studere denne også fra "utsiden". Mens sekten masseproduserer religiøse idioter, så masseproduserte min tids sportsbransje økonomiske idioter. Mye svetting og elendig økonomi. Ifølge DN skylder G-sport sentralt i dag 2,6 MILLIARDER og gikk med et dundrende underskudd i fjor.
For å overleve økonomisk måtte jeg langsomt vri meg meg ut av rottefellen ved navn sportsbransje. Denne er nå like fjern for meg som sekten er.
Nå har jeg nådd målet om å ha den "mest australske butikk i Europa". Det skal først og fremst være en reklame for Egersund samt gi meg personlig innsprøyting på så mange vis. Det eneste jeg savner er alle de tyskere vi hadde besøk av om sommeren da Egersund hadde direkte ferjeforbindelse med Danmark. Jeg trenger å praktisere min tysk!
Markedsføringen av Saloon Kakadu går først og fremst gjennom jungeltelegrafen vedrørende totalopplevelsen. Jeg har tre roller som jeg veklser på og blander sammen ettersom situasjonen tilsier det. Og det er: Midtbanespiller og strateg, hovmester og underholdningsartist. Selve salget ordner produktene selv. Det er nesten nifst å sammenlikne hvor lett dette går sammenliknet med alt jeg har vært borti av friluftsartikler gjennom mer enn 50 år.
Men- nå har jeg tenkt å markedsføre Saloonen med et mega skilt en eller annen plass i sentrum.
Teksten skal være:
SALOON KAKADU
Rogalands severdighet nr. 16.
16 meter fra kinoen. Hvorfor nr. 16?Fire er mitt lykketall, og når man ganger dette med seg selv blir det 16. Samtidig ligger Saloon Kakadu nøyaktig 16 meter fra kinoen.
Nr. 16 er humoristisk (alle vil gruble over hva de 15 første er). Severdighet nr. 1 er skryt. Derfor.
Forøvrig var det en himmelsk kveite Hauen Kro serverte på lørdag.
Den "ekte religøse bevegelse" jeg var født inn i heter norsk sportsbransje med sine undersekter Intersport, Fagsport, GSport osv. Det er også interessant å studere denne også fra "utsiden". Mens sekten masseproduserer religiøse idioter, så masseproduserte min tids sportsbransje økonomiske idioter. Mye svetting og elendig økonomi. Ifølge DN skylder G-sport sentralt i dag 2,6 MILLIARDER og gikk med et dundrende underskudd i fjor.
For å overleve økonomisk måtte jeg langsomt vri meg meg ut av rottefellen ved navn sportsbransje. Denne er nå like fjern for meg som sekten er.
Nå har jeg nådd målet om å ha den "mest australske butikk i Europa". Det skal først og fremst være en reklame for Egersund samt gi meg personlig innsprøyting på så mange vis. Det eneste jeg savner er alle de tyskere vi hadde besøk av om sommeren da Egersund hadde direkte ferjeforbindelse med Danmark. Jeg trenger å praktisere min tysk!
Markedsføringen av Saloon Kakadu går først og fremst gjennom jungeltelegrafen vedrørende totalopplevelsen. Jeg har tre roller som jeg veklser på og blander sammen ettersom situasjonen tilsier det. Og det er: Midtbanespiller og strateg, hovmester og underholdningsartist. Selve salget ordner produktene selv. Det er nesten nifst å sammenlikne hvor lett dette går sammenliknet med alt jeg har vært borti av friluftsartikler gjennom mer enn 50 år.
Men- nå har jeg tenkt å markedsføre Saloonen med et mega skilt en eller annen plass i sentrum.
Teksten skal være:
SALOON KAKADU
Rogalands severdighet nr. 16.
16 meter fra kinoen. Hvorfor nr. 16?Fire er mitt lykketall, og når man ganger dette med seg selv blir det 16. Samtidig ligger Saloon Kakadu nøyaktig 16 meter fra kinoen.
Nr. 16 er humoristisk (alle vil gruble over hva de 15 første er). Severdighet nr. 1 er skryt. Derfor.
Forøvrig var det en himmelsk kveite Hauen Kro serverte på lørdag.
fredag 6. juli 2012
FENOMENAL PERSONALPOLITIKK HOS AKER SOLUTIONS
Jeg kan forsikre mine blogglesere at jeg ingenlunde er kjøpt og betalt av Aker Solutions, men det jeg nettopp hørte fra en ansatt fortjener å bli kringkastet.
En herremann på 57 år mistet i fjor sitt arbeide etter mange års trofast tjeneste. Han prøvde å få jobb andre steder, men svaret var at han var "for gammel".
Men hos Aker Solutions- der var han ikke for gammel! Han fikk "voksenopplæring" på flekken og har som nybegynner mer utbetalt enn han noensinne hadde hos sin tidligere arbeidsgiver- og der var han godt betalt!
Men det som betydde mye mer enn solid lønnsøkning var det gode arbeidsmiljø hvor positive tilbakemeldinger fra de overordnede var en del av personalpolitikken! Ja, faktisk var vedkommende sendt på kurs for å lære nettopp dette- å gi solide tilbakemeldinger til sine medarbeidere!
Det er mange- FORSKREKKELIG MANGE- som har mye å lære av Aker Solutions i så måte!
En herremann på 57 år mistet i fjor sitt arbeide etter mange års trofast tjeneste. Han prøvde å få jobb andre steder, men svaret var at han var "for gammel".
Men hos Aker Solutions- der var han ikke for gammel! Han fikk "voksenopplæring" på flekken og har som nybegynner mer utbetalt enn han noensinne hadde hos sin tidligere arbeidsgiver- og der var han godt betalt!
Men det som betydde mye mer enn solid lønnsøkning var det gode arbeidsmiljø hvor positive tilbakemeldinger fra de overordnede var en del av personalpolitikken! Ja, faktisk var vedkommende sendt på kurs for å lære nettopp dette- å gi solide tilbakemeldinger til sine medarbeidere!
Det er mange- FORSKREKKELIG MANGE- som har mye å lære av Aker Solutions i så måte!
onsdag 4. juli 2012
TOTAL DANSEKATASTROFE PÅ FOLKETS HUS
Da jeg i morges hadde min sedvanlige luksus-opplevelses morgentur ( Nyeveien- Elverhøy- Kjerjaneset- Ytre Fjell- park) i småregnet med min uunværlige Anna Lovinda og like uunværlige vindtette og tåler-mye-regn Kakaduskjorte , passerte jeg Folkets Hus og danseminnene strømmet på "så eg knapt kunne anda".
Året er 1961 og jeg er 17 år og rundt 165 cm høy. ( Jeg vokste rundt et dusin cm siden, men har nå krympet litt).
Jeg skulle på dans for aller første gang. Antrekket, som det sømmet seg den tiden, var blankpussede sko, hvit skjorte, slips, pluss jakke og pressede bukser.
Jeg hadde på forhånd trenet swing og tango sammen med en fjern slektning som påsto at jeg hadde god danserytme. Hun lovet å danse de første danser med meg i denne "syndens bule".
Jeg entret lokalet som var fint opplyst, og orkesteret var Billys Combo fra Flekkefjord som skulle vise seg å ha et helt magisk drag på den intense swingmelodi Red River Valley. De hadde forøvrig godt drag på alt de spilte den kvelden.
Helt bak i salen hvor taket var senket sto en gjeng øybuer i gabardinfrakker og hadde utsyn over de dansende uten selv danse en eneste dans. Ingen av dem hadde knapt danset et eneste steg i hele deres liv.
Første del av dansen med min fjerne slektning før pausen gikk over all forventning. Dette var en helt ny verden. Så takket min slektning av for følget og sa, idet hun forlot lokalet, "at nå må du klare deg selv".
Det ble pause og alle av hunkjønn satte seg på stolene for å hvile ut til neste omgang. De var like elegant kledd som herrene, og damer i bukser var den gang like sjelden som en sort utgave av menneskerasen.
På den ene langbenken satt den høyeste (rundt 180) og mest elegante jente i hele salen. Jeg hadde observert at hun var i besittelse av en ekstraordinær danserytme. Så da orkesteret etter pausen dro i gang med Red ReverValley , motet jeg meg opp, gikk rett over gulvet i alles åsyn og presterte mitt dypeste bukk rett foran den høye skjønnhet.
" Gå og dans med noen som er like små som deg selv! Jeg danser ikke med guttunger!" Stemmen var skingrende (sto ikke i stil med damen) og bar over hele lokalet .
Katastrofen var et faktum. Med rødglødende kinn sprang jeg ut av lokalet og stoppet ikke før jeg var godt innenfor dørene hjemme.
Akk ja, det eneste konstruktive med katastrofen var at jeg ble viktige illusjoner fattigere. Og begynte å spise ekstraordinære porsjoner havregraut! Det hjalp tydeligvis.
Året er 1961 og jeg er 17 år og rundt 165 cm høy. ( Jeg vokste rundt et dusin cm siden, men har nå krympet litt).
Jeg skulle på dans for aller første gang. Antrekket, som det sømmet seg den tiden, var blankpussede sko, hvit skjorte, slips, pluss jakke og pressede bukser.
Jeg hadde på forhånd trenet swing og tango sammen med en fjern slektning som påsto at jeg hadde god danserytme. Hun lovet å danse de første danser med meg i denne "syndens bule".
Jeg entret lokalet som var fint opplyst, og orkesteret var Billys Combo fra Flekkefjord som skulle vise seg å ha et helt magisk drag på den intense swingmelodi Red River Valley. De hadde forøvrig godt drag på alt de spilte den kvelden.
Helt bak i salen hvor taket var senket sto en gjeng øybuer i gabardinfrakker og hadde utsyn over de dansende uten selv danse en eneste dans. Ingen av dem hadde knapt danset et eneste steg i hele deres liv.
Første del av dansen med min fjerne slektning før pausen gikk over all forventning. Dette var en helt ny verden. Så takket min slektning av for følget og sa, idet hun forlot lokalet, "at nå må du klare deg selv".
Det ble pause og alle av hunkjønn satte seg på stolene for å hvile ut til neste omgang. De var like elegant kledd som herrene, og damer i bukser var den gang like sjelden som en sort utgave av menneskerasen.
På den ene langbenken satt den høyeste (rundt 180) og mest elegante jente i hele salen. Jeg hadde observert at hun var i besittelse av en ekstraordinær danserytme. Så da orkesteret etter pausen dro i gang med Red ReverValley , motet jeg meg opp, gikk rett over gulvet i alles åsyn og presterte mitt dypeste bukk rett foran den høye skjønnhet.
" Gå og dans med noen som er like små som deg selv! Jeg danser ikke med guttunger!" Stemmen var skingrende (sto ikke i stil med damen) og bar over hele lokalet .
Katastrofen var et faktum. Med rødglødende kinn sprang jeg ut av lokalet og stoppet ikke før jeg var godt innenfor dørene hjemme.
Akk ja, det eneste konstruktive med katastrofen var at jeg ble viktige illusjoner fattigere. Og begynte å spise ekstraordinære porsjoner havregraut! Det hjalp tydeligvis.
mandag 2. juli 2012
HUMORISTISK TILDRAGELSE I SALOON KAKADU
Humor er aldeles ubetalelig i ethvert menneskeliv. Det fikk jeg oppleve på lørdag i Saloon Kakadu. Det var så mye folk at min rolle var å være tilrettelegger, historieforteller, underholdningsartist pluss hovmester.
Det som er helt særegent med den langfibrede egyptiske bomullen i Kakadus røffe skjorter er at den tåler mye regn i likhet med de gamle brannbøttene i den samme bomull. Det trutner og blir tett.
På en av plakatene i saloonen står det:" Tåler regnskur uten minste problem". En meget direkte nordlending kommenterte plakaten slik:" Er det noe å skryte av? Min skjorte tåler å bli druknet i vann lenge og mange ganger i mange år i vaskemaskinen uten at jeg gjør noe nummer utav dette!"
Så plakateen som erstatter den gamle lyder nå slik:" TAKLER ENKELT LETTERE REGN. TÅLER OGSÅ VANN I VASKEMASKIN! Det siste er nesten ikke til å tro."
Som sagt: Humor er viktig.
Det som er helt særegent med den langfibrede egyptiske bomullen i Kakadus røffe skjorter er at den tåler mye regn i likhet med de gamle brannbøttene i den samme bomull. Det trutner og blir tett.
På en av plakatene i saloonen står det:" Tåler regnskur uten minste problem". En meget direkte nordlending kommenterte plakaten slik:" Er det noe å skryte av? Min skjorte tåler å bli druknet i vann lenge og mange ganger i mange år i vaskemaskinen uten at jeg gjør noe nummer utav dette!"
Så plakateen som erstatter den gamle lyder nå slik:" TAKLER ENKELT LETTERE REGN. TÅLER OGSÅ VANN I VASKEMASKIN! Det siste er nesten ikke til å tro."
Som sagt: Humor er viktig.
lørdag 30. juni 2012
KANONSERVICE OG KOMPETANSE I EGERSUND
Vi er så flinke til å være kritiske til så mye og mangt. Ikke minst undertegnede. Ros derimot er vi mye, MYE mer gjerrige med. Jeg skal rette litt på dette for egen del.
I 2006 måtte jeg sette i ny verandadør med stor glassflate som skulle være uknuselig. Den presisjonen som snekkerne til Jostein Ege behersket glemmer jeg aldri. Du snakker om fagarbeid! Samme historien gjentok seg i går. Jeg fikk satt inn et nytt vindu som min vaktmester Egil Wetteland så var nødvendig. 2 sympatiske- og meeeget dyktige- snekkere fra Jostein satte i vinduet på rekordtid med millimeterpresisjon!! Anbefales. Anbefales!!
Og så var det Kolbjørn hos Singerbutikken. Jeg hadde solgt et Kakadubag til en engelsk seiler i fjor. Nå var han innom igjen med glidelås som ikke fungerte. Jeg regnet med at jeg måtte erstattet hele baggen ettersom reparasjon så jeg på som en umulig oppgave.
Jeg prøvde Kolbjørn. Etter en drøy time ringte fruen meg opp. Ferdig og reparert! Engelskmannen var strålende fornøyd over den overmåte nøyaktige utførelsen. Han hadde fått en mye bedre og mye kulere glidelås av et meeget kraftig kaliber.
Eksempler til etterfølgelse!!
Ha en strålende helg!
I 2006 måtte jeg sette i ny verandadør med stor glassflate som skulle være uknuselig. Den presisjonen som snekkerne til Jostein Ege behersket glemmer jeg aldri. Du snakker om fagarbeid! Samme historien gjentok seg i går. Jeg fikk satt inn et nytt vindu som min vaktmester Egil Wetteland så var nødvendig. 2 sympatiske- og meeeget dyktige- snekkere fra Jostein satte i vinduet på rekordtid med millimeterpresisjon!! Anbefales. Anbefales!!
Og så var det Kolbjørn hos Singerbutikken. Jeg hadde solgt et Kakadubag til en engelsk seiler i fjor. Nå var han innom igjen med glidelås som ikke fungerte. Jeg regnet med at jeg måtte erstattet hele baggen ettersom reparasjon så jeg på som en umulig oppgave.
Jeg prøvde Kolbjørn. Etter en drøy time ringte fruen meg opp. Ferdig og reparert! Engelskmannen var strålende fornøyd over den overmåte nøyaktige utførelsen. Han hadde fått en mye bedre og mye kulere glidelås av et meeget kraftig kaliber.
Eksempler til etterfølgelse!!
Ha en strålende helg!
fredag 29. juni 2012
VIKTIG OG HUMORISTISK LÆRDOM FRA HEIMEVERNET
Da jeg i fjor påske besøkte Cuba var det mange likhetstrekk med Heimevernet. Folk satt rundt og hang uten mål og mening.
Heimevernet er en utmerket skole for å forberede deg til gamlehjemmet. Det er så kjedelig og meningsløst at middag blir dagens høydepunkt.
Men den virkelige - og meget nyttige- lærdom jeg sitter igjen med er ordet SITRAP, hvilket betyder situasjonsrapport. Som etterretningsoffiser måtte jeg fortløpende analysere "fiendens" bevegelser og slagstyrke, topografi og værutsikter.
Kontinuerlig SITRAP i mitt sivile yrke har vært helt avgjørende for at jeg i det hele tatt driver en ekstremt spesialisert butikk i dag. Alle som er selvstendig næringsdrivende må fortløpende være orientert om de store trekk i en nærmest eksplosiv samfunnsutvikling. De gjelder så til de grader butikkdrivende i det gamle bysentrum.
Internetthandelen er eksploderende og ekteskapet varehus/kjedebutikker har stålkontroll på den fysiske varehandelen. Og de sentrumsbutikker som ikke har helt spesielt å by på vil stille og rolig dø ut.
Jeg skrev på facebook at fra mitt helt spesielle ståsted hører Egersund Sentrumsforening hjemme på et museum. Jeg har ikke registrert en eneste ny tanke fra den kanten når det gjelder hvilke tiltak som må iverksettes for å trekke folk langveisfra til Rogalands mest intime og koselige bysentrum. (Julebyen er enkeltpersoners ide.)
Hvis alle hadde tenkt som Eger Optikk i gågaten, ja, da var håp. En virkelig fagforretning som er et reisemål i seg selv og som ikke forsøpler gågata med all verden krims og krams på stativer. Akkurat det siste finner du desverre overalt i de gamle bysentra, inn- og utland.
En pensjonert forretningsmann fra Sandnes var nettopp innom og fortalte at forutsetningen for solid økonomi i en butikk var at verdien av det du solgte klart overgikk prisen og at du til enhver tid hadde topp service. Dette burde alle som driver forretning lære utenat.
For min egen del vil jeg tilføye at hvis du i tillegg til å ha dette på plass også har en konsentrert og spennende mix av produkter og underholdnings som ikke finnes noe annet sted på kloden, ja, da er du helt uangripelig i en helt ny bransje.
KONKLUSJON:
I en dønn kjedelig varehandel, er unike opplevelser er sjelden luksus. De butikker som klarer å levere denne luksus helt gratis trenger ikke bekymre seg om hverken internetthandel eller shoppingsentere.
ER MINE BLOGGLESERE OG FACEBOOK-VENNER ENIGE MED MEG OM DETTE?
Heimevernet er en utmerket skole for å forberede deg til gamlehjemmet. Det er så kjedelig og meningsløst at middag blir dagens høydepunkt.
Men den virkelige - og meget nyttige- lærdom jeg sitter igjen med er ordet SITRAP, hvilket betyder situasjonsrapport. Som etterretningsoffiser måtte jeg fortløpende analysere "fiendens" bevegelser og slagstyrke, topografi og værutsikter.
Kontinuerlig SITRAP i mitt sivile yrke har vært helt avgjørende for at jeg i det hele tatt driver en ekstremt spesialisert butikk i dag. Alle som er selvstendig næringsdrivende må fortløpende være orientert om de store trekk i en nærmest eksplosiv samfunnsutvikling. De gjelder så til de grader butikkdrivende i det gamle bysentrum.
Internetthandelen er eksploderende og ekteskapet varehus/kjedebutikker har stålkontroll på den fysiske varehandelen. Og de sentrumsbutikker som ikke har helt spesielt å by på vil stille og rolig dø ut.
Jeg skrev på facebook at fra mitt helt spesielle ståsted hører Egersund Sentrumsforening hjemme på et museum. Jeg har ikke registrert en eneste ny tanke fra den kanten når det gjelder hvilke tiltak som må iverksettes for å trekke folk langveisfra til Rogalands mest intime og koselige bysentrum. (Julebyen er enkeltpersoners ide.)
Hvis alle hadde tenkt som Eger Optikk i gågaten, ja, da var håp. En virkelig fagforretning som er et reisemål i seg selv og som ikke forsøpler gågata med all verden krims og krams på stativer. Akkurat det siste finner du desverre overalt i de gamle bysentra, inn- og utland.
En pensjonert forretningsmann fra Sandnes var nettopp innom og fortalte at forutsetningen for solid økonomi i en butikk var at verdien av det du solgte klart overgikk prisen og at du til enhver tid hadde topp service. Dette burde alle som driver forretning lære utenat.
For min egen del vil jeg tilføye at hvis du i tillegg til å ha dette på plass også har en konsentrert og spennende mix av produkter og underholdnings som ikke finnes noe annet sted på kloden, ja, da er du helt uangripelig i en helt ny bransje.
KONKLUSJON:
I en dønn kjedelig varehandel, er unike opplevelser er sjelden luksus. De butikker som klarer å levere denne luksus helt gratis trenger ikke bekymre seg om hverken internetthandel eller shoppingsentere.
ER MINE BLOGGLESERE OG FACEBOOK-VENNER ENIGE MED MEG OM DETTE?
torsdag 28. juni 2012
EN EKSTRA DIMENSJON VEDRØRENDE DEN MAGISKE TUREN TIL KALVESKOG
Min gode venn og tidligere turkamerat Ove Klausen var nettopp innom og minnet meg på noe meget viktig jeg hadde utelatt i min beskrivelse av vår eventyrlige tur til Kalveskog.
Han kaller fortsatt turen for 3/4 Vivaldi. Den verdenskjente italienske komponisten kanskje mest berømte verk er De Fire Årstider. Ove og jeg opplevde faktisk tre årstider på samme tur. Og det var VÅR, VINTER OG SOMMER.
Vi startet med våren med Austrumdalsvatnet som ligger 309 m.o.h. Så traff vi vinteren på fjellovergangen rundt 600 m.o.h. Og så endte vi i strålende sommervær ved Kalveskog og Ørsdalsvatnet som ligger bare 64 m.o.h.
Faktisk var det akkurat denne dimensjon som gjorde at denne mini-ekspedisjon sitter klistret i vårt minne til dagers ende.
Og derfor fortjener denne ekstraopplevelsen et eget blogginnslag!
Han kaller fortsatt turen for 3/4 Vivaldi. Den verdenskjente italienske komponisten kanskje mest berømte verk er De Fire Årstider. Ove og jeg opplevde faktisk tre årstider på samme tur. Og det var VÅR, VINTER OG SOMMER.
Vi startet med våren med Austrumdalsvatnet som ligger 309 m.o.h. Så traff vi vinteren på fjellovergangen rundt 600 m.o.h. Og så endte vi i strålende sommervær ved Kalveskog og Ørsdalsvatnet som ligger bare 64 m.o.h.
Faktisk var det akkurat denne dimensjon som gjorde at denne mini-ekspedisjon sitter klistret i vårt minne til dagers ende.
Og derfor fortjener denne ekstraopplevelsen et eget blogginnslag!
onsdag 27. juni 2012
TO VELKOMNE BESØK DENNE DAG
I dag hadde jeg besøk av min store blogg-fan Liv Remman. For meg ble det et meget stimulerende og inspirerende besøk. Liv kan jo selv på facebook (om hun ønsker) gi en tilbakemelding hvordan det var å oppleve undertegnede fysisk på direkten.
Senere hadde jeg besøk av min uerstattelige venn, evigunge og hyperaktive, Andreas Raaum. Du snakker om å strutte av energi og planer i den unge alder av 81 år.! Du snakker om å demonstrere at hjernen er den eneste kroppsdel du alltid kan holde ung !! Jeg står i giv akt. Han skulle ut til Atle Torstensen for en sjekk. For å holde seg ung og slank trener Andreas fysisk to timer til dagen, er svært nøye på hva han putter i seg og er en meget aktiv skribent i tillegg. Hvilken inspirasjon!!!
Over til noe helt annet. Min gode diskusjonspartner Frank Stapnes mailet meg en link til genial danske når det gjelder å spå utviklingen av handelsnæringen i framtiden.
I Danmark vil man i 2020 ha 10000 færre butikker og 30-50000 færre ansatte i forhold til 2012.
Netthandel og rabattbutikker endrer alt.
FREMTIDEN TILHØRER DE UNIKE - OG SÅ DE RENE RABATTBUTIKKER.
Avstand og pris betyr ikke noe for de butikker som kan gi kundene en enestående handelsopplevelse. Merk dere den!
Jeg kan ikke se at det blir annerledes i Norge. I USA er mønsteret allerede innarbeidet.
Internett har endret hele musikkbransjen, og for ikke snakke om avisbransjen! Sistnevnte er ennå ikke ferdig med den absolutt totale revolusjon. Heller ikke postkontorene! Det kommer til å bli mange skjebner i kjølvannet av internettet som kan beskrives som et teknologisk jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunami allt i en "forskrekkelig" forening.
For min egen verden lar jeg utviklingen " murre og knurre" . Men jeg forholder meg til den fortløpende. De som ikke gjør det vil bli stående på perrongen sammen med alle de andre "museumsgjenstandene" på to bein og som er forvirret og svimeslått av ekspresstempoet utviklingen farer av gårde med.
En ting er sikkert. De som knekker koden om den optimale kombinasjon av kvalitet og enestående opplevelse i handelsnæringe står igjen som framtidens store vinnere!
Senere hadde jeg besøk av min uerstattelige venn, evigunge og hyperaktive, Andreas Raaum. Du snakker om å strutte av energi og planer i den unge alder av 81 år.! Du snakker om å demonstrere at hjernen er den eneste kroppsdel du alltid kan holde ung !! Jeg står i giv akt. Han skulle ut til Atle Torstensen for en sjekk. For å holde seg ung og slank trener Andreas fysisk to timer til dagen, er svært nøye på hva han putter i seg og er en meget aktiv skribent i tillegg. Hvilken inspirasjon!!!
Over til noe helt annet. Min gode diskusjonspartner Frank Stapnes mailet meg en link til genial danske når det gjelder å spå utviklingen av handelsnæringen i framtiden.
I Danmark vil man i 2020 ha 10000 færre butikker og 30-50000 færre ansatte i forhold til 2012.
Netthandel og rabattbutikker endrer alt.
FREMTIDEN TILHØRER DE UNIKE - OG SÅ DE RENE RABATTBUTIKKER.
Avstand og pris betyr ikke noe for de butikker som kan gi kundene en enestående handelsopplevelse. Merk dere den!
Jeg kan ikke se at det blir annerledes i Norge. I USA er mønsteret allerede innarbeidet.
Internett har endret hele musikkbransjen, og for ikke snakke om avisbransjen! Sistnevnte er ennå ikke ferdig med den absolutt totale revolusjon. Heller ikke postkontorene! Det kommer til å bli mange skjebner i kjølvannet av internettet som kan beskrives som et teknologisk jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunami allt i en "forskrekkelig" forening.
For min egen verden lar jeg utviklingen " murre og knurre" . Men jeg forholder meg til den fortløpende. De som ikke gjør det vil bli stående på perrongen sammen med alle de andre "museumsgjenstandene" på to bein og som er forvirret og svimeslått av ekspresstempoet utviklingen farer av gårde med.
En ting er sikkert. De som knekker koden om den optimale kombinasjon av kvalitet og enestående opplevelse i handelsnæringe står igjen som framtidens store vinnere!
tirsdag 26. juni 2012
Hauen Kro og Grand Hotel
Før jeg starter på haugen av sykler som skal repareres vil jeg bringe over positive nyheter fra utelivsfronten i Egersund til alle mine blogg- og facbookvenner.
Grand Hotel har stinn brakke om søndager på sin buffe hvor familier fra langt av gårde samles til en storartet fellesopplevelse. Min faste "spion" der om søndagene rapporterer om storartede tilbakemelsinger vedrørende maten.
Det gjør det sandelig på Hauen Kro også nå! Med kokkutdannede Sølvi med roret peker pilene rett opp. Jeg snakket med Sølvi nettopp, og hun var "helt fortvilet". I tillegg til solid belegg i går i "arbeidstiden" som jeg selv kunne observere rundt kl 1700, hadde hun rundt 50 a-la-carte gjester utover kvelden. Hun måtte innkalle ekstramannskaper. "Betrakt det som et luksusproblem", rådet jeg henne.
Men det ALLER MEST GLEDELIGE for meg i utelivssammenheng er at Grand Hotel har headhuntet Jan Ivar Petterson ( Show Chow) til spesialstilling når har går fra borde i bokhandelen som forsvinner en gang i nærmeste framtid.
Dette er noe med det mest framsynte og spennende jeg har opplevd på maaaange år innen verdens hotellbransje! Intet mindre! Og med Grand nå i spennenende utvidelsesmodus kan Jan Ivar bibringe med en ekstra opplevelsesdimensjon. Og Jan Ivar er faktisk utdannet kelner!
Spre det glade budskap! Dette kan bli storveies!
Grand Hotel har stinn brakke om søndager på sin buffe hvor familier fra langt av gårde samles til en storartet fellesopplevelse. Min faste "spion" der om søndagene rapporterer om storartede tilbakemelsinger vedrørende maten.
Det gjør det sandelig på Hauen Kro også nå! Med kokkutdannede Sølvi med roret peker pilene rett opp. Jeg snakket med Sølvi nettopp, og hun var "helt fortvilet". I tillegg til solid belegg i går i "arbeidstiden" som jeg selv kunne observere rundt kl 1700, hadde hun rundt 50 a-la-carte gjester utover kvelden. Hun måtte innkalle ekstramannskaper. "Betrakt det som et luksusproblem", rådet jeg henne.
Men det ALLER MEST GLEDELIGE for meg i utelivssammenheng er at Grand Hotel har headhuntet Jan Ivar Petterson ( Show Chow) til spesialstilling når har går fra borde i bokhandelen som forsvinner en gang i nærmeste framtid.
Dette er noe med det mest framsynte og spennende jeg har opplevd på maaaange år innen verdens hotellbransje! Intet mindre! Og med Grand nå i spennenende utvidelsesmodus kan Jan Ivar bibringe med en ekstra opplevelsesdimensjon. Og Jan Ivar er faktisk utdannet kelner!
Spre det glade budskap! Dette kan bli storveies!
mandag 25. juni 2012
DERFOR BLE EMELANKTON 105 ÅR
En forbruksbestyrer fra Jæren var innom meg i dag , og så kom vi inn på Emelankton Ånensen som sto bak disken til han ble 105 år.
Emelankton ble intervjuet av Jærbladet og ble spurt om hva som var årsaken til hans høye alder.
"Æg he åde sild kver einaste dag og alre he eg sett mine fødæ innføre forbrugen!" Svaret kom kontant og med fynd og klem.
Når vedkommende forbruksbestyrer skal teste kooperatørenes sans for humor, forteller han denne historien. Det er den absolutte lakmustest. Noen blir faktisk pottesure. Stakkars folk!
Emelankton ble intervjuet av Jærbladet og ble spurt om hva som var årsaken til hans høye alder.
"Æg he åde sild kver einaste dag og alre he eg sett mine fødæ innføre forbrugen!" Svaret kom kontant og med fynd og klem.
Når vedkommende forbruksbestyrer skal teste kooperatørenes sans for humor, forteller han denne historien. Det er den absolutte lakmustest. Noen blir faktisk pottesure. Stakkars folk!
lørdag 23. juni 2012
ET ALDELES UHYGGELIG-PRESIST ORDSPRÅK
Jeg er muligens den i Norge som har samlet på flest ordspråk. Jeg har mine favoritter, men av og til dukker det opp et som går rett inn på pallen direkte.
En klient av meg (jeg har ikke kunder) kom i dag inn med et stjerneeksempel av Oscar Wilde.
"De fleste er ANDRE mennesker. DERES oppfatning er ANDRES oppfatning".
Ingen steder får du dette så til de grader demonstrert som i religiøse OG politiske sekter.
I et medmenneskelig optimalt samfunn (lev og la leve) burde ordet ORIGINAL vært en meget høythengende hedersbetegnelse.
Men i det apekattsamfunnet (alle aper etter trendene) vi ekstisterer i er dette blitt et skjellsord fulgt av hånlige grimaser og spydige kommentarer.
Samuel Beckett sier:
" Vi er alle født gale. Noen av oss forblir det".
Min kjære Hansemann ga meg i så måte et kompliment som jeg satte umåtelig pris på.
" Du igge regtige. Du mye galen"
Hear, hear, min kjære, kjære Hansemann!!
Min elskede moder sa til meg som meget lille at " Lad hvert menneske være det det er, så bliver du og den du er".
Livsvisdom kompakt, spør du meg.
En strålende helg til alle mine facebookvenner!
En klient av meg (jeg har ikke kunder) kom i dag inn med et stjerneeksempel av Oscar Wilde.
"De fleste er ANDRE mennesker. DERES oppfatning er ANDRES oppfatning".
Ingen steder får du dette så til de grader demonstrert som i religiøse OG politiske sekter.
I et medmenneskelig optimalt samfunn (lev og la leve) burde ordet ORIGINAL vært en meget høythengende hedersbetegnelse.
Men i det apekattsamfunnet (alle aper etter trendene) vi ekstisterer i er dette blitt et skjellsord fulgt av hånlige grimaser og spydige kommentarer.
Samuel Beckett sier:
" Vi er alle født gale. Noen av oss forblir det".
Min kjære Hansemann ga meg i så måte et kompliment som jeg satte umåtelig pris på.
" Du igge regtige. Du mye galen"
Hear, hear, min kjære, kjære Hansemann!!
Min elskede moder sa til meg som meget lille at " Lad hvert menneske være det det er, så bliver du og den du er".
Livsvisdom kompakt, spør du meg.
En strålende helg til alle mine facebookvenner!
fredag 22. juni 2012
KJØR DRAMATISKE TRONÅSEN. BESTEM DEG NÅ!!!
Onsdags kveld måtte jeg blidgjøre Rudolf med en Dalane rundtur. Det ble oppvarming Egersund- Sokndal. Så ble det en strekning som er lite kjent utenom "de innfødte", nemlig Sokndal - Moi. Den anbefales. Når du nærmer deg Åsvoll begynner noe så eksotisk som grusvei som stiger til over 350 m.o.h.
Når grusveien er til endes og asfalten begynner med nedstigning mot Moi, STOPP!!! Gå ut av bilen og opplev et av Dalanes aller mest majestetiske utsyn over Dalanes største- og et av Norges dypeste- vann. Og det er Lundevatnet. Hvilke dimensjoner! Når dette er fordøyd nærmer du deg Moi , og ingensteds er "Mannen på Moi" så klar i profil som akkurat her. Gå ut av bilen.
Rudolf og jeg kjørte så sørover et kort stykke langs E39 for så å ta til venstre og opp Tronåsen. Jeg kan berolige alle med en gang om at her er det enveiskjøring. Du kan ikke kjøre inn fra Sirasiden. Veien er så smal , og svingene så bratte at det er utenkelig for selv den minste bobil å prøve seg. Hvilken kjøreopplevelse! Men dramatikken begynner når du starter nedkjøringen til Sira. Hele skogen som før dempet følelse STUPBRATT er nå hogget ned. Folk med høydeskrekk og dårlige nerver advares på det sterkeste!!
Vel nede på Sira kjører du gjennom nok en kulturopplevelse, den smale og vernede Sira bru. Etter retur til Moi bar det inn til Hovsherad, videre Rusdal og endestasjon på denne etappen Bjørnestad.
På den strekningen kjører du forbi den tidligere heiagard Kvitingen. En opplevelse i seg selv og et sjeldent kulturminne. I april 1961 kjørte jeg og et par kompiser moped tur/retur Egersund-Kvitingen. Den gang var det ikke annet et tråkk fra Rusdal. Men vi kom ikke lenger enn til Kvitingen grunnet store snømengder og måtte snu.
For førstegangsbesøkende er det også en voldsom naturvillskap når du betrakter Gyadalen og Gyaaksla sett fra Gyabakkene. Det viser bare spennvidden i naturen innen Eigersund kommune. Hvis du følger kysten fra Egersund HELE veien til Frankrike er det først ved den fransk/spanske grense at du finner høyere fjell så nær kysten som Gyaaksla! Et sensasjonelt faktum! Hvor mange er klar over dette?
Ved severdigheten Terlandskloppa er det en selvfølge å stoppe, gå over brua og betrakte Gyaakslas mektige-ja- skulder. Derav navnet Gya-aksla.
Vel tilbake i garasjen var Rudolf overmåte fornøyd med det hele . Han malte som en katt hele veien og taklet rundkjøringen som han gjorde før han gikk inn i sutreperioden.
Opplev Tronåsen i den nå dramatiske utgave. Etter det blir du som bilist aldri mer helt den samme!
Når grusveien er til endes og asfalten begynner med nedstigning mot Moi, STOPP!!! Gå ut av bilen og opplev et av Dalanes aller mest majestetiske utsyn over Dalanes største- og et av Norges dypeste- vann. Og det er Lundevatnet. Hvilke dimensjoner! Når dette er fordøyd nærmer du deg Moi , og ingensteds er "Mannen på Moi" så klar i profil som akkurat her. Gå ut av bilen.
Rudolf og jeg kjørte så sørover et kort stykke langs E39 for så å ta til venstre og opp Tronåsen. Jeg kan berolige alle med en gang om at her er det enveiskjøring. Du kan ikke kjøre inn fra Sirasiden. Veien er så smal , og svingene så bratte at det er utenkelig for selv den minste bobil å prøve seg. Hvilken kjøreopplevelse! Men dramatikken begynner når du starter nedkjøringen til Sira. Hele skogen som før dempet følelse STUPBRATT er nå hogget ned. Folk med høydeskrekk og dårlige nerver advares på det sterkeste!!
Vel nede på Sira kjører du gjennom nok en kulturopplevelse, den smale og vernede Sira bru. Etter retur til Moi bar det inn til Hovsherad, videre Rusdal og endestasjon på denne etappen Bjørnestad.
På den strekningen kjører du forbi den tidligere heiagard Kvitingen. En opplevelse i seg selv og et sjeldent kulturminne. I april 1961 kjørte jeg og et par kompiser moped tur/retur Egersund-Kvitingen. Den gang var det ikke annet et tråkk fra Rusdal. Men vi kom ikke lenger enn til Kvitingen grunnet store snømengder og måtte snu.
For førstegangsbesøkende er det også en voldsom naturvillskap når du betrakter Gyadalen og Gyaaksla sett fra Gyabakkene. Det viser bare spennvidden i naturen innen Eigersund kommune. Hvis du følger kysten fra Egersund HELE veien til Frankrike er det først ved den fransk/spanske grense at du finner høyere fjell så nær kysten som Gyaaksla! Et sensasjonelt faktum! Hvor mange er klar over dette?
Ved severdigheten Terlandskloppa er det en selvfølge å stoppe, gå over brua og betrakte Gyaakslas mektige-ja- skulder. Derav navnet Gya-aksla.
Vel tilbake i garasjen var Rudolf overmåte fornøyd med det hele . Han malte som en katt hele veien og taklet rundkjøringen som han gjorde før han gikk inn i sutreperioden.
Opplev Tronåsen i den nå dramatiske utgave. Etter det blir du som bilist aldri mer helt den samme!
torsdag 21. juni 2012
RUDOLF POTTESUR OG SJALU PÅ SØLVPILEN
I 1991 kjøpte jeg min røde og brukte Peugeot 405 stasjonsvogn. Den har fått være med meg over store deler av SørNorge fram til juli 1999. Hele Danmark og Nord- og tidligere Østtyskland har Rudolf også fått oppleve. ( Ettersom den er rød på nesen heter den Rudolf). Det eneste for meg frustrerende var at jeg ikke klarte å komme over 160 km/t på tyske autobahn.
Så sandelig har Rudolf vært bortskjemt når det gjelder opplevelser. Ikke minst på våre hundremil søndagsturer om våren til Hardanger , Vidda og Sogn og Fjordane.
Men jeg trengte mer fart og guff. Derfor kjøpte jeg i juli 1999 ny Peugeot 406 stasjonsvogn diesel sølvfarvet. Rudolf skulle få ta seg av Rogaland mens Sølvpilen skulle ta seg av resten pluss utlandet.
Første utenlandstur med Sølvpilen gikk i oktober 1999 til Bayern. På turen gjennom Danmark forsto jeg at her hadde jeg en fullblods å kontrollere. ( Navnet Sølvpilen kommer av kombinasjon farve pluss fart som en pil).
Gjennom det blide Danmark dro en Porsche opp farten, Sølvpilen fulgte på, og bak kom nok en Porche. Denne trio suste forbi alt som var på den danske motorvei og kjørte samlet inn til tollstasjonen mellom Danmark/Tyskland. Men nå hadde Sølvpilen virkelig fått sansen for fart. Jeg ga ham frie tøyler på autobnahn, og vi suste avgårde mellom 180 og 199 km/t. Alt jeg prøvde kom jeg ikke over 199 km/t. Den ene manglende kilometer til 200 irriterer meg den dag i dag.
Men i det store og hele har Sølvpilen levd opp til sitt navn hele tiden. Og den er billig i kosten. Etter at jeg hadde i 2002 kjørt i et strekk fra Øresundbroen til Hirtshals med HØY gjennomsnittshastighet fyllte jeg opp tanken i Hirtshals. Forbruk? 0.47 pr.mil!
Frem til nå har Rudolf og Sølvpilen levd i harmoni ettersom jeg passer på å lufte Rudolf enkelte ganger utenfor Rogaland.
Men dette år har han slått seg fullstendig vrang. Han stopper når han finner det for godt. Siste gang var i rundkjøringen på Eie. Meget pinlig var det å be andre bilister skyve en sta og surmulende Rudolf ut av rundkjøringen.
Vel hjemme i garasjen ga Rudolf beskjed at hvis han ikke fort som svint fikk en skikkelig rundtur , ja, så skulle han stoppe i rundkjøringen hver eneste gang.
Jeg hadde ikke noe valg. I går kveld luftet jeg det for øyeblikket meget sure vesen så ettertrykkelig at han var mer enn fornøyd med en enorm naturopplevelse på fire hjul. Rudolf beordret meg til å blogge turen så snart som mulig slik at mange flere kunne få oppleve dette.
Så skjer i neste nummer av bloggen. Følg med!
Så sandelig har Rudolf vært bortskjemt når det gjelder opplevelser. Ikke minst på våre hundremil søndagsturer om våren til Hardanger , Vidda og Sogn og Fjordane.
Men jeg trengte mer fart og guff. Derfor kjøpte jeg i juli 1999 ny Peugeot 406 stasjonsvogn diesel sølvfarvet. Rudolf skulle få ta seg av Rogaland mens Sølvpilen skulle ta seg av resten pluss utlandet.
Første utenlandstur med Sølvpilen gikk i oktober 1999 til Bayern. På turen gjennom Danmark forsto jeg at her hadde jeg en fullblods å kontrollere. ( Navnet Sølvpilen kommer av kombinasjon farve pluss fart som en pil).
Gjennom det blide Danmark dro en Porsche opp farten, Sølvpilen fulgte på, og bak kom nok en Porche. Denne trio suste forbi alt som var på den danske motorvei og kjørte samlet inn til tollstasjonen mellom Danmark/Tyskland. Men nå hadde Sølvpilen virkelig fått sansen for fart. Jeg ga ham frie tøyler på autobnahn, og vi suste avgårde mellom 180 og 199 km/t. Alt jeg prøvde kom jeg ikke over 199 km/t. Den ene manglende kilometer til 200 irriterer meg den dag i dag.
Men i det store og hele har Sølvpilen levd opp til sitt navn hele tiden. Og den er billig i kosten. Etter at jeg hadde i 2002 kjørt i et strekk fra Øresundbroen til Hirtshals med HØY gjennomsnittshastighet fyllte jeg opp tanken i Hirtshals. Forbruk? 0.47 pr.mil!
Frem til nå har Rudolf og Sølvpilen levd i harmoni ettersom jeg passer på å lufte Rudolf enkelte ganger utenfor Rogaland.
Men dette år har han slått seg fullstendig vrang. Han stopper når han finner det for godt. Siste gang var i rundkjøringen på Eie. Meget pinlig var det å be andre bilister skyve en sta og surmulende Rudolf ut av rundkjøringen.
Vel hjemme i garasjen ga Rudolf beskjed at hvis han ikke fort som svint fikk en skikkelig rundtur , ja, så skulle han stoppe i rundkjøringen hver eneste gang.
Jeg hadde ikke noe valg. I går kveld luftet jeg det for øyeblikket meget sure vesen så ettertrykkelig at han var mer enn fornøyd med en enorm naturopplevelse på fire hjul. Rudolf beordret meg til å blogge turen så snart som mulig slik at mange flere kunne få oppleve dette.
Så skjer i neste nummer av bloggen. Følg med!
onsdag 20. juni 2012
REGION DALANES VOLDSOMME NATUROPPLEVELSE
De spreke år da jeg trålet region Dalane på kryss og tvers har etterlatt seg ubetalelige minner. Et av de som sitter klistret er en eventyrlig vårsøndag for rundt 20 år siden som jeg opplevde sammen med min stødige og solide venn Ove Klausen, en bunnsolid øybu.
For mine blogglesere som vil ha ekstra utbytte av å lese dette, fram med kart ØRSDALSVATNET.
Fotturen startet ved søndre ende av Austrumsdalsvatnet rett opp til Nordre Lindevatnet, videre dalføret oppover til du dreier til høyre mot Stølsvatnet. Så følger du stien ned til Kalveskog, turens endepunkt.
Det var en slik eventyrlig maidag med skyfri himmel, grønne lier, fuglesang og bekkene fossende ned overalt. Ved Nordre Lindvatnet lå snøen som et hvitt teppe innover. Det hadde vært en snørik vinter. Vi gikk på snø hele veien inn til Stølsvatnet og følte at vi var tusen meter høyere over havet enn hva vi virkelig var (rundt 550 m.o.h.) Du snakker om at " det strøymde på så me knapt kunne anda"!
Er det virkelig et uoppdaget mål for magiske fotturer i Dalane, så er det Kalveskog.
Vel framme blandt ruinene klargjorde Ove kjelen mens jeg vandret videre til kvernhuset i bekken fra Kvernahommi. Og det var der ved Kvernhuset jeg sto midt i en Dalanes voldsomme, sjeldne og ekstraordinære naturopplevelser som er få forunt å få med seg i sitt korte liv.
Det var steikende varmt og som nevnt ekstraordinære snømengder i fjellet. Det medførte at bekken gikk mega stor slik at fallet på over 300 meter (!) fra brekket av det loddrette stupet føltes som en eneste samenhengende foss. Et syn for guder og et syn for evigheten der jeg sto rett under.
Og som ikke det var nok- rett over Ørsdalsvatnet fra der jeg sto ser du bort i det mest loddrette stup i Dalane. Og det er Midklattknutens rundt 600 (!) stupbratte vegg. I klasse med Prekestolen!!
Ingen steds i Dalane er naturen så voldsomt konsentrert i all sin villskap som akkurat her.
De maklig anlagte kan jo ta ferjeturen med Ørsdølen. Men det blir ikke helt samme totalopplevelsen.
En oppdagelsekspedisjon pr. fot til Kalveskog anbefales på det aller varmeste til alle lokalt beboende eventyrlystne med vikingblod.
For mine blogglesere som vil ha ekstra utbytte av å lese dette, fram med kart ØRSDALSVATNET.
Fotturen startet ved søndre ende av Austrumsdalsvatnet rett opp til Nordre Lindevatnet, videre dalføret oppover til du dreier til høyre mot Stølsvatnet. Så følger du stien ned til Kalveskog, turens endepunkt.
Det var en slik eventyrlig maidag med skyfri himmel, grønne lier, fuglesang og bekkene fossende ned overalt. Ved Nordre Lindvatnet lå snøen som et hvitt teppe innover. Det hadde vært en snørik vinter. Vi gikk på snø hele veien inn til Stølsvatnet og følte at vi var tusen meter høyere over havet enn hva vi virkelig var (rundt 550 m.o.h.) Du snakker om at " det strøymde på så me knapt kunne anda"!
Er det virkelig et uoppdaget mål for magiske fotturer i Dalane, så er det Kalveskog.
Vel framme blandt ruinene klargjorde Ove kjelen mens jeg vandret videre til kvernhuset i bekken fra Kvernahommi. Og det var der ved Kvernhuset jeg sto midt i en Dalanes voldsomme, sjeldne og ekstraordinære naturopplevelser som er få forunt å få med seg i sitt korte liv.
Det var steikende varmt og som nevnt ekstraordinære snømengder i fjellet. Det medførte at bekken gikk mega stor slik at fallet på over 300 meter (!) fra brekket av det loddrette stupet føltes som en eneste samenhengende foss. Et syn for guder og et syn for evigheten der jeg sto rett under.
Og som ikke det var nok- rett over Ørsdalsvatnet fra der jeg sto ser du bort i det mest loddrette stup i Dalane. Og det er Midklattknutens rundt 600 (!) stupbratte vegg. I klasse med Prekestolen!!
Ingen steds i Dalane er naturen så voldsomt konsentrert i all sin villskap som akkurat her.
De maklig anlagte kan jo ta ferjeturen med Ørsdølen. Men det blir ikke helt samme totalopplevelsen.
En oppdagelsekspedisjon pr. fot til Kalveskog anbefales på det aller varmeste til alle lokalt beboende eventyrlystne med vikingblod.
tirsdag 19. juni 2012
NØDVENDIGE SPRÅKKUNSKAPER OG LEKRE DAMER PÅ EM-TRIBUNENE
I både Aftenbladet og Aftenposten av i dag tar de opp det uhyre viktige for fremtidens arbeidstakere at de behersker engelsk. Og selv det er ikke nok. Et tredje språk trenges også, enten tysk, spansk- og for framtiden også russisk og ikke minst kinesisk.
For å lære å lese, høre og snakke fremmedspråk flytende er forutsetningen at du har lært norsk grammatikk SKIKKELIG. Der hadde vi i en av de lokale sekter er stor fordel. Vi var få i klassen, og på skolen gikk vi for å LÆRE. Ikke for å ha det moro. ( Det hadde vi i frikvarterene).
Da jeg gjorde kvantespranget (takket være min vidsynte fader) til middelskolen og "verdens ugudelige børn" hadde jeg solid grammatikalsk grunnlag for å lære engelsk, og ikke minst tysk. Mitt liv hadde vært UENDELIG mye fattigere uten å kunne kommunisere på disse to språk. I praksis betyr det at jeg kan reise til engelskspråklige land og føle meg helt hjemme. På mine månedlange ekspedisjoner til New Zeland snakker jeg ikke et eneste norsk ord og kommer ikke på at jeg er i et fremmed land. Det samme i en stor grad med tysk og tysktalende land.
Faktisk er solide engelskkunskaper en absolutt forutsetning for å kunne fungere i et stadig mer internasjonalt samfunn. Reiser du på egen hånd MÅ du forstå hvert eneste ord som blir opplyst over høytalerne på flyplasser o.l., ellers kan du være ille ute.
Men som med alt annet- du må regelmessig vedlikeholde en kunnskap ellers forsvinner den. For min egen del har jeg abonnert på Time, Newsweek og ørten andre engelske og amerikanske magasiner i snart 50 år. En fordel med å kunne tysk er at jeg får inn alle EM-kampene i fotball fra de to topp kvalitets tyske kanaler ZDF og ARD. Jeg foretrekker de tyske sendingene ettersom kommentatorene her har et mer behagelig stemmeleie enn en del av de norske som jeg synes skriker for mye.
En fordel med å drive den helspesialiserte geskjeft jeg har i dag er at jeg i ferietiden får anledning til å praktisere tysk og engelsk daglig. Om hollenderne, tyskerne, østerrikerne, sveitserne, amerikanerne eller engelskmennene kjøper noe inne i Saloonen bryr jeg meg døyten om. Det viktigste er at jeg klarer å "utnytte" dem i språkøyemed.
Jeg er klar over at jeg til det kjedsommelige har vært innom dette emnet på bloggen tidligere. Det får ikke hjelpe. En godt råd kan ikke gjentas for ofte.
En annen fordel med å beherske flere språk er at det er den beste motgift mot at hjernen tidlig aldres og sløves. Det verste du kan gjøre mot hjernen er å IKKE aktivisere den.
Og hjernen er den eneste muskel du alltid kan holde ung. Og da skal den ha endel motstand. For går ting for lett, blir du fort dum.
For øvrig er jeg for tiden SÆRDELES opptatt av EM i fotball. Kampene i seg selv er maks avslapning å beskue, men det menneskelige sosiale drama på tribunene er det som gjør det i tillegg til en uforglemmelig sosial happening. Å se alle de glade og engasjerte ansiktene er den beste motgift mot ethvert tilløp til SSS (Surhet, Stakkarslighet, Smålighet) i lokalmiljøet.
Hvem vinner finalen? Hvis disse lagene ikke slår hverandre ut i kvartfinalene blir semifinalene oppgjør mellom Tyskland, Portugal, Spania og - England! Og så blir det finale Portugal- England!
Den som lever får se.
Det er også gledelig å se på tribunene at stadig mer (akk, så lekre) damer gleder øyet til alle oss 100 % heteroseksuelle! Frimerkesamlig er ikke helt min greie.
Heia England!!!
For å lære å lese, høre og snakke fremmedspråk flytende er forutsetningen at du har lært norsk grammatikk SKIKKELIG. Der hadde vi i en av de lokale sekter er stor fordel. Vi var få i klassen, og på skolen gikk vi for å LÆRE. Ikke for å ha det moro. ( Det hadde vi i frikvarterene).
Da jeg gjorde kvantespranget (takket være min vidsynte fader) til middelskolen og "verdens ugudelige børn" hadde jeg solid grammatikalsk grunnlag for å lære engelsk, og ikke minst tysk. Mitt liv hadde vært UENDELIG mye fattigere uten å kunne kommunisere på disse to språk. I praksis betyr det at jeg kan reise til engelskspråklige land og føle meg helt hjemme. På mine månedlange ekspedisjoner til New Zeland snakker jeg ikke et eneste norsk ord og kommer ikke på at jeg er i et fremmed land. Det samme i en stor grad med tysk og tysktalende land.
Faktisk er solide engelskkunskaper en absolutt forutsetning for å kunne fungere i et stadig mer internasjonalt samfunn. Reiser du på egen hånd MÅ du forstå hvert eneste ord som blir opplyst over høytalerne på flyplasser o.l., ellers kan du være ille ute.
Men som med alt annet- du må regelmessig vedlikeholde en kunnskap ellers forsvinner den. For min egen del har jeg abonnert på Time, Newsweek og ørten andre engelske og amerikanske magasiner i snart 50 år. En fordel med å kunne tysk er at jeg får inn alle EM-kampene i fotball fra de to topp kvalitets tyske kanaler ZDF og ARD. Jeg foretrekker de tyske sendingene ettersom kommentatorene her har et mer behagelig stemmeleie enn en del av de norske som jeg synes skriker for mye.
En fordel med å drive den helspesialiserte geskjeft jeg har i dag er at jeg i ferietiden får anledning til å praktisere tysk og engelsk daglig. Om hollenderne, tyskerne, østerrikerne, sveitserne, amerikanerne eller engelskmennene kjøper noe inne i Saloonen bryr jeg meg døyten om. Det viktigste er at jeg klarer å "utnytte" dem i språkøyemed.
Jeg er klar over at jeg til det kjedsommelige har vært innom dette emnet på bloggen tidligere. Det får ikke hjelpe. En godt råd kan ikke gjentas for ofte.
En annen fordel med å beherske flere språk er at det er den beste motgift mot at hjernen tidlig aldres og sløves. Det verste du kan gjøre mot hjernen er å IKKE aktivisere den.
Og hjernen er den eneste muskel du alltid kan holde ung. Og da skal den ha endel motstand. For går ting for lett, blir du fort dum.
For øvrig er jeg for tiden SÆRDELES opptatt av EM i fotball. Kampene i seg selv er maks avslapning å beskue, men det menneskelige sosiale drama på tribunene er det som gjør det i tillegg til en uforglemmelig sosial happening. Å se alle de glade og engasjerte ansiktene er den beste motgift mot ethvert tilløp til SSS (Surhet, Stakkarslighet, Smålighet) i lokalmiljøet.
Hvem vinner finalen? Hvis disse lagene ikke slår hverandre ut i kvartfinalene blir semifinalene oppgjør mellom Tyskland, Portugal, Spania og - England! Og så blir det finale Portugal- England!
Den som lever får se.
Det er også gledelig å se på tribunene at stadig mer (akk, så lekre) damer gleder øyet til alle oss 100 % heteroseksuelle! Frimerkesamlig er ikke helt min greie.
Heia England!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)