Hvordan ble Adam og Eva skapt??

Som jeg har blogget før- skal du forstå religion må du forstå historie, politikk, psykologi, geografi og seksualdrift  De aller fleste sekter verden over er først og fremst sosiale konstruksjoner. Og limet som holder dem fast er vane, sosial trygghet, åndelig  latskap, gruppepress og generell uvitenhet og menneskefrykt.
En bekjent av meg opplyste meg som tenåring at "sekten din har ingenting med religion å gjøre, men alt å gjøre med et sosialt fengsel". Den innertieren fikk meg til å bråvåkne og "se lyset".
Det er interessant å lese at en forbausende stor prosent-andel av det norske folk (mange "ugudelige") faktisk  tror på at Kristus stod opp fra det døde "på et eller annet vis". Like forbausende er at en like stor prosent av amerikanerne er fullt overbevist om at "Gud" skapte jorden på 6 dager sånn omtrent for 6000 år siden. Og dette tror de på i 2019!
Gruppepresset innad i sekter kom forferdelig til uttrykk den gang rundt 900 medlemmer av en sekt i Sør-Amerika begikk kollektivt selvmord etter ordre av "pastoren". I min barndoms sekt kom presset i form av at i en periode (1906 til ca 1936) skulle "alle nyfødte i sekten" skulle kalles KP/PK etter analfabeten Per og hans "husholderske" Kristina. Man kan jo le av dette i dag og lage det til et underholdningsinnslag  som  hos Johan Aakre i Grand-kjelleren, Men det er mye annet innen det lokale "kristenliv" siste 100 år som i så måte kunne blitt kanon revyinnslag.
Som 100 % fritenker (ikke ateist!) er det fascinerende å betrakte hvordan selv de mest intelligente medmennsker sitter fullstendig fast følelsesmessig i de mest absurde "tros"-forestillinger. Sannelig er tanken ordets trell! Personlig har jeg 100% toleranse for enhver vrangforestilling. Jeg har vært der selv og vet hvor mye som skal til for å komme seg ut av "fengselet".
Jeg har stor sans for hvordan en kjent norsk poliitiker punkterte motparten i en opphetet diskusjon. " Jeg skal til døden kjempe for  min motparts rett til fullt ut å uttrykke forvirringen som råder i hans sinn"!!
Det opprinnelige Samfundet (grunnlagt rundt 1890 bl.a. av min oldefar Theodor Sagland) har  delt seg opp flere ganger. Siste runde var fra 1990. Og det var interessant. Det var svoger mot svoger. De "som gikk ut" fra "den lille fyrstikkeske" gikk nå over i "den store fyrstikkeske", DELK. Men det gode humøret ble igjen i "den lille fyrstikkeske". Grav-alvoret derimot,  blomsteret opp i den lokale avdeling av DELK.  De grunnla merkverdigheten"Dalane Kristne Skole" (nå nedlagt) og ble fanatiske Israel-tilbedere. Israel ble det lovede land. Ironien er jo at disse som regner seg som "norges mest kristelige" egentlig nå har konvertert til jødedommen. Jesus var jo jøde. Hvordan "de siste dagers hellige" får dette regnestykke til å gå i hop, går helt over min ringe forstand.
Så var det spørsmålet om hvordan Adam og Eva ble skapt. Fiks ferdig og fullt utvokset kjønnsmoden? Dette spørsmål er lite belyst i Bibelens eventyrbok. Jomfrufødselen derimot!!

Hitlers geniale propaganda-minister Goebbels uttalte en gang den lange setning som all verdens religioner er basert på: "Gjentar du en løgn OFTE nok, vil tilslutt den som VET at det er løgn,  ANTA  den som sannheten".
Goebbels må smile lurt i skjegget når han betrakter sin aller mest ivrige disippel in action. Og denne disippel går enda lenger i sin gjentagende løgnaktighet enn selv Goebbels. Denne disippel klarer det kunststykke å gjøre den udiskutable sannhet til løgn og kalle de sanne fakta for "fake news". Goebbels byer seg dypt i støvet for fanatikernes nesegrust tilbedte keiser, Donald Trump. 



 

Egersunds framtid avgjøres av visjoner og handlekraft

De spenstige planer som nå er lansert i DT og Aftenbladet hva angår de bygningsmessige muligheter på Rauhedlå-siden av Egersund indre havn, bør utredes videre med all mulig trøkk og kraft.
Planene er så spenstige og fremtidsrettede at man bare må  gi seg ende over.
Jeg ønsker ikke at Egersund skal ende opp som Farsund og Flekkefjord. To koselige byer som tiden og utviklingen forlengst har løpt fra. Geografisk ligger begge disse sørlandsbyene i "dødens posisjon", midt mellom Stavanger og Kristiansand.
Og i tillegg har "den frekke dreng i klassen", Lyngdal , tatt fullstendig innersvingen på disse to meget koselige, men akk så søvnige småbyer. Den voldsomme detaljhandel-satsingen rundt rundkjøringen på E39 har i så måte satt Flekkefjord og Farsund sjakk-matt. Lyngdal suger detaljhandel fra et stort "lokalt" omland i en grad som gjør at jeg personlig betrakter det som risikosport å drive detaljhandel i nabobyene. Ære være et flott og nytt kjøpesenter i Farsund, men når butikkdøden herjer i det gamle sentrum av byen, spørs det hvilken framtid butikkene har som har skrevet kontrakter i senteret. Lyngdal Sentrum og Lyngdal E39 er samlet sett et mye mer totalt og kraftfyllt handelsprosjekt.
Hva kan så Egersund gjøre for å unngå skjebnen til Flekkefjord/Farsund?
For det første har vi et stort geografisk forsprang. Vi er endestasjon på Jærbanen og ligger således tilknyttet det mest folkerike og dynamiske område i Rogaland, Nord-Jæren.
For det andre har vi en havn med veldigt utviklingspotensial, uten tidevann!! At vi i tillegg har rike,  lokalpatriotiske onkler ved etternavn Teigen , skal man heller ikke kimse ad.
Og vi har tunge industrimotorer som Aker Solutions, Egersund Trål, sildoljefabrikker og fiskemottak i ekspansjonsfasen og i det hele tatt en helt annen og allsidig tyngde i næringslivet.
At nye E39 går gjennom Bjerkreim er intet hinder for framtidssatsing. Fra Egersund til Ualand er nåværende E39 som en strak påkjøringsstrek. Ingen krisemaksimering fra ordføreren er nødvendig ettersom det ikke blir mange sekunder tidstap i forhold til påkjøring Vikeså. Flekkefjord har i årevis hatt E39 kun et par hundre meter fra sentrum, uten at det har gagnet handel og indrustri noe særlig.

Utbyggingen av boligfelter i framtiden på Nord-Jæren vil konsentreres rundt kollektivtrafikkens årer- hovedveier og jernbane.
Som jeg ser det er det tvingende nødvendig at dobbeltsporet til Egersund må holdes rykende varmt helt til det er en realitet. Ellers kan vi fort havne i bakleksa til "motoren" Nord-Jæren.

Ubenyttede muligheter og ubrukte sjanser får vi ikke tilbake. Toget går nå!!

USA og Cuba er to forskjellige fangeleirer

Den nakne kapitalismen som regjerer USA er en konstant trussel mot et menneskeverdig liv. Den nakne kommunismen som regjerer Cuba er en like stor trussel mot et meningsfullt liv.
Jeg har på nært hold opplevd dem begge.Begge disse samfunnssystemer understreker at vi i Norge på mange måter lever i et "lykkeland".
Det utjevnende skattesystemet vi har i Norge gjør at du går ikke personlig konkurs og havner på gata hvis du blir rammet av en sykdom som krever behandling livet ut. Det skjer med deg i USA hvis du ikke har skyhøye forsikringer. Skyhøye helseforsikringer og skyhøy kredittkortgjeld gjør at den jevne amerikaner lever i en konstant tilstand av økonomisk stress. Vi begynner å ane konturene av amerikanske kredittkort-tilstander i Norge etterhvert som myndighetene tillater kredittkortselskapene i totalt fri dressur å skape så mange gjelds-slaver som mulig.
Hvordan står det så til i "det sosialistiske paradis" Cuba? Ikke så veldig bra, utfra mine personlige erfaringer påsken 2011 i Havanna.
Når ingen eier noe, er det ingen som har ansvar for noesomhelst. Da jeg tok en taxi på en dags utflukt rundt Havanna var det forskrekkelig å se hvor falleferdige nylig bygde boligkomplekser var . Materialkvalitet og vedlikehold var tydeligvis fremmedord på Cuba. I hotellet jeg bodde på, lakk det fra taket. Myndighetene hadde kjøpt inn nye busser fra Kina, men hadde tydeligvis glemt at det var noe som het reservedeler. Så mye av bussparken ble etterhvert parkert.
Religionen på Cuba er  kommunist-sosialisme. Og slagordet er sosialisme eller døden. Religionen i USA er krokodille-kapitalisme. Så primitivt og brutalt som mulig. Utnytt dine medmennesker mest mulig eller bli selv utnyttet.
"Den amerikanske drømmen" er for stadig flere millioner amerikanere blitt "et amerikansk mareritt". Jo lenger jeg lever , jo mer ser jeg at Norge har funnet et perfekt kompromiss mellom "sosialisme" og "kapitalisme". Det betyr at vi har et livsviktig helsesystem som fungerer, i motsetning til Cuba. Samtidig har vi et helt nødvendig "amerikansk innslag" i form av private alternativer. Helt nødvendig for ikke å ende opp med "evig" venting i "køen".
Det så jeg så sent som i januar da isjasen slå meg helt i bakken. Takket være at det private Unilab i Sandnes kunne ta RM-undersøkelse på  flekken (mot betaling) ,fikk jeg avklart øyeblikkelig hva som plaget meg. På akutten på SUS ble jeg sendt hjem, på tross  av at jeg knapt kuinne bevege meg! Jeg måtte sannsynligvis ventet en måned for samme avklarig gjennom det offentlig etter henvisning av min fastlege.
Så litt "amerikansk" er helt nødvendig for at vi ikke skal ende opp som Cuba. Selv om de mest fanatiske på norsk venstreside anser ethvert privat foretagende innen helse som den forskrekkelige vederstyggelighet. Det interessante er at venstresiden har tatt patent på ordet "helseprofitører". Men alle de tusenvis som arbeider for det offentlige i norsk helsevesen, er ikke disse også en form for "helseprofitører"?  De lever jo av å arbeide i det offentlige helsevesenet!! All ære til alle disse som virkelig står på for pasientene, men er deres "helseinntekt" mer høyverdig enn de som privat tjener penger på norske helsepasienter??
Hvis du virkelig skal sette pris på at du lever i et lykkeland som Norge, reis en tur rundt i verden og sammenlikn. Utenom  turistgettoene!
Det første spørsmål en amerikaner lærer er :"hvilke personlige fordeler har jeg av dette"? Den andre setning amerikanerne lærer er :"Saksøk ved første og minste anledning"!!

Cubus/Dressman og Sentrumsforeningen i samme båt

Over hele førsteside i Dagens Næringsliv av i dag (6/4) brettes Varnergruppens (Cubus/Dressman +++) sine problemer ut  for all verden å lese. 700 millioner i salgsnedgang siste år! Sjefene innrømmer glatt at de er blitt tatt på sengen av den eksplosive handelen på nettet.Mens Egersund Sentrumsforening er en liten mikrobe på det særdeles utfordrende hav ved navn detaljhandelen i Norge, så er Varnergruppen en gigant. Men utfordringene er presis de samme!! Hvordan overleve framtiden? For nå er det snakk om overlevelse!!! Å tro noe annet er å stikke hodet i sanden og baken i været.
Som traktoren revolusjonerte landbruket tidlig på 1950 tallet,  revolusjonerer nå netthandelen detaljhandelen. Og den største aktør på dette området er  Amazon. Som har skremt vettet av alle "fossilene" som ikke forstår hverken nåtid eller framtid.
Og Amazon er nå på full fart inn i Europa. Og de dårligste butikkene har all grunn til å skjelve. Det er fordel for forbrukerne at disse dårlig service/varer/opplevelse forsvinner. For varehandelen kan i det store og hele takke seg selv for butikkdøden.
Det mest interessante med dagens artikkel (flere sider) i DN er at Amazon er på full fart inn i Europa med fysiske butikker!!!!
Amazon har forstått at du må ha en kombinasjon av fysisk butikk og nettbutikk for å møte framtiden. Det har tydeligvis ikke "frie sentrumsbutikker" over det ganske land fått øyene opp for.
  
Men Amazon åpner opp for et marked av helt originale spesialforretninger ved siden av kolossene. Er butikken original og spesiell nok, har den intet å frykte for framtiden. "Krise og muligheter er nemlig to sider av samme mynt"!

For min egen del er jeg på nettet på min helt originale måte. På baksiden av kvitteringene stempler jeg følgende:
"Google disse to ord Australia Egersund- så finner du enkelt fram til den mest Australske butikk i Europa".

Funker som bare det- uten et eneste øre i konsulent "honorar"!!

Og med den magiske Dinglebenken (fullt trøkk i hele dag) som effektiv medhjelper, ser jeg personlig lyst på framtiden. (Men jeg skulle gjerne fysisk vært 25 igjen)!!!

Å laaangsomt bli "litt pensjonist" i en døende sivilisasjon

Fordelen med fast ansettelse i det offentlige Norge er at du har en lønn du kan leve av og at du dermed får en trygg pensjon. Minuset et at det er "på hodet ut" når du har nådd aldersgrensen. For de som ikke har forberedt seg på å måtte si farvel til et sosialt og berikende arbeidsfellesskap,  kan det bli en brutal overgang.
Fordelene med å være "butikkeier og selvstendig næringsdrivende" er at du selv kan bestemme når "du vil gå av" (forutsatt god helse). Minuset er at du driver med så pressede marginer at du ikke kan ta ut nok lønn som grunnlag for en anstendig økonomisk pensjonstilværelse. Blandt de forskjellige pensjonisttyper kalles sånne som meg (tusenvis!!) for "Kanoen". "Kun pensjon fra folketrygden.
Typisk for selvstendig næringsdrivende som ikke har spart til pensjon. Har magre pensjonsår i vente."  Jotakk, for meg endte det med minstepensjon!
2011 endret det hele for meg. Da kom pensjonsreformen som betydde at du kunne tjene så mye du ville ved siden av pensjonen uten at den samme pensjon ble avkortet med en eneste krone. Siktemålet for meg da var 2019, Du kan tjene opp pensjonspoeng helt til du er 75, som jeg rundet 29.3. Disse årene med voldsom Australia-satsing la grunnlaget for der jeg er i dag. Med fullstendig økonomisk ro i sjelen. Gudene skal vite at det gjennom årene har vært myyye uro i så måte.
Det plutselig utbrudd av voldsom isjas natten til 26.1 endret helt mitt livssym på framtiden. Skulle jeg noensinne bli frisk igjen (bevege meg normalt), kom forretningsvirksomhet i aller siste rekke. Og med nye fenomenale og skånsomme sko fra Sporty er jeg nokså nær målstreken. Jeg danset i dag opp alle trappene i rådhuset uten å holde meg i rekkverket. Jeg hadde et ærende til Dagfinn Myklebust. Hun som åpnet døren på toppen var vår kvinnelige rådmann! Wooow!!!!!
Da jeg trenet meg opp gjennom hele februar og delvis mars med sykling mellom 1100 og 1300 (Slettebø, Bakkebø, Mjølhus og mere til) , la jeg etter sykkelturen inn to timers "pensjonist-tilværelse"  på Eikundas folkelige kafe med mye kaffedrikking og lett konversasjon med mange i min alder og fra min meget utstrakte bekjentskapskrets.
Der fikk jeg også den nødvendige distanse til sentrumsbutikkene og ser de voldsomme utfordringene detaljhandelen i småbyenes sentrum (overalt i Norge) har fått. Det er usigelig trist (etter kaffidirikkingen) å sykle ned Elvegaten og oppleve tomheten i en gate som i min barndom og ungdom sydet av liv! Elvegaten (og alle andre gater i Norge i samme situasjon) er jo nå redusert til intet annet enn kulisser i en døende handelssivilisasjon.
Jeg åpner butikken nå fast 1100-1500. Det er mer enn nok! Patruljer gågaten en hel dag mellom 0900 og 1700, så vil du nok få bekreftet denne min påstand! I tillegg legger jeg nå inn en kaffepause på Eikunda daglig (1200-1300) etter å ha sjekket postboksen. Kommer folk langsveisfra står det på døren at det bare er å ringe 5149100 for å få hjelp.
I kaffetimen er det interessant å betrakte folkelivet på Eikundas Kafe!. Denne "sosiale happeningen" har beriket mitt liv etter isjasen og vil bli et fast innslag i de nærmeste år utenom sommersesongen (forutsatt at helsa holder seg på nivå som nå).
Isjasen ble "en velsignelse i forkledning" i den forstand at jeg kan nå  kan trene på å være "litt pensjonist". Samtidig har jeg den enorme sosiale fordel at jeg har en base yrkesmessig som jeg kan holde igang forhåpentligvis i mange år framover. Og treffe maaange interessante mennesker fra alle deler av kloden. Men sannelig har det vært mye svette og grublerier underveis før jeg kom dit. "Når ting går for lett, blir man fort dum", skriver Maxim Gorkij. Helt riktig! Den beste motgift mot "å bli dum" er saftig med prøvelser og motbakker i livet. Helt nødvendig for et komplett liv!!

 

Tesla og Amazon skremmer vettet at bilindustrien og detaljhandelen

Jeg var i Stavanger i går for å sjekke at laseroperasjonen av øynene i fjor var vellykket ( den var det 100%), og  etter frokosten på Atlantic (matcher ikke Eigra sin !) ble jeg sittende  og lese en artikkel i Dagens Næringsliv. Journalisten hadde vært på et seminar (ombord på Colour Line) hvor et hundretalls detaljhandlere skulle diskutere den stadig større og mer krevende utfordring det er å overleve framtidens detaljhandel.
Det ene emnet var effektiv logistikk. Med andre ord.hvor effektivt og hurtig varene kunne forflyttes fra fabrikk til forbruker. Og på det området er netthandelen nærmest uslåelig. I et samfunn hvor en ny form  for fattigdom eksploderer, mangel på tid, kan du snart få varene på døren et par drøye timer etter at de er bestilt. Ingen bomstasjoner, ingen dyr parkering, ingen uoppmerksom og mulig halvsur betjening osv. osv. I et samfunn som drukner i underholdningstilbud, skal det virkelig i framtiden være helt nødvendig med X-faktoren i en butikk for at Iphone-generasjonens medlemmer skal virkelig gidde å bruke noe av sin begrensede tid i akkurat din butikk.
Og da er vi over på det andre temaet som ble berørt- opplevelsen i butikken. Og det er noe jeg personlig så for flere år siden. Du må mikse minneverdig underholdning med et aldeles originalt og spesielt vareutvalg- som kun finnes  i ditt foretagende.
For min egen del hadde jeg brukt samme oppskrift enten jeg skulle dreve et anstendig fysisk bordell, en anstendig åndelig bordell (bedehus) eller den originale australske butikk jeg har i dag.
1. Urokkelig seriøsistet. 2. Krystallklar kommunikasjon. 3. Miljø i verdensklasse. 4. Saftig underholdning.  Men i den ABSOLUTTE  rekkefølge.
Jeg diskuterte denne artikkelen i dag  med noen godt voksne damer som koste seg med kaffe rundt et bord på Eikundas kafe. Den ene damen kunne da fortelle at hennes barnebarn hadde ordnet kjøp for henne på nettet av et tilbud på flatskjerm  (rabatt kr. 2000) som elektrokjeden kun ga på nettkjøp. Dagen etter ble flatskjermen levert på døren!
En annn av damene hadde ordnet kjøp av badevekt (!) på nettet, og barnebarnet hadde vært og hentet badevekten i butikken til en av elektronikkjedene i byen! Så kombinasjonen kjøp på nett, hent i butikk, vil jo på sikt redusere butikkene til et slags postkontor hvor du utleverer bestilte varer. Så gågatene rundt i Norge er jo snart bare kulisser fra en utdødd  sivilisasjon!

Så over til bilindustrien! Ville noen bilinteresserte for kun 10 år siden forutsatt den totale revolusjon elbilen Tesla har tilført bilbransjen????
Ifra å være noe smånusselig (litt komisk), har elbilen nå, anført av Tesla , blitt sexy og framtidsrettet. Og hele bilindustrien har kommet fullstendig på hæla. I verdens største bilmarket, Kina, vil om få år fossilbiler være forbudt å  selges, og etterhvert å brukes.
Når selv luksusmerkene nå kappes om å frembringe "sexy" elmodeller på stripe, viser det jo bare hvor vettskremt de alle er blitt av Tesla.
Og når det gjelder å vettskremme en helt annen bransje, er jo Amazon selveste den "store stygge ulven".  Hvis det ikke er motstandskraft i "byttedyrene" (konkurrentene), forjener de jo å dø. Det er evolusjonens beinharde lov!
Vi går spennende tider i møte! Og de skremte og saktmodige i både detaljhandelen og bilindustrien skal ingenlunde arve jorden! De blir brutalt og nådeløst utryddet!!
Sann mine ord!

Fra dødsriket uten framtid til håpets soloppgang.

Motivet for at jeg blogger dette, er utelukkende for at jeg skal dele vandringen fra håpløsheten til håpet ,med mine facebookvenner.  Moralen er å aldri gi opp selv om isjas-smertene gjør livet akkurat der og da til en håpløshetens vandring i smertens "dødsrike".
Det er at også et bevis på at erfarne sykepleiere kan slenge ut den mentale redningsbøye som er helt nødvendig for ikke å gå under.
Den siste lørdag i januar kom jeg knapt ut av sengen og måtte nærmest krype ned trappene. Utover dagen tok jeg høyde for at jeg aldri mer kunne sykle, kunne kjøre bil og knapt gå. Jeg så faktisk for meg at min framtid besto i av å være pleiepasient med alt som dette måtte innebære. Alle framtidplaner om spennende utenlandsturer, et aktivt fysisk og sosialt liv og hele pakken av meningsfulle aktiviteter ble parkert (for øyeblikket) der og da. Her var det bare å se den mulig nakne virkelighet i hvitøyet. Fortrengning hjelper ingenting.
Det var en sykepleier på SUS Egersund som tente et lite håpets lys i det kvelende bekmørke. "Den noe dårlige nyheten er at du har isjas. Den gode nyheten er at i løpet av 8-12 uker vil smertene gå over for 90-95 % av de pasienter som er angrepne av smertene, uten operasjon!!"
Det var den innsprøytingens korrekte diagnose som trengtes! Det er uvissheten som sliter noe voldsomt mentalt. Alle som har vært i liknende situasjoner vet det!
Atle kiropraktor hadde også demonstrert for meg at muskestyrke i lår/legger var drastisk redusert. Her var det bare konsekvent og disiplinert trening som kunne hjelpe. Og utfra egne erfaringer er sykling i lettere motbakker en nesten uslåelig form for trening for å få virkelig kraft tilbake. Sykling gjennom hele februar hjalp mye. Ikke minst på det mentale overskudd som hadde vært helt i kjelleren. Får du det mentale overskudd  (og ikke minst humøret) tilbake, så kan skrotten leges mye fortere enn du kunne drømme om.
Situasjonen rett nå,  åtte uker etter "sammenbruddet", er at psyken og humøret er tilbake tilnærmet 100%. Og ettersom fysikken nærmer seg  80/90 % av tidligere, er det ingen av de som har besøkt min australske operasjon i mars (åpnet 1.mars igjen) som har merket noe forandring fra før.
Da jeg syklet opp til Veistasjonen på Slettebø i går for å fornye sertifikatet, kostet det meg fysisk og mentalt like lite som når jeg sykler ut til Hauen Kro. For åtte uker siden ville denne sykkelturen fortont seg som å sykle Asia på tvers og langs.
For resten av mitt liv vil jeg aldri mer ta det som en selvfølge at jeg kan spasere og sykle.
Marxim Gorkij skriver: "Når ting går for lett, blir man fort dum"! En ting er iallefall sikkert, man  lærer uendelig mye av livets utfordringer og prøvelser.
Så i godt voksen alder har jeg nå blitt ekspert på:
1. Hjerteklaffer.
2. Pacemaker.
3.Isjasproblematikk.

Hva mon tro blir det neste? 



 

Da sildakongen og jeg var blandt "Norges herligste".

Da jeg i dag på facebook gratulerte min venn , Arvid Otto Mørch (sildakongen) med dagen, strømmet minnene på fra en del år tilbake da vi begge var i Oslo for å feire at vi var blandt "Norges herligste".
Det var så minneverdig at jeg vil dele noen av opplevelsene med de av mine facebookvenner som gidder å lese dette blogginnslag.
Da jeg sto i flokken "av Norges herligste" på universitetsplassen på Karl Johan, skimtet jeg en høyreist kar som jeg hadde snakket med en gang før. Under en av de første julabyene hadde han vært innom mitt spesial-foretagende. Vi fant ut at vi passet godt sammen ettersom vi begge var "passe gale og originale". Arvid Otto kom bort til meg og sa at jeg blandt denne "originale flokken" måtte føle meg helt som hjemme. Ikke minst fordi at jeg også kom fra Egersund som gjennom årene på Bakkebø hadde huses mange av våre medmennesker "med spesielle behov".
Vi gjenfant tonen med en eneste gang. Da Ylvis-brødrene var innom butikken for å "engasjere meg til seansen i Oslo", klarte jeg fatisk å ta den ene av brødrene i håndbak(!). Dette fortalte jeg til Arvid Otto og han var høyligen imponert.
Et av stuntene som Ylvis-brødrene hadde planlagt i Oslo var at hele flokken av "Norges herligste" skulle stå under slottsbalkongen og rope "Harald! Harald! Vi vil snakke med deg". Men akkurat der  gikk grensen for oss begge. Da vi var kommet til rytterstatuen av Karl Johan hadde vi begge sluppet oss bakerst i flokken slik at vi kunne forsvinne passe diskret. De flokken av "utvalgte" sto og skrålet under balkongen, sa jeg til Arvid Otto at "nå går jeg". "Nei", sa han, "vi springer!".
På veien til hotellet lærte Sildakongen meg økonomisk forhandlingsteknikk. Vi gikk i en butikk med dyre antikviteter. Det var securitas-vakt i døren. Det var ikke bare å komme her og komme her! Men Arvid Otto var tydeligvis en kjent og kjær gjest. Vi ble bukket inn av vakten, og selveste butikksjefen kom enslig bort til oss og hilste hjertelig på "Sildakongen".
Mens vi gikk rundt blandt antikviteter utstyrt med opptil sekssifret prislapper, fortalte Arvid Otto hvordan han engang hadde tjent mange tusenlapper i denne butikk og det  veldig fort!
Butikksjefen hadde en gang spurt Sildakongen om han kunne tenke seg å holde et foredrag i butikken for "kulturelle og eleverte personer". Det kunne Arvid Otto så absolutt tenke seg. "Og hvilket emne kunne hr. Mørch tenke seg å foredra om"? "Sildas betydning for norsk bosetning og kultur". "Veldig bra. Og hvilket honorar kunne hr. Mørch tenke seg"? "Tusen kroner"! "Det var da et veldig anstendig honorar!" " Tusen kroner pr. minutt"!! "Da sier vi 25 minutter" sa den noe forfjamsende butikksjef. Arvid Otto fortalte meg at så lett hadde han aldri tjent 25000 kr. før.
Jeg bringer Sildakongens forhandlingstakktikk videre til mine facebook-venner. Arvid Otto hadde på sin side tydeligvis lært prissetting av et av verdens store kosmetikkfirmaer. "Sett prisen så høyt at den virker interessant!
Og akkurat dette med noenlunne psykologisk riktig pris er et meget interessant emne. På Corner (kan ta opp til 300 besøkende samtidig) ville en bilettpris på kr. 1000 for å oppleve Bruce Springsten, intimt og live i flere timer, vært alt for billig og helt feil. Det spørs om ikke 5000 også hadde vært i billigste laget for denne en-gang-i-livet-opplevelse. Hva bruker de mest forballgale på en av flere(!) årlige englandsturer??

Nye Grand restaurant innleder ny tidsalder i Egersund

Fra 1990 og en menneskealder framover var jeg fast middagsgjest på Grand Hotel. Et av de virkelig store, minneverdige og sosiale kapitler i mitt liv. Men da Grand fikset opp restauranten og fjernet "husmannskosten" på menyen, var det naturlig for meg å flytte over til Hauen Kro. Servicen her er den samme for meg, som den var i alle år på Grand! Det betyr førsteklasses!!
Da Grand for en tid tilbake annonserte at de skulle til med et helt nytt restaurantkonsept, med åpent kjøkken, hadde jeg mine bange anelser. Den forrige oppunnsingen av restauranten var ikke helt i min stil. For meg ble det den gang noe sterilt og lettere ukoselig.
Nå skal Grand åpne sin nye restaurant med frokostbuffet mandag 18.3. Jeg ble nysgjerrig. Etter den obligatoriske morgentur med Anna Lovinda denne lørdag stakk jeg innom for å orientere meg i de nye lokaliteter. Og la det bli sagt med en eneste gang. Jeg fikk bakorversveis. Dette var ikke bare en framtidsrettet blink hva restaurantdrift angår, det var sentrumsblink!!
Jeg måtte fortelle om opplevelsen til en av mine bekjente. Hun + ektemann og et sekstitalls andre innbudte hadde vært på prøvesmaking i går. Damen har reist rundt i verden og er virkelig en kulinarisk ekspert. Hennes dom var kontant. En aldeles enestående matopplevelse gjennom alle rettene!.
Når jeg regelmessig er inne til EU-hjertekontroll på SUS, passer jeg på å ha en solid frokost på Atlantic som er rustet opp den siste tid med hundrevis av millioner. Men, frokostrestauranten er den samme "gamle trøtte" som før. Når jeg nå sammenligner med den sensasjonelle nyvinningen hos Grand, er dette for meg ren "knock out" fra Grand sin side. Dette prosjekt er så framtidsrettet og nyskapende , at Grand Restaurant  kan faktisk bli et reisemål i seg selv. Og da spesielt hvis maten matcher interiøret! Og som vist til rapporten, har  mat/interiør i Nye Grand Restaurant blitt et kanon-ekteskap.
Vil så denne satsingen gå ut over de renomerte spisesteder Hauen Kro og Lille India? På ingen måte! Fra mitt ståsted vil faktisk Grand med denne sin offensive og vellykkede satsing bestyrke de to nevnte spisesteder. De har alle tre forskjellig stil og utfyller hverandre perfekt i et moderne kulinarisk Egersund. Tilsammen er disse tre kvalitets-"spisesteder" kulinarisk dynamitt!!
For min egen del skal jeg piffe opp mitt bunnsolide ekteskap med Hauen Kro. Jeg skal være "utro" en gang i uken. Det betyr laaang frokost hver lørdag (0700-1000) på Grand når jeg er hjemme og ikke ute i den store verden. Da får jeg det beste av to verdener. Velsmakende middag i andre etasje på Hauen hvor jeg kan mimre meg tilbake til min barndoms grønne dal (Bjerkreims og Hellelands jordbruks-sivilisasjon rundt 1950), og "en dåft av den store og internasjonale verden" på Grand.
Selv om jeg stortrives under frokosten på Atlantic (mye grunnet betjeningen),så sitter jeg med en sterk følelse av at oppussingen av denne del av Atlantic hotell var bare ny leppestift på "den gamle trøtte kvinnelige sliter".
Grand Hotel i Egersund har ikke gått i denne fallgruben. Så langt derifra!
For balansens skyld må jeg nevne at den nye resepsjonen på Atlantic er det virkelig sus over. Der har eierne virkelig fått uttelling for alle millionene.  Men med en brøkdel av værelser i forhold til Atlantic, kan Grand tillate seg å ha en mye mer intim resepsjon. Det er fordelen med å være passe stor. Et kort oppsummerende spørsmål til slutt. Er det noen andre byer i Norge på Egersunds størrelse som er i nærheten av å ha en så- til de grader- velkomponert og fremtidsrestaruant som Grand Hotel har gitt Egersund nå? Men , jeg glemte helt bort stolene i den nye restauranten. Knapt noe SPA-hotell matcher den himmelske komforten som stolene i nye Grand Restaurant. Du skulle egentlig betalt stol-luksusavgift!!

Du må ha bakgrunn i sekt for å forstå IS

På første side i Aftenposten i dag står det at evakuerte IS-mødre lærer ungene å kaste stein på kvinner uten slør i interneringslerirene.
Det minner meg om ordene fra en viden berømt og original drosjesjåfør i Egersund på 1950-tallet. "Av øgler kommer øgleunger". Naive politikere og "snakkende politisk korrekte klasser" burde lære seg denne setning utenat.
Når det snakkes om at hjernevaskede og hjemvendte IS-bruder skal "rehabiliteres" og "omskoleres", så må jeg bare langsomt riste på hodet av denne grove uforstand. En hjernevasket islamist fra barnsben av vil du aldri noensinne klare å  "åndelig omskolere". Det heslige par, uvitenheten og fanatismes, sitter så innprentet i nerve- og hjernebarken at intet kan endre på dette.
Det pågår nå en voldsom debatt ute i Europa hva som skal gjøres med hjemvendte IS-krigere. Hadde jeg hatt all makt, hadde samtlige av disse monstrumene blitt isolert for godt på en så øde øy som mulig. Og der skulle de fått oppholde seg til de døde en naturlig død.
De forskrekkeligheter disse fanatiske og hjernevaskede giftslanger i menneskelig skikkelse har begått de senere år, trosser enhver beskrivelse.
Homofile kastet ut fra høye bygninger, voldtekter av kvinner og barn, salg av kvinner og barn inn i prostitusjonen og indoktrinering av uhyggelig hat mot alle "vantro" osv., osv.
Den lærdommen jeg lærte fra min barndoms sekt er at når fanatismen får utfolde seg i fri dressur, ligger det mange ødelagte liv igjen på "lekeplassen til fanatismens psykopater".
Det som skiller lederne i de mest pietistiske og bakstreverske "kristelige" miljøer i Norge, fra IS, er kun maktmidlene.
De mest fanatiske ultradokse jøder i Israel går nå til fysisk angrep i busser på kvinnelige passasjerer som er kledd "ugudelig og moderne". IS har ikke patent på fanatismen.

Det eneste bolverk mot fanatisme er balansert og nøytral opplysning fra første barneår vedrørende årsakene til at at det oppsto religioner og alt det forferdelige som er begått, begås og vil i framtiden (desverre) bli begått av ensporede fanatikere. Opplysning, opplysning, opplysning!

Sentrumsbutikkene, som nå, har ingen framtid

Showmann og fremragende journalist, Arnt Olav Klippenberg, har i lørdagens Aftenblad en interessant artikkel med overskrift : " Finnes det et liv etter butikkene"?  Denne artikkel burde vært pensum for alle som våger seg på butikkdrift i sentrum i ,spesielt, småbyene i framtiden.
Jeg siterer" Butikker som vil overleve må ha det lille ekstra. I dag jakter vi på opplevelser".
Når jeg av og til pirker borti den påviselige tomhet i Egersunds Gågate er hylekoret løs. Spesielt fra den kanten som aldri har drevet butikk og ikke har den fjerneste peiling på hvor økonomisk katastrofalt det er å ha overtallig og underbeskjeftiget butikkbetjening ansatt i dødsesongen.
For disse synsere er det bare å kjøpe lokalet til nedlagte Virgrestad Jernvare og sette igang med butikkdrift umiddelbart! Lokalet er perfekt plassert.
Jeg kjenner reisende agenter (finnes fortsatt) som reiser over det ganske land. Og bildet er like bedrøvelig overalt. Byenes Sentrum dør ut. Hva enten det er Flekkefjord, Gjøvik, Elverum, Mo i Rana, Ålesund, Farsund, Tvedestrand, Risør, Bryne, Sandnes osv. osv. Handelsstanden over det ganske land, og  som er lokalisert i de gamle sentrum,  synes helt paralysert. Først kom  shoppingsenterne, og nå netthandelen! To påfølgende slag i solar plexus!! Man er fullstendig i svime.

Det gleder meg at stemningen på årsmøtet i Egersund Sentrumsforening var god. (DT 11.3.) Ny leder  i 20% stilling er ansatt og 50 % stilling til person som er ansvarlig for daglige gjøremål. Jeg stusser litt over  denne miksen, men Sentrumsforeningen om det.
Hva Sentrumsforeningen burde gjøre, sett fra mitt ståsted (60 år bak disk i sentrum), er en brutal og seriøs analyse rundt et  framtidsrettet spørsmål. 1.Hvilke butikker trenger Dalanes befolkning  i Egersund Sentrum i framtiden?  Det betyr at de vi ikke trenger, bør vurdere avvikling snarest.

Nå skulle en jo ut fra dette mitt blogginnslag tro at løsningen er å åpne butikk i et shoppingsenter; og så går alt av seg selv! Det være så langt derifra. Butikker legges ned i rasende tempo i shoppingsenterne over det ganske land. Kapitalismens lov er her rå og brutal. Tjener du ikke penger, så er det over og ut. Butikkdød og butikknedleggelser i shoppingsentere er ikke eierne av senterne interessert i at skal bli for godt kjent.. Det er dårlig reklame for senteret. I et gammeldags bysentrum er de tomme og gapende lokalene ikke til å skjule så lett.
Mens jeg blogger dette , tar jeg en avstikk ned til postboksen på Amfi Eikunda. Og er det tomt i Egersunds gågate nå i dødsesongen, så er det sannelig ikke overfyllt i butikkene på Eikunda. Mye folketomt. Så problemet og utfordringen er det samme for butikker, enten i bysentrum eller shoppingsentere. Det er ikke nok kunder til dette enorme berg av mer og mindre unødvendige produkter! Å  sette ørten stativer midt i gågatene med "tilbudsvarer" hjelper ikke det aller minste. Det er ikke plass nok i skapene i husene til folk! Og det er ikke tid nok til å bruke alle disse plagg!
Som jeg nærmet meg butikken etter ærendet i postboksen, sto en person på døra og fotograferte de "spennende*" plakatene. Jeg bad herren inn. Han het Per Ivar og var fra Bodø. Han var født i 1964  og var oppkalt etter skøyteløper Per Ivar Moe. Han skulle - av alt- holde foredrag på hotellet for butikkpersonell i Egersund denne kveld! Og temaet var om hvordan fremtiden skulle møtes for å overleve i en stadig tøffere butikk-virkelighet. Han fikk sjokkbehandling av meg. Og da han innimellom kom til orde var han krystallklar på en faktor. Han reiste Norge rundt og holdt foredrag og hadde vært inne i tusentalls butikker. Det han savnet var innovasjonstakten i detaljbransjen. Med andre ord. Evnen til å tenke radikalt nytt når det gjelder HVORDAN vi skal selge produkter i framtiden. Det som skal forbli og overleve, må forandre seg totalt.




   

De glade 50-årene

Det er så lenge siden jeg har blogget, grunnet isjasen, at jeg måtte aktivisere meg i denne regnfulle lørdag. Forøvrig er butikken og psyken nå 100 % operativ,mens fysikken er sånn, sånn. Det går framover. Dette til orientering til mine facebookvenner som er isjas-angrepne. Ta tiden til hjelp og vær så aktiv som mulig. Muskler er ferskvare!! Å sette deg ned er den sikreste garanti for , ikke bare null framgang, men tilbakegang!! Husk Churchills ord: "Går du gjennom Helvete, fortsett å gå!"
I min rikholdige boksamling har jeg en bok som langt på vei forklarer hvorfor vi som vokste opp på 1950 tallet var så glade (!). Omslagsbildet på boken er av tre glade jenter som hopper tau. Og bokens titel er :" De glade 50-årene".
Konklusjonen på boken , med mye bilder og artikler, er at vi var glade "fordi vi var glade inni oss"!!
Jeg følger forfatteren langt på vei, ettersom jeg vokste opp i dette magiske tiåret. I Egersund sentrum hvor vi bodde oppå hverandre og paralellt i det historiske hest-og-kjerre samfunnet i Bjerkreim og Helleland. Vi var aktive unger overalt, og foreldrene måtte helst jage oss inn om kvelden. Vi skapte våre egne univers med drømmer og fantasier og vissheten om at alt skulle bli bedre. Materielt har min generasjon vært med på en nærmest helt ubegripelig reise. Det som engang var ekstrem luksus, ( bil, høyere utdannelse, flyreiser, ferieturer utenlands, vannklosett, egne værelser osv. ) er nå blitt helt dagligdags for "alle og enhver"  i olje-og velferdsstaten Norge.
Men- var det egentlig "bare" "barnlige og gledelige  paradistilstander den gang i de "glade 50-årene"?
Akk, som vi mennesker glemmer fortt. Og takk for det!
Den gang hang nikotistanken i altfor mange hjem, pietismen hadde en åndelig underkuet befolkning i sitt jerngrep, jentunger som var kommet "i uløkka" ble dømt nord og ned, "tyskerunger" var mindreverdige og i det hele tatt var det altfor mange primitive drag i samfunnet.
Jeg husker en samtale jeg en gang hadde, i mitt den gang andre hjem i 20 år (Grand), med tidligere redaktør Alf Barstad i DT. Enn som jeg savner de maaange berikende samtalene jeg hadde med Alf i disse årene ! I den aktuelle samtalen spurte jeg Alf om hva han fant som den største forskjellen mellom "de gamle gode dager" og i dag (1995). Svaret glemmer jeg aldri. "Jeg synes vi er blitt snillere med hverandre"!! Selv om det var en generasjon mellom oss, så jeg øyeblikkelig poenget.

Vi kan hevde at samfunnet er blitt så mye fattigere nå som "alle originalene" er blitt borte. Den kjøper jeg på direkten. Men, skal du fungere i det moderne samfunn er du pukka nødt til å være utstyrt med en viss sosial intelligens. De tidligere "originalene" var ikke de mest sosialt intelligente, og de ville nok blitt de store tapere i dagens høyteknologiske samfunn, latterliggjordt og marginalisert. De fikk ha sin tid og sin identitet. Som erstatning har vi i det moderne samfunn fått stand-up-comedians. Og de må vi betale i dyre dommer for å oppleve! Bygdeoriginalene ga oss gratis underholdning i årevis!

Jeg er overlykkelig for at jeg fikk oppleve "de glade 50-årene". Og jeg er like glad for at jeg får avslutte min tid på moder jord i et moderne Egersund. Ville jeg i dag skrudd tiden tilbake?? No way!

Det mest gledelige (for meg) i dag er at begge kjønn, uansett bakgrunn, får sjanse til å utdanne seg. Buffeen av yrker er nærmest svimlende. På 50-tallets Eigersund måtte enten guttene til sjøs, bli fiskere, drenger på gard eller arbeide på "fabrekke" (Fayansen). Jentene skulle til nød gå på husmorsskole for å bli "gode hjemmeværede husmødre". "De glade 50-årene" hadde såvisst sine sider som ikke var særlig framtidsrettede. I dag er vi pukka nødt til å være framtidsrettede- hele tiden!!


 

Sveitsiske refleksjoner og magisk øyeblikk på Island

Kristendomen er verdens mest materialistiske religion. Katolikkene solgte avlatsbrev og de spanske katolikkene utnyttet "den nye verden" maksimalt i deres avsindige higen etter gods og gull.
Luther gjorde opprør mot avlatshandelen og grunnla protestatismen som vi kjenner den i Norden i dag.
Imidlertid utviklet hans reformatoriske "søskenbarn" i Sveits, Ulrich og Zwingli, en pengedyrkende protestantisme som i sin tid slo ut i full blomstring i" Guds eget land", USA.
Det er ikke for ingenting at Sveits har vært et paradis for skattesnytere med enorme formuer skjult. For en bankfunksjonær å røpe offentlig "interne forretningsforhold" medfører det lang fengselsstraff.
Mens de katolske kirker , spesielt i Sør-Tyskland og Sveits, er rene "himmelen" når det gjelder overdådig utsmykking, var det stikk motsatt i Zürich, kapitalismens høyborg i Sveits.
Da jeg var der i fjor påske, opplevde jeg kirkene nakne og iskalde. Like kalde som den berømte Stefanusdomen i Wien påsken før. Eller Samfundets "kirke" i Årstaddalen i Egersund. I likhet med Sveits er mange "kristelige samfunn" i Norge kyniske forretningsforetagender  kamuflert som religion.

Den mest minneverdige kirkelige opplevelse jeg har hatt, var ikke det jeg opplevde langfredag og 1.påskedag 1995 i Peterskirken i Roma. Det var så overdådig at intet i dagens kristenhet har sin make.Jesus Kristus med sitt esel ville følt seg fullstendig fortapt . Det var en overdådig og fullstendig "ugudelig" setting. Sett utfra ståstedet til han som red rundt på esel.
Den kirkelige opplevelse jeg husker resten av mitt liv var det jeg opplevde i Islands minste kirke i 2006 på Nupsstadir på Sør-Island. Kirken skulle betjene de to-tre mest ødeliggende gardsbruk på Sagaøya. Kirken er drøyt 20 kvadratmeter. Du går opp sidegangen og passerer 5 benker og går opp på "podiet" hvor det var et lite orgel av type som du brukte kneet mot en "hendel" for å få lyd.
Jeg var alene utenfor kirken (et turistreisemål) og gikk inn, opp gangen og satte meg på orgelkrakken. Der satt jeg og filosoferte over livets forgjengelighet og evigheten og det hele. Mens jeg satt der helt urørlig (det går an!), hørte jeg det kom  inn på parkeringsplassen foran kirken et voksent kjøretøy. Det viste seg å være en gedigen tureistbuss som fraktet en gjeng med godt voksne damer fra California, med sølvhår, leppestift, neglelakk og det hele.
Tre av disse damene med virkelig stail entret kirken og bråstoppet innenfor døren da de så den urørlige skikkelsen på orgelkrakken. Det ble helt stille.
Så sier den ene henvendt til sine to venninner: " Is that a statue sitting there"? ( Er det en sittende statue)? Den mektigste av de tre damene svarte :" Mary, I am not sure, You go touch him". ( Mary, jeg er ikke sikker. Gå opp og berør ham).
Mary gikk langsomt opp sidegangen og opp de to trappetrinn og laaaangsomt rakte høyre hand mot ansiktet til den helt urørlige skikkelsen. I det hun skulle berøre kinnet,vred jeg hodet og smilte.
Jeg tror aldri i mitt liv at jeg har sett et mer forskrekket ansikt. Hun rygget tilbake helt skrekklagen og utbrøt himmelhøyt : "Jane and Elisabeth! He is very much alive!" (Han er meget levende).
Etter at det første sjokket hadde gitt seg, hadde jeg en interessant samtale med de tre flotte damer i rundt 65 års alderen. (Jeg gjorde meg mine refleksjoner om hvordan de hadde sett ut da de var rundt 40. Jeeesus.)
Så bar det videre på highway one rundt Island. En eventyrlig reise som jeg er veldig glad for at jeg foretok før Island ble helt ødelagt av turismen. For øyeblikket advarer selv islendiger turister å komme til en magisk øy som nå vasser i turister overalt.

Den amerikansk drømmen som ble et mareritt

I USA er det nå ca 800 000 offentlig ansatte som har vært uten lønn i en måned. Og mange sliter nå voldsomt økonomisk.  Dette takket være først og fremst en egoistisk kjembebaby ved navn Donald Trump. At demokratene ikke kan gå med på  det økonomiske vanviddet det er å bygge en meksikansk mur, er fullt forståelig.
Men de som sitter som gisler i denne absurde stillingskrigen, er ikke bare de 800 000 amerikanere som for øyeblikket står uten arbeidsplass og lønn; det er nesten like mange i tillegg som er avhengige av leveranser til de offentlige kontorer.
"Den amerikansk drømmen" er propaganda gjennom mange år som er blitt slukt rått av altfor mange i og utenfor USA, ikke minst i Norge. Denne såkalte "drømmen" går ut på at det skal gå an å jobbe seg opp fra "ingenting" til all verdens materiell rikdom. Enkelte mener at Nike, Google, Facebook, Apple og Amazon beviser nettopp at denne "drømmen" kan bli virkelighet også i den hyper-teknologiserte verdenen. Men- dette er bare ekstreme unntak som bekrefter den nitiriste regel.
Og den nitriste regel er at mange titalls millioner amerikanere lever på  food-stamps (matkuponger) og må ta til takke med junkfood (søppelmat).
Og de som ikke er helt på bunnen, lever som økonomiske gisler for de gigantiske moderne regelrette mafia-institusjoner ved navn banker, forsikringsselskap, advokater, medisinprodusenter o.l.
Det mest triste i USA er at den samfunnsgruppe som har vært det siviliserte limet, middelklassen , nå forsvinner. Det blir enten "fattiglus" eller Onkel Skrue igjen. For å sette det på spissen.
Blandt de mange luksuser vi nordmenn er bortskjemt med ( helsevesen, skolevesen m.m.) er også matsikkerhet (food securety). Og matsikkerhet opplever stadig flere amerikanere som en ønskedrøm. Mange millioner lever fra hånd til munn. Helt utenkelig i Norge.

Nettflix og Viaplay

Min nære åndsfrende, Arnt Olav Klippenberg , la i sin tid til rette for at jeg ble abonnent på Nettflix. Det har vært greit nok, men jeg har benyttet Nettflix svært lite. Man rekker ikke over alt.
Da jeg fikk nytt Visakort, ble kontoen min sperret. Jeg fikk oppskriften på hvordan jeg skulle komme meg inn igjen, men jeg syntes det ble for komplisert. Til og med Arnt Olav gav opp. Jeg fikk i forgårds mail om at jeg nå var slettet som Nettflix-abonnent. Jarle Hovland skulle komme innom i dag for å bruke sin omfattende ekspertise for å prøve å gjennomrette abonnementet.
Men- i mellomtiden ble jeg oppmerksom på at det er noe som heter Viaplay ,og denne tjenesten  er lagt inn på mitt smart-tv-LG av Jarle!  Og at denne tjenesten er gratis (!) for oss som har parabol og er basiskunder hos Viasat!! Denne interessante opplysning hadde gått fullstendig under min radar.
Jeg gikk inn på nettet i dag og oppdaget at Viaplay og Nettflix er de to største på det norske strømmemarkedet. I tillegg er Viaplay den mest allsidige av de to! Og har de mest fornøyde brukerne av de to strømmetjester ifølge kundeundersøkels. Jeg ringte opp Jarle igjen og avbestilte hans besøk. Jeg trenger ikke Nettflix. Samtidig hadde jeg mer og mer irritert meg over den aggressive markedsføringen fra Nettflix som dundret inn på min mail helst daglig.
Jarle brukte selv Viaplay og var såre tilfreds. Såre tilfreds ble også Jarle da jeg informerte han om en samtale jeg hadde hatt med en av byens kulturelle og sympatiske damer. Hun hadde benyttet seg av Jarles kompetanse hjemme i sitt hus vedrørende oppsett av nytt og komplisert fjernsyn.
  Hennes dom var :" En særdeles kompetent, vennlig og sympatisk mann"! En selvsagt observasjon!

Så nå gleder jeg meg som en guttunge til å aktivisere Viaplay i kveld. Ettersom Facebook går ut på å dele, kunne det vært interessant å høre fra mine Facebookvenner om deres erfaringer med Viasat i forhold til Nettflix.

Om få år er bomstasjonene i Norge borte

Ifølge en artikkel i VG i dag kan bomstasjonenee i Norge forsvinne i løpet av få år. Med GPS-måling av antall kjørte kilometer vil vi få et helt rettferdig system. Alle skatter og avgifter på bilbruken , som vi kjenner den i dag vil forsvinne og gjøre hele innkrevingssystemet uendelig mer rasjonellt og kostnadseffektiv.
Den moderne GPS-teknologien vil revolusjonere det hele og gi ordet veiprising en helt ny mening. Og samtidig vise hvor ekstremt hurtig den teknologiske utvikling går. Og her er polikerne på etterskudd hele tiden.
Hvor mange milliarder som vil spares på dyr bygging og drift av de hatede bommene kan man jo bare tenke seg. Og da blir det mer penger til veibygging og mindre til dyrt og unødvendig blyråkrati.


Forøvrig er det meg en gåte at Rogalands politikere prioriterte Ryfast fremfor dobbeltspor til Egersund. Jeg ber ikke for min syke mor, men ser hele Sør-Rogaland under ett som et samlet arbeidsmarked. Og da er det viktigere å prioritere Sør-Jæren og Dalane framfor Indre Ryfylke. Som det nå er vil en stor prosent ikke ha råd til å bo i Ryfylke og pendle daglig gjennom en rådyr Ryfast. Så det vil ende opp med to "ødemarkskområder" i Sør-Rogaland, Indre Ryfylke og Dalane. Sistnevnte slipper iallfall å betale hundrevis av kroner daglig for å bruke Ryfast.
Som jeg har blogget før; befolkningsgrunnlaget i både Indre Ryfylke og Dalane er alt for lavt til å kunne forsvare bomringer.
Rogfast er fra mitt ståsted helt greit, mens Ryfast sannsynligvis er den største feilsatsing i Rogalands transporthistorie.
Først skulle vi hatt Rogfast og så dobbeltspor til Egersund.Og deretter kanskje bro Oanes-Lauvvik.

Men- der fornuften stopper. der begynner politikken.

Fritenkere er ikke nødvendigvis ateister

Ateist er det engelske ord for på norsk gudsfornekter. Mange blander begrepet med fritenker. Disse to begrepene har lite med hverandre å gjøre.
For min egen del er jeg 100 % fritenker. (Dette er et interessant begrep ettersom det betyr at ikke-fritenkere er mennesker som er åndelig slavebundet). Samtidig er jeg ingen gudsfornekter! Tanken er nemlig ordets trell. Menneskets indre er nemlig som en DVD-opptaker. Det som leses inn forblir der!
Hva enten du har terpet Bibelen, Koranen, Talmud, Maos Røde o.s.v., o.s.v.
Så derfor finnes Gud!  Nemlig i "sjelen" til alle de mennesker som har fått Gud sprøytet inn i sitt indre gjennom eksempelvis Bibelen.
Jeg ble virkelig oppmerksom på dette selvfølgelige da det for noen år tilbake raste en debatt i Danmark vedrørende en prest som ble avskjediget p.g.a. at vedkommende nektet å tro på Guds eksistens. Han ble avskjediget. Konklusjonen ble: Gud eksisterer fordi han er et begrep i menneskets språk! Den kjøpte jeg på flekken.
Min elskede moder ga meg en gang følgende råd (på dansk!): Lade hvert menneske blive hva det er, så bliver du også den du er!  Eller kort og konsist: Lev - og la leve!!

En norsk teolog ga også i sin tid et offentlig råd som jeg har tatt med meg som et viktig element i mitt liv:"Count your blessings. (Tell dine velsignelser).
Derfor kan det kanskje være konstruktivt når året nærmer seg slutten å sette opp personlig Sitrap (situasjonsrapport). Og fokusere på det positive! Om ikke annet enn eksempelsvis "banaliteten" i flg.: "De fleste av os lever små almindelige liv, der rummer de største mirakler: av vågne hver dag, at nogen elsker osss, at verden findes, at vi er her".
Og så er det jo slik at vi mennesker søker etter en slags mening med det hele. " Hvis du ikke lever for noe, dør du for ingenting"!   Denne sats er egentlig enormt dyyyyp i all sin enkelthet.


COUNT YOUR BLESSINGS!!!!!

BARE DET AT VI NORDMENN HAR ET MEDMENNESKELIG HELSESYSTEM I ABSOUTT VERDENSKLASSE-  OG SLIPPER  Å SLITE MED DONALD TRUMP SOM  STATSOVERHODE- BARE DET! ER NOK TIL AT VI NORDMENN KAN GÅ JUBLENDE INN I DET NYE ÅRET.



                                              GOD  JUL  TIL ALLE MINE  FACEBOOKVENNER 

 

XXL sender sjokkbølger inn i hele detaljhandelen

XXL har skapt bølger i sportsbransjen og kjørt den tidligere "konge på haugen", G-sport, helt på defensiven. G-sport har tapt penger i bøtter  og spann i sitt desperate forsøk på å matche den ekstremt offensive markedsføringen fra XXL. Og alt har gått på pris, pris, pris!
Den sportsbransjen jeg var i  mer enn 40 år, eksisterer ikke lenger. Den gang var det de "harde varer", ski, skøyter, jaktvåpen, sportsfiskeutstyr og sykler som var helt dominerende.
I dag er "sportsbransjen" blitt hummer-og-kanaribransjen. Mesteparten som selges er motetøy i sterke farver. Ja, sogar bikinier! De "harde varene" er fra mitt ståsted blitt "et nødvendig forretningsmessig og  økonomisk onde".
Med begrenset folkemengde, og betenkelig overetablering i sportsbransjen i "vårt lille land", regnet jeg med at det var bare et tidsspørsmål før XXL møtte veggen og den nakne økonomiske virkelighet. I 2016 hadde XXL et årsresultat på 66 milloner kroner. I 2017 var årsresultatet redusert til 38 millioner. Og på en eneste dag i 2018, Black Friday, tapte  XXL mer enn 40 millioner norske kroner!! 
Til sammenlikning hadde G-Max et årsresultat i 2016 på minus 31 millioner (etter flere minus-år) og dette var snudd til pluss 31 millioner i 2017. Hvordan G-Max kom ut av det på Black Friday kan jeg bare spekulere om.
Begge konserner har gjeld i milliardklassen. Alle disse tall har jeg fra de offenliggjordte regnskapstall for aksjeselskaper som enhver kan gå inn på internett og selv kontrollere.
Sportsbransjen er i tillegg svært utsatt for konkurranse fra  netthandelen. Eksempelvis kjøpes fotballsko i bøtter og spenn på nettet. Som en ung fotballspiller fortalte meg: " På nettet har vi hele Norges utvalg  å velge mellom, og ikke minst de aller, aller siste modeller. Ingen vanlig sportsforretning kan konkurrere med dette".
Og nettopp på det å kombinere netthandel med fysiske butikker har XXL vært i forkant. Drivende dyktige og forut for sin tid. Men det hjelper jo ingenting hvis du ikke tjener penger!
Denne "amerikaniseringen" av norsk detaljhandel går ut over alle bransjer. Black  Friday, Black Week, Black november osv. osv. er  en dødsspiral.
Rabatt-racet skaper bare tapere. Når det ikke lenger er mulig med sunn inntjeningsevne, blir det ikke penger til å betale dyktige fagfolk. Og med lange åpningstider er overtidsbetaling uungåelig. Og  når du i tillegg skal dumpe produktene hele tiden, så går dette ikke i hop.

Den del av sportsbransjen som har klart å beholde den gamle "hardvare"- fagprofil med kompetanse og skikkelig service, vil klare seg greit. Tengesdal Sport i Egersund er et lysende eksempel på akkurat det.
Finn din egen profil, rendyrk den og kjør ditt eget solide løp. Det er ikke minst i seriøse kunders langsiktiges interesse. Det er den faste trofaste kundekretsen (20%) som står for hele 80 %  av omsetningen.
De troløse (80 %) står for kun 20 % av omsetningen. Det er en gammel tommelfingerregel.

De butikker som prøver å være "alt for alle", blir til slutt "ingenting for noen". Komplett uinteressante! Og har ingen som helst framtid!!

Spennende avisplaner i Egersund

At det nå planlegges en ny hyperlokal e-avis i Egersund med Dalane som nedslagsfelt, er et friskt og modig prosjekt. For at Min-avis skal klare å støpe en solid grunnmur, trenges nok annonsører og nok abonnenter.
Kan denne e-avisen appellere til alle lag av dalbuer fra første stund, så kan dette gå vegen. Det er viktig at leserne føler at det er nødvendig med regelmessig lesing av Min-avis for å følge med i det aller siste på lokalfronten.. Frisk, på nærmest minuttet oppdatert,  underholdende, opplysende og uredd journalistikk må vel være en grei oppskrift.
Planleggerne av avisen har den store fordel at de kan gå direkte inn i den helt nye elektroniske virkelighet uten å drasse med "gamle og kostbare elementer" fra fortidens papiraviser.
Kan avisen ha en oversiktlig og gjennkjennende lay-out, er mye av jobben gjordt.
Turgåerne kan ha sin faste spalte, "sportsidiotene" sin, sauefolket sin, de "bilgale" sin, osv. osv.
De lange og dype artiklene kan de tykke helge-avisene i papir ta seg av.
De er idag en voldsom konkurranse om innbyggernes oppmerksomhet. Der er bl.a. alle typer media "tyver på det samme marked". Og da gjelder det å få sin egen identitet fra første stund.
Navnet Min avis tente jeg ikke på umiddelbart. Men etter å ha tygget på det en stund, ser jeg at navnet er psykologisk riktig. Hvis mange nok føler at det virkelig er Min avis, så blir Min avis en del av identiteten til hver enkelt leser.

For å si det med den svenske skøyteløper Johny Nilsson: " Sikt på stjernene, så når du i alle fall tretoppene".
Eller hocky-lengende Wayne Gretsky:" Pucken vil aldri gå i mål fra det kølleslag du ALDRI slo".

Eller Nelson Mandela: " Jeg taper aldri. Enten så vinner jeg, eller så lærer jeg".

Som avisoman (leser altfor mange papiraviser) ønsker jeg Min avis hjertelig velkommen. Det beste  beskrivelsen  av ordet kvalitet , er (for meg) troverdighet. Så kan Donald Trump ta seg av de ustoppelige "fake news".

At DT nå har blitt kjøpt opp og gått i et konsern med lokalaviser, kan gagne DT på sikt. Det lokale preg vil sannsynligvis bli forsterket. 
Jeg tar da utgangspunkt i hva som skjedde med Stavanger Aftenblad. Selv  om avisen nå er en del av Skibsted-konsernet, er avisen like Rogalands-lokal som den alltid har vært.

Spennende tider på avisfronten i Egersund!!

 

 

Vinmonopolet og betjeningen er en av Egersunds attraksjoner

Da vi fikk vinmonopol i Egersund for 31 (!) år siden, var jeg en av de enkeltpersoner som sto mest på for at vi skulle bryte det "det primitive alkoholistiske og hykleriske mørkemannsvelde" som hadde ligget som en dyster sky over distriktet. Jeg husker at  jeg var i debatt i Radio Aktiv med en av avholds-fanatikerne under "borgerkrigen". Jeg klarte å provosere fram et utbrudd fra vedkommende om "at utsøkt årgangsvin og rødsprit er det samme.(!). Begge var Djevelens alkohol."(!!!!!!)
Det interessante var at mannen var kjederøker, og røykskyen lå tett i lokalet. Jeg bemerket denne dobbeltmoral når det gjaldt "skadelige nytelsesmidler". " Å, nei da! Sigaretter var ikke farlige for helsen,(!!!!) men alkohol var helt ødelegge På dette primitive grunnlag var norsk nytelsespolitikk bygget i flere generasjoner.
Det interessante var at Egersund var det aller siste vinmonopol som ble avgjordt etablert ved folkeavstemming. Heldigvis ble det en slutt på denne type primitiv "religionskrig".
Egersund fikk sitt pol, og polet  har gått seg til som et helt naturlig element i et moderne Egersund. Og samtidig har heldigvis Norges befolkning (pluss resten av verden) blitt oppmerksom på helsefarene ved nikotinbruk, takket være en uredd og rakrygget Dagfinn Høybråten. Han vil alltid være en av mine store helter når det gjelder å ta et uforferdet standpunkt , og stå på det (!)  når hylekoret er på sitt mest organisert primitive.
Grunnet mitt sterke forhold til Egersund Vinmonopol, fra første stund, og ikke minst til den sympatiske, vennlige og kompetente stab, har jeg gitt meg selv den humoristiske titel Egersund Vinmonopols Åndelige Leder.
Og den "åndelige leder" er såre tilfreds med utviklingen. Etter den siste , og særdeles vellykkede oppgradering, fremstår nå Egersund Vinmonopol som et av som Norges mest oversiktlige og servicevennlige. Og dette skyldes overveiende den behagelige og servicevennlige betjening som nå har fått et pol med en innredning og presentasjon som står i stil med betjeningen.
Når jeg har reist rundt i Norge stikker jeg innom stedets Pol for å sammenlikne med Egersund. Jeg hadde ikke byttet med noe annet Pol i Norge!
Når det gjelder dette med at det er så dyrt med eks. vin i Norge, kan jeg avkrefte dette, iallefall når  det gjelder  kvalitetsvin. De siste par år har jeg sammeliknet prisene i Wien, Madrid, Zürich, Cape Town og Melbourne. Vinmonopolet i Norge kommer svært godt ut av den sammelikningen.
Billig pappvin er billigere i Sverige og Danmark, men transportutgiftene utligner dette- og mere til.
Faktisk er kvaliteten på den dyreste pappvin i Norge blitt bedre og bedre for hvert eneste år. Når det gjelder pappvin, kommer oppfinnelsen opprinnelig fra Australia. Men i det landet selges anslagsvis 99 % fortsatt som flaskevin, som i mange andre land. I Melbournes største alkoholutsalg var de høyligen forbauset da jeg informerte dem om at i Norge, Danmark og Sverige var den overveiende omsetningen pappvin (cacket), en oppfinnelse som kommer fra deres hjemland. Dette var helt nytt for dem. Den eneste pappvinen de hadde var noe billig skvip på to-liters kartonger. Og miljøet og presentasjonen i dette alkoholutsalget lå milevis fra det vi opplever i Egersund.
I Wiens største vinhandel var stemningen omtrendt som å komme inn på et gammeldags apotek i Norge. Sterilt og gravalvorlig.
Nå har ikke Vinmonopolet lov å markedsføre seg selv og sine produker. Jeg har frihet til å gjøre det.
Egersund Vinmonopol, anført av sin fremragende betjening, er en av Egersunds attraksjoner hva angår faghandel på sitt beste. (Er man åndelig leder, så er man åndelig leder-hele tiden)!!!!!!!
 

Sammenslåing Eigersund og Hå helt nødvendig

I dagens Aftenblad uttrykkes det bekymring over en hel side om fremtidssituasjonen for Eigersund. Overskriften var: "Vi styrer mot en katastrofe". Jeg er langt på vei enig med Kjetil Bentsen.

Årsaken til Bentsens bekymring er at tross nedgang i arbeidsledigheten skapes det ikke flere arbeidsplasser!! Folk flytter eller går over på trygd. Og det er ikke bærekraftig på lang sikt.
Under julebyen hadde jeg en prat med byens likandes ordfører og tenkte høyt overfor ham når det gjelder Eigersunds framtid. "Eneste mulighet for å få fart på kommunen er å slå seg sammmen med Hå", hevdet jeg.
Odd Stangeland fortalte meg da at han og rådmannen hadde vært på besøk i rådhuset i Hå. De fikk vite at det var første gang det var besøk fra Eigersund på dette politiske nivå! Dette er jo en god begynnelse!!
Hå og Eigersund er som skapt for hverandre. Landets største landbrukskommune sammen med en av landest største fiskerihavner kan sammen utrette store ting for framtiden.
Navnet sier seg selv. Og det er Jærdal kommune. Hå ligger på Jæren og Eigersund i Dalane. Så det blir tre bokstaver fra hver, slik at balansen er helt perfekt.
Jeg vil anbefale Eigersund kommune å invitere hele kommunestyret i Hå til "et bli nærmere kjent med hverandre" møte. Sammenkomsten starter på toppen av Varberg. Så kan Hå-buene virkelig få se dimensjonene over en av Norges mest naturlige havner, neste uten tidevann!! Da blir Sirevåg (med all respekt!) litt puslete i sammenlikning.
Etter Varberg må det bli et miniseminar på Grand med fullt trøkk Dinner-show som avslutning. Vi i Egersund har fått til Julebyen, Oktoberfesten, visefestivaler og sensjonell restaurering av Trollpikken og mere til.
Vi har Aker Solutions og Egersund Trål i spissen for mange andre tungvektere innen industri. Så vi kommer sannelig ikke tomhendte inn i en kommunesammenslutning.
Med en større kommune vil også Hå ha tyngde nok til å motstå fremtidige fremstøt fra regjeringen om å slå seg sammen med de andre jærkommunene. Og akkurat dette er for meg et kanon-argument overfor Hå. I en forhandlingssituasjon må det alltid spilles på "motpartens" absolutte egeninteresse.

For Håbuen må jo tvungen sammenslutning med de andre jærkommunene være mye mindre forlokkende enn med Eigersund. Med all respekt for befolkningen  i Time og Klepp; med befolkninger på samme størrelse som  Hå i dag vil det nok bli en evig "broderkrangel".

Jeg stortrives i Rogalands klart mest idylliske by.  Jeg ber ikke for min syke mor når det gjelder en høyst usikker framtid for en kommune som mulig går inn i en "langvarig stagnasjon-light" periode. Jeg tenker på de som eventuelt skal bo i Eigersund i framtiden.
Da jeg forretningsmessig hadde kniven på strupen for rundt 25 år siden, måtte jeg ta et valg.Enten fortsette å langsomt gå til grunne i en sportsbransje uten fremtid utenfor kjedene,eller tenke drastisk nytt. Da tenkte jeg på visdomsordene fra en byens forrretningsmenn:" Hva er prisen for ikke å foreta seg noe og tenke helt nytt". Det startet mitt Australia-eventyr. Jeg tør ikke tenke tanken ut på hvor jeg hadde vært uten denne satsing.
Eigersunds folkevalgte bør tenke over visdomsordene:" Hva er prisen for ikke foreta seg noe og tenke helt nytt?"    Den prisen kan bli forskrekkelig og katastrofal høy! I know!

Sentrumsbutikkene angripes nå fra alle kanter

I dag lå det et glanset vedlegg i vår kjære lokalavis Dalane Tidende.Det var på 20 fargerike sider og var reklame for Norwegian Outlet på Ålgård. Titelen på forsiden var 30-70 %.
2.side åpner slik: (jeg siterer noen påstander):
Norwegian Outlet- kun kjente merkevarer!...... Og det beste er at vi har 30-70% avslag på alt. Alltid!

Og på baksiden var listet opp en bataljon av virkelig kjente merkevarer (rundt 30), alle på A-laget!

Og åpningstidene Outlet reklamerer med, til vanlig, og ekstra i julen,kan jo ingen sentrumsbutikker (Stavanger, Sandnes, Egersund, Flekkefjord osv.) matche. Skal du ha kvalitet og fagkunnskap i betjeningen, så må den samme betjening ha skikkelig overtidsbetaling. Og med så pressede marginer, rabatter og dumpingsalg overalt- hele tiden- kan de "gammeldagse sentrumsbutikker" umulig klare dette regnestykke og unngå dundrende underskudd.
Personlig er jeg opptatt av Egersund Sentrum. Når jeg har påpekt "de stille sentrumsgater" her, er hylekoret i gang. Hvis det kan være noen trøst, står det ikke bedre til i en av fylkets tidligere mest pulserende handlegater, Langgata i Sandnes. Jeg hadde besøk av noen damer nordfra forleden som påpekte "at det var så stille i Egersund Sentrum". Hun som var fra Sandnes kommenterte kontant:" Det står ikke bedre til i Langgata. De er like stille der om dagen".
At damen hadde et poeng viste meldingen i Aftenbladet om at Vatne Bokhandel (midt i Langgata) nettopp hadde gått korkurs. Samme bokhandel la nettopp  ned sin avdeling i Storgaten i Egesund, nå "Bibelbutikken".  Så- enten det er en norsk "storby" eller en liten by, utfordringene for sentrumshandelen er det samme. Og disse utfordringene øker for hver dag!

De tomme lokalene etter Dybings Elektriske og legendariske Grøsfjeld på orkesterplass i Egersunds Gågate er et tegn i tiden. Og de blir ikke de eneste over nyttår. Jeg vet.

Sentimental vemodighet hjelper ingen. Her er det bare "to face the music". Og det er å se den ubønnhørlige og "brutale" utvikling i øynene. Og den er bl.a. at det er en aldeles horribel ubalanse mellom etterspørsel  og en hinsidisk overkapasitet i detaljhandelen- verden over!

Sjefen for giganten innen netthandel, Amazon, konstanterer korrekt at det er ikke Amazon som er årsaken til den brutale revolusjon innen varehandelen. Det er utviklingen!

Bare spør Kodak og Nokia! Eller hvilken som helst fhv. slakter, baker, hestehandler, journalist osv. osv.
For ikke å snakke om bilbransjen! Da Tesla slo ned som en bombe, bråvåknet alle bilprodusentene! Hånfliret deres overfor elektriske biler ble tørket bort på et blunk.
Om ganske kort tid vil bilmekanikere, sykkelreparatører og bildeleprodusenter (som vi har kjent dem til nå) havne på museum.
På de mest avanserte elektriske sykler i dag med krankmotor, må du være en kombinasjon av elektriker og dataekspert for å fikse defekt motor. Dette ifølge en bekjent som driver en større sykkelforretning. Kun fire år er svunnet hen siden jeg for siste gang (etter 50 år) reparerte en sykkel- på den gammeldagse måten! Det føles allerede ut som noe som skjedde i steinalderen!

Den norske stat støtter haiene i bransjen forbrukslån

I Norge snakker vi nokså nedlatende om andre land hvor korrupsjonen og svindel av offentlige midler er en "nasjonalsport". Står det bedre til i selvgode Norge?
For meg, 100 % subjektivt, er Norge (som USA) et paradis for kyniske haier (bl.a. noen av de største bankene) som opererer i bransjen kredittkort med ekstreme renter som gjør økonomisk uvitende sjeler til gjeldsslaver på livstid. Og disse haiene er understøttet 100 % av den norske stat. Er en stakkar havnet i den økonomiske hengemyra som heter kredittkortgjeld, og ikke kan gjøre opp for seg, er det bare for haien å sende inkassovarsel. Så trår den norske stat støttende til med hele rettsapparatet i ryggen for haiene. All verdens gebyrer fra det offentlige påløper en kredittkortgjeld som kan mangedobles når staten skal ha sitt i prosessen.
At ikke selvutnevte "moralske og nestenkjærlige" KrF forlengs har prøvd å få satt en stopper for denne "forretningsvirksomheten", viser jo bare at de er av samme ulla som resten av partiene på Stortinget. De støtter helhjertet opp om en kredittkort-bransje som har løpt fullstendig løpsk uten noen form for restriksjoner.
Et ansvarlig politisk parti i Norge hadde forlengst forlangt at økonomisk kompetanse og forståelse skulle vært et av de absolutte basisfag i alle trinn av utdannelsen. Som det nå er det en sjokkerende del av både voksne, ungdom og barn som ikke aner bærer av hva renter betyr!!
I julen er forbrukerhelvetet på sitt aller verste med et gavepress uten like. Da er det fristende for folk med dårlig økonomi å ty til forbrukslån med  kredittkort som redskap.
Jeg personlig bruker kredittkort når jeg reiser ute i den store verden. Det er en sikkerhet mot å bli svindlet. Det kan du blir hvis du bruker debetkort. Da kan kontoen tømmes på et blunk hvis debetkortet er brukt på "skumle steder". Når du får samleregningen fra kredittkortutsteder kan du lett kontrollere om du er  blitt fakturert for noe du ikke har kjøpt.
Men, jeg har som regel at HELE beløpet som er forfalt  skal betales innen fristen! Ikke noe mistebeløp på eks. 200 kroner! Da baller det på seg med blodrenter og du har vadet ut i hengemyra som kan langsomt og sikkert kvele deg økonomisk.
Så har du ikke dekning til å betale hele kredittkort-fakturaen ved forfall, spørs det om du ikke bare bør la være å bruke kortet i det hele tatt.
Å kjøpe dyre julepresanger og enda dyrere feriereiser med kredittkort er for meg det reneste galemaias, hvis du ikke har penger til å gjøre opp for deg når kravet kommer om ikke alt for mange dager etter kjøp. Utstederne av kredittkort reklamerer med at du har inntil 45 dagers gratis kredittid. Det har jeg personlig ennå ikke opplevet, etter mange år med bruk av kredittkort (kun i utlandet). Etter at jeg kom hjem fra siste tur til Melbourne, var det ikke alt for mange dager etter hjemkomst før kravet lå i posten. Det er det vanlige, ut fra egne erfaringer.
Så min konklusjon er at kredittkort er et aldeles uunværlig redskap ved utenlandsreiser. Forutsatt at du betaler pronto hele beløpet når fakturaen dumper ned i postkassen.
Dette bare som litt økonomisk opplysning til de  som driver hasard med helt uvettig bruk av skumle kredittkort. Det kan påføre deg maaaange våkenetter!!!
 

Derfor har Egersund alle MULIGHETER for en spennende framtid

Selv om min idenditet er urokkelig bjerkreimsbu/rogalending, kunne jeg ikke bodd noe annet sted i Norge enn i Egersund. Byen er uten konkurranse Rogalands koseligste. Men, skal byen m/omgivelser få ut sitt potensial, må det, utfra mitt ståsted, foretas noen drastiske grep og tenkes i helt nye baner.
Julebyen er selve kroneksempelet på hva som er mulig bare det tenkes stort nok.
Eigersund har en spennvidde i topografi og geografi som er ytterst sjelden. Først og fremst har vi ikke tidevann i Norges sannsynligvis mest naturlige havn. Jeg fatter ikke at næringsliv og politikere har vært så passive med å utnytte mulighetene rundt havnen. Det løsner etterhvert, men farten kunne vært større. Og når det gjelder fjellpartier som kontrast til havnen, har vi Gyadalen  omkranset av "høyfjellsplatåene" Stokkafjellet ,Terlandsheia og Store Skykula. Skykula er Dalanes høyeste fjell og er det sydligste sted i Skandinavia hvor fjellrypa hekker. For Grand Hotel måtte det være midt i blinken å arrangere "en høyfjellstur" for seminardeltakere til "fjellrypas rike". Det er bare å kjøre bussen til parkeringsplassen ved Skinneldalsvatnet (506 m.o.h). Veien fra bommen til Skykula  kan lett forseres med solide joggesko. Veidekket er så fast at det tåler svære lastebiler. Og så får du en helt spesielle følelse  når du ser til høyre og opplever at Gyaaksla (681 m.o.h) er et par hundre meter under deg!! For å gjøre turen mest mulig "høyfjellsaktig" er det bare å ta returen bak Litle Skykula, over heielandskapet og gå på bussen på Gya. Og så kan seminaristene få et fortjent og forrykende Dinnershow om kvelden. Dette opplegget kan også gjøres privat uten Dinnershow.
Vi vant jo i Lotto som fikk Trollpikken og dens dramatiske historie servert på et sølvfat. At Trollpikken er en del av det magiske månelandskapet (enestående på jordkloden) synes jeg personlig at er alt for underkommunisert.
Det heter at kvalitet selger, men sandelig må kvalitet markedsføres. Om du har verdens mest intilligene og rålekre datter, så hjelper dette ingenting hvis hun av familien blir stuet bort på et øde sted og visner langsomt hen som jomfru resten av sin tid. Hun eksisterer ikke, ettersom ingen vet om henne. Ute av øye er ute av sinn!
Jeg har mange ganger gjordt meg mine tanker om hvilket turiststed Egersund kunne vært, med dansker som styrte turistkontoret. Bare det at danskene klarer det genistrek å markedsføre en grushaug (147 m.o.h.) med navnet Himmelbjerget og lage en turistmaskin utav grushaugen, viser bare danskenes genialitet hva angår markedsføring.
Jeg måtte bare gi meg ende over da jeg så hva australerne hadde fått til på Philips Island ved Melbourne. Noen få av verdens minste pengviner, 30 cm høye, kommer i land på stranden ved mørkeds frembrudd og vagger oppover mot reirene bak stranden. Vi var rundt 1000 tilskuere som satt på benkene og ventet på åpenbarelsen. Dette skjer hver kveld og turistmaskinen rundt dette (kafeer, souvenirbutikker, billettsalg og parkeringsplass for rundt 100 busser), er aldeles enorm. Denne happening er faktisk en av Melbournes store severdigheter. Faste bussruter til pingvinene hver eneste dag. Det er langt å kjøre, men kjøreturen er en opplevelse gjennom et storslagent landskap!
Tenk hva vi kunnet gjordt utav laksespranget i Fotlandsfossen i sesongen! De turister som jeg personlig sender opp ,er fra seg av begeistring, og hele familien har fått minner for livet.
Og ettersom samfunnsutviklingen nå byr på ubønnhørlige og drastiske utfordringer for sentrumshandelen,(verden over),vil en mulig oppskrift for Egersund Sentrumsforening være å omdanne sentrumslokalene til en assortert og rikholdig "teaterscene". Og stikkordet er opplevelse! Hva enten vi skal invitere turister eller kunder på jakt etter original varer eller- opplevelser!!

Å leve i fremtidens verden må bli et sant Helvete

China baner nå vei for en totalovervåking av sine snart 1,5 milliarder innbyggere, døgnet rundt, utendørs og innendørs. Gjennom mobilbuken kan makthaverne kontrollere sine undersåtter  på en måte som er skremmende i verdenshistorien. Nå utvides kontrollen til også å gjelde bilbruken. Moderne biler er jo intet annet enn rullende datamaskiner. Og snart kan makthaverne følge med på meteren hvor bilen til en hver tid befinner seg, hvor langt du har kjørt og hvor lenge du har kjørt akkurat den dagen.
Denne totalovervåking brer seg nå mer og mer over den hele verden. Kinerserne bare brøyter vei. I det teknologiske helvete som fremtidens verden består av, blir mennesket som vi kjenner av i dag langsomt utryddet. Det vil ende opp med at menneskerasen faktisk ikke eksisterer lenger, som origiale og skapende individer.
Jeg ønsker meg på ingen måte tilbake til "de gode og gamle dager". Men, den pris som vi betaler for den materielle og teknologiske framgangen kan bli forskrekkelig høy.
Og nå som alt ligger til rette for at menneskeheten kunne entret et menneskeverdig liv på et totalnivå som aldri før! O hellige enfoldighet!!
Med teknogiens rivende utvikling blir det muligheter som aldri før for diktatorene i mer eller mindre skjult forkledning, å redusere sine undersåtter til en masse av uvitende og forskremte individer. Stiller du kritiske spørsmål, er prisen døden.
" Det er ikke døden du skal frykte, men det at du aldri har levd". Den romerske keiser Marcus Aurelius så dette krystallklart for lang tid tilbake.
Og akkurat denne problemstilling opptar meg på vegne av fremtidens innbyggere på Moder Jord. Hvor mange i det teknologiske og materialistiske framtidshelvetet får noen gang muligheten til å leve originale liv?
Når jeg nå ser tilbake på den hjernevaskede og religiøst underkuede flokk som min barndoms svært så primitive sekt besto av, så brukte bare lederne samme oppskrift som underkuerne over den hele verden benytter seg av i dag. Og som er brukt gjennom hele menneskehetens historie. Hjernevasking, underkuing og rå maktbruk fra "styresmaktene".

Det sikreste tegn på en sivilisasjon  i oppløsning, er at framtidstroen og følelsen av menneskelig og meningsfyllt fellesskap forsvinner. Den siste faktor er det mest skremmende. Og når vi betrakter den stadig mer bitre og uforsonlige ( og til nå våpenløse) sosiale borgerkrigen i USA, så må jo dette skremme vatnet av noen og hver.

Og når det gjelder Donald Trump, så ser jeg bare tre utganger for denne (for USA) sosiale og politiske katastrofe:

1. Enten blir han myrdet.
2. Han blir avsatt gjennom riksrett.
3. Han blir gjenvalgt.

Personlig håper jeg inderlig  på alternativ 2.

Selv den villeste fantasi kunne i år 2000 forestillet seg Donald

Tanken er ordets trell. Både det skrevne og uttalte. Det er aldeles uhyggelig hvilken makt ordet har over menneskets sinn og følelsesapparat. Aldeles uhyggelig.  Og det mest forskrekkelige er at det betyr nesten ingenting om det skrevne eller uttalte ord har kontakt med virkeligheten, eller det er regelrett " fake news".
Religion og reklame har benyttet seg av "fake news" helt fra starten av. Kirkene og alle andre "gudshus" har gjennom alle tider vært svaret på dagens reklamebyråer. Og presteskapet har vært "reklamestaben". Og kirken i likhet med reklamebyråene har hatt samme uhyggelig-effektive oppskrift som  Hitlers propagandaminister Goebbels. " Gjentar du en løgn (fake news) ofte nok , vil til slutt de som vet at det er løgn, ANTA disse løgnene som sannhet.
Men intet menneske i verdenshistorien har så til de grader gått i fotsporene til Goebbels som Donald Trump. Han slynger daglig ut sine løgner som hans hjernevaskede "fanclub" sluker rått.
Hans "sannhetsnivå" kan best illustreres ved at han setter Danmark, Norge, Cuba og Venezuela (!) i samme bås som "mislykkede sosialiststater". Og denne hysterisk/vanvittige/underholdende "sannhet" går rett hjem hos amerikanere som ikke har det aller minste peiling på geografi og internasjonale politiske samfunnsforhold.
Det sies at "virkeligheten overgår den villeste fantasi". Donald Trump er det beste beviset på det. Ingen kunne vel for få år tilbake forestille seg at denne klovn og utskjemte kjempebaby skulle bli valgt inn i verdens mektigste politiske embede. Men det ble han! Til stor glede for lederne i Nord-Korea, China og Russland. De behandler ham som en lettlurt og naiv sjel (har er), og ruster opp for harde livet bak sine offisielle fake news og tomme løgner. Og akkurat dette er farlig for hele menneskeheten. Ingen vet hva denne helt uberegnelige kjempebaby kan finne på, og da kan det smelle før noen vet ordet av det. Bordet fanger.
"Fortell hvem du omgås, og jeg skal fortelle hvem du er". Det første internasjonale besøk kjempebabyen gjennomførte  etter innsettelsen, var en tur til det helt umenneskelige Saudi-Arabia. Et land som i 2018 bruker middelalderske straffemetoder (steining, halshogging m.m.) fortjener denne betegnelsen. "Heleren er like god som stjeleren". Hvilket beviser at Donald synes halshugging er bra!

At Donald i tillegg er Saudi-Arabias spyttslikkende hore, fikk verden  et krystallklart bevis på da Saudi-Arabere, etter et brutalt mord,  parterte journalist Khashoggi i ambassaden i Ankara. Bevisene var helt klare. Men Donald nekter å fordømme denne rå forbrytelsen. Altfor store våpenleveranser i mangemiilliard-klassen sto på spill. Definisjonen av prostitusjon er følgende (lær den utenat):"Prostitusjon er å stille seg i en vanærende posisjon, med den hensikt å tjene penger". Selv om utallige verden over er, ut fra denne definisjon, mer eller mindre "prostituerte", tar dette kaka!
Verdens mektigste person demonstrerer for all verden at det offisielle USA er en særdeles godt betalt hore for en kriminell organisasjon og gigantisk fengsel ved navn Saudi-Arabia.
Nå skal de bli interessant å se hvor mange andre internasjonale horer Saudi-Arabia har. Det får vi nå erfare i Buenos Aires hvor det er toppmøte blandt de fremste regjeringssjefene på kloden. Hvem av disse vil stå ved siden av Saudi-Arabias eneveldige hersker og tatt bilde av? Følg med, følg med.

Vi lever alle nå i svært interessante,skremmende og spennende tider som aldri før i menneskehetens moderner historie. Så får vi se hvem av oss som overlever en mulig storkrig.

Black Friday viser detaljhandelens totale desperasjon, verden over

Julenissen er, ut fra mine informasjoner, en amerikansk oppfinnelse for å få folk til å kjøpe mer. Genialt, her spiller man på familie og følelser. Julenissen er nå like innbakt i Vestens sosiale DNA som Kristus. Miksen av de to er også fiffig utspekulert.
Men nå "bombarderer" amerikanerne oss med stadig nye gimmicks for å folket til å kjøpe mer og mer av ting de stort sett ikke trenger. Hallowen, Thanksgiving og  Black Friday som nå har est ut til å bli Cyber Monday og Black Week. Og så kommer i tillegg romjulssalget, januarsalget osv., osv..
Opprinnelsen til navnet Black Friday er interessant. Etter en sesong med mye røde tall skal nå Black Friday redde hele året over i svarte tall i sluttregskapet.
Jeg er dypt betenkt over at så mange i detaljbransjen  uttaler at "en god julehandel er helt nødvendig for å redde salgsåret". Da lever du sannelig med kniven på strupen!
Når  det gjelder Black Friday ser jeg i både Aftenposten og Aftenbladet i dag at flere butikker like godt boykotter hele "galskapen". En annen sak er at du kan muligens spare store penger på  å vente med å kjøpe en flatskjerm som er på "Black Friday tilbud". Jeg så et eksempel i en av mine aviser at vedkommende sparte rundt kr.  10 000 med å vente til etter Black Friday.  Flatskjermer og mobiler fornyes i et altfor rasende tempo. Det betyr særdeles gode og reelle tilbud for de som har is i magen og følger med i timen.
Men for en som har stått "bak disk" i 60 år, er det som bekymrer mest for framtiden, er at netthandelen vil utrydde mang en småbutikk , for ikke å snakke om småprodusenter! Når Amazon & Co. kontrollerer salgskanalene, hva har da produsentene å stille opp med? Skal disse hardt pressede produsentene få omsatt sine produkter, så er det på nåde av nettgigantene som også bestemmer prisene! Vi snakker nå om en ny over- og underklasse i detaljhandelen- verden over.
Skal da alle i detaljhandelen bare legge seg på rygg og gi helt opp? Å, neida!!
Krisen og revolusjonen i detalhandelen åpner for  uendelig muligheter!
Det er bare å tenke helt nytt og bake inn mest mulig uforglemmelige opplevelser i konseptet. Men- det betyr igjen at du som butikkdriver  må være virkelig frittstående og selvstendig, Og produktpakken må kun finnes hos deg- verden over! Som ikke kan selges på nettet!
Og de (for meg) helt avgjørende elementene i produktpakken er: personalet og det sosiale miljø, arkitektur og innredning,  kvaliteten og originaliteten på det som selges. Kort sagt-X-faktor!!!
Dette gjelder etterhvert like mye spisesteder som butikker. Kanskje enda mer!
For i denne overdøvende larmen fra reklamen, overalt og hele tiden, er det kampen om forbrukernes tid og oppmersomhet som er like viktig som pengene. Klarer du de to første, kommer pengene automatisk.
Men- uansett om jeg hadde vært i restaurantbransjen, underholningsbransjen eller detaljhandelen- å eie mitt eget lokale hadde vært den absolutte forutsetning. Å leie hadde (for meg) resultert i å ha blitt virkelig leilending. Da lever du på nåde av utleier og kan ikke legge langsiktige nok planer for driften.Jeg tenker med gru på leiene jeg fikk høre om i Zürich på korte kontrakter!

Konklusjon?
Eier du ditt lokale på sentral tomt, har gode medarbeidere, originalt konsept og produkter, så lever du  i svært så interessante tider med maange muligheter. Jeg glemte i farten at du må også beherske engelsk flytende, skriftlig (helt avgjørende) og verbalt. Sterk  aksent er ingen hindring. Det er bare sjarmerende.. Og ja, kan du i tillegg til alt det andre jeg har listet opp, også ha varm sjarm, vinner du!









 

Russisk drosjesjåfør og pacmakerens imponerende nye pers

Mine facebookvenner har jo kunnet følge mine videosnutter fra Melbourne. Da jeg etter nesten tre uker i denne millionbyen (5) skulle sette nesen hjem, fikk jeg to opplevelser som satte et flott punktum for et uforglemmelig opphold. I en by som flere år etter hverandre har blitt kåret til verdens mest levelige storby. Melbourne ble i fjor danket ut av Wien. Men der er jeg ikke enig!
Drosjesjåføren som tok meg fra hotell Ibis(midt i sentrum) til flyplassen var russisk og hadde vært 24 år i Melbourne. Dette til tross, hans engelsk var langt fra flytende. Det forbauset meg. Men på tross av at vi begge hardde forskjellig engelsk ordforråd, kommuniserte vi godt. Begge med sterk aksent.
Jeg ville anslått mannen til å være rundt 60, og spurte hvor gammel han var.  Han blir 76 i februar! Jeg trodde knapt mine egne ører og øyne. Noe mer råsprekl og vital 76-åring har jeg knapt truffet i hele mitt liv. Og sjefen hans hadde oppfordret ham til å holde på i så mange år framover som han ville selv.Sjefen hadde nemlig gitt beskjed om at hvis han parkerte seg i sofaen hjemme, ville han daue fort. For en instilling fra begge sider! For meg personlig en bra innsprøyting.
Terje på reisebyrået hadde anbefalt meg å reise den lange strekning, totalt rundt 48 timer flytid, på oppgradert economy plus. For noen få ekstra tusenlapper var dette en helt annen og avslappet opplevelse. Følelsen av å sitte som sild i tønne, var helt borte. Anbefales alle som reiser med Singapore airlines på laaange strekninger.
Jeg hadde en knapp time til rådighet i den enorme Singapore Airport melleom flightene Melbourne-Singapore og Singapore-London. Dette var ikke rikelig med tid, spesielt hvis jeg skulle forflytte meg mellom to ulike terminaler, 2 og 3.
Og så ble flighten Melbourne-Singapore forsinket med 30 minutter! Jeg begynte å svette.Dette kunne ikke gå!  En ting var å bli stående igjen  på perrongen i Singapore etter at "toget var gått til London".  Noen annet var at jeg ikke tatt høyde for dette, og hadde ikke nok forråd av mine daglige helt nødvendige 7 hjertetabletter enn akkurat til de dagene jeg regnet med å være borte.
Oppe i luften snakket jeg med både en kvinnelig og mannlig kabin-ansatt og forela dem min akutte stressituasjon. De beroliget meg begge. Singapore Airlines skulle sørge for at jeg kom meg til London til avtalt tid.  Dessuten var både ankomst og avreise fra terminal 3.  Men- jeg var ikke helt trygg. Noe som skulle vise seg å være helt berettiget.
Takket være at med Economy Plus sitter du langt fram, var jeg blandt de første som kom meg av ! Takk og pris! Sammen med en atletisk dame rundt 25 som hadde sittet ved siden av meg i Economy Plus. Begget halset vi av gårde. Etter "tunnellen" åpnet den flere kilometer (!) lange terminal A seg. Det sto det en representant fra flyselskapet med svær plakat  med London, pluss retningspil under. Han pushet på oss og sa "you need only 5 munutes til Gate B 8". (Dere trenger bare 5 minutter). Jovisst!
Den atletiske dame satte avgårde i tempo ilmarsj (hurtigere enn småspringing) over fast gulv og over de lange horisontale transportbåndene. Her var det bare å henge seg på og håpe at blodpumpa klarte dette forrykende tempoet. Og da viste det seg at pacemakeren viiirkelig var en venn i nøden. Dette interne radarparet sørget for at en snart 75-åring , uten minste problem, fulgte tempoet til "haren". Vi brukte rundt 10 minutter og kom til gaten i tide. Foruten oss to,  var det også noen få andre som var ute i aller siste liten. Så fort har jeg aldri kommet inn i et fly før. Alle de andre hundrevis av passasjerende var allerede på plass!
Bare det å få testet radarparet hjerte/pacemaker og få det svaret, var verdt hele turen til Melbourne. For ikke å snakke om møtet med russeren som  skulle kjøre drosje til han ble hundre år. Minst!

Klokkene ringer for den gammeldagse detaljhandel.

Den største varehuskjeden i USA var i generasjoner Sears. Nå etter 125 år det slutt og konkurs. Sears kollapset i forsøket på å holde følge med den eksploderende netthandel. Snipp, snapp snute.
Og Sears blir ikke den eneste kjede som får et brutalt møte med en steinhard virkelighet for detaljhandelen verden over.
Outlets, 99-priser, Black Friday, osv., osv. Desperasjonen lyser ut fra annonsene. Men å tenke nytt er tydeligvis svært så vanskelig. De samme trøtte shoppingsenterne, de samme trøtte kjedene, de samme trøtte og helt unødvendige produktene. Var dette hele greia?
Å vandre gjennom sentrum av eksempelvis Flekkefjord, Farsund og Ålesund er en vemodig opplevelse. Som det også er for meg i gml. Helleland Sentrum.
Men å sitte her foran min PC og mimre, hjelper ikke heller det aller minste. Vi har på mange måter fått et mye bedre samfunn. Vi glemmer så lett at "de gode gamle dager" var "de hine haarde dage" for mange slitere. Når jeg tenker grundig etter, var det aldeles for jævlig hvordan "uekte barn", for ikke å snakke om "tyskerunger" ble mobbet, hetset og baktalt av "gode samfunnsborgere". Røykluften var stinn i de aller fleste hus. Høyere utdannelse var for de få unge menn fra "bemidlede" familier. Kvinnens plass var i hjemmet.
Ettersom jeg skriver, blir humøret bedre og bedre når jeg setter opp "de forferdelige utfordringene for detaljhandelen" mot  med de millioner som den dag i dag lever i slaveri, analfabetisme, fattigdom og uvitenhet.
Sutrende luksuproblemer og navlebeskuelse skal vi passe oss for, undertegnede inkludert. Det er alltid noe å glede seg over, hvis vi bare tar oss tid.
Men den påståtte eksploderende ensomhet skal man imidlertid ikke kimse ad. Teknologi skaper avstand mellom mennesker. Det er det ingen tvil om.

Og nettopp den detaljhandel som i framtiden klarer å skape en inkluderende, sosial opplevelse vil bli de store vinnerne. Men, det krever mot (og nok kapital) til å tenke radikalt annerledes.

Den som lever får se.

Hvordan det går med borgerkrigen i KrF.

Og hvilke videre løgner Saudi-Araberne kommer opp med for å dekke over det groteske drap i sin ambassade i Tyrkia. Løgner som må lyde som musikk i ørene på Donald.

Verden er spennende. Det er bare å fortsatt være nysgjerrig. Og nettopp nysgjerrighet er det beste middel mot åndelig forstoppelse. En skikkelig Rioja rødvin er heller ikke å forakte.

Stå på! LEV!

Meget avklarende borgerkrig i KrF

Den borgerkrig som nå pågår i KrF er svært så interessant. Interessant fordi at KrF ingenting har å gjøre i et moderne og opplyst samfunn, sett fra mitt 100 % subjektive ståsted. For min egen del håper jeg at "høyrefløyen" vinner klart, og at partiet dermed deles som Venstre i sin tid. Den fundamentalistiske fløyen som blir tilbake vil da klart komme under sperregrense, og KrF blir dermed historie. Og svært få vil sakne "bevegelsen".
Den "knock-out"- seieren til høyrefløyen  i Rogaland nå i helgen, lover godt for at Erna og Siw fortsatt kan styre. De har klart seg svært så godt.
Det som nå skjer i KrF er rå boksekamp uten hansker. Hvis Arbeiderpartiet ikke er noen søndagsskole, så er sannelig ikke heller  KrF en "nestekjærlig" søndagsskole. Det hykleriet som nå de stridende parter demonstrerer for åpen scene, er til å bli kvalm av.
Hvis nå forhåpenligvis dette (for meg) bakstreverpartiet revner og havner på historiens skraphaug, vil det bli mindre kvalm inneluft i "det norske politiske hus". Hele partiet er en bløff  hva angår å ta vare på "de svake i samfunnet".
Hvis KrF hadde konsekvent tatt de svakes side, ville det vært en selvfølge at KrF eksempelvis frontet kamp mot dette svineriet med å lokke unge og uerfarne ut i gjeldsslaveri med å slenge ettet dem helt ukritisk kredittkort med åger-renter. Disse unge økonomiske analfabeter aner jo ikke hvilken økonomisk kvikksand de vader ut i. Jeg kunne gitt mange andre eksempler.
En eneste gang har jeg vært imponert over en KrF-politiker. Dagfinn Høybråten har skrevet seg inn i (faktisk!!) verdens politiske historie med lysende skrift. Røykeloven har forbedret livskvaliteten for millioner og atter millioner.
Men når  eksempelvis ordene abort og alkohol kommer på tapetet, så rykker det i de primitive reflekser i "grunnstammen" til KrF. Under "den religiøse borgerkrig" ved navn polavstemmingen for 30 år siden i Egersund ble fanatismens forskrekkelige og nakne ansikt stilt offentlig til skue i all sin skrekk og gru.
Den prosessen Hareide nå har satt i gang, kan vise seg å være en velsignelse for det norske demokrati. At et miniparti i vippeposisjon skal få drive med politisk utpressing av det kaliber vi nå er vitne til, er, iallefall for meg personlig, helt utålelig.
Ketil Solvik-Olsen er både "personlig kristen" og avholdsperson. Men, ettersom han er FrP-politiker, rangeres han (ut fra in personlige oppfatning ) av åndsrasismen i KrF som "mindreverdig" i forhold til Hareides og Gahr Støres (!) "gudstro".
For meg er det stikk motsatt. De som deltar med brask og bram på "halleluja-møter" i Kvinesdal,har jeg liten  respekt for når det gjelder "kristendom". Den slags organisert materialistisk åndelig masse-hysteri regner jeg med at Ketil Solheim-Olsen og Sylvi Listhaug ville holdt seg milesvis borte fra.

Men, skulle "katastofen" skje at Hareide får med seg "de sanne troende" over på venstresiden hvor de "ugudelige" fra Ap, SV og Rødt befinner seg, så vil den velbegrunnede politikerforakten få seg en kraftig innsprøyting . I kampen for makten er tydeligvis ikke grov politisk utpressing å forakte.
En fjern slektning sa en gang til meg at han stemte Høyre grunnet at partiet vernet om brennevinet og kongefamilien. Å stemme på AP var helt utenkelig, ettersom det å blande seg med "de ugudelige sosialistene" var en dødssynd som det ikke fantes forlatelse til på dommedag. (I følge hans "tro"). Jeg lurer på hva hans dom over dagens KrF ville vært. Jeg har mine egne tanker om akkurat det.