I 1976 var vi en gjeng sportshandlere fra Norge som besøkte Elan skifabrikk i nåværende Slovenia, tidligere Jugoslavia. Planicas verdensberømte skiflyvingsbakke ligger få kilometer fra Elans skifabrikk. Planica har hatt verdensrekorden i skiflyving i alle år fremtil ombygde Vikersund overtok rekorden i 2011.
Blandt sportshandlerne var det en kar som grunnet regelmessig ølkonsum veide langt over 100 kilo. Han stakk seg ut fra alle oss andre som ikke hadde mange gram fett overflødig. For min egen del var jeg i mitt livs fysiske toppform.
Utpå kvelden ble middagen holdt i en restaurant som var sprengt ut inne i et fjell. Verten var tidligere partisan. Var det noen i verden jeg ville hatt ved min side under en skuddveksling i en krig, så var det sandelig han. Terroristen på Utøya hadde ikke hatt noe som helst å stille opp mot denne jernmannen som jeg aldri glemmer. For et ansikt, for en psyke!
Jernmannen innviterte til skålekonkurranse etter middagen. Det bestå i å drikke på styrten et lite glass av det lokale plommebrennevinet, kaldt. Slivovice. Etter de innledende rundene var det bare øldrikkeren og undertegnede som holdt følge med jernmannen. Til slutt var det bare jernmannen pluss undertegnde. Alkoholinntaket var av en slik art at den overvektige øldrikkeren måtte ekskorteres til sitt rom og var ikke i stand til å delta på fabrikkbesøk dagen etter. Jeg fikk senere beskjed fra en av hans ansatte at han trengte en god uke etter hjemkomsten på å komme til hektene.
Ettersom jeg husker ble det uavgjordt i skålekonkurransen mellom jernmannen og undertegnede. Jeg gikk deretter på nattklubb overbefolket med sexy damer.Etter nattens bravader jogget jeg på direkten sammen med en avholdsmann og sportshandler fra Sør-Norge bort til Planica. Vi hadde avtalt kvelden før å møtes kl 0600 om morgenen. Jeg glemmer aldri det stupbratte unnarennet. Vi konkurrerte om å nå hoppkanten først, og ettersom jeg erindrer kom jeg klart først. Det var de årene jeg sprang Fjelløpet.
Etter frokost fikk jeg slippe til i laboratoriumet og diskuterte skismørningen prinsipp sammen med ekspertene i de hvite frakker.Jeg fikk lære at skismøring hviler på et meget enkelt prinsipp.Hardheten i skismøringe må matche hardheten i snøen slik at disse LIKEVERDIGE hardhetene utvikler varme når de gnis mot hverandre som igjen smelter snøen. Du glir ikke på skismørning, men på en tynn vasshinne. Dette lærte jeg for all ettertid. Jeg lærte også at hvis du skal gi deg ut på skålekonkurranse med kruttsterkt brennevin, så må du være i knall fysisk form og ingenlunde være det minste disponert for alkoholisme.
Så hvis noen av mine blogglesere noengang er i Planica, gå så tett innpå unnarennet som mulig og studer selv vinkelen. Så blir ytterligere kommentarer helt unødvendig.
