I Cairns nordøst i Australia gjorde jeg i 2007 en interessant observasjon som viser hvor amerikanisert i tankegangen australerne har blitt i forhold til New Zealand.
Jeg var innom en butikk som solgte australske hatter og oilskinprodukter fra Kakadu pluss mye annet fra Down under. Butikken var ikke større enn mitt sykkelverksted. Dame A viste meg en ekspedisjonsskjorte med mange lommer. Hun ga meg topp service. Jeg gikk inn neste dag og kjøpte skjorten av dame B. Ettersom de hadde åpent til langt på natt gikk ekspedetrisene på skift.
Ved en senere anledning gikk jeg inn i butikken og traff dame A som jeg fortalte at jeg hadde kjøpt skjorte . Hun ble pottesur. "Du skulle kjøpt skjorten av MEG". Da forsto jeg at her var lønnen avhengig av hvor mye du solgte. Akkurat samme prestasjonsstresset som i USA hvor det ikke finnes kollegaer på arbeidsplassen, men innbitte konkurrenter.
På New Zealand derimot er det som i Norge og sannsynligvis England. I alle butikkene jeg har vært innom på innom (ikke få) på mine to månedlange ekspedisjoner opplevde jeg storartet trivsel på arbeidsplassen. Her finnes en kollegial samhørighet som nok er ukjent i det steinharde spisse albuers USA.
En annen interessant observasjon jeg har gjordt Down Under er forskjellen mellom Australia og New Zealand hva angår å uttale engelsk. Australerne har en mye bredere og breial uttale (amerikansk), mens de på New Zealand har en mye tettere uttale. I tillegg er uttalen i Christchurch engelsk mens lenger nede på Sørøya i Dunedin er den skotske aksenten helt iørefallende.
Derfor skal det bli interessant å høre engelsken i hovedstaten Wellington som jeg planlegger å tilbringe noen få dager i på min nok en gang månedlange ekspedisjon til New Zealand i den kommende absolutte lavsesongmåned november.
Jeg spurte en gang en australer hvorfor deres engelsk var så mye langsommere og breiere enn på New Zealand. Svaret kom kontant: " Because we are that much more lazy in Austraaaaaalia!"
