LEVER VI EGENTLIG DE ANDRES LIV?

MIN ANALYSE AV TERRORISTEN VAR KORREKT

Jeg skal vokte meg meget vel for å opptre som noen allvitende verdensmester når det gjelder innsikt i mine medmenneskers psyke.
Imidlertid har jeg et stort forsprang på nesten alle teoriserende psykologer på denne planet. Jeg har hatt min barndom i en religiøs sekt. Det er den absolutte forutsetning for å forstå menneskeheten.
Derfor så jeg tidlig at massemorderen Breivik ikke var "gal". Han visste så alt for godt hva han gjorde ut fra sitt forvridde ståsted.
De lokale sekter sørger jo for at de stakkars hjernevaskede medlemmer har et like forvridd ståsted religiøst sett.
Jeg siterer fra en artikkel i en av landest mest seriøse aviser: "Breiviks verdensoppfatning er frakoblet virkeligheten, MEN IKKE MER ENN ANDRE RELIGIØSE OG POLITISKE EKSTREMISTER, mener tingretten.
Derfor var det så befriende at tingretten fullstendig kledde av de "psykologer" som mente at terroristen ikke var tilregnelig.
Jeg er muligens den i Norge som så dette krystallklart fra første øyeblikk. Når du har opplevd psykopater på nært hold i et åndelig fengselshelvete , som religiøse sekter vitterlig er, så kjenner du lusa på gangen.
ET  ÅNDELIG  FENGSELSHELVETE.  (At jeg ikke har kommet på denne betegnelsen før!)

Det er jo den riktige beskrivelsen av religiøse sekter som beviser at Satan er aldri mer utspekulert enn når han opptrer i "kristelig " forkledning.
Derfor er det vel riktig å si at fanatiske religiøse sekter gir ordet SATANISME en ny  og utvidet mening.

BYVANDRING I ARENDAL OG HARRYTUR TIL DØLEMO

I går , søndag 26., var det tid for styremøte i Arendal. Jeg dro av gårde med Sølvpilen kl. 0330 fra Egersund og kjørte over Evje. I god tid før kl 0700 var jeg på plass ved vårt vante bord på Tyinholmen Hotell midt i Arendal sentrum. Litt senere ankom evigunge Andreas. Frokosten, i praktfull vær , varte i 3 timer. Mye spennende fremtidsplaner ble lagt. Den eneste bekymring for 81-årige Andreas er at han alt for mange baller i lufta. Han har det luksusproblem at han er ettertraktet og ikke har tid til alt.
Neste kapitel var byvandring gjennom Arendal som er av Norges flotteste byer. Bedre guide enn Andreas er det ikke mulig å få. Arendal er imidlertid ikke det søvnige Sørland. Her en aktivitet og byggevirksomhet som kan ta pusten fra noen og hver. Det som for øvrig kjennetegner Arendal er de mange velholdte hus over alt.
Etter denne vandring spekket av kultur og historie var det tid for Harrytur. Den gikk til Dølemo og utstillingen der som , ettersom jeg har fått med meg, er basert på et hestemarked fra svundne tider. I likheten med Dyreskuen på Seljord er det nå stort sett blitt utviklet til et marked for ting og tang, brukskunst, kitch og det hele. Publikum står helt i stil.
Hvis en balletforestilling i Den Norske Opera er ytterpunktet av det mest "fisefine" av kulturopplevelser i Norge, så er Dølemo og lignende det mest Harry du kan tenke deg helt på den andre siden av skalaen. Å studere ansiktsuttrykket til Andreas mens vi vandret mellom bodene i det mest Harry av Harryland var underholdning i toppklasse. Begge var vi fullstendige fremmedelementer her.
Jeg hadde imidlertid et faglig ærende her. Jeg visste at min leverandør av malerier på steinhellere skulle være tilstede. De steinmalerier jeg har i Saloon Kakadu er i toppklasse. Det viste meg at min gode kompis Vidar var der omgitt på sin stand at en overdådig samling malerier på steinhellere. Der var bare et eneste maleri som holdt den toppklasse jeg forventet. Og det var sandelig toppklasse til de grader! Et ulvehode som var nifst naturlig malt på en helle med bulk slik at hodet var tredimensjonalt. Prisen var selvsagt den klart høyeste av alle. Men ettersom jeg driver gratis  markedsføring for Vidar, så ble vi jo enige.
Nå henger ulvehodet på veggen av landest mest unike "villmarksbu" som tidligere var klodens gjennom alle tider mest magiske skriftestol.
Harryturen ble avrundet med en tre timers middag fra en overdådig buffe på Hisøy rett utenfor Arendal. Vi satt med Andreas sitt søndags-favorittbord, hadde forretter, leste aviser, så hovedrett og tilslutt desserter. For et utvalg, og for noen fristelser!
Etter å ha avskjed med min aldeles umistelige Andreas gjennom en magisk søndag, avsluttet jeg før den endelige hjemreise med å sitte en drøy time på en benk på Fjære kirkegård rett ut av Grimstad. En særegen opplevelse var det  å beskue denne steinkirke mens svalene hadde luftakrobatikk og kvelden siger på. Blomsterhavet som pryder fronten på alle de velholdte gravsteiner her er også en særegen historisk-kulturell opplevelse.
Konklusjon? Dette var en søndag å minnes for all min framtidige  tid her på moder Jord!!

SELVSAGT ER TERRORISTEN TILREGNELIG

Jeg leser på nettavisene nå at terroristen er dømt som tilregnelig og dermed ansvarlig for sine handlinger.
Den , fra mitt ståsted, mest presise beskrivelsen av vedkommende ble publisert i VG. "Breivik er en ekstremt politisk villfaren stakkar som gjør så godt han kan innenfor den logikk han har sans for."

For å forstå terroristens gjerninger fullt ut må du, som jeg, ha vært medlem av en religiøs sekt. Og så må du ha kommet deg ut av den med forstanden og verdenshorisonten i behold.
De ekstremt religiøst villfarne stakkarne i en slik sekt ville gjordt akkurat det samme som terroristen. Hadde de hatt våpen og muligheten til det, ville de utryddet så mange som mulig av "verdens ugudelige børn" og følt at de hadde gjordt en god gjerning!
Terroristen føler at har gjordt en "god gjerning" med å utrydde så mye som mulig av "AP-yngelet". Han angrer ingenting og KAN ikke angre sine henrettelser utfra sin bisarre logikk. Det forstår jeg bedre enn noen i dette land.
Denne sak har bevist det jeg har hevdet lenge. For PSYKISK å forstå menneskerasen må du ha vært med en en fanatisk religiøs sekt fra barndommen. Da forstår du MYE, nesten ALT. Da betrakter du også disse pompøse og selvforherligende psykologer for det de er i virkeligheten. Det er ikke noe uttrykk i det norske språk som kan beskrive hva jeg personlig mener om denne spesielle utgave av menneskerasen.
Jeg stopper her og tar fatt på noe mer meningsfyllt enn å irritere meg over byråkratiske selvdiggere og (for meg) parasitter  i så mange utgaver.
Jeg har et par sykler som venter på stor-ovehaling.

EVENTYRTUREN I SØNDRE HORDALAND

Jeg skulle blogget dette på mandag, men DA fikk jeg en velkommen "ri". Og det var at jeg brukte hele mandag og tirsdag til totaloppussing av sykkelverkstedet. Så strøkent som nå har det ikke vært i mine mange,mange år som sykkelreparatør. Det er rett før jeg ifører meg hvit frakk der inne.
Så tilbake til søndagens eventyrtur i søndre Hordaland. Etter den beskrevne overdådige frokost på Maritim i Haugesund bar det strake veien over Stord til Sandviksvågen. Stord er en så naturskjønn øy at den er en egen reise verdt!
Det er sandelig også ferjeturen fra Sandviksvågen til Osøyri ! Der du krysser Bjørnafjorden har du fri sikt til Folgefonna! På en solfyllt dag kan du gjennom kikkerten oppleve Vest-Norge på sitt mest magiske. Et natursyn i verdensklasse!
Ankommet Osøyri kjører du langs Samnagerfjorden til Samnanger i bunnen av fjorden. Akkurat denne strekning bærer bud om hva du kan vente deg senere på din ferd til Voss. Landskapsdimensjoner, landskapsdimensjoner av et slag som må imponere enhver rogalending. Strekningen Trengereid -Dale forsterker landskapsdimensjonene som du opplever det mellom alle tunnellene (mange!). En stopp på Dale anbefales. Der kan du sammenlikne størrelen på bygningene til Dale fabrikker og bebyggelsen omkring. Du snakker om at et tettsted var i sin tid helt avhengig av (nesten) en eneste arbeidsgiver! Men jeg kunne ikke bodd i Dale. Jeg hadde blitt kvalt mellom de trange og mektige fjell.
Natursymfonien fortsetter på ferden til Voss! Og her stopper du på Fleischers Hotell og inntar et bedre måltid på terrassen med det overdådige utsyn i alle retninger. Her er kultur, historie,geografi og matkunst baket sammen til et minne for resten av ditt liv! Spesielt hvis du i tillegg har praktfullt vær!
Når du neste år tar denne turen, kjører du over den nye Hardangerbrua som skal være ferdig i juni 2013. Gott'a'banen for en utsikt du da vil få i alle retninger! Spesielt for passasjerene i bilen som ikke må konsentrer seg om kjøringen.
Ferden videre til Ullensvang er en naturparadisk drøm hvis du kjører i mai under fruktblomstringen med Folgefonna i bakgrunnen. Ta deg en liten kaffestopp på balkongen i ærverdige Ullensvang Hotell.
Strekningen Ullensvang- Haukeliseter er strekningen fjord-FOSSER-høyfjellsplatå. Siste rast er Haukeliseter med rømmegrøt (hvis du ikke er for sen). Du er nå i Telemark.
Haukeliseter-Setesdalen-Brokke-Suleskard er en fin avrunding før du tar fatt på den siste og noe trøtte strekning til Egersund. Det er igrunnen greit. Du annammer ikke mer overveldig natur på EN dag.
Det som er viktig på denne tur er at du tar første ferje kl 0700 fra Mortavika og at det skjer i det lyse tidsrom i begynnelsen av juni. Da er det grønt overalt og snøsmeltingen er på sitt mest intense. Alt i alt en magisk naturopplevelse for livet som du anbefales å dele med tilreisende venner fra andre himmelstrøk.
I sin tid ble en verdenskjent opera beskrevet som "en eneste lang paradisisk drøm".  Hva angår en endags tur som denne finner jeg ikke noen bedre beskrivelse. Bestem deg nå, i dette øyeblikk!

FROKOST PÅ HOTELL RICA MARITIM I HAUGESUND

I embeds medfør hadde jeg i går en 80 mils rundreise i  Hordaland som må være den perfekte opplevelsesrute for lokalpersoner som har Norgesbesøk av utenlandske slektninger. Jeg skal komme tilbake til det.
Min første stopp var Haugesund, og jeg var jo ikke klar over at det hadde vært Amanda-utdeling kvelden før.
Jeg har mitt faste strategiske bord helt i hjørnet hvor jeg kan se ut over Smedasundet og samtidig ha oversikt over hele frokostrestauranten. Frokosten min varte i 3, tre, timer. Det kan man gjøre når man er helt alene og har god tid. En luksus i disse dager.
Under disse tre timene hadde jeg ved de nærmeste bordene flere toppolitikere og tidligere ministre i diverse regjeringer. Rett over meg satt flere av skuespillerne som hadde deltatt i Kon Tike, også innehaveren av hovedrollen. Senere dumpet også regissør Lundøe fra Sokndal ned ved et av det nærmeste bord.
La meg bare konkludere med at livets teater kan være SÆRDELES  interessant å betrakte. Spesielt når man har absolutt orkesterplass og det hele er gratis. Jeg konkluderte med at det måtte være særdeles stressende å reise rundt og være på utstilling hele tiden.
Med den overdådige frokosten til kr. 125, - var den også så billig at det var et røverkjøp! For et frokostebord!
Mer i neste nr.

DET ALLER MEST HORRIBLE FAKTUM VEDRØRENDE UTØYA

Met dette blogginnslag håper jeg å gjøre meg ferdig med Utøya for laaaange tider, helst for godt.

Jeg trodde jeg hadde fått med meg det meste av den uniformerte udugelighets vannvidd, men den gang ei. For det jeg leste i de riksdekkende seriøse aviser i går beviser at virkeligheten overgår den villeste fantasi.
Det har fra de byråkratiserte ( IKKE BAKKEMANNSKAPET !) uniformerte udugeligheter innen politietaten vært opplest og vedtatt at flere terrorister gikk løs på Utøya. Denne "sannheten" har disse samme pompøse udugeligheter klart å selge til offentligheten.
Virkeligheten er en helt annen. Det ble i går avslørt at polititoppene visste at det var bare EN  terrorist på Utøya. Og dette ble ikke formidlet videre!  PRØV  Å  FORDØYE  DETTE!

Da Hitler i sin tid var veldig nær med å produsere tungtvann på Rjukan var tiden knapp for de allierte. For å bombe anlegget meldte to australske flygere seg FRIVILLIG til å føre glideren som var koblet til trekkflyet. Ifølge godt voksne engelskmenn som var innom meg forleden, var glideren en prototype og den medførte STOR risiko for liv og lemmer.
Det gikk veldig galt. Normann Davies og Herbert Fraser fra Melbourne styrtet på Hovland i Helleland om natten 19. november 1942. For de av minge blogglesere som ønsker den fulle historie om denne heltemodige og mislykkede operasjon fra de alliertes side, anbefales på det varmeste å lese Jostein Berglyds bok om Operasjon Freshman.
Da jeg høsten 1949 som femåring for første gang hentet sauene i Hovlandsmarka skottet jeg bort på kratsjstedet som min onkel hadde fortalt meg om. Den grinda som jeg jaget sauene gjennom har jeg nå i Saloon Kakadu. Grinda må ha hørt kratsjet! Den så det ikke, ettersom den ikke har fri sikt.
På veggen i Saloon Kakadu har jeg et forstørret foto av minneplaten som ble avduket med verdig seremoni sent på nittitallet. Der står:
OPERASJON  FRESHMAN. In memory of two pilots of the royal australian air force
                                    NORMANN  DAVIES
                                     HERBER  FRASER
who were killed at this site about midnight on  19th november  1942
                                 FOR   NORWAY   FROM   AUSTRALIA

Æresbegrepet i Japan står så sterkt at japanerne fastslår:
AT  DET   ER  BEDRE  Å  DØ  MED  ÆRE,  ENN  Å  LEVE  VIDERE  UTEN
Normann Davies  og Herbert Fraser døde med evig ære for frihetens sak.

Fra mitt høyst subjektive ståsted kan de norske toppolitikere og udugelige, arrogante og pompøse polititopper som la til rette for myrderiene i regjeringskvartalet og på Utøya leve videre med evig skam og omverdenens fortjente og totale forakt.
Forhåpentligvis får de engang sin fortjente straff!

POLITI SOM TERRORISTENS NYTTIGE IDIOTER

Hvis du reagerer på overskriften,  så kan du tygge på dette sitat fra seriøse Aftenposten: "Tjenestemennene (politiet) søkte tilflukt ved en container på brygga og konkluderte med at de ikke fikk gjordt noe. På denne tiden er frivillige i full sving ute på sjøen. Den frivillige innsatsen reddet mange menneskeliv. Kommisjonen gjør det klart at politifolkene som kom først til landsiden, gjorde en viktig innsats på senere stadier i aksjonen. Ordren de hadde fått om at skulle observere, kan ha bidratt til at de handlet som de gjorde i den innledende fasen.
Aldri har den amerikanske psykologens ord, om " at skal vi få en verden med mening, må hvert eneste menneske holdes ansvarlig for de prøvelser de påfører andre, enten ved direkte handlinger, beslutninger eller unnlatelsessynder, passet så til de grader som her i all sin skrekk og gru.
Og aldri har jeg personlig opplevd den arrogante inkompetanses pompøsitet  , også her i all sin skrekk og gru, som når enkelte oppblåste polititopper senere avviste enhver kritikk.
Personlig har jeg kjent, og kjenner, mange reale og greie politfolk. Men politiet som institusjon i Norge har overfor meg mistet enhver legimitet. For meg er etaten intet annet enn en fagforening som beskytter sin skjermede arbeidsplass så godt de kan. Hadde jeg hatt all makt ville jeg over natten avviklet hele det norske politivesen. Jeg antar at ca. 80 prosent av det de driver med er kontorarbeid som kan overlates til andre etater.
Så skulle jeg overført verneplikten til det politiet jeg da skulle bygget opp fra grunnen. Videre  skulle jeg hatt stasjonert beredskapstropper med egne helikoptere spredt rundt i landet og det aller siste (til enhver tid) av kommunikasjonsutstyr. Det skulle vært tett samarbeid mellom profesjonelle soldater i hæren og politiets beredskapstropper og jevnlige koordinerte øvelser.
I alle større byer og tettsteder skulle det vært ekstra bemanning i helgene, og tilsvarende lav i midten av ukene. Motsatt av det som er tilfelle i dag i denne for meg fullstendig, fullstendig feilorganiserte etat.
Jeg skulle i opplæringen av et politi uten småkongelige politisjefer brukt Utøya som skrekkeksempel. Alle skulle vært klar over at utvist feighet i tjenesten, ikke bare ville resultert i utestengelse fra enhver offentlig arbeidsplass for framtiden, men ville blitt belønnet med fengselsstraff som sto i forhold til feighetens resultat overfor sakesløse offere. Utvist feighet ville blitt straffet som forræderi og tilsvinelse av kollegaer.
Skulle noen føle seg støtt av dette, så kan de jo bare ta kontakt med de familiene som helt unødvendig mistet sine kjære barn på Utøya. Sammenliknet med det de da vil få høre av klare meldinger om norsk politi, er jo dette skriveri fra min side forsiktige saker.
 

 

UTØYA ABSURD POLITISK TEATER

Var jeg fyllt av kvalme mens jeg blogget om Utøya i går, er det bare småtterier mot hva jeg føler rett nå.
For hva måtte ikke de etterlatte etter nedslaktning føle hvis de så på TV i går. De måtte bivåne at den politimester,som ikke kunne se at politiet kunne opptrådt annerledes, fikk haugevis med blomster som takk for "innsatsen"!
En "innsats" som bl.a. besto i at to politimenn (hvis  mine opplysninger er korrekte) skjulte seg bak en søppelcontainer mens de "observerte" SAMTIDIG  som terroristen slaktet ned for fote!
De samme politifolk (hvis mine opplysninge fortsatt er korrekte) hindret folk i ha mulighet for å hjelpe til!
Det finnes ikke noe språk i verden som kan uttrykke en brøkdel av min totale forakt overfor en etat som har demonstrert sitt nakne, feige og skremmende ansikt! Hvis dette altså er fakta!
Det er ikke de enkelte politifolk det er noe galt med. Det er et aldeles vanvittig reglement og komplett udugelig system (sett fra mitt subjektive ståsted)  som er ansvarlig for at politifolk ble redusert til nyttige idioter for en MASSEMORDER.
Vanlige mordere som dreper noen få personer, kalles for mordere. Dreper du derimot 88 så blir du en celebritet som kalles for det fornemme ord TERRORIST. Og i kjølvannet av TERRORISTEN er det en kvalmende forsamling av "offisielle" personer som får digge sitt oppblåste ego for all verden.

Jo mer jeg betrakter politikerne, mer og mer beundrer jeg min evig elskede damesykkel Anna Lovinda.

KVALMENDE ETTERSPILL VEDRØRENDE UTØYA

Når det gjelder Utøya så har rapporten i dag åpenbart så mye løgn,feighet, arroganse, udugelighet, uansvarlighet, uvitenhet og hele pakken så langt som mange vonde år, at jeg skal ikke kommentere dette rett nå. Bortsett fra et moment som har fått kvalmen til å vrenge seg ekstra inne i meg.

I en av landets seriøse regionsaviser i dag blir de ansvarlige for slakteriet på Utøya stemplet som feige forrædere av en av dem som mistet sin kjære datter lenge etter at terroristen burde vært stoppet.
De er muligens en del nordmenn som mener at han uttaler seg forsiktig.
Og så kommer det.
Politiet, som sviktet totalt, har bestilt krisepsykologer til å bistå de sarte sjeler innen det samme politi som ville føle seg uvel hvis enkeltpersoner innen denne totalt skandaliserte etat skulle få psysiske problemer grunnet rapporten. Rapporten som avslører total uansvarlig udugelighet.
Men alle de psykiske problemer som alle de nære slektninger til de nedslaktede barna nå må leve med resten av sitt liv, det er jo bare småtteri i sammenlikning!
Jeg må ha mine bloggleseres  forståelse for at jeg stopper her. Ellers kommer jeg til å kaste opp på tastaturet.

TANKER ETTER OLYMPIADEN

Jeg har fulgt intenst med under London-OL. Det er (for meg) en utmerket måte å slappe av på. Samtidig er det mange sympatiske og smilende ansikter å registrere. Det er nesten som man får fornyet tro på menneskerasen!
Og selveste KONGEN av London-OL kan jo ikke være noen annen enn Usain Bolt fra Jamaica. Han leverer varene! Ikke minst punktumet som ankermann på 4 x 100 meter stafett med ny verdensrekord! I tillegg til et sportsshow idrettsverdenen knapt har opplevd noen gang tidligere. Vi blir alle så mye fattigere når Usain forlater rampelyset.
De for meg mest elegante øvelsene er synkronsvømming og rytmisk dans! Hvilken eleganse, hvilken stil, hvilken ynde! Det russiske damelaget i synkronsvømming må jo komme fra en annen planet!
Så var det den norske innsatsen. Vi fikk de to gullene som passet meg utmerket. Først til en nidid og sta sliter i kajakk. Og dernest til våre alles håndballyndlinger som nesten har blitt vår nærmste familie.
De "bestilte" gull i spyd og offroad dame gikk jo fløyten. Jeg personlig tok det med et skuldertrekk. Begge de nasjonalt opphausede hadde jo gull fra før. Det må jo bli noe til de andre og. Det som forbauset meg var at den kvinnelige syklisten gikk "på trynet" nesten med en gang, tross previligert startnummer i første rekke.
I spyd var det interessant å se at en nittenring fra Trinidad og Tobago uten videre tekniske utredninger bare slenger spydet av gårde til gull. Dette (for meg) i kontrast til den dobbelte gullvinner fra før. Han hadde jo etter konkurransen allverdens tekniske forklaringer på hvorfor det gikk som det gikk.
At Bahamas tok gull i 4x400 meter stafett før storfavorittene USA var for meg en skrell.
Og så tapte Brasil fotballfinalen for Mexico. Det var jo og en skrell.
Faktisk er verdens idrettsinteresse helt avhengige av at det regelmessig er slike "sensasjoner".

Jeg klarte å holde meg  våken til å få med meg den overdådige avslutningen! Et verdig punktum for en storartet 16 dagers fest.

Vel blåst, Great Britain!  And welcome, Rio de Janeiro!!

SOLDATKAMERATER, LENSMANN OG FORD MUSTANG 1964

En dødsannonse i lokalavisen satte i gang veldig sterke følelser hos denne blogger.  Minnene strøymer på, så eg knapt kan anda (puste).
Stedet er Evjemoen 1964. Første tropp i Kompani C besto av dalbuer og jærbuer. Den eneste dagen under vårt 3 måneder korte opphold det var sol, var selvfølgelig den dagen vi skulle ta marsjmerket! Jeg svettet som ti griser på ferden med oppakning Evje-Bygland-Evje. Men merket fikk jeg!
En helg vi hadde perm, bestemte Klaus, John og undertegnede at vi skulle haike til Tingvatnstinget ved Lygnevatnet i Eiken. Vi var heldige og fikk haik fredags kveld til krysset hvor veien tar av til Åseral. Men så var det stopp. Ingen av de passerende sjåfører forbarmet seg over de tre soldater som trengte skyss. Det led mot natt. Så fikk vi øye på det, som før veien kom, var en utløe. Vi skimtet faktisk noe høy som kunne brukes som underlag.
Akkurat da stoppet en bil. Det viste seg å være lensmannen som bodde i Eiken. Vi fikk sitte på med ham til hans hus. Det lå rett over Eiken pensjonat. Han fikk oss innlosjert der til en meget hyggelig soldatpris. Og morgenen etter fikk vi sandelig følge ham til Tingvatnstinget. Aldri vil jeg glemme dette vennlige og i alle deler rause mennesket!
Nå er jo dette den delen av Norge som er mest "amerikanisert". Derfor var det jo helt naturlig at akkurat her skulle vi få se en Ford Mustang. Dette er jo den bilmodell i historien som har solgt 100000 (hundretusen) eksemplarer raskest.
Vedkommende som eiet bilen var jo så til de grader omsvermet! Ikke minst av damer! Aldri vil jeg glemme dette råskinn av en bil! Den sitter prentet på min "harddisk" til "evig" tid.
Hele oppholdet på Tingvatnstinget var alt i alt et minne for livet! Haiken tilbake til Evjemoen gikk også uten minste problem.
At livet ikke er det minste rettferdig, er skjebnen til oss tre soldatkamerater et godt bevis på. Sympatiske John døde av kreft i en alder av rundt 50.  Og Klaus falt om på en sykkeltur i sist uke grunnet hjertestans.
Og her sitter jeg (såvidt jeg vet) i kanonform mentalt og god form fysisk. John og Klaus, hvor dere enn måtte befinne dere nå. Takk for at dere var med å skrive et kapitel av mitt liv jeg aldri kommer til å glemme! I likhet med den røde Mustang 1964 på Tingvatnstinget!
Jeg er en så sentimetal type at rett nå må jeg tørke et par tårer.

ALT VAR SANDELIG IKKE BEDRE FØR!!

Når enkelte "som har levd en stund" mimrer om "at alt var bedre før", så forteller det bare om at hukommelsen svekkes.
På et av de mange områder hvor det bestemt IKKE var bedre før, var situasjonen hvor ei jente "var kommet i uløkka". Ble du gravid, og ikke var gift, så var du brennemerket i lokalsamfunnet for "resten av din tid". Jeg husker så alt for godt fra min barndom/ungdom hvordan disse uheldige jenter ble baktalt og stemplet på det aller groveste i bygd og by.
I de aller verste tilfellene slo familien hånden av den fortvilte. Så på dette området har det så avgjordt blitt framgang til det mye mer humane! Nå har det egentlig gått så langt med dine, mine og våre barn at familiegranskere i framtiden skal få nok innfløkte familieforhold å bryne seg på.
Tidligere redaktør Alf Barstad og jeg hadde mange særdeles berikende samtaler over middagsbordet på Grand. Gjett om jeg savner mannen! Jeg spurte Alf en gang hva han opplevde som den største forskjellen på før og nå. "Folk har blitt snillere med hverandre nå i forhold til "i gamle dager". Jeg glemmer aldri dette svaret.
Så måtte jeg tenke på all den brutale slåssingen jeg selv har vært vitne til på dansene på Folkets Hus og på bygdene omkring. Primitivt er bare fornavnet.
En aldeles enorm forbedring i dag i forhold til før, er at alle nå, uansett familiebakgrunn og familieøkonomi, har tilgang til videre utdannelse. Tidligere var det bare de færreste som fikk oppleve dette previlegium. Utdannelse gir deg et mye rikere liv. Det er ikke å diskutere i det hele tatt.
I min barndom var jo en reise til Danmark veeldig langt og eksotisk. Sammenlikn med i dag !

På spesielt et område merker jeg som 68 åring forskjellen fra "gamle dager. Og det er hva begrepet "gamle folk" innebærer. Før var du '"utgammel" når du nokså slitt nærmet deg de femti. Nå kan du være "ung" til du er 80 hvis du har tatt vare på din helse og regelmessig trimmet og utfordret din hjerne! Det siste kan ikke sterkt nok understrekes viktigheten av!!
Min aldeles uerstattelige venn, Andreas på 81, er et lysende eksempel i så måte. Han vandrer Arendal rundt daglig, og er i så måte blitt lokalkjendis! Han er også intellektuelt hyperaktiv på elektroniske medier med egne sider og det hele. For meg en daglig og nesten ekstrem inspirasjon!
En annen god venn og meget, meget berikende samtalepartner er nettopp blitt 90 og leser flere aviser daglig og er i øvrig oppdatert som bare det. Han sa en gang følgende: " Tegnet på at du er blitt gammel, er at du ser mer BAKOVER enn FREMOVER."  Dette burde alle i "faresonen" lære seg utenat! Det lokale unikumet Tønnes Årstad er nå 93. Han fortalte meg forleden dag at han nettopp sammen med sin like ungdommelige frue hadde vært i Warszawa og besøkt barnebarnet. Og nå nå er han igang med et omfattende forfatterprosjekt!
Og Emelankton på Nærbø sto bak disken til han var rundt 105! Det er den rekorden jeg har som mål å slå! Sikt på stjernene, så når du kanskje tretoppene!

USAIN BOLTS "RULLE" FOR EVIGHETEN

I en av mine siste blogger skrev jeg at vi ALLE kunne lære noe av Usain Bolt. Og det er den utrolige- og ytterst sjeldne- kombinasjonen av uslåelig idrettsprestasjon og LIKE uslåelig demonstrasjon for all verden i utøvelsen ikke-ta-seg-selv-høytidelig- det- ALLER- minste.
Det jeg kommer til å huske fra London-OL resten av min tid er øyeblikket da den overlegne sprintvinner Usain Bolt, foran 80000 tilskuere, foretok en rulle på stadiondekket! Du snakker om livsglede og å by på seg selv!
Usain Bolt har i tillegg en karisma som ikke kan kopieres. Enten er du født med karisma, eller så er du det ikke. Så direkte og brutalt er livets virkelighet!! Enten er du født med humørpromille i blodet, eller så er du det ikke!!
Legendariske utgaver av menneskerasen, som Usain Bolt, har fått den ekstrems sjeldne nådegave å demonstrere en livskvalitet som igjen høyner livskvaliteten til alle som bivåners hans magiske reise.
Og nå gleder jeg meg enormt til 200 meter-finalen og sprintstafetten!
Når det gjelder de norske prestasjoner, så langt i dette OL- så har de vært så som så. Håndballdamene som har gitt oss så mange store stunder, bør nok ha samling i bånn. For damehåndballen som "verdensidrett" er det en fordel at det er topputøvere på flere kontinenter, og ikke bare konsentrert omkring Danmark/Norge/Russland.
Den virkelig store norske overraskelsen, bortsett fra sølvet i fekting, er finaleplassen i "kongedisiplinen" 1500 meter. Terje Ingebretsen fra Sandnes har virkelig vært et friskt pust. Og klarer han å unngå sisteplassen i det råsterke feltet i finalen, er iallefall jeg meget fornøyd. Vi kan alle lære av hans fokus og viljestyrke.

Den som ikke tør feile kommer ingensteds

Usain Bolt et inspirerende forbilde for oss alle.

I disse olympiatider er det en profil som overgår alle andre deltakere.  Og det er Usain Bolt fra Jamaica. Alle- enkeltpersoner og firmaer, bør lære av ham.

Topp seriøsitet, enestående originalitet og et vulkanutbrudd av en underholdningsmaskin, og- ikke antydning til arroganse!

Dette er oppskriften for de som vil ha en magisk dimensjon over sitt liv, profesjonellt eller privat.

Uten drøm, fantasi og mot til å forfølge sine drømmer og fantasier, intet eget, originalt,meningsfyllt og personlig liv.
Det får holde med dette. Det er så mye å gjøre på verkstedet.

Og- aldri mer på min blogg noe om Saloon Kakadu. Nå skal den få leve sitt liv på strak kurs mot nasjonal legendestatus uten PR fra min side på nettet.

Ha en strålende dag!

SALOON KAKADU ER TOTALREVOLUSJON

Ved inngangen til 2006 så jeg SÆRDELES MØRKT (med god grunn) på framtiden. Hadde jeg ikke foretatt meg noe aldeles drastisk, ville min siste tid på kloden blitt meget traurig, økonomisk og sosialt.
Nå, 6 år senere, er situasjonen snudd SÅ TIL DE GRADER på hodet. Et lite bevis for dette følger.
I dag entret 3 par fra Stavanger Saloon Kakadu. Etter at de hadde blitt behørig mottatt og plassert, gikk jeg inn i rollen som historieforteller. Jeg fortalte om de to australske pilotene som styrtet i heia på min barndoms gard Hovland i Helleland. Jeg viste de grinda som ikke sto så langt i fra styrplassen , og som jeg jagde saueflokken gjennom. Etterpå ristet jeg i grinda så sauebjødlene runget over Saloonen. Deretter var det the Kakadu Story. Etter å ha presentert dem for menyen, sa jeg: " Nå overlater jeg herskapet til seg selv og trekker meg inn på verkstedet for å slipe noen nøkler".
Jeg regnet da med at de stille og rolig forlot lokalet etter en stund. Men nei!
I øyekroken fra verkstedet observerte jeg at en av herremennene spradet rundt i en oilskinjakke og gestikulerte ivrig.  Sluttresultat? 3 solgte oilskinjakker pluss skjorte til totalt kr, 12000,-. Og jeg hadde ikke vært nødt til å opptre som hovmester i andre "runde".  Denne humørfyllte gjengen ordnet hele salgsprosessen seg imellom !
En østlending hadde bivånet hele prosessen fra langbenken midt i butikken. Han ble så inspirert at også HAN  måtte anskaffe seg Kakadu oilskin jakke, Kakadu bukse og skjorte. (Rundt kr. 6000,-). Etterpå informerte han meg at det som hadde trukket ham inn i butikken , var de solide tømmerstokkene utenfor. I utgangspunktet hadde han ikke tenkt å kjøpe for et eneste øre!
Det hører med til historien at den ene herremann fra Stavanger filmet i vilden sky og skulle nå publisere hele forestillinge på You Tube!
Jeg publiserer ikke dette for å digge mitt ego. Men det kan muligens interessere alle mine facebookvenner at  jeg på vegne av mitt kjære Egersund er på stø kurs mot mitt endelige mål. Saloon Kakadu skal bli en norsk (og internasjonal) legende og trekke mye besøkende til Egersund.

For meg er nå vanlig butikkdrift gudsjammelig og kjedelig steinalder. Kjøpe inn noen trøtte produkter (som finnes overalt) og presentere dem i like trøtte butikker (som også finnes overalt). Det er en prosedyre som er like blodfattig som "gudstjenesten" i min barndoms sekt.  Hvilke skjebner!
Og det er de samme kjedelige butikkene jeg har observert i Australia, New Zealand, USA og ellers i verden.
Mitt endelige mål er når jeg har forlatt kloden så skal hva endel mennesker har opplevd i Saloon Kakadu være en ekstra kvalitet i deres liv. Ikke for at jeg skal drive med noe mer prektig og høyverdig enn alle andre, men for pokker gjøre det hele NOE MER INTERESSANT enn den GRÅ BEGIVENHETSLØSHET  som omgir oss overalt i den traurige materalistiske konsentrasjonsleir.

I   MELLOMTIDEN VENTER JEG PÅ BRUCE SPRINGSTEEN

FRA HISTORIEFORTELLER TIL HOVMESTER

Da jeg kom meg ut av den kvasireligiøse norske sportsbransje bestemte jeg meg for å TOTALT REVOLUSJONERE  min rolle overfor de som kom og vurderte å kjøpe det som måtte finnes i mine lokaler.
Jeg behøver ikke å gjenta hvilket eventyr The Austalian Hatwalk og Saloon Kakadu har betydd for min framtid på så mange måter. Men nå har jeg endelig fått finslepet min rolle overfor de besøkende.

Forutsatt at kjemien stemmer fra FØRSTE ØYEBLIKK informerer jeg de besøkende ( etter at de har inntatt benkene i Saloonen) om at undertegnede har to STORE sosiale handicap.
Punkt 1: Jeg prater for mye.
Punkt 2: Jeg er født med ustoppelig humørpromille i blodet.
Deretter forteller at jeg overfor dem skal ha TO roller.
Den første er som (forhåpentligvis) interessant og kortfattet historieforteller.
Den andre er å være hovmester og si til at de besøkende koser seg og har det bra, uten at jeg det minste påtrengende tilstede.

Den oppskriften fulgte jeg til punkt og prikke overfor de vilt fremmede ektepar som besøkte Saloon Kakadu både i dag og i går. Det resulterte i flere salg av de sensasjonelle Kakadu-skjorter begge dagene.
Først fortalte jeg dem "the Kakadu story" og rettledet dem rent praktisk hvis de ville prøve skjortene. Så gjordt, trekker historiefortelleren seg  tilbake til verkstedet og pusler med nøkkelsliping og sykkelmekking.
Når så tiden er inne entrer hovmesteren banen. Og HAN opptrer som en skolert hovmester skal gjøre.

Hvis konklusjon blir at det blir kjøp ( som Kakadu har ordnet selv), informerer jeg dem til slutt om "at for å ha slikt opplegg som dette" må man ikke nødvendigvis være "gal", men det hjelper så avgjordt!
 Et ektepar fra Østlandet (som hadde fått full pakke) , ringte meg senere og fortalte at etter de var kommet hjem, lurte de lenge på om dette var noe de hadde drømt. Men de fysiske bevisene de hadde brakt med seg overbeviste dem at det virkelig var tilfelle!
Og de fysiske bevis var Kakadus kanonprodukter og, ikke minst, den mest elegante bærepose i  verdens handelshistorie. Den er designet av kunstner Harald Sørensen og  vil (ifølge Kakadus markedssjef i Europa ) få en utrolig samleverdi for framtiden.
Min kjære, kjære venn Hansemann fortalte meg engang at "Eivind bler merr og merr galen".
Jeg håper inderlig at dette er tilfelle. Jeg ser for bestyrkelse av dette opp på et av de mange ordtak jeg har overalt i Rogalands Severdighet nr.16:  VI  ER  ALLE  FØDT  GALE. NOEN   AV  OSS  FORBLIR  DET!

The Australian Hat Walk demonstrerer klasse

Hvis jeg skulle holde et foredrag og illustrere forskjellen på en grå ekstistens og et opplevelsesrikt liv, ville jeg holdt opp min demonstrasjonsbrikke med emner for reservenøkler. Der er det et blankt vanlig nøkkelemne,  og så er det en rekke emner med spennende illustrasjoner.
Så ville jeg sagt at skulle du ha en kjedelig og grå eksistens, så holder du deg som stuegris, fysisk og mentalt, ved å velge den blanke trygge tilværelsen og ikke våge spranget over til den spennende og noe skumle, spennende, fargerike og "farlige" verden.
Våger du derimot spranget til denne ukjente verden, oppstår dominoeffekten. "Verden" nr. 1 åpner for nr. 2 som igjen åpner for nr. 3 o.s.v.
For min egen del har jeg opplevd eventyret med å våge å ta spranget fra kjedelige sportsbransje over til det som har utviklet seg til en magisk reise , menneskelig og geografisk. Oppskriften er mot og passelig galskap. Det har sandelig ført meg rundt i verden!
Jeg har skrevet endel om Saloon Kakadu, men faktisk oversett The Australian Hatwalk. Og det var denne hatteavdeling som var forutsetningen for Saloon Kakadu.
Enn alle de hundrevis av spennende mennesker som jeg har solgt hatter til, viden spredt i geografien, og som jeg ikke hadde truffet uten det som produsenten, Bill Conner, kaller " the finest hat shop in the world, selling BC hats!"
Ta bare gårdsdagen som et eksempel:
Et ektepar fra Sandefjord kjørte ens ærende (to overnattinger) til Egersund for å kjøpe hatt nr. 2. Den første hadde de kjøpt i fjor og var så overmåte fornøyd med  at de bare måtte ha et hatt til.
Nestemann kom  fra Gjøvik. Han er gift med en dame fra distriktet og var innom i fjor med sin far. Sistnevnte kjøpte hatt og brukte den hele tiden. Sønnen ble "misunnelig", så derfor hatt til han og.

Tredjemann kom fra Lesja og gikk tilfeldigvis forbi The Australian Hatwalk.  Han hadde lett etter en seriøs friluftshatt all sin dag, og endelig hadde han funnet den.

Fjerde kjøper var en dame fra Spania. Hun kjøpte sommmerhatt.
Femte kjøper var en ( ekstremt rålekker) dame fra Sydney, Australia. Hun skulle gi hatten til sin boyfriend. Etter mye leting rundt omkring hadde hun endelig funnet en som var "cool" nok.

Og ingenting  av dette , PLUSS, MYE, MYYYE  MER,  hadde jeg ikke ant ekstisterte om jeg ikke hadde våget spranget.

Og jeg som trodde at mitt siste yrkeskapitel skulle bli en kjedelig og tafatt utgang av den kvasireligiøse sekt ved navn sportsbransjen!
Undrenes tid er ikke forbi! 

The Australian Hat Walk demonstrerer sin internasjonale klasse.

OPPSKRIFTEN PÅ FRAMTIDENS NISJEBUTIKKER

En legendarisk svensk avisredaktør skrev engang at oppskriften på en vellykket forretningsvirksomhet ble dekket av disse to ord:

                        KVALITET   OG   SENSASJON

I  en annen avis leste jeg i går oppskriften på en butikk som dør langsomt:

      FREMRAGENDE   REPRESENTANT   FOR   DEN   GRÅ   BEGIVENHETSLØSHET

Personlig satser jeg alt på det første for å overleve.  Det er faktisk en absolutt forutsetning for "frie" forretninger i framtiden .
Men ettersom kjedene styrer sine slavebundne undersåtter med like hård hånd som lederne for religiøse sekter, så blir frie butikker som bedriver "kvalitet og sensasjon" så sjeldne at de blir et turistmål i seg selv.

Og det er det jeg jobber konstant med. Saloon Kakadu - I  EGERSUND - skal bli en legende.

Den er på god vei.
Jeg tør ikke en gang tenke tanken ut hva som min totaltilstand hadde vært i dag uten Australia.

Hele prosessen har vært så internasjonal og spennende at vi kunne laget en film om den. Og starten skulle være en guttunge på fem år som jaget saueflokken gjennom en grind ikke langt fra stedet hvor to australske flyvere styrtet en novemberdag i 1942 på vei for å bombe på Rjukan Adolf Hitlers planer om å produsere atombomben.
Det enorme at to flyvere fra en helt annen kant av verden ofret sine liv for demokrati og frihet kom til å prege hele livet til guttungen.
En dag skulle han gjøre sitt for å hedre minnet til Normann Davies og Herbert Fraser fra Melbourne.

Saloon Kakadu  er en "world story".

Besøk krigsminnesmerket på Hovlandsheia

Normann Davies og Herbert Fraser fra Melbourne i Australia styrtet på Hovlandsheia i Helleland rundt midnatt 19.11. 1942. Det ble på slutten av 1990-tallet reist et minnesmerke over disse to tapre australerne (som sammen med 11 briter) i glideflyet gav sitt liv for friheten. De var på vei til Rjukan for å bombe Vemorkanlegger hvor Hitler var i ferd med å utvikle tungtvann som råstoff i atombombe.

Turen anbefales ettersom det er en spektakulær utsikt fra minnesmerket. Enda mer spektakulært er utsikten hvis du går drøyt 100 meter mot toppen til høyre for minnesmerket (sett nedenfra).
DEN  VIRKELIG  KANONUTSIKTEN  får du hvis du går helt til topps av Benkjafjellet.
Dette område var mitt barndoms, ungdoms og tidlige manndoms paradis. Mitt liv hadde vært mye,mye fattigere uten.
Som en ekstra bonus får du faktisk høyfjellsfølelse. Selv om du bare er rundt 400 m.o.h. har du følelsen av å være MYE høyere i topografien.
Turen tar en time opp og tilsvarende ned. En utmerket familietur. Og så får du spennende krigshistorie med på kjøpet.
Bestem deg i dag!

RAPPORT FRA SOMMERDØDE EGERSUND

Gjestehavnen rapporterer om klart mindre besøk enn i fjor. Dette merker vi alle som driver butikk i sentrum. Og hvor mange butikker i det samme sentrum som har muligheter for å overleve på sikt er et åpent spørsmål.
Butikkdøden i Flekkefjord og Farsund sentrum er påtagelig og typisk for et samfunn som endres i ekspressfart. Når nå leketøysbutikken på hjørnet og inngangen til Storgaten (gågaten) legger ned og flytter hele operasjonen til sin avdeling på AmfiEikunda, er dette et tegn i på at at en tidsepoke er over.
I en vanlig krig lyger generalene tapstallene nedover, mens i en handelskrig lyges salgstallene oppover.  Desperasjonen i butikkbransjen i de gamle bysentra er påtakelig. Det er bare å se på de trøstesløse stativene på utsiden av butikklokalene, i Egersund, og overalt ellers. Det er den stakkarslige fantasiløshet som rår. Men, hvorfor skulle forretningene anstrenge seg det minste for å gjøre butikkene til et opplevelsessenter nå det kjøpende publikum uten å mukke finner seg i den gudsjammerlige kjedelige gråheten? De får jo som fortjent! Jeg har ikke sett et eneste stativ utenfor butikkene i Seattle, San Fransisco, Sydney, New York , bare for å nevne noen!
Mens jeg blogger dette, tok jeg meg en tur ned på hjørnet Sandakergaten/Elvegaten. Totalt folketomt nå midt i beste turistsesong kl 14.20 om ettermiddagen!
Forresten, jeg hadde ikke brukt min dyrebare ferietid på å traske rundt i trøtte bysentra omgitt av trøtte varer på trøtte stativer. Så jeg forstår at de eventyrlystne turister bruker sin tid andre steder.

For min egen del anbefaler jeg de (ikke få!) turister som er innom meg om å ta turen opp på Varberg. Da er jeg i rollen som turistvert. Det er meget givende. Samtidig får jeg praktisere tysk og engelsk.

Nå ser jeg fram til at Jan Ivar Petterson (han i ShowChow) skal begynne på Grand Hotell når bokhandelen han arbeider i om ikke så lenge legges ned. (Nok et tegn i tiden).
Jeg var innom han idag og forslo at han skulle få titel OPPLEVELSES-SJEF.
Det skal bli meget spennende å følge  sympatiske Jan Ivars rolle på Grand. Meget spennende!
Nå får jeg ta meg en tur inn på sykkelverkstedet og få unna et par sykler slik at den siste trøtte timen i dag ikke blir fullt så trøtt. Jeg  tar det som tøy-og-bøy.

SETNINGEN SOM ENDRET MITT LIV

Mens jeg venter på Tour de France denne søndag tar jeg meg tid til å gjøre mine blogglesere oppmerksom på dynamitten i den grensesprengende og konstruktive setning.
Det var en junidag i 2005 at en av byens velhavende forretningsmenn var innom "min ringe forretningsbolig". Vi utvekslet synspunkter på verdenssituasjonen, lokalsituasjonen og , faktisk, evigheten. Med andre ord full pakke hva angår diskusjons-horisont!
Så sier han plutselig , helt umotivert:" Hva er omkostningene ved ikke å foreta seg noe radikalt og fremtidsrettet?"
Denne setning festet seg til de grader i mitt indre. Jeg var i en yrkessituasjon  og alder (61) hvor seg så særdeles mørkt på framtiden. Å drive sportsforretning uten kjedetilknytning hadde ingen framtid. Hva skulle jeg gjøre for å overleve fram til en ikke alt for god pensjon? Det ble grublerier fram til juni 2006. Da sendte jeg et brev til hatteprodusent Bill Connor i Australia. Å satse på australske hatter i Egersund var i utgangspunktet så vanvittig at radikalt er bare fornavnet.
Til min måpende overraskelse solgte jeg bortimot 200 hatter første året! Dette gjorde det mulig å reise på lang ekspedisjon til Australia i 2007.  Deretter en månedlang november-ekspedisjon til New Zealand i 2008.
Deretter til Sydney i november 2009. ( Der hadde jeg vært i 2002 på "desperat rekognisering for å overleve".
Jeg hadde i mellomtiden (januar 2009) kontaktet Kakadu (produsent av klodens garantert mest enestående canvas og oilskinprodukter).
For å gjøre en sammenlikning- hvis salgspotentialet av BC hatter er 1000 kroner, så er potentialet 8000 kr. for Kakdu ( Åtte ganger høyere).
Dette forhold stemte på en prikk  lørdag i går med  et meget interessant femsifret beløp i omsetning av australprodukter.  PRODUKTER SOM JEG IKKE ANTE EKSTISTERTE FOR KORT TID TILBAKE.
Kjøperne kom fra Nord-Norge, Vestlandet , Østlandet og Sørlandet.  Jeg vekslet med å opptre i rollene som:
Midtbanespiller som forer spissene med lissepakniner,
Historieforteller,
Underholdningsartist,
Hovmester,
Dønn seriøs fagmannn.
Jeg liker egentlig hovmesterrollen best. I den rollen kan jeg forklare menyen, råstoffets opprinnelse og se til at kundene får akkurat nok oppmerksomhet, ikke for mye, og ikke for lite.
Mens jeg blogger dette, ser jeg bort på et av de mange slagord jeg har slått opp i Rogalands Severdighet nr. 16. Det er visdomsordene av Henry Ford:
" EN FORRETNING SOM IKKE INNBRINGER ANNET ENN PENGER, ER EN DÅRLIG FORRETNING".
I så tilfelle må jeg drive en av jordklodens beste forretniner. Hvilket persongalleri fra hele verden som er innom og gi meg ubetalelig sosialt påfyll hele tiden! Dette grunnet at jeg har noe å tilby dem som kun finnes et eneste sted på kloden. OG ALT TAKKET VÆRE EN ENESTE SETNING!
 

NATUREVENTYRET TOUR DE FRANCE

 Av alle sportsendinger jeg følger på fjernsynet , er Tour de France i særklasse. Jeg regner det som klodens mest interessante sportssending.
Vi får følge rytterne på sine sykler gjennom storslått landskap, og ikke minst får vi følge folkelivet langs ruten. Og hvilket folkeliv!
De to reporterne fra TV2 har for meg behagelige stemmer og kler hverandre utmerket. Jeg, som har ekstra innsikt i syklingens verden, får selvfølgelig derfor mye ut av sendingen.
Jeg bruker min gammeldagse video til å ta opp sendingene og spille de av om kvelden. Fordelen med dette er at jeg kan spole over de langtekkelige reklamesnuttene.
En juli for meg uten Tour de France er utenkelig. Da hadde jeg fått abstinenssymtoner!
Så selv om du ikke er overvettes interessert i sykkel, vil du som naturinteressert få umåtelig mye ut av sendingene. Det samme gjelder for de som er interessert i historiske slott og byarkitektur!
Med andre ord- noe for enhver!

SLIK TAKLER JEG KATALOGHAIER

Akkurat nå er det høysesong for kataloghaier som plager forretningsdrivende (og privatpersoner).
Jeg er selv utsatt for det regelmessig, og har nå funnet oppskriften for å takle svineriet.
Når jeg blir oppringt av ukjente personer som ikke presenterer seg øyeblikkelig, men tvert imot åpner med " om de snakker med Eivind Endresen", så skjer følgende:
Jeg svarer med følgende: "Ha en strålende dag", og klasker på telefonrøret. Rett etterpå sjekker jeg hvem som har ringt. En tjeneste som du kan få bakt inn i telefonabbonnementet.
Grunnen for at jeg klasker på røret øyeblikkelig, er at da vil en utskrift av telefonloggen vise at "samtalen " kun har vart et par sekunder. Og på den korte tid kan man ikke inngå noen seriøs og bindende "forretningsavtale".
Det heter så vakkert at "man skal ta alt opp i beste mening. Når det gjelder ukjente og skumle oppringinger er mitt klare råd til alle mine blogglesere og facebookvenner følgende.

ALLTID   TA   ALT  OPP  I  ALLER,  ALLER  VERSTE  MENING.  Ellers kan det koste deg dyrt.

Ha en fortsatt strålende dag. ( Og dette er ekte ment!!)

ROGALANDS SEVERDIGHET NR. 16

Når jeg nå fra  "utsiden" ser inn i min barndoms  sekt, ser jeg krystallklart at dette først og fremst er et sosialt system fullstendig blottet for enhver form for seriøs religion. Riktig betegnelse på dette svineriet er  først og fremst "kvasireligiøs svindel".
Den "ekte religøse bevegelse" jeg var født inn i heter norsk sportsbransje med sine undersekter Intersport, Fagsport, GSport osv. Det er også interessant å studere denne også fra "utsiden". Mens  sekten masseproduserer religiøse idioter, så masseproduserte min tids sportsbransje økonomiske idioter.  Mye svetting og elendig økonomi. Ifølge DN skylder G-sport sentralt i dag 2,6  MILLIARDER og gikk med et dundrende underskudd i fjor.
For å overleve økonomisk måtte jeg langsomt vri meg meg ut av rottefellen ved navn sportsbransje. Denne er nå like fjern for meg som sekten er.
Nå har jeg nådd målet om å ha den "mest australske butikk i Europa". Det skal først og fremst være en reklame for Egersund samt gi meg personlig innsprøyting på så mange vis. Det eneste jeg savner er alle de tyskere vi hadde besøk av om sommeren da Egersund hadde direkte ferjeforbindelse med Danmark. Jeg trenger å praktisere min tysk!
Markedsføringen av Saloon Kakadu går først og fremst gjennom jungeltelegrafen vedrørende totalopplevelsen. Jeg har tre roller som jeg veklser på og blander sammen ettersom situasjonen tilsier det. Og det er: Midtbanespiller og strateg, hovmester og underholdningsartist. Selve salget ordner produktene selv. Det er nesten nifst å sammenlikne hvor lett dette går sammenliknet med alt jeg har vært borti av friluftsartikler gjennom mer enn 50 år.
Men- nå har jeg tenkt å markedsføre Saloonen med et mega skilt en eller annen plass i sentrum.

Teksten skal være:
SALOON   KAKADU
Rogalands severdighet nr. 16.
16 meter fra kinoen.                                                                                                                             Hvorfor nr. 16?Fire er mitt lykketall, og når man ganger dette med seg selv blir det 16. Samtidig ligger Saloon Kakadu nøyaktig 16 meter fra kinoen.
Nr. 16 er humoristisk (alle vil gruble over hva de 15 første er). Severdighet nr. 1 er skryt. Derfor.

Forøvrig var det en himmelsk kveite Hauen Kro serverte på lørdag.

FENOMENAL PERSONALPOLITIKK HOS AKER SOLUTIONS

Jeg kan forsikre mine blogglesere at jeg ingenlunde er kjøpt og betalt av Aker Solutions, men det jeg nettopp hørte fra en ansatt fortjener å bli kringkastet.
En herremann på 57 år mistet i fjor sitt arbeide etter mange års trofast tjeneste. Han prøvde å få jobb andre steder, men svaret var at han var "for gammel".
Men hos Aker Solutions- der var han ikke for gammel! Han fikk "voksenopplæring" på flekken og har som nybegynner mer utbetalt enn han noensinne hadde hos sin tidligere arbeidsgiver- og der var han godt betalt!
Men det som betydde mye mer enn solid lønnsøkning var det gode arbeidsmiljø hvor positive tilbakemeldinger fra de overordnede var en del av personalpolitikken! Ja, faktisk var vedkommende sendt på kurs for å lære nettopp dette- å gi solide tilbakemeldinger til sine medarbeidere!
Det er mange- FORSKREKKELIG  MANGE- som har mye å lære av Aker Solutions i så måte!

TOTAL DANSEKATASTROFE PÅ FOLKETS HUS

Da jeg i morges hadde min sedvanlige luksus-opplevelses morgentur ( Nyeveien- Elverhøy- Kjerjaneset- Ytre Fjell- park) i småregnet med min uunværlige Anna Lovinda og like uunværlige vindtette og  tåler-mye-regn Kakaduskjorte , passerte jeg Folkets Hus og danseminnene strømmet på "så eg knapt kunne anda".
Året er 1961 og jeg er 17 år og rundt 165 cm høy. ( Jeg vokste rundt et dusin cm siden, men har nå krympet litt).
Jeg skulle på dans for aller første gang. Antrekket, som det sømmet seg den tiden, var blankpussede sko, hvit skjorte, slips,  pluss jakke og pressede bukser.
Jeg hadde på forhånd trenet swing og tango sammen med en fjern slektning som påsto at jeg hadde god danserytme. Hun lovet å danse de første danser med meg i denne "syndens bule".
Jeg entret lokalet som var fint opplyst, og orkesteret var Billys Combo fra Flekkefjord som skulle vise seg å ha et helt magisk drag på den intense swingmelodi Red River Valley. De hadde forøvrig godt drag på alt de spilte den kvelden.
Helt bak i salen hvor taket var senket sto en gjeng øybuer i gabardinfrakker og hadde utsyn over de dansende uten selv  danse en eneste dans. Ingen av dem hadde knapt danset et eneste steg i hele deres liv.
Første del av dansen med min fjerne slektning før pausen gikk over all forventning. Dette var en helt ny verden. Så takket min slektning av for følget og sa, idet hun forlot lokalet, "at nå må du klare deg selv".
Det ble pause og alle av hunkjønn satte seg på stolene for å hvile ut til neste omgang. De var like elegant kledd som herrene, og damer i bukser var den gang like sjelden som en sort utgave av menneskerasen.
På den ene langbenken satt den høyeste (rundt 180) og mest elegante jente i hele salen. Jeg hadde observert at hun var i besittelse av en ekstraordinær danserytme. Så da orkesteret etter pausen dro i  gang med Red ReverValley , motet jeg meg opp, gikk rett over gulvet i alles åsyn og presterte mitt dypeste bukk rett foran den høye skjønnhet.
" Gå og dans med noen som er like små som deg selv! Jeg danser ikke med guttunger!" Stemmen var skingrende (sto ikke i stil med damen) og  bar over hele lokalet .
Katastrofen var et faktum. Med rødglødende kinn sprang jeg ut av lokalet og stoppet ikke før jeg var godt innenfor dørene hjemme.
Akk ja, det eneste konstruktive med katastrofen var at jeg ble viktige illusjoner fattigere. Og begynte å spise ekstraordinære porsjoner havregraut! Det hjalp tydeligvis.

HUMORISTISK TILDRAGELSE I SALOON KAKADU

Humor er  aldeles ubetalelig i ethvert menneskeliv. Det fikk jeg oppleve på lørdag i Saloon Kakadu. Det var så mye folk at min rolle var å være tilrettelegger, historieforteller, underholdningsartist pluss hovmester.
Det som er helt særegent med den langfibrede egyptiske bomullen i Kakadus røffe skjorter er at den tåler mye regn i likhet med de gamle brannbøttene i den samme bomull. Det trutner og blir tett.
På en av plakatene i saloonen står det:" Tåler regnskur uten minste problem". En meget direkte nordlending kommenterte plakaten slik:" Er det noe å skryte av? Min skjorte tåler å bli druknet i vann lenge og mange ganger i mange år i vaskemaskinen uten at jeg gjør noe nummer utav dette!"
Så plakateen som erstatter den gamle lyder nå slik:"  TAKLER ENKELT LETTERE REGN. TÅLER OGSÅ  VANN  I  VASKEMASKIN! Det siste er nesten ikke til å tro."

Som sagt: Humor er viktig.