For de som fulgte med i Dagsrevyen i går måtte det være en aha-opplevelse å sammenlikne hjelpeløsheten av utrykningstroppen med handlekraften til de resolutte privatpersoner med sine båter.
Man kan jo nå med ytterste forskrekkelse tenke på hva dødstallene på Utøya KUNNE vært hvis det ikke var for disse VIRKELIG heltemodige båteierne. Det er gledelig at dette nå kommer for en dag.
At jeg ikke er alene om disse betraktningene viser et leserinnlegg i dagens Stavanger Aftenblad av hr. Erling Andersen, Kattem. I respekt for hans klare synspunkt gjengir jeg hans korte, kontante innlegg i sin helthet:
HVOR ER ALLE " HELTENE"?
" Jeg forunder meg over medienes euforiske retorikk når det gjleder omtale av "innsatsen" til statsråder og kongehus i forbindelse med de grusomme hendelsene som har berørt oss alle. Hvilke heltedåder har de utført?
Hva forventer vi av våre ledere? Sorg og tårer deler vi alle. Hvor er alle heltene? Jeg bare spør?"
Jeg merket meg særdeles spørsmålet om hva vi forventer av våre ledere. Hvis mine opplysninger er riktige så flyktet ledelelsen i AUF hals over hode fra Utøya når det begynte å smelle og overlot de forsvarsløse ungdommene til sin skjebne.. Så kan man jo spørre om hvor solidariteten var da det virkelig begynte å røyne på. Jeg forutsetter da at dette virkelig stemmer. I så tilfelle bør fra mitt ståsted ledelsen trekke seg øyeblikkelig.
Da Kronprinsen uttalte over folkehavet i Oslo " at i dag er Oslo fyllt med kjærlighet", så lurer jeg på hvor mange gram kjærlighet det hadde befunnet seg i hele kongeriket Norge hvis terroren var organisert og utført av muslimer.
Det er nok av klam og uforpliktende "kjærlighet" overalt. Det er desverre alt for lite kontant medmenneskelig ansvar som campingfolket på land overfor Utøya demonstrerte til overmål. Det gjelder også de mange flotte ungdommene som gikk i døden for sine samtidige.
