Et ektepar fra Ryfylke dinglet i dag på benken i Saloon Kakadu. Jeg opplyste at den rommer 8 personer som det ideelle. " Da kaller vi den åtteseters-dinglebenken", sa fruen. Perfekt!
Så nå er benken et virkelig Rogalandsprosjekt. Unnfanget av en innfødt bjerkreimsbu som holder til i Egersund, utført av Rune på Riska Sagbruk i Hommersåk og fått det endelige navn fra en dame i Ryfylke! Bingo!
En morsom episode må nevnes- i to akter! En herremann som betraktet noen lekre damer som dinglet på benken utbrøt: " Dette må jo være den perfekte måte å sjekke damer på! Skru humøret på max, få dem opp på benken dinglende med sine legger, og resten går på skinner!" DEN hadde jeg ikke tenkt på!
I går var det innom en meeget kvinnelig dame fra Belgia. Vi fant tonen med en gang, og jeg forklarte (mens hun dinglet) at magien besto i at du dinglet deg tilbake til barndommens magiske land.
Jeg nevnte også herremannens noe vovede betraktninger om sjekking.
"Å nei, nei, nei ", utbrøt den lekre dinglende belgiske dame. " Det blir i så tilfelle å utnytte små jentunger. Vi er jo alle barn her vi sitter og dingler.!"
Helt riktig! Det ville bli å blande sammen to verdener som lar seg like lite forene harmonisk som ild og vann!
Åtteseters dinglebenken i Saloon Kakadu må være et av de mest fantastisk humørskapende og sosiale møbler i noen butikk noensinne! Er det rart at jeg for tiden er i konstant kalasform?
Og ser fram til stadig meg grensesprengende medmenneskelige opplevelser med mennesker fra den gangske verden!!
torsdag 8. august 2013
onsdag 7. august 2013
Telefonoppringing fra Sankt Peter
Jeg fikk i dag en interessant oppringing fra Riket Der Oven. Det var Sankt Peter. Han ringte på vegne av Moses.
Det hadde kommet Moses for øre at jeg hadde fått en fantastisk hyrdestav på plass i Saloon Kakadu. Den Allmektige hadde sørget for at et krystallklart bilde av hyrdestaven, i einer med en overjordisk vridning, ble vist på den store skjermen "der oven".
Sankt Peter sa at når Moses sammenliknet den staven han selv brukte når han skulle lede Israels folk ut av Egypten til "det lovede land", så ble han sørgmodig i sinn når han så hva som var på plass i Saloon Kakadu.
Jeg ba om å få snakke med Moses. Jeg fortalte ham at jeg i tidens fylde planla å bruke den magiske hyrdestav i Saloon Kakadu til et helt spesielt formål. Jeg skal lede "the lost tribe" av idealistiske ikke-materialister ut av det moderne forbruker-helvete og inn i det overjordiske land "hvor ingen roser dør." Og hvor der ikke finnes svindlere som opptrer som telefonselgere og andre lignende parasitter. Og hvor det garantert ikke finnes salgs- og kjøpepress. Og ingen I-phoner!!!!
Moses ble i fyr og flamme og spurte om han kunne få vandre ved min side. Det lovet jeg så absolutt. Moses ble også nærmest hysterisk av glede når jeg lovet ham, at han under denne mest historiske vandring i menneskehetens historie, sånn innimellom skulle få bære Saloon Kakadus magiske hyrdestav.
Den største glede er å glede andre! Og nå har jeg sandelig gledet Moses! Det er da noe!
Det hadde kommet Moses for øre at jeg hadde fått en fantastisk hyrdestav på plass i Saloon Kakadu. Den Allmektige hadde sørget for at et krystallklart bilde av hyrdestaven, i einer med en overjordisk vridning, ble vist på den store skjermen "der oven".
Sankt Peter sa at når Moses sammenliknet den staven han selv brukte når han skulle lede Israels folk ut av Egypten til "det lovede land", så ble han sørgmodig i sinn når han så hva som var på plass i Saloon Kakadu.
Jeg ba om å få snakke med Moses. Jeg fortalte ham at jeg i tidens fylde planla å bruke den magiske hyrdestav i Saloon Kakadu til et helt spesielt formål. Jeg skal lede "the lost tribe" av idealistiske ikke-materialister ut av det moderne forbruker-helvete og inn i det overjordiske land "hvor ingen roser dør." Og hvor der ikke finnes svindlere som opptrer som telefonselgere og andre lignende parasitter. Og hvor det garantert ikke finnes salgs- og kjøpepress. Og ingen I-phoner!!!!
Moses ble i fyr og flamme og spurte om han kunne få vandre ved min side. Det lovet jeg så absolutt. Moses ble også nærmest hysterisk av glede når jeg lovet ham, at han under denne mest historiske vandring i menneskehetens historie, sånn innimellom skulle få bære Saloon Kakadus magiske hyrdestav.
Den største glede er å glede andre! Og nå har jeg sandelig gledet Moses! Det er da noe!
lørdag 3. august 2013
Dinglebenken i Saloon Kakadu besto vanskelig eksamen
At en eikeplank 500x50x6 cm skulle virke som verdens sterkeste doping overfor en sykkelreparatør, viser bare livets magiske muligheter.
På de to korte månedene dinglebenken har vært på plass i Saloon Kakadu, har den gitt meg en innsprøyting av en slik art at jeg trodde det var helt umulig. Og Rune hos Riska Sagbruk burde jeg gullforgylle og sette på sokkel. Han lenge, lenge leve!!!!
Folk fra flere nasjoner har dinglet og fått en opplevelse for livet. Det første jeg gjør når folk entrer "Rogalands Severdighet nr. 16" (hvis personkjemien stemmer) er å plassere dem på dinglebenken, presentere dem for verdens mest originale catwalk (å,jada!) og vise dem hyrdestaven som jeg skal bruke når jeg leder den fortapte stamme inn i det lovede land. ( Bibelens Moses ville vært meget misunnelig på akkurat den staven!)
Når jeg opplever at vidt forskjellige mennesker koser seg glugg ihjel mens de dingler med beina, og i det hele tatt, da finnes det ikke sterkere dop i verden enn den jeg personlig opplever der og da! Og alt takket være en treplate i eik!!! Undernes tid er ikke forbi!
Og i dag, lørdag 3.8.2013 besto dinglebenken den endelige eksamen hva angår å smelte sammen mennesker fra meget forskjellige miljøer.
Først kom det inn to solide ektepar fra bondekulturen på Jæren. Jeg plasserte dem på benken. Deretter ankom et ektepar fra Oslo vestkant med to døtre , damene lekre, lekre! De ble også plassert på benken ved siden av jærbuene ! Catwalk og hyrdestav ble behørig presentert. Så hadde jeg en kort opptreden som historieforteller før jeg gikk inn i rollen som hovmester.
Det viste seg at de mannlige jærbuer hadde egentlig kommet inn for å se på Kakadu skjorter.
Da gikk jeg inn i rollen som sermonimester. Jærbuene opptredte som mannequiner på catwalken under stor jubel og faglige kommentarer fra fruene og damene fra Oslo! ( Jeg hadde da trukket meg tilbake og var på sykkelverkstedet i rollen som nøkkelsliper.)
Etter akkurat passe forløpt tid vendte jeg tilbake til Saloon Kakadu hvor de to jærbuene spradet rundt i sine Kakaduskjorter overmåte fornøyd med det hele.
For fem korte år siden så jeg bekmørkt på min økonomisk/forretningsmessige framtid, med god grunn! Det er for mange butikker allerede, og alt for mange produkter ingen trenger.
Men så kontaktet jeg Kakadu i 2009................
Og så fikk jeg inn dinglebenken i mai 2013............
Det betyr at jeg første uke i oktober må til Kakadus europeiske hovedkvarter i Tyskland.
Det betyr også at jeg i hele november må på en kombinert reise til Hobart på Tasmania og Sydney, også Australia.
Og jeg som trodde at når jeg ble 70 (neste år) ville det hele være over. Men det er jo nå det hele begynner!!
På de to korte månedene dinglebenken har vært på plass i Saloon Kakadu, har den gitt meg en innsprøyting av en slik art at jeg trodde det var helt umulig. Og Rune hos Riska Sagbruk burde jeg gullforgylle og sette på sokkel. Han lenge, lenge leve!!!!
Folk fra flere nasjoner har dinglet og fått en opplevelse for livet. Det første jeg gjør når folk entrer "Rogalands Severdighet nr. 16" (hvis personkjemien stemmer) er å plassere dem på dinglebenken, presentere dem for verdens mest originale catwalk (å,jada!) og vise dem hyrdestaven som jeg skal bruke når jeg leder den fortapte stamme inn i det lovede land. ( Bibelens Moses ville vært meget misunnelig på akkurat den staven!)
Når jeg opplever at vidt forskjellige mennesker koser seg glugg ihjel mens de dingler med beina, og i det hele tatt, da finnes det ikke sterkere dop i verden enn den jeg personlig opplever der og da! Og alt takket være en treplate i eik!!! Undernes tid er ikke forbi!
Og i dag, lørdag 3.8.2013 besto dinglebenken den endelige eksamen hva angår å smelte sammen mennesker fra meget forskjellige miljøer.
Først kom det inn to solide ektepar fra bondekulturen på Jæren. Jeg plasserte dem på benken. Deretter ankom et ektepar fra Oslo vestkant med to døtre , damene lekre, lekre! De ble også plassert på benken ved siden av jærbuene ! Catwalk og hyrdestav ble behørig presentert. Så hadde jeg en kort opptreden som historieforteller før jeg gikk inn i rollen som hovmester.
Det viste seg at de mannlige jærbuer hadde egentlig kommet inn for å se på Kakadu skjorter.
Da gikk jeg inn i rollen som sermonimester. Jærbuene opptredte som mannequiner på catwalken under stor jubel og faglige kommentarer fra fruene og damene fra Oslo! ( Jeg hadde da trukket meg tilbake og var på sykkelverkstedet i rollen som nøkkelsliper.)
Etter akkurat passe forløpt tid vendte jeg tilbake til Saloon Kakadu hvor de to jærbuene spradet rundt i sine Kakaduskjorter overmåte fornøyd med det hele.
For fem korte år siden så jeg bekmørkt på min økonomisk/forretningsmessige framtid, med god grunn! Det er for mange butikker allerede, og alt for mange produkter ingen trenger.
Men så kontaktet jeg Kakadu i 2009................
Og så fikk jeg inn dinglebenken i mai 2013............
Det betyr at jeg første uke i oktober må til Kakadus europeiske hovedkvarter i Tyskland.
Det betyr også at jeg i hele november må på en kombinert reise til Hobart på Tasmania og Sydney, også Australia.
Og jeg som trodde at når jeg ble 70 (neste år) ville det hele være over. Men det er jo nå det hele begynner!!
fredag 2. august 2013
Hva innebærer egentlig ordet frihet?
Sangerinnen Janis Joplin sang en gang at frihet er å ha ikke noe mer å miste. Det har jeg tenkt mye på.
Forfatterinnen Karen Blixen skrev en gang at en ekte sivilisasjon er en sivilisasjon uten frykt.
Det moderne forbrukersamfunn har utviklet seg til en ufri konsenstrasjonsleir gjennomsyret av frykt. Vi sitter fast i klisteret hele gjengen. Og i tillegg er vi blitt sosialt prostituerte. Vi selger glatt sjelen for at vi skal være "populære". Det gjelder for all del å ikke "støte" noen.
Alles venn er alles narr! Det er prisen å betale for å "for all del ikke bli uvenn med noen".
Feighetens pris er om mulig enda verre. Da mister du sjølrespekten og blir lenket til selvforakten som din triste følgesvenn.
Det var da voldsomt med dommedagstoner i det strålende været!!
Jeg får avslutte humoristisk med en opplevelse jeg hadde med en dansk dame for noen år tilbake. Hun var inne og kjøpte en Janus genser til sin mann. Jeg informerte henne om at den var strikket av brystullen av spælsau. Ullen i frontpartiet er nemlig samtidig både sterk og myk. I tillegg vasker Janus ullen flere ganger før vevingen slik at den ikke krymper en eneste millimeter etter maaaange gangers vask.
Damen forlangte at jeg på kvitteringen skrev " garanti mot aller minste krymping etter vask". Det ble gjordt. Damen forsvant ut av butikk og ut av mitt liv- trodde jeg. Men den gang ei. Fem år senere sto hun for min dør igjen og spurte om jeg husket henne og krympegarantien. Det husket jeg selvfølgelig godt. Hun hadde i den anledning en meget god nyhet- og en meget dårlig! Jeg ba om å få den gode først. Og den var at genseren ikke hadde krympet en eneste millimeter! Og så var det den dårlige nyhet. " Min mann har boet (bodd) i denne svetter (genser) hver eneste dag, så nå jeg kjøpe en til, men i en annen farve! Jeg trenger forandring!"
Du og du! Den som kunne få slike "dårlige" nyheter med regelmessige mellomrom!
Forfatterinnen Karen Blixen skrev en gang at en ekte sivilisasjon er en sivilisasjon uten frykt.
Det moderne forbrukersamfunn har utviklet seg til en ufri konsenstrasjonsleir gjennomsyret av frykt. Vi sitter fast i klisteret hele gjengen. Og i tillegg er vi blitt sosialt prostituerte. Vi selger glatt sjelen for at vi skal være "populære". Det gjelder for all del å ikke "støte" noen.
Alles venn er alles narr! Det er prisen å betale for å "for all del ikke bli uvenn med noen".
Feighetens pris er om mulig enda verre. Da mister du sjølrespekten og blir lenket til selvforakten som din triste følgesvenn.
Det var da voldsomt med dommedagstoner i det strålende været!!
Jeg får avslutte humoristisk med en opplevelse jeg hadde med en dansk dame for noen år tilbake. Hun var inne og kjøpte en Janus genser til sin mann. Jeg informerte henne om at den var strikket av brystullen av spælsau. Ullen i frontpartiet er nemlig samtidig både sterk og myk. I tillegg vasker Janus ullen flere ganger før vevingen slik at den ikke krymper en eneste millimeter etter maaaange gangers vask.
Damen forlangte at jeg på kvitteringen skrev " garanti mot aller minste krymping etter vask". Det ble gjordt. Damen forsvant ut av butikk og ut av mitt liv- trodde jeg. Men den gang ei. Fem år senere sto hun for min dør igjen og spurte om jeg husket henne og krympegarantien. Det husket jeg selvfølgelig godt. Hun hadde i den anledning en meget god nyhet- og en meget dårlig! Jeg ba om å få den gode først. Og den var at genseren ikke hadde krympet en eneste millimeter! Og så var det den dårlige nyhet. " Min mann har boet (bodd) i denne svetter (genser) hver eneste dag, så nå jeg kjøpe en til, men i en annen farve! Jeg trenger forandring!"
Du og du! Den som kunne få slike "dårlige" nyheter med regelmessige mellomrom!
torsdag 1. august 2013
Lokalpolitikere trussel mot Egersunds havnemiljø
Med stort samfunnsengasjement har jeg fulgt Eigersunds politikere på nært hold de senere tiår. Og fra mitt ståsted kan jeg bare fastslå at enkelte av disse folkevalgte aldri skulle fått være i nærheten av en kommunestyresal , langt mindre ordførerstol. ( Ordfører Leif Erik Egaas liker jeg godt).
For å ta en enkel forståelig lignelse. Hvis vi skulle overført enkelte av disse politikeres handlemønster (som politikere!) til et fotballag ville de scoret selvmål hele tiden. Selv om de hadde fått det inn med teskje,ville de ikke oppfattet at hensikten med fotballspillet var å få ballen i motstanderens mål. De ville fortsatt spilt ballen i eget nett!
På samme måte forstår ikke enkelte av Eigersunds politikere at de er valgt først og fremst er valgt for å ivareta velgernes miljømessige og økonomiske interesser.
Da jeg fikk oppleve spillet rundt det vanvittige Byrommet forsvant den aller siste rest av generell respekt for de lokalt folkevalgte. Enda verre ble det med den såkaldte Dalanepakken.
På tross av at jeg hamret inn i avisinnlegg etter avisinlegg at nytte/kost prinsippet er helt avgjørende. Og nytte/kostprinsippet går i enkelthet ut på at den som betaler bompenger også skal ha nytte av bompengene. Dalanepakken må i så henseende være en av de mest vanvittig planlagte i Norges nyere historie.
Imidlertid sto Knut Pettersen fra AP fram som den som brukte vett og forstand. Han må ha innsett galskapen i at sakesløse bilister skulle utpresses penger flere ganger daglig i årevis for å betale for prosjekter de aldri kom til å kjøre en meter på. Knut Pettersen må være den enkeltpolitiker i Dalane som har spart mest penger for mange,mange bilister i mange, mange år. Forøvrig all ros i denne sak til hele Eigersund AP.
Det ser ut til at Egersunds befolkning må leve med politikere som en konstant trussel mot det uerstattelige miljø rundt Egersund Indre Havn. Er det ikke hotell, så er det parkeringshus over bakken. Eller det er noe annet.
Når du blander uvitenhet, gruppepress, arroganse, natursvineri og fullstendig økonomisk uansvarlighet sammen, så ser du baksiden av lokaldemokratiet i all sin skrekk og gru.
Egersunds befolkning kan sende mange vennlige tanker til henholdsvis riksantikvaren, fylkesmannen og Knut Pettersen. De har vist det ansvar som altfor mange lokalpolitikere mangler fullstendig.
For å ta en enkel forståelig lignelse. Hvis vi skulle overført enkelte av disse politikeres handlemønster (som politikere!) til et fotballag ville de scoret selvmål hele tiden. Selv om de hadde fått det inn med teskje,ville de ikke oppfattet at hensikten med fotballspillet var å få ballen i motstanderens mål. De ville fortsatt spilt ballen i eget nett!
På samme måte forstår ikke enkelte av Eigersunds politikere at de er valgt først og fremst er valgt for å ivareta velgernes miljømessige og økonomiske interesser.
Da jeg fikk oppleve spillet rundt det vanvittige Byrommet forsvant den aller siste rest av generell respekt for de lokalt folkevalgte. Enda verre ble det med den såkaldte Dalanepakken.
På tross av at jeg hamret inn i avisinnlegg etter avisinlegg at nytte/kost prinsippet er helt avgjørende. Og nytte/kostprinsippet går i enkelthet ut på at den som betaler bompenger også skal ha nytte av bompengene. Dalanepakken må i så henseende være en av de mest vanvittig planlagte i Norges nyere historie.
Imidlertid sto Knut Pettersen fra AP fram som den som brukte vett og forstand. Han må ha innsett galskapen i at sakesløse bilister skulle utpresses penger flere ganger daglig i årevis for å betale for prosjekter de aldri kom til å kjøre en meter på. Knut Pettersen må være den enkeltpolitiker i Dalane som har spart mest penger for mange,mange bilister i mange, mange år. Forøvrig all ros i denne sak til hele Eigersund AP.
Det ser ut til at Egersunds befolkning må leve med politikere som en konstant trussel mot det uerstattelige miljø rundt Egersund Indre Havn. Er det ikke hotell, så er det parkeringshus over bakken. Eller det er noe annet.
Når du blander uvitenhet, gruppepress, arroganse, natursvineri og fullstendig økonomisk uansvarlighet sammen, så ser du baksiden av lokaldemokratiet i all sin skrekk og gru.
Egersunds befolkning kan sende mange vennlige tanker til henholdsvis riksantikvaren, fylkesmannen og Knut Pettersen. De har vist det ansvar som altfor mange lokalpolitikere mangler fullstendig.
lørdag 27. juli 2013
Tilstede på Iphonen, men hva med livet?
Jeg er faktisk en av de siste som ikke har Iphone og mobil. Min ekstreme frihetstrang er årsaken. Jeg ser fra utsiden hvordan Iphonen invarderer mennesker fullstendig. En interessant artikkel i Aftenposten nylig advarte mot at det moderne mennesket ikke lenger er tilstede i eget liv ettersom Iphone med facebook og det hele har overtatt de samme mennesker fullstendig og programmert dem om fra livets verden til systemenes verden! Dette ser jeg krystallklart!
Jeg skal ingenlunde være noen dommedagspredikant og skru klokken tilbake til "gode gamle dager" som hun tute meg ikke var så gode som vi ønsker å erindre dem!!!! Langt derifra!!!!
Iphonen har enorme fordeler som det mest fantastiske alt-mulig-verktøy i menneskehetens historie. Hvis den bare ble brukt som det! Men- den er i ferd med å bli en kombinasjon av dop og diktator! Og den er også et bevis på at teknologi skaper avstand mellom mennesker. Når du bivåner en familie rundt et restaurantbord fullstendig oppslukt av hver sin Iphone forstår du "tragedien" fullt ut.
Men et fenomen som ikke skaper avstand mellom mennesker er den magiske benk i Saloon Kakadu! Jeg skal gullforgylle Rune hos Riska Sagbruk i Hommersåk som sendte den i større dimensjon enn jeg hadde bestilt. Det ideelle er 7-8 personer på den samtidig. (Senest for en time siden).
Folket dingler med føttene og senker skuldrene og har en fellesopplevelse å ta med seg videre på livsferden. Det er det det hele dreier seg om.
Mens det i Saloon Kakadu ikke finnes antydning til kjøpepress, så er det stikk motsatt hos enkelte lavpris-flyselskaper.
En reportasje nylig i en seriøs avis viser hvordan kabinpersonellet har kontaktfestet press på seg for å selge mest mulig til flyplasspassasjerene. Hvis ikke de oppfyller salgsmålet, så er det sparken!
Men først blir de gransket og evaluert før de får fyken!
Disse stakkarne er først og fremst blitt presset til å være pågående selgere overfor passasjerene som skal settes under knallhardt kjøpepress fra første stund! For meg fortoner det seg å være det samme opplegg som for cruisepasasjerer. Lokk dem ombord med "billigpriser! som lokkemiddel, og så settes støtet inn for å presse dem maksimalt til å kjøpe så mye som mulig av produkter de ikke trenger og som selskapene tjener rått på.
"Salgsarbeidet skal starte så hurtig som mulig etter at flyet har tatt av, og salgsarbeidet skal være aktivt hele tiden!" Dette er instruksen til disse slaver som tjener under 200000 i fast lønn! Ville du reist med et slikt flyselskap hvor din sønn eller datter måtte arbeide under slike (for meg) helt umenneskelige betingelser ? Jeg bare spør.
Jeg skal ingenlunde være noen dommedagspredikant og skru klokken tilbake til "gode gamle dager" som hun tute meg ikke var så gode som vi ønsker å erindre dem!!!! Langt derifra!!!!
Iphonen har enorme fordeler som det mest fantastiske alt-mulig-verktøy i menneskehetens historie. Hvis den bare ble brukt som det! Men- den er i ferd med å bli en kombinasjon av dop og diktator! Og den er også et bevis på at teknologi skaper avstand mellom mennesker. Når du bivåner en familie rundt et restaurantbord fullstendig oppslukt av hver sin Iphone forstår du "tragedien" fullt ut.
Men et fenomen som ikke skaper avstand mellom mennesker er den magiske benk i Saloon Kakadu! Jeg skal gullforgylle Rune hos Riska Sagbruk i Hommersåk som sendte den i større dimensjon enn jeg hadde bestilt. Det ideelle er 7-8 personer på den samtidig. (Senest for en time siden).
Folket dingler med føttene og senker skuldrene og har en fellesopplevelse å ta med seg videre på livsferden. Det er det det hele dreier seg om.
Mens det i Saloon Kakadu ikke finnes antydning til kjøpepress, så er det stikk motsatt hos enkelte lavpris-flyselskaper.
En reportasje nylig i en seriøs avis viser hvordan kabinpersonellet har kontaktfestet press på seg for å selge mest mulig til flyplasspassasjerene. Hvis ikke de oppfyller salgsmålet, så er det sparken!
Men først blir de gransket og evaluert før de får fyken!
Disse stakkarne er først og fremst blitt presset til å være pågående selgere overfor passasjerene som skal settes under knallhardt kjøpepress fra første stund! For meg fortoner det seg å være det samme opplegg som for cruisepasasjerer. Lokk dem ombord med "billigpriser! som lokkemiddel, og så settes støtet inn for å presse dem maksimalt til å kjøpe så mye som mulig av produkter de ikke trenger og som selskapene tjener rått på.
"Salgsarbeidet skal starte så hurtig som mulig etter at flyet har tatt av, og salgsarbeidet skal være aktivt hele tiden!" Dette er instruksen til disse slaver som tjener under 200000 i fast lønn! Ville du reist med et slikt flyselskap hvor din sønn eller datter måtte arbeide under slike (for meg) helt umenneskelige betingelser ? Jeg bare spør.
tirsdag 23. juli 2013
DERFOR SLITER BUTIKKENE
Dette var overskriften på en meget interessant artikkel i Dagens Næringsliv. Artikkelen tar for seg utviklingen som gjør at vanlige butikker blir bare utstillingsplasser hvor kundene går inn, sjekker varene og bestiller dem billigere på internett.
Men hva kan butikkene gjøre for å møte konkurransen? Svaret er like enkelt som nærliggende: Kundeopplevelser! Det er noe e-handlerne ikke kan gjøre.
Apple, Starbucks og Urban Outfitters er eksempler på butikker og konsepter som har lykkes med mer enn å bare stille ut varer. De har gjordt butikkbesøket til en opplevelse!
Fellesnevneren er at butikkene ikke bare tilfredsstiller kundenes materielle behov, men at de også tilfredsstiller kundenes behov for opplevelser sammen med andre mennesker.
( Sitert fra DN).
Alt dette har stått krystallklart for meg for lenge siden hvis jeg skulle overleve forretningsmessig i Egersund. Nå er Saloon Kakadu og The Australian Hatwalk så innarbeidet over det ganske land at det begynner å bli interessant.
De siste tyve hattene som ble solgt endte opp i : Bryne, Haugesund, Ålesund, Nærbø, Oslo. Finnskogen, Bergen, Bodø, Bergen, Sola, Stavanger, Svolvær, Flekkefjord, Oslo, Gøteborg, Rennesøy, Hamburg, Hamburg, Oslo og Oslo. Og alle kjøperne møtte opp personlig.
Spesielt likte jeg reaksjonen til han fra Ålesund. Han hadde hørt om det store hatteutvalget og den gale hatteselgeren. Nå skulle han fortelle alle han kjente at det med hattene stemte.
Men ikke det med selgeren at han var gal. Han var nemlig splitter pine gal!
Han lovet meg på tro og ære at akkurat det faktum skulle bli viden kjent. Er det rart at jeg er i kalasform for tiden og vurderer inngangsbillett?
Alle mine facebookvenner ønskes noen kalasdager i solskinnet.
Men hva kan butikkene gjøre for å møte konkurransen? Svaret er like enkelt som nærliggende: Kundeopplevelser! Det er noe e-handlerne ikke kan gjøre.
Apple, Starbucks og Urban Outfitters er eksempler på butikker og konsepter som har lykkes med mer enn å bare stille ut varer. De har gjordt butikkbesøket til en opplevelse!
Fellesnevneren er at butikkene ikke bare tilfredsstiller kundenes materielle behov, men at de også tilfredsstiller kundenes behov for opplevelser sammen med andre mennesker.
( Sitert fra DN).
Alt dette har stått krystallklart for meg for lenge siden hvis jeg skulle overleve forretningsmessig i Egersund. Nå er Saloon Kakadu og The Australian Hatwalk så innarbeidet over det ganske land at det begynner å bli interessant.
De siste tyve hattene som ble solgt endte opp i : Bryne, Haugesund, Ålesund, Nærbø, Oslo. Finnskogen, Bergen, Bodø, Bergen, Sola, Stavanger, Svolvær, Flekkefjord, Oslo, Gøteborg, Rennesøy, Hamburg, Hamburg, Oslo og Oslo. Og alle kjøperne møtte opp personlig.
Spesielt likte jeg reaksjonen til han fra Ålesund. Han hadde hørt om det store hatteutvalget og den gale hatteselgeren. Nå skulle han fortelle alle han kjente at det med hattene stemte.
Men ikke det med selgeren at han var gal. Han var nemlig splitter pine gal!
Han lovet meg på tro og ære at akkurat det faktum skulle bli viden kjent. Er det rart at jeg er i kalasform for tiden og vurderer inngangsbillett?
Alle mine facebookvenner ønskes noen kalasdager i solskinnet.
fredag 19. juli 2013
tirsdag 16. juli 2013
Egersund- Surhetens, Smålighetens og Stakkarslighetens by????
En god bekjent av meg (livet hadde vært hardt mot vedkommend) uttalte en gang "at Egersund var den mest sure, smålige og stakkarslige by i hele verden ! (Det var da voldsomt!)
Når du stikker hodet fram regelmessig som jeg gjør, får du føle en by virkelig på pulsen. Når det gjelder de menneskelige skrøpeligheter så har jeg erfart gjennom livet at Egersunds befolkning ligger omtrendt på snittet av befolkningen i bedehusland, ikke noe verre.
Men- alle som en i Egersund hadde hatt godt av å følge Tour de France fra sidelinjen i bakkene. Den enorme livsglede og humør som spruter ut av hundretusenvis av tilskuere fra all verdens kanter, måtte nødvendigsvis smitte over på tilreisende egersundere som ser mørkt på livet for øyeblikket.
Bestill billetter til Frankrike i juli 2014 på flyende flekken! Det vil gjøre underverker!
Bare betrakt på TV de nordmenn som går helt bananas viftende med det norske flagget. Du kan bli en av dem, og ditt liv er endret for alltid den stund du har igjen på moder jord!
Uten drøm, og mot til å forfølge drømmen, intet levende liv!!!
Når du stikker hodet fram regelmessig som jeg gjør, får du føle en by virkelig på pulsen. Når det gjelder de menneskelige skrøpeligheter så har jeg erfart gjennom livet at Egersunds befolkning ligger omtrendt på snittet av befolkningen i bedehusland, ikke noe verre.
Men- alle som en i Egersund hadde hatt godt av å følge Tour de France fra sidelinjen i bakkene. Den enorme livsglede og humør som spruter ut av hundretusenvis av tilskuere fra all verdens kanter, måtte nødvendigsvis smitte over på tilreisende egersundere som ser mørkt på livet for øyeblikket.
Bestill billetter til Frankrike i juli 2014 på flyende flekken! Det vil gjøre underverker!
Bare betrakt på TV de nordmenn som går helt bananas viftende med det norske flagget. Du kan bli en av dem, og ditt liv er endret for alltid den stund du har igjen på moder jord!
Uten drøm, og mot til å forfølge drømmen, intet levende liv!!!
mandag 15. juli 2013
Hvordan komme seg ut av hverdagens grå begivenhetsløshet
"Den som ikke tør å feile, kommer ingen sted".
"Den største narren er den som ikke har begått in tåpelighet i hele sitt liv".
Disse to ordspråkene har jeg i øye/sittehøyde på kontoret.
Tåpeligheter og feil er helt nødvendig for å bekjempe rutine og kjedsomhet. Den romerske keiser Marcus Aurelius skriver" Det er ikke døden du skal frykte, men det at du aldri har levd".
Nå er det faktisk slik at ditt liv må du faktisk leve selv, for gjør du ikke det, er det andres liv du lever. I sin ytterste konsekvens kan du betrakte dette triste fenomen i religiøse sekter hvor enhver selvstendig tenking er forbudt hva gjelder åndelige verdier. Uttrykket levende døde gjelder i særdeleshet for hjernevaskede individer i sekter, enten religiøse, politiske or whatever.
Det er aldeles uhyggelig å konstantere at tanken er ordets trell.
Hvis psykopatiske regelryttere slipper til i maktposisjoner, kan det være direkte og totalt livsødeleggende for de uheldige som er i nærheten. Jeg vet hva jeg snakker om.
I den sekten jeg trådte mine barnesko hadde vi Pontoppidans forklaring over de ti guds bud. Først kom budet, og så sto det det er mellom budet og påfølgende forklaring. Fanatikerne i sekten insisisterte på at man skulle si dett er, mens min vidsynte fader ordret meg til å si dé er.
Jeg fulgte hans ordre under visitasen og sa dé er, mens alle de andre sa dett er.
Resultatet var at en av fanatikerne i sekten møtte opp hos min moder mandag formiddag og plaget henne i flere timer grunnet at jeg hadde sagt dé er. Akkurat den hendelsen fikk meg der og da til å forstå at hele greia (de lokale sekter) er intet annet enn humbug fra ende til annen. De har like god forståelse for ekte religion som en krokodille har forståelse av eksempelsvis konjakk.
Og så var tilbake til overskriften. Og det er å komme seg ut av vanetenkingen som er en skikkelig uvane. Gjøre ting anderledes. Det er iallefall oppskriften for de som i framtiden skal drive frittstående butikker utenfor shoppingsenterne. Men først og fremst må de eie lokalene! For da kan du bruke solide summer på spennende innredning istedfor tradisjonell reklame. Og så går jungeltelegrafen, og den er effektiv!
Har du attraktive døtre slipper du å markedsføre dem. Det ordrer seg selv uten salgs-og reklamepress. Så og med interessante produkter. Presentasjonen, settingen og fortellingen er helt avgjørende.
Mitt hovedmål med yrket mitt i de år jeg har igjen er at de som har vært innom Saloon Kakadu skal huske det resten av sine liv- for da forteller de det videre.
Så enten du har hatt en opplevelse med åpen Ford Mustang langs Californiakysten eller ditto på catwalken i Saloon Kakadu, skal du føle deg som litt mer spennende menneske etterpå. For da har du nemlig en spennende historie å fortelle.
For et menneskeliv er jo en samling av historier. Og jo mer spennende historier, mer spennende liv. Det må være enkelt å forstå.
"Den største narren er den som ikke har begått in tåpelighet i hele sitt liv".
Disse to ordspråkene har jeg i øye/sittehøyde på kontoret.
Tåpeligheter og feil er helt nødvendig for å bekjempe rutine og kjedsomhet. Den romerske keiser Marcus Aurelius skriver" Det er ikke døden du skal frykte, men det at du aldri har levd".
Nå er det faktisk slik at ditt liv må du faktisk leve selv, for gjør du ikke det, er det andres liv du lever. I sin ytterste konsekvens kan du betrakte dette triste fenomen i religiøse sekter hvor enhver selvstendig tenking er forbudt hva gjelder åndelige verdier. Uttrykket levende døde gjelder i særdeleshet for hjernevaskede individer i sekter, enten religiøse, politiske or whatever.
Det er aldeles uhyggelig å konstantere at tanken er ordets trell.
Hvis psykopatiske regelryttere slipper til i maktposisjoner, kan det være direkte og totalt livsødeleggende for de uheldige som er i nærheten. Jeg vet hva jeg snakker om.
I den sekten jeg trådte mine barnesko hadde vi Pontoppidans forklaring over de ti guds bud. Først kom budet, og så sto det det er mellom budet og påfølgende forklaring. Fanatikerne i sekten insisisterte på at man skulle si dett er, mens min vidsynte fader ordret meg til å si dé er.
Jeg fulgte hans ordre under visitasen og sa dé er, mens alle de andre sa dett er.
Resultatet var at en av fanatikerne i sekten møtte opp hos min moder mandag formiddag og plaget henne i flere timer grunnet at jeg hadde sagt dé er. Akkurat den hendelsen fikk meg der og da til å forstå at hele greia (de lokale sekter) er intet annet enn humbug fra ende til annen. De har like god forståelse for ekte religion som en krokodille har forståelse av eksempelsvis konjakk.
Og så var tilbake til overskriften. Og det er å komme seg ut av vanetenkingen som er en skikkelig uvane. Gjøre ting anderledes. Det er iallefall oppskriften for de som i framtiden skal drive frittstående butikker utenfor shoppingsenterne. Men først og fremst må de eie lokalene! For da kan du bruke solide summer på spennende innredning istedfor tradisjonell reklame. Og så går jungeltelegrafen, og den er effektiv!
Har du attraktive døtre slipper du å markedsføre dem. Det ordrer seg selv uten salgs-og reklamepress. Så og med interessante produkter. Presentasjonen, settingen og fortellingen er helt avgjørende.
Mitt hovedmål med yrket mitt i de år jeg har igjen er at de som har vært innom Saloon Kakadu skal huske det resten av sine liv- for da forteller de det videre.
Så enten du har hatt en opplevelse med åpen Ford Mustang langs Californiakysten eller ditto på catwalken i Saloon Kakadu, skal du føle deg som litt mer spennende menneske etterpå. For da har du nemlig en spennende historie å fortelle.
For et menneskeliv er jo en samling av historier. Og jo mer spennende historier, mer spennende liv. Det må være enkelt å forstå.
lørdag 13. juli 2013
tirsdag 9. juli 2013
Nettets ekstremt utspekulerte sataner prøvde seg igjen
Nå er det ferietid og fritt fram for kjeltringene på nettet. De satser på at de kan lure ferievikarene opp i stry og påførere deres arbeidsgivere, offentlige så vel som private, store omkostninger grunnet regelrett svindel.
Jeg har nettopp vært utsatt for nok et svindelforsøk i dag. Et sympatisk ektepar fra Jæren storkoste seg på den magiske benk da telefonen ringte. De sa det var ok. at jeg tok telefonen. Kjeltringen snakket dansk og "ville bare ha en bekreftelse på jeg skulle fornye mitt telenett-abbonnement". Jeg svarte kort og kontant: "Ha en strålende dag!" og la på. Jeg informerte ekteparet om samtalen, hvorpå mannen fortalte at han hadde vært utsatt for akkurat det samme for en tid tilbake!!
Han fikk etter samtalen regning på rundt 5000 kr. med lydfil og konstruerte setninger som han ikke kjente igjen i det hele tatt, på tross av at det var hans stemme! Han måtte ha hjelp av sin datakyndige datter til å komme seg ut av marerittet. Det tok tid og energi.
Jeg informerte jærbuene om mine egne erfaringer og sa vi skulle bare vente litt , så kom det nok en oppringing til. Og riktig nok- så skjedde! Jeg tok ikke telefonen. Akkurat som ved forrige tilfelle!
De hadde ikke nok ord til å konstruere en setning som fikk meg i klisteret. Og telefonsamtalen var altfor kort.
Men da oppdaget jeg Satans virkelig nakne ansikt i all sin skrekk og gru! Satans yngel samarbeider!
Dette er så organisert i sin satanisme at det trosser enhver beskrivelse. Det kjeltringene gjør, er at de har flere oppringere med forskjellig dialekt fra "forskjellige telefirmaer", og så samler de det hele inn i en ordbank slik at de har nok å ta av!! Og deretter konstrukterer de setningene som skal brukes til regelrett å presse penger fra sakesløse mennesker. Mafiaens beskyttelsepenger er jo "ærlig" i sammenlikning. Da vet ofrene fra første øyeblikk at det dreier seg om "ærlig" kriminalitet
Så mitt råd til alle som blir utsatt for disse telefonoppringingene er følgende: Bruk kun to ord, som er "god sommer" og avslutt. Og bruk aldri, ALDRI, ordet JA!!!!!
Da bare konstruerer de eks. flg. setning foran : " Kan vi få en muntlig bekreftelse for at dere vil fortsette med deres automatisk fornyende teleabbonnement? Og så føyer de bare til ditt "Ja"!
Og så sitter du i klisteret med alt det vil tilføre deg av utgifter og søvnløse netter.
Det enkleste er vel å ikke ta samtalen i det hele tatt, for de med avansert I-phone som kan øyeblikkelig se om dette er et helt ukjent telefonnummer det ringes opp fra.
Der er nemlig et ordspråk fra mitt barndoms Bjerkreim som gjelder her : " Du kan inkje gjæra et skjed verre enn inkje å svara dei"! ( Du kan ikke gjøre en dritt noe verre enn ikke å svare vedkommende.) Bruk energien på andre og mer konstruktive aktiviteter!!
Jeg har nettopp vært utsatt for nok et svindelforsøk i dag. Et sympatisk ektepar fra Jæren storkoste seg på den magiske benk da telefonen ringte. De sa det var ok. at jeg tok telefonen. Kjeltringen snakket dansk og "ville bare ha en bekreftelse på jeg skulle fornye mitt telenett-abbonnement". Jeg svarte kort og kontant: "Ha en strålende dag!" og la på. Jeg informerte ekteparet om samtalen, hvorpå mannen fortalte at han hadde vært utsatt for akkurat det samme for en tid tilbake!!
Han fikk etter samtalen regning på rundt 5000 kr. med lydfil og konstruerte setninger som han ikke kjente igjen i det hele tatt, på tross av at det var hans stemme! Han måtte ha hjelp av sin datakyndige datter til å komme seg ut av marerittet. Det tok tid og energi.
Jeg informerte jærbuene om mine egne erfaringer og sa vi skulle bare vente litt , så kom det nok en oppringing til. Og riktig nok- så skjedde! Jeg tok ikke telefonen. Akkurat som ved forrige tilfelle!
De hadde ikke nok ord til å konstruere en setning som fikk meg i klisteret. Og telefonsamtalen var altfor kort.
Men da oppdaget jeg Satans virkelig nakne ansikt i all sin skrekk og gru! Satans yngel samarbeider!
Dette er så organisert i sin satanisme at det trosser enhver beskrivelse. Det kjeltringene gjør, er at de har flere oppringere med forskjellig dialekt fra "forskjellige telefirmaer", og så samler de det hele inn i en ordbank slik at de har nok å ta av!! Og deretter konstrukterer de setningene som skal brukes til regelrett å presse penger fra sakesløse mennesker. Mafiaens beskyttelsepenger er jo "ærlig" i sammenlikning. Da vet ofrene fra første øyeblikk at det dreier seg om "ærlig" kriminalitet
Så mitt råd til alle som blir utsatt for disse telefonoppringingene er følgende: Bruk kun to ord, som er "god sommer" og avslutt. Og bruk aldri, ALDRI, ordet JA!!!!!
Da bare konstruerer de eks. flg. setning foran : " Kan vi få en muntlig bekreftelse for at dere vil fortsette med deres automatisk fornyende teleabbonnement? Og så føyer de bare til ditt "Ja"!
Og så sitter du i klisteret med alt det vil tilføre deg av utgifter og søvnløse netter.
Det enkleste er vel å ikke ta samtalen i det hele tatt, for de med avansert I-phone som kan øyeblikkelig se om dette er et helt ukjent telefonnummer det ringes opp fra.
Der er nemlig et ordspråk fra mitt barndoms Bjerkreim som gjelder her : " Du kan inkje gjæra et skjed verre enn inkje å svara dei"! ( Du kan ikke gjøre en dritt noe verre enn ikke å svare vedkommende.) Bruk energien på andre og mer konstruktive aktiviteter!!
mandag 8. juli 2013
Derfor heter rockebandet Ac Dc
Lørdag formiddag hadde Saloon Kakadu bl.a. besøk av 7 visesangere (tre damer) som satt og dinglet med sine ben på den magiske benk. Til og med han på to meter "mistet bakkekontakten".
Interessant var det at ingen av dem visste hvor navnet på det kjente australske rockebandet kom fra.
Det er bare å Google deg fram. Da får du opplyst at brødrene Malcolm og Angus Young så bokstavene på sin søsters symaskin. Ac står for alternating current (vekselstrøm) og Dc står for direct current (likestrøm).
Så vet vi det.
Interessant var det at ingen av dem visste hvor navnet på det kjente australske rockebandet kom fra.
Det er bare å Google deg fram. Da får du opplyst at brødrene Malcolm og Angus Young så bokstavene på sin søsters symaskin. Ac står for alternating current (vekselstrøm) og Dc står for direct current (likestrøm).
Så vet vi det.
torsdag 4. juli 2013
Slik kom jeg meg ut av Satans katalog-klør
At jeg blåste ut i går på bloggen kommer seg av en dyrekjøpt erfaring fra i fjor.
Jeg fikk tilsendt i posten en tilsynelatende uskyldig påminnelse fra Gule Sider. Det ble spurt om det var korrekt at mitt firma var oppført under bransjen LEKER OG SPILL. Hvis ikke, ble jeg anmodet å sende inn en korreksjon på den nedre del av av postkortet (porto betalt!)
Satan hadde med vitende og vilje oppført meg i feil bransje (jeg var langt fra den eneste, erfarte jeg senere). Satan hadde med uhyggelig psykologisk innsikt beregnet reaksjonen. Jeg returnerte sporenstreks halvdelen av postkortet pr. fax med korrekt bransjeangivelse. Jeg levde fortsatt i den tro at seriøse Gule Sider hadde gjordt en slurvefeil.
Stor var min forbauselse da jeg kort tid etter fikk en regning på rundt 6000 kr.. Jeg studerte da postkortet nærmere, helt nederst. Med ekstremt liten skrift sto det at dette var et tilbud på 6000 kr. med bindingstid på to år. Hvis jeg ikke var interessert var det bare å kaste kortet.
Det viste seg at firmaet holdt til i Litauen. Og nå er mitt råd til alle som har gjordt en slik blunder. ro dere fullstendig ned og tenk!!! Absolutt INGEN uorverveiede ord skriftlig eller muntlig.
Jeg ringte til banken som sto for inkasseringen av pengene og sa at jeg hadde gjordt en blunder. Jeg ba om et råd til å håndtere situasjonen. De ba meg kontakte "hovedkontoret" i Litauen. Jeg fikk mailadressen og sendte en forklaring til damen.(kvinnelig sjef).
Jeg la meg paddeflat og sa at feilen jeg hadde utført i hastverket var min alene. Videre skrev jeg at jeg skulle selvfølgelig betale for alle utgifter det seriøse (!) firma hadde hatt grunnet min feil. Vi fant faktisk tonen pr. mail, selv om hennes engelsk ikke var all verden.
Jeg fikk en faktura på kr. 1600,- og skriftlig bekreftelse (pr. mail) at nå var min konto oppgjordt. ( Jeg betraktet dette offensivt som billig etter-utdannelse innen handelsnæringen.)
Men så skjer det noe tragikomisk! Jeg får uken etter en mail om at hvis jeg ikke betaler kr. 6000 øyeblikkelig vil beløpet øyeblikkelig gå til inkasso! Jeg hadde skrevet under på en uoppsigelig kontrakt må vite! ALT MED GIGANTISKE BOKSTAVER OG TRUENDE UTTRYKK!
Senere på dagen får jeg en oppringing fra en kar fra Østlandet som hadde fått en mail fra samme Litauen. Han lurte på om jeg også var blitt lurt og hva jeg hadde gjordt for å komme meg ut av knipa. Litauen hadde forvekslet mailene!! Jeg hadde fått hans mail og hadde fått min. Og i den mail som skulle til meg sto det at jeg med innbetaling på deres konto (beløp ikke nevnt) hadde jeg gjordt opp for meg.
Det endte med at vedkommende også slapp unna med kr. 1600. Han refererte bare til meg. Så Satan gikk glipp av noen tusener takket være slurv på kontoret. Helt til pass for den utspekulerte jævelen!
Jeg fikk tilsendt i posten en tilsynelatende uskyldig påminnelse fra Gule Sider. Det ble spurt om det var korrekt at mitt firma var oppført under bransjen LEKER OG SPILL. Hvis ikke, ble jeg anmodet å sende inn en korreksjon på den nedre del av av postkortet (porto betalt!)
Satan hadde med vitende og vilje oppført meg i feil bransje (jeg var langt fra den eneste, erfarte jeg senere). Satan hadde med uhyggelig psykologisk innsikt beregnet reaksjonen. Jeg returnerte sporenstreks halvdelen av postkortet pr. fax med korrekt bransjeangivelse. Jeg levde fortsatt i den tro at seriøse Gule Sider hadde gjordt en slurvefeil.
Stor var min forbauselse da jeg kort tid etter fikk en regning på rundt 6000 kr.. Jeg studerte da postkortet nærmere, helt nederst. Med ekstremt liten skrift sto det at dette var et tilbud på 6000 kr. med bindingstid på to år. Hvis jeg ikke var interessert var det bare å kaste kortet.
Det viste seg at firmaet holdt til i Litauen. Og nå er mitt råd til alle som har gjordt en slik blunder. ro dere fullstendig ned og tenk!!! Absolutt INGEN uorverveiede ord skriftlig eller muntlig.
Jeg ringte til banken som sto for inkasseringen av pengene og sa at jeg hadde gjordt en blunder. Jeg ba om et råd til å håndtere situasjonen. De ba meg kontakte "hovedkontoret" i Litauen. Jeg fikk mailadressen og sendte en forklaring til damen.(kvinnelig sjef).
Jeg la meg paddeflat og sa at feilen jeg hadde utført i hastverket var min alene. Videre skrev jeg at jeg skulle selvfølgelig betale for alle utgifter det seriøse (!) firma hadde hatt grunnet min feil. Vi fant faktisk tonen pr. mail, selv om hennes engelsk ikke var all verden.
Jeg fikk en faktura på kr. 1600,- og skriftlig bekreftelse (pr. mail) at nå var min konto oppgjordt. ( Jeg betraktet dette offensivt som billig etter-utdannelse innen handelsnæringen.)
Men så skjer det noe tragikomisk! Jeg får uken etter en mail om at hvis jeg ikke betaler kr. 6000 øyeblikkelig vil beløpet øyeblikkelig gå til inkasso! Jeg hadde skrevet under på en uoppsigelig kontrakt må vite! ALT MED GIGANTISKE BOKSTAVER OG TRUENDE UTTRYKK!
Senere på dagen får jeg en oppringing fra en kar fra Østlandet som hadde fått en mail fra samme Litauen. Han lurte på om jeg også var blitt lurt og hva jeg hadde gjordt for å komme meg ut av knipa. Litauen hadde forvekslet mailene!! Jeg hadde fått hans mail og hadde fått min. Og i den mail som skulle til meg sto det at jeg med innbetaling på deres konto (beløp ikke nevnt) hadde jeg gjordt opp for meg.
Det endte med at vedkommende også slapp unna med kr. 1600. Han refererte bare til meg. Så Satan gikk glipp av noen tusener takket være slurv på kontoret. Helt til pass for den utspekulerte jævelen!
onsdag 3. juli 2013
Så Satanisk utspekulert er kriminelle telefonselgere
I dag opplevde jeg noe som viser at når kriminaliteten opererer i "den forretningsmessige gråsone" så koser Satan seg glugg i hjel.
Et sympatisk ungt ektepar (begge advokater) fra Østlandet var innom i Saloon Kakadu og fikk sitte på den magiske benk, og- ikke minst- få betrakte den magiske stav jeg fikk som gave i dag. Etter at jeg hadde kjørt et fortellershow for dem som fikk dem til å radbrekke seg av latter, var det tid for å ønske dem lykke til videre i livet.
Mens vi småpratet til slutt, ringte telefonen. Jeg ba dem vente menst jeg tok den. Samtalen var som følger: " Er dette Eivind Andreas Endresen (svensk aksent)?" "Ja!" " Det gjelder den katalogoppføringen (merk selvfølgelighetens frekkhet)..... " Ha en strålende dag", svarte jeg brått og la på.
Jeg informerte paret om samtalen. " Bra at du la på med en gang. Jeg antar at det er de samme svenskene som fikk min far ut i uføre. De fikk ham nemlig engasjert i en noe lenger samtale. Så brukte de "banken" av de ordene han hadde brukt , og stokket dem om digitalt. Deretter sendte de ham krav på rundt 20000 kr. for en angivelig bekreftelse om at han hadde aksepter å bli oppført som abbonnent på katalogoppførelse. Sammen med kravet var det en forfalsket lydfil som "bekreftet" hans aksept". De ga seg til slutt da han ba dem ta turen til forliksrådet i Oslo.
Tygg på den! Så langt har teknologien kommet når den misbrukes i kriminell hensikt. Jeg var da klar over at mine fem ord , ja, ha en strålende dag, ikke var nok til å konstruere nok bekreftende setninger fra meg. De trengte flere for sømløst å konstruere uigjendrivelige "bevis" i en rettsal. Kjenner du hårene dine reise seg?
Ikke lenger ringte telefonen igjen. Som ventet! Jeg lot den ringe.
I grunnen er jeg kjeltringene takk skyldig. For enhver samtale fra nå av som innledes av fremmede, og som jeg lufter svindel av, blir besvart av meg med kun fire ord: "Sjefen er i Thailand." Og så legger jeg på, for deretter å sjekke hvor samtalen kom fra. Enten det , eller så legger jeg på omgående uten å ytre et ord. Eller forresten- enten mø-mø, voff-voff eller ulvehyl.
Så kan de sende inkassokravet til dyreriket.
Så mitt råd er lukter du lunten av en ny stemme som er ute for å lure deg, avslutt samtalen pronto!
Et sympatisk ungt ektepar (begge advokater) fra Østlandet var innom i Saloon Kakadu og fikk sitte på den magiske benk, og- ikke minst- få betrakte den magiske stav jeg fikk som gave i dag. Etter at jeg hadde kjørt et fortellershow for dem som fikk dem til å radbrekke seg av latter, var det tid for å ønske dem lykke til videre i livet.
Mens vi småpratet til slutt, ringte telefonen. Jeg ba dem vente menst jeg tok den. Samtalen var som følger: " Er dette Eivind Andreas Endresen (svensk aksent)?" "Ja!" " Det gjelder den katalogoppføringen (merk selvfølgelighetens frekkhet)..... " Ha en strålende dag", svarte jeg brått og la på.
Jeg informerte paret om samtalen. " Bra at du la på med en gang. Jeg antar at det er de samme svenskene som fikk min far ut i uføre. De fikk ham nemlig engasjert i en noe lenger samtale. Så brukte de "banken" av de ordene han hadde brukt , og stokket dem om digitalt. Deretter sendte de ham krav på rundt 20000 kr. for en angivelig bekreftelse om at han hadde aksepter å bli oppført som abbonnent på katalogoppførelse. Sammen med kravet var det en forfalsket lydfil som "bekreftet" hans aksept". De ga seg til slutt da han ba dem ta turen til forliksrådet i Oslo.
Tygg på den! Så langt har teknologien kommet når den misbrukes i kriminell hensikt. Jeg var da klar over at mine fem ord , ja, ha en strålende dag, ikke var nok til å konstruere nok bekreftende setninger fra meg. De trengte flere for sømløst å konstruere uigjendrivelige "bevis" i en rettsal. Kjenner du hårene dine reise seg?
Ikke lenger ringte telefonen igjen. Som ventet! Jeg lot den ringe.
I grunnen er jeg kjeltringene takk skyldig. For enhver samtale fra nå av som innledes av fremmede, og som jeg lufter svindel av, blir besvart av meg med kun fire ord: "Sjefen er i Thailand." Og så legger jeg på, for deretter å sjekke hvor samtalen kom fra. Enten det , eller så legger jeg på omgående uten å ytre et ord. Eller forresten- enten mø-mø, voff-voff eller ulvehyl.
Så kan de sende inkassokravet til dyreriket.
Så mitt råd er lukter du lunten av en ny stemme som er ute for å lure deg, avslutt samtalen pronto!
tirsdag 2. juli 2013
LEGG INN MAGISKE KORSIKA I DINE REISEPLANER
Jeg er så gammeldags at jeg fortsatt har videoopptaker. Det betyr at jeg kan ta opp hver etappe fra Tour de France på band og spille det av i fred og ro om kvelden- og spole forbi reklameinnslagene.
Av alle de etapper jeg de siste 20 årene har sett fra dette mega-arrangementet, var gårsdagens innslag fra Ajaccio til Calvi i en helt egen og magisk klasse. Jeg kjørte den samme ruten selv for ca. 15 år siden og hadde faktisk glemt hvor overjordisk vakker Korsika er når du kjører langs kysten. Jeg gjorde det i påsken og vil anbefale alle å besøke denne magiske øy i denne perioden. I juli-september er det overfyllt med turister, og i tillegg er det alt for varmt.
Johan Kaggestad i TV2 ga meg en interessant opplysning. Jeg har fått opplyst at grunnet sjørøverne som den konstante trussel bosatte korsikanerne seg vekk fra kysten og opp i fjellene. Men ifølge Kaggestad var det den evige myggplage i sumpområdene som fikk innbyggerne til å trekke høyere opp i geografien. Det kan nok stemme når det gjelder den sydlige del av øya.
Denne del er nå drenert og er blitt et velutviklet vindistrikt. Etter den langvarige krigen i Algerie bosatte mange fransk-algeriere seg her og hadde med seg vin-kompetansen.
Nok en gang! Det er greit nok med VM i fotball og olympiske leker, men for meg når ikke disse arrangementer Tour de France til ankelen når det gjelder MINNEVERDIG UTBYTTE.
Hvilke landskaper, hvilket folkeliv, hvilken konkurranse, hvilken utdannelse hr. Kaggestad tilfører oss!!!!
Jeg gir meg ende over og gleder meg enormt til tre uker med topp-opplevelser foran skjermen!
Av alle de etapper jeg de siste 20 årene har sett fra dette mega-arrangementet, var gårsdagens innslag fra Ajaccio til Calvi i en helt egen og magisk klasse. Jeg kjørte den samme ruten selv for ca. 15 år siden og hadde faktisk glemt hvor overjordisk vakker Korsika er når du kjører langs kysten. Jeg gjorde det i påsken og vil anbefale alle å besøke denne magiske øy i denne perioden. I juli-september er det overfyllt med turister, og i tillegg er det alt for varmt.
Johan Kaggestad i TV2 ga meg en interessant opplysning. Jeg har fått opplyst at grunnet sjørøverne som den konstante trussel bosatte korsikanerne seg vekk fra kysten og opp i fjellene. Men ifølge Kaggestad var det den evige myggplage i sumpområdene som fikk innbyggerne til å trekke høyere opp i geografien. Det kan nok stemme når det gjelder den sydlige del av øya.
Denne del er nå drenert og er blitt et velutviklet vindistrikt. Etter den langvarige krigen i Algerie bosatte mange fransk-algeriere seg her og hadde med seg vin-kompetansen.
Nok en gang! Det er greit nok med VM i fotball og olympiske leker, men for meg når ikke disse arrangementer Tour de France til ankelen når det gjelder MINNEVERDIG UTBYTTE.
Hvilke landskaper, hvilket folkeliv, hvilken konkurranse, hvilken utdannelse hr. Kaggestad tilfører oss!!!!
Jeg gir meg ende over og gleder meg enormt til tre uker med topp-opplevelser foran skjermen!
mandag 1. juli 2013
Beskrivelse av en dag på sykkelverkstedet 3.2. 1945
Mitt søskenbarn Karl P. Endresen d.y. døde nettopp. Hans barn fant denne stilen som han skrev fra den tid han jobbet på sykkelverkstedet hos min far Karl P. Endresen d.e. Overskriften er
EN ARBEIDSDAG
Klokken 7 en onsdags morgen skulle jeg på arbeid i sykkelverkstedet. Det var kaldt den dagen så verkstedet måtte først oppvarmes før jeg kunne gjøre noe. Jeg ut i gården og hugget en del ved. Så gikk jeg inn å skulle fyre, men da oppdaget jeg at ovnen var i stykker. Og jeg kunne ikke reparere den.
Da fikk jeg ikke bruk for veden, men måtte begynne å virke i et kaldt verksted. Jeg kunne ikke annet gjøre enn å finne opp en reparasjon som jeg kunne holde meg varm på. Jeg så over alle syklene som sto for tørn. Og så fant jeg en skulle lakeres, den måtte være fin. Jeg tok sykkelen fram, hengte den opp i stikken og plukket den i stykker. Så skrapte jeg alle delene som skulle lakeres. Dette holdt lunk i meg så jeg kunne holle ut uten å bli forskjølt.
Kl. 9 kom min sjef, og da jeg fortalte om omnen som var i stykker, tok han fatt på den med en gang og reparerte den. Nå kunne jeg bare legge i. Verkstedet ble varmt, og jeg ble varm. Da jeg var ferdig med skraping og pussing, fikk jeg en lett jobb med det å lakere. Jeg skynte meg for å bli ferdig med lakering før middag, og det blev jeg også. Da jeg hadde strøket over den siste delen, var klokken litt over to. Jeg gikk hjem og spiste, for da var jeg sulten.
Da jeg kom igjen fra middagen var en kone kommet inn med en sykkel som hadde punktert. Den måtte hun ha tilbake om en time. Jeg ryddet opp i verkstedet og støvet av gulvet. Så lappet jeg sykkelen. Etterpå kjente jeg på lakken av den andre sykkelen om den var tørr, og det var den. Så satte jeg den sammen. Klokken fem var jeg nesten ferdig, så ryddet jeg opp og gikk hjem.
For mig egen del kan jeg tilføye at det lille verksted som her beskrives var lokalisert fra 1938 til 1946 rett overfor fotograf Eskildsen (nå antikbutikk).
I 1946 ble det flyttet over hvor jeg nå residerer alene som sykkelpsykiatiker, historieforteller, hovmester, underholdningsartist og mere til.
Da jeg var lille var fortsatt sykkelverkstedene litt fabrikker hvor det produsertes hjul og omlakkering av sykler. Hvis mitt søskenbarn hadde fløyet fra den gang (3.2.1945) og direkte inn i mylderet av moderne sykler av i dag, ville han trodd han var kommet til et annet stjernesystem.
Men som sagt, fortiden er et annet land. Kan enkelte av mine facebookvenner oppleve litt av atmosfæren fra den gang, og bli litt nostalgisk, så er hensikten med å gjengi denne stilen fra den gang, oppnådd.
EN ARBEIDSDAG
Klokken 7 en onsdags morgen skulle jeg på arbeid i sykkelverkstedet. Det var kaldt den dagen så verkstedet måtte først oppvarmes før jeg kunne gjøre noe. Jeg ut i gården og hugget en del ved. Så gikk jeg inn å skulle fyre, men da oppdaget jeg at ovnen var i stykker. Og jeg kunne ikke reparere den.
Da fikk jeg ikke bruk for veden, men måtte begynne å virke i et kaldt verksted. Jeg kunne ikke annet gjøre enn å finne opp en reparasjon som jeg kunne holde meg varm på. Jeg så over alle syklene som sto for tørn. Og så fant jeg en skulle lakeres, den måtte være fin. Jeg tok sykkelen fram, hengte den opp i stikken og plukket den i stykker. Så skrapte jeg alle delene som skulle lakeres. Dette holdt lunk i meg så jeg kunne holle ut uten å bli forskjølt.
Kl. 9 kom min sjef, og da jeg fortalte om omnen som var i stykker, tok han fatt på den med en gang og reparerte den. Nå kunne jeg bare legge i. Verkstedet ble varmt, og jeg ble varm. Da jeg var ferdig med skraping og pussing, fikk jeg en lett jobb med det å lakere. Jeg skynte meg for å bli ferdig med lakering før middag, og det blev jeg også. Da jeg hadde strøket over den siste delen, var klokken litt over to. Jeg gikk hjem og spiste, for da var jeg sulten.
Da jeg kom igjen fra middagen var en kone kommet inn med en sykkel som hadde punktert. Den måtte hun ha tilbake om en time. Jeg ryddet opp i verkstedet og støvet av gulvet. Så lappet jeg sykkelen. Etterpå kjente jeg på lakken av den andre sykkelen om den var tørr, og det var den. Så satte jeg den sammen. Klokken fem var jeg nesten ferdig, så ryddet jeg opp og gikk hjem.
For mig egen del kan jeg tilføye at det lille verksted som her beskrives var lokalisert fra 1938 til 1946 rett overfor fotograf Eskildsen (nå antikbutikk).
I 1946 ble det flyttet over hvor jeg nå residerer alene som sykkelpsykiatiker, historieforteller, hovmester, underholdningsartist og mere til.
Da jeg var lille var fortsatt sykkelverkstedene litt fabrikker hvor det produsertes hjul og omlakkering av sykler. Hvis mitt søskenbarn hadde fløyet fra den gang (3.2.1945) og direkte inn i mylderet av moderne sykler av i dag, ville han trodd han var kommet til et annet stjernesystem.
Men som sagt, fortiden er et annet land. Kan enkelte av mine facebookvenner oppleve litt av atmosfæren fra den gang, og bli litt nostalgisk, så er hensikten med å gjengi denne stilen fra den gang, oppnådd.
torsdag 27. juni 2013
Detaljhandelen bør lære av Johan Kaggestad på TV2
Den moderne detaljhandel av "unødvendige" varer har klart å gjøre varehandelen særdeles kjedelig. Det er derfor handelen er regulert i kjeder som betyr kjedelig uten minste form for minneverdige opplevelser. Det er bare en haug med varer, prislapper og "tilbud".
Jeg vil anbefale detaljhandelen til å hyre inn Johan Kaggestad som inspirator for hva som må tilføres av kultur og historiefortelling hvis de gamle bysentrum handelsmessig ikke skal dø hen.I så måte må Tour de France som starter på TV2 nå lørdag være i den absolutte verdensklasse. Her får man være med gjennom spennende landskaper, både topografisk og kulturelt samtidig som Kaggestad doserer som en kompetent professor om historikken til de forskjellige slott og landsbyer, og alt dette i et behagelig stemmeleie. Sykkelrittes konkurransemonent er faktisk bare et av elementene som gjør at selv den største idrettshater vil føle seg veldig vel ved å følge med i dette verdens mest unike idretts-arrangement.
Når reklamepausene på TV 2 slår inn under sendingen, klikker jeg meg inn på Eurosport som sender samtidig. Hvilken enorm forskjell! Her snakkes det sykkel og bare det! Gudsjammerlig kjedelig sammenliknet med hr. Kaggestad som tilfører seerne noe mer, myyye mer!
Jeg prøver å operere etter samme mønster som hr. Kaggestad. Å selge australske produkter, hatter og det hele over samme mal som "vanlige" butikker hadde blitt helt feil.
Jeg informerer førstegangs-besøkende at min politikk er først og fremst at de besøkende skal ha en opplevelse de husker resten av sin tid. Selve salgsvirksomheten for produktene ordne selv. Jeg er først og fremst historiefortelleren. Det er rolle jeg stortrives i.
Første hatt som solgte seg selv i går var til en prest fra Oslo. Han var innom lenge og fortalte om sine mange spennende turer rundt i verden. Jeg klarte- tro det eller ei, å holde mest mulig kjeft.
Den andre hatt som føk ut var til en guttunge fra Flekkefjord som var innom med sine hatte-elskende foreldre. Da blandet jeg rollene som historieforteller og underholdningsartist. Ektefellene lo så høyt og så lenge at de må sikkert leve mange år ekstra, og forteller om opplevelsen.
Hele min politikk salgsmessig er en kopi av psykologien rundt Ford Mustang. Da den kom på markedet i 1964 ble de første 100000 av modellen solgt i en fart som aldri senere er blitt kopiert. Årsaken var at når et "vanlig" menneske satte seg bak rattet av en Mustang, var plutselig denne personen ikke lenger "et vanlig grått menneske", men tvert imot en spennende person fordi vedkommende kjørte en spennende bil.
Så hvis du klarer å lage hele settingen rundt butikkvirksomheten like spennende som Mustang, så vil også de besøkende føle seg mer spennende enn vanlig. Og så har de en spennende historie å fortelle videre. Enkel og effektiv psykologi. Forøvrig, de siste ti hatter jeg solgte gikk til Flekkefjord, Oslo, Hamburg, Hamburg, Rennesøy, Oslo, Oslo, Førde og Sveio. God spredning. Forhåpentligvis kjøpte de også en del i "vanlige" butikker når de først var her i verdensbyen Egersund.
Jeg vil anbefale detaljhandelen til å hyre inn Johan Kaggestad som inspirator for hva som må tilføres av kultur og historiefortelling hvis de gamle bysentrum handelsmessig ikke skal dø hen.I så måte må Tour de France som starter på TV2 nå lørdag være i den absolutte verdensklasse. Her får man være med gjennom spennende landskaper, både topografisk og kulturelt samtidig som Kaggestad doserer som en kompetent professor om historikken til de forskjellige slott og landsbyer, og alt dette i et behagelig stemmeleie. Sykkelrittes konkurransemonent er faktisk bare et av elementene som gjør at selv den største idrettshater vil føle seg veldig vel ved å følge med i dette verdens mest unike idretts-arrangement.
Når reklamepausene på TV 2 slår inn under sendingen, klikker jeg meg inn på Eurosport som sender samtidig. Hvilken enorm forskjell! Her snakkes det sykkel og bare det! Gudsjammerlig kjedelig sammenliknet med hr. Kaggestad som tilfører seerne noe mer, myyye mer!
Jeg prøver å operere etter samme mønster som hr. Kaggestad. Å selge australske produkter, hatter og det hele over samme mal som "vanlige" butikker hadde blitt helt feil.
Jeg informerer førstegangs-besøkende at min politikk er først og fremst at de besøkende skal ha en opplevelse de husker resten av sin tid. Selve salgsvirksomheten for produktene ordne selv. Jeg er først og fremst historiefortelleren. Det er rolle jeg stortrives i.
Første hatt som solgte seg selv i går var til en prest fra Oslo. Han var innom lenge og fortalte om sine mange spennende turer rundt i verden. Jeg klarte- tro det eller ei, å holde mest mulig kjeft.
Den andre hatt som føk ut var til en guttunge fra Flekkefjord som var innom med sine hatte-elskende foreldre. Da blandet jeg rollene som historieforteller og underholdningsartist. Ektefellene lo så høyt og så lenge at de må sikkert leve mange år ekstra, og forteller om opplevelsen.
Hele min politikk salgsmessig er en kopi av psykologien rundt Ford Mustang. Da den kom på markedet i 1964 ble de første 100000 av modellen solgt i en fart som aldri senere er blitt kopiert. Årsaken var at når et "vanlig" menneske satte seg bak rattet av en Mustang, var plutselig denne personen ikke lenger "et vanlig grått menneske", men tvert imot en spennende person fordi vedkommende kjørte en spennende bil.
Så hvis du klarer å lage hele settingen rundt butikkvirksomheten like spennende som Mustang, så vil også de besøkende føle seg mer spennende enn vanlig. Og så har de en spennende historie å fortelle videre. Enkel og effektiv psykologi. Forøvrig, de siste ti hatter jeg solgte gikk til Flekkefjord, Oslo, Hamburg, Hamburg, Rennesøy, Oslo, Oslo, Førde og Sveio. God spredning. Forhåpentligvis kjøpte de også en del i "vanlige" butikker når de først var her i verdensbyen Egersund.
onsdag 26. juni 2013
Det er du selv som skal gi livet ditt mening
Mange går rundt og funderer på meningen med livet. Dette er jo egentlig misforstått- som om det var en passiv greie som plutselig skulle dette ned i fanget ditt.
Danskene sier at den som vil være medlem av fellesskapet, må yte noe for fellesskapet.
I tråd med dette vil jeg si at den som skal være medlem av det levende liv, må putte inn en solid egeninnsats i det samme liv. Da opplever du mening. Det hjelper også kollossalt å putte inn mye humør og humor. Ingenting forrenter seg bedre.
Nå er det så at vi medmennesker ikke kan sette rammen (død, sjukdom osv.) omkring vår skjebne. Men vi kan gi livet innhold. Og så kan vi prøve så godt vi kan å gi arbeidet et visst innhold. Det siste er ikke alltid enkelt. Det skal gudene vite.
Og så er det dette da med livskunsten. Den ekte livskunstner sammenlikner seg alltid med mennesker som er verre stilt i livet enn seg selv!
En av mine bekjente fikk i en alder av 50 år en trestamme over seg med den følge at han ble lam fra livet og ned. Han er aktiv i dag som bare det, kjører bil og er i konstant virksomhet med en energi som kan ta pusten av noen og hver ikke-invalid. Vedkommende fortalte meg at da han var på Sunnås fikk han oppleved de som virkelig hadde fått en sørgelig skjebne. Når han så på de unge mennsker (under 20) som grunnet trafikkulykker, stupeulykker o.l.hadde blitt lam fra nakken og ned, priset han seg lykkelig over hvor heldig han selv hadde vært i sammenlikning!
Forleden kveld fikk jeg besøk av en av mine næreste og helt jevngamle venner gjennom mange år. Han bor på Nord-Jæren. Vi har reist sammen på forretningsturer mange steder i Europa og fisket og jaktet sammen i en menneskealder. En nær venn er en person du kan betro deg til ubetinget.
Jeg hadde ikke hatt kontakt med ham på 10 år da han plutselig sto der! Det føltes som vi hadde ikke vært fra hverandre mer enn en dag. Men nå hadde han fått kols! (Han hadde vært stor-røyker helt fram til 2004). Han som tidligere fløy over viddene! Han hadde så lyst til å gå opp til Varberg mens han ennå var i stand til det.
Det tok sin tid til vi kom til topps. I mitt stille sinn tenkte jeg på at utsikten til å tilbringe sin siste tid på jorden ved siden av en surstofflaske var forskrekkelig sannsynlig for min kjære venn.
Samtidig ble jeg påtrengende oppmerksom på at jeg alltid hadde tatt min egen robuste helse som en selvfølge! Etter den Varberg-turen kommer jeg aldri mer til å gjøre det.
Så derfor, kjære elektroniske venner, tell dine fordeler i livet! Du har nemlig mye å glede deg over hvis du bare tar deg tid til å tenke etter og sammenlikne med de som VIRKELIG har fått en sørgelig skjebne!!
Danskene sier at den som vil være medlem av fellesskapet, må yte noe for fellesskapet.
I tråd med dette vil jeg si at den som skal være medlem av det levende liv, må putte inn en solid egeninnsats i det samme liv. Da opplever du mening. Det hjelper også kollossalt å putte inn mye humør og humor. Ingenting forrenter seg bedre.
Nå er det så at vi medmennesker ikke kan sette rammen (død, sjukdom osv.) omkring vår skjebne. Men vi kan gi livet innhold. Og så kan vi prøve så godt vi kan å gi arbeidet et visst innhold. Det siste er ikke alltid enkelt. Det skal gudene vite.
Og så er det dette da med livskunsten. Den ekte livskunstner sammenlikner seg alltid med mennesker som er verre stilt i livet enn seg selv!
En av mine bekjente fikk i en alder av 50 år en trestamme over seg med den følge at han ble lam fra livet og ned. Han er aktiv i dag som bare det, kjører bil og er i konstant virksomhet med en energi som kan ta pusten av noen og hver ikke-invalid. Vedkommende fortalte meg at da han var på Sunnås fikk han oppleved de som virkelig hadde fått en sørgelig skjebne. Når han så på de unge mennsker (under 20) som grunnet trafikkulykker, stupeulykker o.l.hadde blitt lam fra nakken og ned, priset han seg lykkelig over hvor heldig han selv hadde vært i sammenlikning!
Forleden kveld fikk jeg besøk av en av mine næreste og helt jevngamle venner gjennom mange år. Han bor på Nord-Jæren. Vi har reist sammen på forretningsturer mange steder i Europa og fisket og jaktet sammen i en menneskealder. En nær venn er en person du kan betro deg til ubetinget.
Jeg hadde ikke hatt kontakt med ham på 10 år da han plutselig sto der! Det føltes som vi hadde ikke vært fra hverandre mer enn en dag. Men nå hadde han fått kols! (Han hadde vært stor-røyker helt fram til 2004). Han som tidligere fløy over viddene! Han hadde så lyst til å gå opp til Varberg mens han ennå var i stand til det.
Det tok sin tid til vi kom til topps. I mitt stille sinn tenkte jeg på at utsikten til å tilbringe sin siste tid på jorden ved siden av en surstofflaske var forskrekkelig sannsynlig for min kjære venn.
Samtidig ble jeg påtrengende oppmerksom på at jeg alltid hadde tatt min egen robuste helse som en selvfølge! Etter den Varberg-turen kommer jeg aldri mer til å gjøre det.
Så derfor, kjære elektroniske venner, tell dine fordeler i livet! Du har nemlig mye å glede deg over hvis du bare tar deg tid til å tenke etter og sammenlikne med de som VIRKELIG har fått en sørgelig skjebne!!
tirsdag 25. juni 2013
Noen virkelige livets visdomsord å ta med seg på veien.
Jeg fikk nylig en interessant forklaring på utsagnet " at vi alle prøver å leve lykkelig til våre dagers ende".
Det fleste tenker jo, som meg selv, at dette gjelder til vårt livs ende.
Men nei! Det betyr at vi skal prøve å leve lykkelig til hver enkelt dags ende gjennom våre liv.
Den var dyyyp- i all sin enkelthet.
Og den bekrefter jo bare dikterens krysstallklare observasjon:
Lev ut din DAG, så du mot kvelden nynner,
om nye morgentimers glød og gry,
det er ved solrenning DITT LIV BEGYNNER,
OG HVER EN MORGEN FØDES DU PÅ NY!
YTTERLIGE KOMMENTARER HEEELT UNØDVENDIG!!!!!
Det fleste tenker jo, som meg selv, at dette gjelder til vårt livs ende.
Men nei! Det betyr at vi skal prøve å leve lykkelig til hver enkelt dags ende gjennom våre liv.
Den var dyyyp- i all sin enkelthet.
Og den bekrefter jo bare dikterens krysstallklare observasjon:
Lev ut din DAG, så du mot kvelden nynner,
om nye morgentimers glød og gry,
det er ved solrenning DITT LIV BEGYNNER,
OG HVER EN MORGEN FØDES DU PÅ NY!
YTTERLIGE KOMMENTARER HEEELT UNØDVENDIG!!!!!
mandag 24. juni 2013
Amish-sekten midt i Egersund by.
Jeg har tidligere sammenliknet min barndoms sekt med Amishfolket i USA. Strukturene er de samme. Alle andre er "ugudelige" ettersom de ikke har "den rette lære", " den rette dåp" eller "den rette tro". Begge "bevegelser" må betraktes først og fremst som sosiale bevegelser, ettersom seriøst religiøst fundament er fullstendig fraværende.
For meg har det vært en eksotisk opplevelse å ha hatt en slik bakgrunn. Det har gitt meg en helt ubetalelig innsikt i gruppepsykologi. Den samme strukturen finner du i alle "organiserte bevegelser".
En morgen jeg satt på min faste utsiktspunkt på Elverhøy sammen med evig elskede Anna Lovinda, kom en skoleklasse fra sekteskolen på Gamleveien forbi på vei til Vannbassengene. I brøkdelen av et sekund var jeg tilbake i Lancaster, Pennsylvania påsken 1999. Da satt jeg der i kafeen om morgenen og betraktet skoleungene på vei til Amish-skolen. Alle var de svartkledd fra topp til tå, guttene med bukser og hatt og jentene med kysehette og skjørt.
Skoleklassen fra sekteskolen på Gamleveien var noe annerledes kledd enn Amishfolket, men mens Amishfolket er konsekvent i sin påkledning, var det litt i hytt og pine med de lokale "amish".
Her var det litt innslag av treningsbukser og tettsittende (!) slacks til de minste jenter, mens de litt større hadde miniskjørt utenpå treningsbuksene. Storartet kulturopplevelse!!
De er bare så synd at disse jordens åndelig fordømte (sektmedlemmene) blir så ødelagt i starten at de tilbringer resten av sitt liv i en åndelig rullestol. Friheten til å tenke selv er blitt berøvet dem fra starten grunnet et organisert kvasireligiøst (og for meg subjektivt!) kriminelst system som ikke bare er beskyttet av den norske stat, men i tillegg får økonomisk understøttelse til å forsette sin i alle deler nederdrektige virksomhet.
Et kulturelt og seriøst bordell er redelige greier sammenliknet med dette (for meg subjektivt) svineri som har gjordt sine "kirker" til åndelige horehus hvor det drives horeri med den utvortes gudstjeneste.
Hvem har klart advart mot dette?
Ingen andre enn Erik Pontoppidan! Vennligst sjekk selv! Om du tør!
For meg har det vært en eksotisk opplevelse å ha hatt en slik bakgrunn. Det har gitt meg en helt ubetalelig innsikt i gruppepsykologi. Den samme strukturen finner du i alle "organiserte bevegelser".
En morgen jeg satt på min faste utsiktspunkt på Elverhøy sammen med evig elskede Anna Lovinda, kom en skoleklasse fra sekteskolen på Gamleveien forbi på vei til Vannbassengene. I brøkdelen av et sekund var jeg tilbake i Lancaster, Pennsylvania påsken 1999. Da satt jeg der i kafeen om morgenen og betraktet skoleungene på vei til Amish-skolen. Alle var de svartkledd fra topp til tå, guttene med bukser og hatt og jentene med kysehette og skjørt.
Skoleklassen fra sekteskolen på Gamleveien var noe annerledes kledd enn Amishfolket, men mens Amishfolket er konsekvent i sin påkledning, var det litt i hytt og pine med de lokale "amish".
Her var det litt innslag av treningsbukser og tettsittende (!) slacks til de minste jenter, mens de litt større hadde miniskjørt utenpå treningsbuksene. Storartet kulturopplevelse!!
De er bare så synd at disse jordens åndelig fordømte (sektmedlemmene) blir så ødelagt i starten at de tilbringer resten av sitt liv i en åndelig rullestol. Friheten til å tenke selv er blitt berøvet dem fra starten grunnet et organisert kvasireligiøst (og for meg subjektivt!) kriminelst system som ikke bare er beskyttet av den norske stat, men i tillegg får økonomisk understøttelse til å forsette sin i alle deler nederdrektige virksomhet.
Et kulturelt og seriøst bordell er redelige greier sammenliknet med dette (for meg subjektivt) svineri som har gjordt sine "kirker" til åndelige horehus hvor det drives horeri med den utvortes gudstjeneste.
Hvem har klart advart mot dette?
Ingen andre enn Erik Pontoppidan! Vennligst sjekk selv! Om du tør!
lørdag 22. juni 2013
Gode naboer er en luksus som ikke kan kjøpes for penger
Å ha dårlig naboforhold er garantert noe som forringer livskvaliteten. Bare spør dere rundt omkring! For min egen del har jeg svært gode naboer . Det være seg gjengen som arbeider hos Sisu eller Via Reisebyrå eller optiker Pedersen.Vi hjelper hverandre med småtjenester når det trenges. Når det av og til parkeres litt "ulovlig" på min parkeringstomt, tar jeg det med et smil. Er jeg tvunget til å si fra, er det alltid i en humoristisk tone. Er det noen gang man skal velge sine ord på gullvekt, er det overfor naboene hvis det er noe "litt ubehagelig" man må gjøre dem oppmerksom på.
På torsdag oppdaget jeg til min skrekk at det begynte å drysse støv fra den gedigne sittebenk ( hogget ut fra en granstamme) grunnet et mårr-angrep. Ettersom jeg er handlekraftig og ikke trenger noen komite til i det vide og brede å diskutere seg i hjel anledning saken, fikk jeg hjelp av Terje hos Via til å buksere monstrumet ut fra veggen.
Så bar det ned til Skadberg Hansen for å kjøpe motgift og pensel. Etter to solide strøk var det tid, etter et tørke-døgn, å få benken på plass igjen. Denne gang var det Glenn hos Sisu som steppet inn. Arnt Olav har forøvrig avbildet stokken på sin facebook-side.
I går (fredag) hadde vi to strømavbrudd, hvilket resulterte i at min PC fallt ut. Da ringte jeg til min blide ekspert og servicemann hos leverandøren av maskineriet. Han lå på en strand i Syden og svarte "at jeg måtte nok regne med at jeg trengte en ekspert på mandag ettersom det sannsynligvis var noe som måtte omprogrammeres i "et kretskort" (husker ikke helt ordet). Jeg ringte til min ekspert nr. 2 hos det samme firma. Han befant seg i Polen og anbefalte meg til å trekke ut kontaktene og restarte maskinen. Jeg trakk ut og satte inn igjen alle de kontakter jeg fant i ledningsmylderet ved siden av kontorbenken. Intet resultat! Død maskin!
Det gikk da opp for meg at jeg var blitt helt avhengig av internett! Ikke fikk jeg sendt e-post, ikke fikk jeg bruke nettbank og i det hele!
I min fortvilelse gikk jeg over gaten til Renate hos Sisu. Hun var uunværlig som hjelper den gang jeg var helt grønn på nettet. Hun var som vanlig velvilligheten selv og kom over. " Sånn skal du gjøre det", sa hun og trykket på en knapp helt nederst til høyre under rammen på widescreen (må vite!) PC-en. Voila! Det grønne lyset kom på og maskineriet fungerte! Og lærdommen sitter fra nå av som klistret! Det enkleste er det beste!
Så mine gode naboer er en trygghet jeg har på så mange måter, og ikke minst er det en helt ubetalelig livskvalitet. Så selv om jeg driver et enmannshow på så mange måter, føler jeg at jeg faktisk arbeider i et slags felles forretningsforum her i kinostrøket.
Forøvrig, når det gjelder kinostrøket, så har jeg et bilde tatt i 1906 som viser at der kinoen nå står plassert, var en søppeplass. Mine facebook-venner kan jo komme innom for å ta en kikk på det en gang de er i nabolaget. Og så kan dere jo kikke på det aldeles magiske og forstørrede bilde fra eventyrlandet New Zealand. Fugleseth i Årstaddalen har gjordt en kanonjobb!
På torsdag oppdaget jeg til min skrekk at det begynte å drysse støv fra den gedigne sittebenk ( hogget ut fra en granstamme) grunnet et mårr-angrep. Ettersom jeg er handlekraftig og ikke trenger noen komite til i det vide og brede å diskutere seg i hjel anledning saken, fikk jeg hjelp av Terje hos Via til å buksere monstrumet ut fra veggen.
Så bar det ned til Skadberg Hansen for å kjøpe motgift og pensel. Etter to solide strøk var det tid, etter et tørke-døgn, å få benken på plass igjen. Denne gang var det Glenn hos Sisu som steppet inn. Arnt Olav har forøvrig avbildet stokken på sin facebook-side.
I går (fredag) hadde vi to strømavbrudd, hvilket resulterte i at min PC fallt ut. Da ringte jeg til min blide ekspert og servicemann hos leverandøren av maskineriet. Han lå på en strand i Syden og svarte "at jeg måtte nok regne med at jeg trengte en ekspert på mandag ettersom det sannsynligvis var noe som måtte omprogrammeres i "et kretskort" (husker ikke helt ordet). Jeg ringte til min ekspert nr. 2 hos det samme firma. Han befant seg i Polen og anbefalte meg til å trekke ut kontaktene og restarte maskinen. Jeg trakk ut og satte inn igjen alle de kontakter jeg fant i ledningsmylderet ved siden av kontorbenken. Intet resultat! Død maskin!
Det gikk da opp for meg at jeg var blitt helt avhengig av internett! Ikke fikk jeg sendt e-post, ikke fikk jeg bruke nettbank og i det hele!
I min fortvilelse gikk jeg over gaten til Renate hos Sisu. Hun var uunværlig som hjelper den gang jeg var helt grønn på nettet. Hun var som vanlig velvilligheten selv og kom over. " Sånn skal du gjøre det", sa hun og trykket på en knapp helt nederst til høyre under rammen på widescreen (må vite!) PC-en. Voila! Det grønne lyset kom på og maskineriet fungerte! Og lærdommen sitter fra nå av som klistret! Det enkleste er det beste!
Så mine gode naboer er en trygghet jeg har på så mange måter, og ikke minst er det en helt ubetalelig livskvalitet. Så selv om jeg driver et enmannshow på så mange måter, føler jeg at jeg faktisk arbeider i et slags felles forretningsforum her i kinostrøket.
Forøvrig, når det gjelder kinostrøket, så har jeg et bilde tatt i 1906 som viser at der kinoen nå står plassert, var en søppeplass. Mine facebook-venner kan jo komme innom for å ta en kikk på det en gang de er i nabolaget. Og så kan dere jo kikke på det aldeles magiske og forstørrede bilde fra eventyrlandet New Zealand. Fugleseth i Årstaddalen har gjordt en kanonjobb!
tirsdag 18. juni 2013
Lisa fra Ukraina med magisk sang på magisk benk
Det finnes øyeblikk i et menneskeliv som du husker- og beriker- resten av din tid på kloden. Det kalles de magiske øyeblikk. Slike opplevde jeg i går, og det er en selvfølge at jeg deler disse med mine blogglesere.
Nå er mitt 15 års ombyggingsprosjekt fra vanlig butikk til Rogalands severdighet nr. 16 i det store og hele over. Det siste element jeg fikk inn er den magiske benk levert av Rune hos Riska Trelast i Hommersåk. Det er en eikeplate 500 x 50 cm, med høyde over bakken 72 cm. Det betyr at du kan sitte og dingle med beina. På den dryge måneden den har vært på plass har personer fra flere nasjoner sitter der, dinglet med beina og "mistet bakkekontakten".
Hele settingen har gitt meg personlig en ekstreminnsprøyting og visshet om at bare dette magiske element alene skal holde mitt indre trøkk i hundre inntil jeg forhåpentligvis stuper på post.
Opplevelsen i går var en bekreftelse på dette.
Inn i Saloon Kakadu ankom der en pen ,varm og sympatisk dame fra Ukraina som er gift med Rune Gjedrem fra min barndoms bygd Bjerkreim. Hun var i følge med en ditto sympatisk familie fra Ukraina som besto av mann, frue og de to døtre Lisa og Nastasja. (Er det søsteren?).
Jeg plasserte hele denne menneskelig behagelige gjengen på dinglebenken hvor de dinglet med beina og hadde det gøy. Jeg satte igang med litt historiefortelling, og Runes frue var tolk. Det kom fram av samtalen at Lisa (den eldste datter) gikk på sangkurs. Dette interesserte meg etter som jeg har en forkjærlighet for russisk og ukrainsk kormusikk.
Jeg ba henne synge litt for oss som var der. Hun satte i gang, og moren nynnet med. Det er ikke noe språk i verden som kan beskrive den for meg helt betagende opplevelse. Det er i slike øyeblikk den magisk medmenneskelige dimensjon slår inn med full tyngde.
Det som slå meg der jeg sto som forhekset var inderligheten i sangen. Det er denne kvaliteten som viser den aldeles enorme forskjell på klissen kjærlighetspop og denne type magisk sang som tar deg med på en reise til deler av din sjel du ikke var klar over at du var i besittelse av.
Min kjære Lisa! Hjertelig takk for en storartet opplevelse for livet! Jeg ønsker deg, Nastasja, din mor og far en enestående og magisk framtid. SANDELIG!
En STOR takk også til Runes frue som gjorde denne opplevelsen mulig i en verden som i det store og hele desverre mer og mer består av materialiserte mennesker med overfladiske gummisjeler (max en halv mm dyp).
Rune Gjedrem har mobilnr. 950 41 262. Var det en ide at kanskje en av mine blogg- og facebookvenner gjorde ham oppmerksom på dette blogginnslag og hvordan han finner fram til den? Jeg synes ikke det passer seg at jeg gjør det selv.
Nå er mitt 15 års ombyggingsprosjekt fra vanlig butikk til Rogalands severdighet nr. 16 i det store og hele over. Det siste element jeg fikk inn er den magiske benk levert av Rune hos Riska Trelast i Hommersåk. Det er en eikeplate 500 x 50 cm, med høyde over bakken 72 cm. Det betyr at du kan sitte og dingle med beina. På den dryge måneden den har vært på plass har personer fra flere nasjoner sitter der, dinglet med beina og "mistet bakkekontakten".
Hele settingen har gitt meg personlig en ekstreminnsprøyting og visshet om at bare dette magiske element alene skal holde mitt indre trøkk i hundre inntil jeg forhåpentligvis stuper på post.
Opplevelsen i går var en bekreftelse på dette.
Inn i Saloon Kakadu ankom der en pen ,varm og sympatisk dame fra Ukraina som er gift med Rune Gjedrem fra min barndoms bygd Bjerkreim. Hun var i følge med en ditto sympatisk familie fra Ukraina som besto av mann, frue og de to døtre Lisa og Nastasja. (Er det søsteren?).
Jeg plasserte hele denne menneskelig behagelige gjengen på dinglebenken hvor de dinglet med beina og hadde det gøy. Jeg satte igang med litt historiefortelling, og Runes frue var tolk. Det kom fram av samtalen at Lisa (den eldste datter) gikk på sangkurs. Dette interesserte meg etter som jeg har en forkjærlighet for russisk og ukrainsk kormusikk.
Jeg ba henne synge litt for oss som var der. Hun satte i gang, og moren nynnet med. Det er ikke noe språk i verden som kan beskrive den for meg helt betagende opplevelse. Det er i slike øyeblikk den magisk medmenneskelige dimensjon slår inn med full tyngde.
Det som slå meg der jeg sto som forhekset var inderligheten i sangen. Det er denne kvaliteten som viser den aldeles enorme forskjell på klissen kjærlighetspop og denne type magisk sang som tar deg med på en reise til deler av din sjel du ikke var klar over at du var i besittelse av.
Min kjære Lisa! Hjertelig takk for en storartet opplevelse for livet! Jeg ønsker deg, Nastasja, din mor og far en enestående og magisk framtid. SANDELIG!
En STOR takk også til Runes frue som gjorde denne opplevelsen mulig i en verden som i det store og hele desverre mer og mer består av materialiserte mennesker med overfladiske gummisjeler (max en halv mm dyp).
Rune Gjedrem har mobilnr. 950 41 262. Var det en ide at kanskje en av mine blogg- og facebookvenner gjorde ham oppmerksom på dette blogginnslag og hvordan han finner fram til den? Jeg synes ikke det passer seg at jeg gjør det selv.
mandag 17. juni 2013
De små butikkeieres brutale økonomiske virkelighet.
Aftenposten hadde i dag en reportasje som bekrefter at butikkdøden- som alderdommen- kommer krypende sikkert og umerkelig.
Overskriften var som følger:
Kundene kom hit for å få råd og vink, men gikk andre steder for å handle.
Butikkeieren som drev en 60 år gammel elkjøp-butikk med fire arbeidsplasser måtte melde oppbud og konkurs i sist uke.
Innehaveren er 63 år og har arbeidet på samme sted i henimot 50 år. Så hva nå? Han uttalte " selv om vi har lang erfaring, blir vi ikke verdsatt for den kompetansen vi har. De handler hos de mektige kjedene som har et gigantisk markedsføringsbudsjett, hvor det hele handler om pris,pris,pris".
Vedkommende som drev denne nå nedlagt Elbutikk havnet i dødens posisjon med omsetning rundt 5 millioner og 3 ansatte pluss seg selv."
Enten må du ha megaomsetning, eller være et superspesialisert enmannsforetak. Ellers er det døden rent forretningsmessig.
For 63 åringen må det være en bitter utgang av forretningslivet. Og det vil bli mange flere slike triste forretnings-skjebner. Ikke minst i min tidligere sportsbransje.
18.2. hadde Finansavisen overskriften: Sportsbutikkenes skrekkliste vokser.
Og listen var en fortegnelse av rundt 75 sportsbutikker nedlagt på et drøyt år.
Og konklusjonen var krystallklar:Den dårligste nyheten for en sportsbutikk, uansett kjedetilknytning, er nyheten om at XXL eller G-Max dukker opp i nabolaget. Da er det bare å starte nedtellingen til den dagen du skal stenge butikken og livsverket gå i grus."
Jeg takker alle makter for at jeg så hva som kom, for noen år siden. Ellers hadde jeg i dag delt skjebne med 63 åringen . Hva skal han gjøre nå? Jeg håper inderlig at han har hatt vet nok til å ha tatt ut en skikkelig pensjon slik at det ikke blir helt smalhans. Det er nemlig selvstendig næringsdrivende som ikke har spart til pensjon gjennom selskapet som har de magreste pensjonsår i vente.
Denne sure skjebne hadde jeg selv forsont meg med for mange år siden. Jeg hadde egentlig gitt opp det hele uten minste form for sutring, ettersom jeg satt hverken i rullestol eller var et psykiatrisk (nåja!) tilfelle. Jeg skulle nok overleve på et vis på en billig hybel med grove skiver og havregraut.
Men- så kom autstralske produkter inn i bildet. Og det som før hadde vært en uoppnåelig drøm- reiser til New Zealand og Australia, har nå de siste år blitt rutine. Virkeligheten overgår fantasien. Det er bare å være forretningsmessig "gal" nok, så kan det umulige skje. Bare spør oppfinnerne av Facebook, Google og Apple. UTEN ALLER MINSTE SAMMENLIKNING FORØVRIG!!!!
Overskriften var som følger:
Kundene kom hit for å få råd og vink, men gikk andre steder for å handle.
Butikkeieren som drev en 60 år gammel elkjøp-butikk med fire arbeidsplasser måtte melde oppbud og konkurs i sist uke.
Innehaveren er 63 år og har arbeidet på samme sted i henimot 50 år. Så hva nå? Han uttalte " selv om vi har lang erfaring, blir vi ikke verdsatt for den kompetansen vi har. De handler hos de mektige kjedene som har et gigantisk markedsføringsbudsjett, hvor det hele handler om pris,pris,pris".
Vedkommende som drev denne nå nedlagt Elbutikk havnet i dødens posisjon med omsetning rundt 5 millioner og 3 ansatte pluss seg selv."
Enten må du ha megaomsetning, eller være et superspesialisert enmannsforetak. Ellers er det døden rent forretningsmessig.
For 63 åringen må det være en bitter utgang av forretningslivet. Og det vil bli mange flere slike triste forretnings-skjebner. Ikke minst i min tidligere sportsbransje.
18.2. hadde Finansavisen overskriften: Sportsbutikkenes skrekkliste vokser.
Og listen var en fortegnelse av rundt 75 sportsbutikker nedlagt på et drøyt år.
Og konklusjonen var krystallklar:Den dårligste nyheten for en sportsbutikk, uansett kjedetilknytning, er nyheten om at XXL eller G-Max dukker opp i nabolaget. Da er det bare å starte nedtellingen til den dagen du skal stenge butikken og livsverket gå i grus."
Jeg takker alle makter for at jeg så hva som kom, for noen år siden. Ellers hadde jeg i dag delt skjebne med 63 åringen . Hva skal han gjøre nå? Jeg håper inderlig at han har hatt vet nok til å ha tatt ut en skikkelig pensjon slik at det ikke blir helt smalhans. Det er nemlig selvstendig næringsdrivende som ikke har spart til pensjon gjennom selskapet som har de magreste pensjonsår i vente.
Denne sure skjebne hadde jeg selv forsont meg med for mange år siden. Jeg hadde egentlig gitt opp det hele uten minste form for sutring, ettersom jeg satt hverken i rullestol eller var et psykiatrisk (nåja!) tilfelle. Jeg skulle nok overleve på et vis på en billig hybel med grove skiver og havregraut.
Men- så kom autstralske produkter inn i bildet. Og det som før hadde vært en uoppnåelig drøm- reiser til New Zealand og Australia, har nå de siste år blitt rutine. Virkeligheten overgår fantasien. Det er bare å være forretningsmessig "gal" nok, så kan det umulige skje. Bare spør oppfinnerne av Facebook, Google og Apple. UTEN ALLER MINSTE SAMMENLIKNING FORØVRIG!!!!
fredag 14. juni 2013
Filosofen skriver
Kunnskap uten fornuft er dobbelt dårskap.
For min egen del vil jeg tilføye:
Regelverk og lover uten forstand og fornuft som grunnmur, er sikreste veien til daglig byråkratisk dommedag, regjert av individer som istedfor hjerne har fått utleverte et regelverk som de bruker til å terrorisere sine sakesløse medmennesker med.
Har du noengang møtt typen(e)?
Jeg har.
Flere ganger.
Kunnskap uten fornuft er dobbelt dårskap.
For min egen del vil jeg tilføye:
Regelverk og lover uten forstand og fornuft som grunnmur, er sikreste veien til daglig byråkratisk dommedag, regjert av individer som istedfor hjerne har fått utleverte et regelverk som de bruker til å terrorisere sine sakesløse medmennesker med.
Har du noengang møtt typen(e)?
Jeg har.
Flere ganger.
tirsdag 11. juni 2013
Fossekallene i elva ved attraksjonen Terland Klopp
Jeg har nettopp kommet i hus fra en nostalgisk miniekspedisjon hvor jeg har plukket liljekonvaller i min bardoms bygd Helleland. Å gå inne i skogen og nyte dens uforstyrrelige ro, høre på fuglesangen og ta inn den himmelske duft av konvallene- det er for meg inngangporalen til et barndommens eventyrland som kun lever i mitt minne som et overjordisk og magisk kapittel.
Etter å ha badet ånden i denne luksus, kjørte jeg videre med Rudolf ( min 24 år gamle Peugeot som er rød på nesen) til Terland Klopp. Denne står på listen over nasjonale severdigheter og fikk topp score i Dagbladet; ja faktisk høyere enn Sogndalsstrand!!!!
Jeg vandret langsomt over dette monument over forgangen ingeniørkunst når det gjelder brubygging. Og det er selve den overdådige naturscene i bakgrunnen som gjorde at Dagbladet ga Terlandskloppen toppkarakter. For der troner sjømerket Gya-aksla i all sin velde. Omgivelsene i Sogndalsstrand blir litt stusslige og smålåtne i sammenlikning.
Mens jeg sto midt på broen og hadde Gya-aksla rett i siktet, dukket plutselig to utgaver av Norges nasjonalfugl Fossekallen opp på steinene i den brusende elv. Jeg satt på en av stabbesteinene på brua og betraktet dem i "evigheter", mens elvebruset var den perfekte symfoni til å akkompagnere denne storartede naturopplevelse.
Nå skal jeg ta de generøse mengder konvaller jeg plukket og plassere dem i mitt filosofiske rom i omkrets rundt tenkestolen. Så skal den intense duften strømme på som en luksus som ingen penger kjøpe kan. Livets magiske opplevelser er nemlig magiske fordi det ikke er noen prislapp på dem, og for at de ikke er tilgjengelige for overfladiske materialister . Sistnevnte har glemt de meget vise ord fra den store greske skipsreder Aristoteles Onassis:
"Når et menneske hevder at man kan oppnå alt med penger, kan man være helt sikker på at vedkommende aldri har hatt noen !"
Når det gjelder dette begrepet penger, så har skuespilleren Al Pacino hatt en særdeles interessant betraktning i så måte:
"Det som er det geniale med penger, er alt det du kan forvandle dem til ."
For min egen del vil jeg tilføye at penger er et fantastisk redskap å bruke. Men når det blir målet, ja, da har man redusert seg selv til en grå stakkar av en pengepuger. Det er den typen som passet særdeles godt inn i de tidligere bedehus hvor man tilba den uhellige treenige B:
Bibelen Bedehuset Bankboka
Ingen er vel i det minste tvil om hvem av disse tre faktorer som var den mest tilbedte! ?????
Etter å ha badet ånden i denne luksus, kjørte jeg videre med Rudolf ( min 24 år gamle Peugeot som er rød på nesen) til Terland Klopp. Denne står på listen over nasjonale severdigheter og fikk topp score i Dagbladet; ja faktisk høyere enn Sogndalsstrand!!!!
Jeg vandret langsomt over dette monument over forgangen ingeniørkunst når det gjelder brubygging. Og det er selve den overdådige naturscene i bakgrunnen som gjorde at Dagbladet ga Terlandskloppen toppkarakter. For der troner sjømerket Gya-aksla i all sin velde. Omgivelsene i Sogndalsstrand blir litt stusslige og smålåtne i sammenlikning.
Mens jeg sto midt på broen og hadde Gya-aksla rett i siktet, dukket plutselig to utgaver av Norges nasjonalfugl Fossekallen opp på steinene i den brusende elv. Jeg satt på en av stabbesteinene på brua og betraktet dem i "evigheter", mens elvebruset var den perfekte symfoni til å akkompagnere denne storartede naturopplevelse.
Nå skal jeg ta de generøse mengder konvaller jeg plukket og plassere dem i mitt filosofiske rom i omkrets rundt tenkestolen. Så skal den intense duften strømme på som en luksus som ingen penger kjøpe kan. Livets magiske opplevelser er nemlig magiske fordi det ikke er noen prislapp på dem, og for at de ikke er tilgjengelige for overfladiske materialister . Sistnevnte har glemt de meget vise ord fra den store greske skipsreder Aristoteles Onassis:
"Når et menneske hevder at man kan oppnå alt med penger, kan man være helt sikker på at vedkommende aldri har hatt noen !"
Når det gjelder dette begrepet penger, så har skuespilleren Al Pacino hatt en særdeles interessant betraktning i så måte:
"Det som er det geniale med penger, er alt det du kan forvandle dem til ."
For min egen del vil jeg tilføye at penger er et fantastisk redskap å bruke. Men når det blir målet, ja, da har man redusert seg selv til en grå stakkar av en pengepuger. Det er den typen som passet særdeles godt inn i de tidligere bedehus hvor man tilba den uhellige treenige B:
Bibelen Bedehuset Bankboka
Ingen er vel i det minste tvil om hvem av disse tre faktorer som var den mest tilbedte! ?????
lørdag 8. juni 2013
Anna Lovindas direkte opplevelse av "galehuset" Nordsjørittet
Anna Lovinda purret meg ekstra tidlig denne lørdags morgen for at vi kunne unnagjøre den obligatoriske morgentur Egersund Kino-Nyeveien-Elverhøy-Kjerjaneset-Strandgaten- Ytre Fjellpark og retur til utgangspunktet, i fred og ro.
Vi var nok litt sent ute, for inne på Elverhøy var det noen "galninger" som forstyrret naturidyllen med å spurttrene opp de to bakker på øya, iført kondomdress og gravalvorlige miner. Anna spurte meg hvor disse "romvesener" hadde parkert sin UFO. Vi speidet forgjeves. Omsider forsvant disse vesener, fra en annen galakse, slik at vi kunne konsentrere oss om fuglelivet og betrakte ørretene som vaket.
På den videre ferd mot Hestvad bru traff vi flere og flere stressede "romvesener". Disse hadde fartstester mot Kjerjaneset hvor vaktene dirigerte dem over Havsø. Ettersom Anne stiller i sykkelverdenens ekstreme spesialklasse (kun ett medlem), er det ingen vakter som tør forstyrre Anna.
I startområdet ved drosjene var "galehuset" komplett med drønnende musikk og damer som danset på scenen. "Romvesener" på sidrompede "traktorsykler" dollet opp med altfor mye unødig utstyr var innhegnet som kuflokkene i Ville Vesten i en slags corall. Jeg hadde samme følelsen som i en tidligere sivilisasjon rett før kusleppet. Anna ble så forskrekket at hun beordret fortsettelse av turen til Ytre Fjellpark. Det hjalp ikke. Gravalvorlige "romvesener" overalt. De trenet for harde livet opp bakken mot tidligere kafe Peisen opp fra Solkrone. Inne i Ytre Fjellpark fikk vi endelig være helt alene og tok inn den mektige naturopplevelse Ytre Havn vitterlig er med sitt rike fugleliv og det hele.
På turen tilbake til Torvet måtte vi nok en gang bort og betrakte "kvegsamlingen" innhegnet i corallene. Der fikk jeg øye på en ekstremt sexy dame i tettsittende sykkelbukse som åpenbarte himmelsk velskapte lår og legger som sto i stil til resten. Hjelm og solbriller var også ekstrordinært kule. Lekkert, lekkert ! Bortsett fra sykkelen som ikke var noe særlig.
Anna observerte at jeg kikket litt for lenge på deiligheten og beordret på flekken strafferunde. Her var det ingen bønn! Hun har nemlig den magiske egenskap at hun kan punktere når det passer henne. Denne trussel ligger i bakhodet mitt hele tiden. Strafferunde ble det. Denne runde fikk vi være alene på Elverhøy.
For å avslutte dette humoristiske blogginnlegg noe mer seriøst. Nordsjørittet er et fremragende tiltak for folkehelsen og Rogalands sykkelbransje. Det er også god reklame for Egersund. Det bringer mange mennesker til byen som aldri før har vært her. At syklene, fra mitt ståsted, er i overkant "overkvalifisert" for en strekning som ikke har noe som helst med "krevende terreng" å gjøre, har ingen som helst betydning. Jeg skal vokte meg særdeles vel for å begynne å moralisere over hva som er den riktige sykkelen. Da ender vi opp som den amishe sekt i USA som har funnet ut at det er ugudeligt og syndig med kjetting. Derfor bruker de kun sparkesykler! Jeg så det med egne øyne!
Vi var nok litt sent ute, for inne på Elverhøy var det noen "galninger" som forstyrret naturidyllen med å spurttrene opp de to bakker på øya, iført kondomdress og gravalvorlige miner. Anna spurte meg hvor disse "romvesener" hadde parkert sin UFO. Vi speidet forgjeves. Omsider forsvant disse vesener, fra en annen galakse, slik at vi kunne konsentrere oss om fuglelivet og betrakte ørretene som vaket.
På den videre ferd mot Hestvad bru traff vi flere og flere stressede "romvesener". Disse hadde fartstester mot Kjerjaneset hvor vaktene dirigerte dem over Havsø. Ettersom Anne stiller i sykkelverdenens ekstreme spesialklasse (kun ett medlem), er det ingen vakter som tør forstyrre Anna.
I startområdet ved drosjene var "galehuset" komplett med drønnende musikk og damer som danset på scenen. "Romvesener" på sidrompede "traktorsykler" dollet opp med altfor mye unødig utstyr var innhegnet som kuflokkene i Ville Vesten i en slags corall. Jeg hadde samme følelsen som i en tidligere sivilisasjon rett før kusleppet. Anna ble så forskrekket at hun beordret fortsettelse av turen til Ytre Fjellpark. Det hjalp ikke. Gravalvorlige "romvesener" overalt. De trenet for harde livet opp bakken mot tidligere kafe Peisen opp fra Solkrone. Inne i Ytre Fjellpark fikk vi endelig være helt alene og tok inn den mektige naturopplevelse Ytre Havn vitterlig er med sitt rike fugleliv og det hele.
På turen tilbake til Torvet måtte vi nok en gang bort og betrakte "kvegsamlingen" innhegnet i corallene. Der fikk jeg øye på en ekstremt sexy dame i tettsittende sykkelbukse som åpenbarte himmelsk velskapte lår og legger som sto i stil til resten. Hjelm og solbriller var også ekstrordinært kule. Lekkert, lekkert ! Bortsett fra sykkelen som ikke var noe særlig.
Anna observerte at jeg kikket litt for lenge på deiligheten og beordret på flekken strafferunde. Her var det ingen bønn! Hun har nemlig den magiske egenskap at hun kan punktere når det passer henne. Denne trussel ligger i bakhodet mitt hele tiden. Strafferunde ble det. Denne runde fikk vi være alene på Elverhøy.
For å avslutte dette humoristiske blogginnlegg noe mer seriøst. Nordsjørittet er et fremragende tiltak for folkehelsen og Rogalands sykkelbransje. Det er også god reklame for Egersund. Det bringer mange mennesker til byen som aldri før har vært her. At syklene, fra mitt ståsted, er i overkant "overkvalifisert" for en strekning som ikke har noe som helst med "krevende terreng" å gjøre, har ingen som helst betydning. Jeg skal vokte meg særdeles vel for å begynne å moralisere over hva som er den riktige sykkelen. Da ender vi opp som den amishe sekt i USA som har funnet ut at det er ugudeligt og syndig med kjetting. Derfor bruker de kun sparkesykler! Jeg så det med egne øyne!
fredag 7. juni 2013
Helt unødvendig med terrengsykkel i Nordsjørittet
Når det gjelder viktigheten av de forskjellige "avdelinger" i en komplett sykkel, er det først og fremst kvaliteten på ramme og hjul, og ikke minst, bakbremser som er avgjørende. Hysteriet rundt vekt og utstyr har tatt helt av. Slik blir det når forfengeligheten og uvitenheten får overtaket.
Å sykle Nordsjørittet med terrengsykkel (mountain bikde, off road) ville for meg blitt helt feil. Det ville vært som å kjøre søndagstur med en oppdollet traktor med alt for mange gear.
Da hadde jeg heller syklet på min kjære damesykkel Anna Lovinda. Og det var ikke for å gjøre meg interessant. Anna er produsert hos svenske Crescent og må være konstruert av et teknisk geni. Når det gjelder Crescent forøvrig (har solgt mange av dem i min tid) så har fabrikken i sykkelverden alltid blitt mødt med den største respekt. For effektivt å overføre kraften fra lårene til hjulene er rammekonstruksjonene fra Crescent i egen klasse. Nå produseres det imidlertid ikke sykler mere hverken i Sverige eller Norge.
Jeg prøvde en gang Nordsjøritt-strekningen Eie-Hellvik-Eie med Anna. Det gikk som en drøm, ikke minst fordi Anna har hjul med den største omkrets som finnes på noen sykkel verden over (635 mm). Og store hjul flyter lettere i terrenget. Den vanlige omkretsen på offroad er 559 mm. (26 tommer). Det som nå er meget interessant er at produsentene har gått opp i omkretsen på hjulene, først til 27.5 tommer og nå sandelig 29 tommer! Nå begynner det å ligne noe! Dette er faktisk i klasse med Anna, og hun sier velkommen etter!
Da jeg var gjest nå onsdag hos NRK-Rogaland viste reporter Johan meg den sykkel han brukte til jobb daglig og som han skulle sykle Norsjørittet med. Han var litt usikker om den var den rette sykkel til dette rittet. "Alle andre" hadde jo sykler til titusener av kroner, carbonrammer, dempegafler og det hele.
Jeg kunne berolige Johan med at hadde den helt perfekte sykkel til Nordsjørittet; ja faktisk gikk det ikke an å få en mer skreddersydd sykkel til dette rittet. Pinnstive, snorrette og store hjul (622 mm), kompakt og solid stålramme, felgbremser og fast gaffel.
Du kan sammenlikne en carbonramme med en plastbåt. Der er ikke noe gratis "sig" i dem. Det øyeblikk du slutter å ro en plastbåt, så stopper den i motsetning til en trebåt. Det øyeblikk du slutter å trå en sykkel med carbonramme stopper den opp, i motsetning til sykkel med litt tyngre stålramme. ( Jeg setter det helt på spissen for å fram poenget).
Så derfor er mitt råd til de i framtiden som skal sykle Nordsjørittet, og ellers bruke sykkelen til og fra jobb med noen langturer innimellom (eks. Egersund-Flekkefjord-Moi- Egersund), kjøp sykkel med store hjul (ikke mindre enn racerstandard 622 mm), kompakt stålramme, fast gaffel, doble felger , skivebremse bak og felgbremse foran.
Sykkelselgere generelt vil jo være rykende uenig med meg, men det spørs om ikke enhver ansvarlig sykkelreperatør nikker langsomt og ettertenksomt hvis de leser dette. Og tilslutt kan du jo spørre deg selv hvorfor ingen deltaker i Tour de France bruker skivebremser.
Å sykle Nordsjørittet med terrengsykkel (mountain bikde, off road) ville for meg blitt helt feil. Det ville vært som å kjøre søndagstur med en oppdollet traktor med alt for mange gear.
Da hadde jeg heller syklet på min kjære damesykkel Anna Lovinda. Og det var ikke for å gjøre meg interessant. Anna er produsert hos svenske Crescent og må være konstruert av et teknisk geni. Når det gjelder Crescent forøvrig (har solgt mange av dem i min tid) så har fabrikken i sykkelverden alltid blitt mødt med den største respekt. For effektivt å overføre kraften fra lårene til hjulene er rammekonstruksjonene fra Crescent i egen klasse. Nå produseres det imidlertid ikke sykler mere hverken i Sverige eller Norge.
Jeg prøvde en gang Nordsjøritt-strekningen Eie-Hellvik-Eie med Anna. Det gikk som en drøm, ikke minst fordi Anna har hjul med den største omkrets som finnes på noen sykkel verden over (635 mm). Og store hjul flyter lettere i terrenget. Den vanlige omkretsen på offroad er 559 mm. (26 tommer). Det som nå er meget interessant er at produsentene har gått opp i omkretsen på hjulene, først til 27.5 tommer og nå sandelig 29 tommer! Nå begynner det å ligne noe! Dette er faktisk i klasse med Anna, og hun sier velkommen etter!
Da jeg var gjest nå onsdag hos NRK-Rogaland viste reporter Johan meg den sykkel han brukte til jobb daglig og som han skulle sykle Norsjørittet med. Han var litt usikker om den var den rette sykkel til dette rittet. "Alle andre" hadde jo sykler til titusener av kroner, carbonrammer, dempegafler og det hele.
Jeg kunne berolige Johan med at hadde den helt perfekte sykkel til Nordsjørittet; ja faktisk gikk det ikke an å få en mer skreddersydd sykkel til dette rittet. Pinnstive, snorrette og store hjul (622 mm), kompakt og solid stålramme, felgbremser og fast gaffel.
Du kan sammenlikne en carbonramme med en plastbåt. Der er ikke noe gratis "sig" i dem. Det øyeblikk du slutter å ro en plastbåt, så stopper den i motsetning til en trebåt. Det øyeblikk du slutter å trå en sykkel med carbonramme stopper den opp, i motsetning til sykkel med litt tyngre stålramme. ( Jeg setter det helt på spissen for å fram poenget).
Så derfor er mitt råd til de i framtiden som skal sykle Nordsjørittet, og ellers bruke sykkelen til og fra jobb med noen langturer innimellom (eks. Egersund-Flekkefjord-Moi- Egersund), kjøp sykkel med store hjul (ikke mindre enn racerstandard 622 mm), kompakt stålramme, fast gaffel, doble felger , skivebremse bak og felgbremse foran.
Sykkelselgere generelt vil jo være rykende uenig med meg, men det spørs om ikke enhver ansvarlig sykkelreperatør nikker langsomt og ettertenksomt hvis de leser dette. Og tilslutt kan du jo spørre deg selv hvorfor ingen deltaker i Tour de France bruker skivebremser.
torsdag 6. juni 2013
Hyggelig opplevelse i NRK-Rogalands redaksjon
Jeg var innvitert som morgengjest hos NRK-Rogaland i går onsdag. Jeg var på plass i redaksjonen kl 0600. Sendingen varte fram til kl 0900. Det ble et meget opplevelsrikt møte. Jeg fikk til og med morgenmad fra en vennlig dansk dame. Det var jo Danmarks nasjonaldag.
Vi pratet om løst og fast, og timene gikk fort.
Nå er jo en av de ytterst få i Norge som hverken hører på radio eller bruker mobiltelefon. Det var derfor interessant få så mange positive tilbakemeldinger fra folk som hadde hørt på innslaget. Jeg forstår nå ettherhvert at NRK-lokalradion har en stor lytterskare tidlig på morgenen. Mye større enn jeg hadde forestilt meg.
Hensikten med dette korte blogginnslaget er å gi strålende tilbakemelding til hele staben i NRK-Rogaland. Det fortjener de.
Forresten traff jeg også min gode venn Jon Skien. Han husket godt innslaget på Norge Rundt vi hadde med min damesykkel Anna Lovinda i 1999. Han skal pensjonere seg neste år. Jeg kommer til å savne Jon. Det er det mange som vil gjøre.
Nok en gang- en meget sympatisk stab i naturskjønne omgivelser. Det må være et previlegium å ha en slik arbeidsplass. Kvaliteten i arbeidssituasjonen definerer langt på vei din livskvalitet.
Vi pratet om løst og fast, og timene gikk fort.
Nå er jo en av de ytterst få i Norge som hverken hører på radio eller bruker mobiltelefon. Det var derfor interessant få så mange positive tilbakemeldinger fra folk som hadde hørt på innslaget. Jeg forstår nå ettherhvert at NRK-lokalradion har en stor lytterskare tidlig på morgenen. Mye større enn jeg hadde forestilt meg.
Hensikten med dette korte blogginnslaget er å gi strålende tilbakemelding til hele staben i NRK-Rogaland. Det fortjener de.
Forresten traff jeg også min gode venn Jon Skien. Han husket godt innslaget på Norge Rundt vi hadde med min damesykkel Anna Lovinda i 1999. Han skal pensjonere seg neste år. Jeg kommer til å savne Jon. Det er det mange som vil gjøre.
Nok en gang- en meget sympatisk stab i naturskjønne omgivelser. Det må være et previlegium å ha en slik arbeidsplass. Kvaliteten i arbeidssituasjonen definerer langt på vei din livskvalitet.
mandag 3. juni 2013
President Kennedy forsto hvilke opplevelser sykling kan gi
Jeg fikk en forespørsel fra NRK Rogaland om jeg kunne tenke meg å stille onsdag (5.6) morgen fra rundt kl 0600 og utover formiddagen for å opptre som kommentator med kritisk blikk på det norske sykkelmarked i dag. Etter noen runder i tankeboksen aksepterte jeg .
Jeg skal ta utgangspunkt i hva president Kennedy en gang uttalte om sykling. " Det er få aktiviteter som gir så megen ro i sjelen og opplevelser som sykling gjennom landskapet!."
Hvis presidenten hadde reist til enten Sverige, Danmark eller Nederland ville han følt seg helt hjemme i så måte. Folket i disse land bruker sykkelen som et kombinert instrument for transport, mosjon og opplevelse. Helt i Kennedys ånd.
Hadde derimot presidenten besøkt Norge ville han opplevet landet som et sykkelmessig galehus. Stressede mennesker med tomme og steinharde blikk i kondomdrakt raste rundt på noen doninger som er altfor teknisk komplisert og med forbremser som kan være direkte livsfarlige. Jeg snakker da om de nye skivebremsene. De har en enorm bremsekraft og er helt på sin plass som bakbremse.
Men som forbrems burde de vært forbudt for mosjonssyklister. Panikkbremser du med forbremsen kan du risikere å kastes over sykkelen med ødelagt kjeve og det som mye verre er. Du kunne i verste fall endt opp i rullestol.
Hvorfor tror du at proffene i Tour de France bruker felgbremser, som de har gjordt i 100 år og vil gjøre det i de neste? Hadde de brukt skivebremser og bremset opp i 100 km/t ville det vært sannsynligvis døden momentant!
Så derfor , felgbrems foran og skivebrems bak. Det er den maksimalt mest fornuftige kombinasjon hvis du absolutt skal sykle rundt på offroad, en sykkeltype de aller færreste trenger. Skal du sykle milevis på landeveien bruker du selvsagt en fullblods racersykkel. Skal du kjøre fra Egersund til Stavanger bruker du selvsagt bil og ikke traktor! Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte når jeg ser disse gravalvorlige stressyklister bruker krefter langs landeveien på disse gampesyklene som utgir seg for travere. Et esel er et esel, og en gamp er en gamp, uansett om du doller de opp med det aller mest eksklusive rideutstyr!
Forøvrig har jeg stor tro på elsyklene som nå øker i salg. For de som har litt lite med krefter har dette åpnet opp en helt ny verden. Snakk med din sykkelforhandler.
Og for uerfarne syklister og barn er det (fra mitt meget erfarne tekniske ståsted) en trussel mot liv og helse å sykle rundt med skivebremser foran! Nå er du advart!
En annet uvesen på landeveien er når en hel gjeng med sjøldiggere- og proffmosjonister- okkuperer hele veibanen med den største arrogante selvfølge. De skaper trafikkfarlige situasjoner både for seg selv og andre. For meg er slike flokker syklistenes svar på Hells Angels.
Forøvrig er det ingen rammekonstruksjon som har bedre kontakt med underlaget enn en bøyd ramme (damesykkel). I så måte er min kjære damesykkel Anna Lovinda enhver off-road og mountainbike helt, helt overlegen!! Men- unødvendig komplisert sykler er godt for bransjens omsetning. Helt klart!
Jeg skal ta utgangspunkt i hva president Kennedy en gang uttalte om sykling. " Det er få aktiviteter som gir så megen ro i sjelen og opplevelser som sykling gjennom landskapet!."
Hvis presidenten hadde reist til enten Sverige, Danmark eller Nederland ville han følt seg helt hjemme i så måte. Folket i disse land bruker sykkelen som et kombinert instrument for transport, mosjon og opplevelse. Helt i Kennedys ånd.
Hadde derimot presidenten besøkt Norge ville han opplevet landet som et sykkelmessig galehus. Stressede mennesker med tomme og steinharde blikk i kondomdrakt raste rundt på noen doninger som er altfor teknisk komplisert og med forbremser som kan være direkte livsfarlige. Jeg snakker da om de nye skivebremsene. De har en enorm bremsekraft og er helt på sin plass som bakbremse.
Men som forbrems burde de vært forbudt for mosjonssyklister. Panikkbremser du med forbremsen kan du risikere å kastes over sykkelen med ødelagt kjeve og det som mye verre er. Du kunne i verste fall endt opp i rullestol.
Hvorfor tror du at proffene i Tour de France bruker felgbremser, som de har gjordt i 100 år og vil gjøre det i de neste? Hadde de brukt skivebremser og bremset opp i 100 km/t ville det vært sannsynligvis døden momentant!
Så derfor , felgbrems foran og skivebrems bak. Det er den maksimalt mest fornuftige kombinasjon hvis du absolutt skal sykle rundt på offroad, en sykkeltype de aller færreste trenger. Skal du sykle milevis på landeveien bruker du selvsagt en fullblods racersykkel. Skal du kjøre fra Egersund til Stavanger bruker du selvsagt bil og ikke traktor! Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte når jeg ser disse gravalvorlige stressyklister bruker krefter langs landeveien på disse gampesyklene som utgir seg for travere. Et esel er et esel, og en gamp er en gamp, uansett om du doller de opp med det aller mest eksklusive rideutstyr!
Forøvrig har jeg stor tro på elsyklene som nå øker i salg. For de som har litt lite med krefter har dette åpnet opp en helt ny verden. Snakk med din sykkelforhandler.
Og for uerfarne syklister og barn er det (fra mitt meget erfarne tekniske ståsted) en trussel mot liv og helse å sykle rundt med skivebremser foran! Nå er du advart!
En annet uvesen på landeveien er når en hel gjeng med sjøldiggere- og proffmosjonister- okkuperer hele veibanen med den største arrogante selvfølge. De skaper trafikkfarlige situasjoner både for seg selv og andre. For meg er slike flokker syklistenes svar på Hells Angels.
Forøvrig er det ingen rammekonstruksjon som har bedre kontakt med underlaget enn en bøyd ramme (damesykkel). I så måte er min kjære damesykkel Anna Lovinda enhver off-road og mountainbike helt, helt overlegen!! Men- unødvendig komplisert sykler er godt for bransjens omsetning. Helt klart!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)