Sykkelsporten blodig urettferdig bingo.

De eneste journalister som skulle fått lov å rapportere fra sykkelsporten er  dem som selv har vært sykkelryttere. Da hadde de visst at sykkelsporten er ren bingo. Da hadde de heller ikke hausset opp Alexander Kristoff så til de grader før dette Tour de France og lagt ytterligere press  på ham.
Alexander og Edvald har gjort det storveies så langt og vært helt i teten og gitt oss strålende norgesreklame.

Mens det nå er tilløp til sutring fra norske sykkelfans, kan jeg minne dem på at to av de store sammenlagt-kanonene, tyske Tony Martin og sveitsiske Fabian Cancellara, allerede er ute av rittet , grunnet brudd i rygghvirvler og skulder. Vi må jo være overlykkelige at "våre gutter" er helt uskadd så langt fra tildels fæle massevelt. Hvis presset er stort på Alexander for øyeblikket, så er det ingenting imot hva som hviler på britiske Mark Cavendish. Før starten av Touren i fjor var han grossist i førsteplasser i Tour de France. Han kratsjet første dag, skadet seg og var ute av rittet før det hadde begynt! Men i år må han som skadefri levere ettersom han tjener 20 millioner n.kr.+ i året. Og han har ennå i denne Tour ikke  vunnet noe som helst!
Sjefen for Katuskja (Alexanders lag) er meget godt fornøyd med sine to fremste ryttere så langt. Han vet nemlig at sykkelsport er først og fremst en lagsport, som fotball! Han vet også at tekniske problemer kan sette de beste ryttere langt tilbake i resultatlisten.
For de som ikke er så altfor inne sykkelforståelsen, skal jeg prøve å gjøre det så  enkelt som mulig.
A er en topp sprinter sykkelrytter og det er også B. Men A er hakket hvassere slik at A alltid ville vunnet hvis disse to alene skulle syklet mot hverandre.
Begge stiller i Tour de France på hvert sitt lag. A har gode hjelperyttere, men B har enda bedre hjelpere. Derfor vil B være foran A på hver eneste sprintetappe. Forutsatt at ingen av dem får mekaniske problemer.

La oss si at dagsetappen er særdeles vindutsatt. Feltet ligger samlet. Så blir det i vinden massevelt hvor A er innvolvert mens B slipper unna. Mens teamet bak A febrilsk skal få han opp på ny sykkel, benytter den delen av feltet hvor B befinner seg anledningen til å stikke. A sin gruppe gir opp i den sterke vinden å jakte utbryterne, som er mange nok til å holde avstanden. Og hvis B sitt lag har mange nok i bakerste rekke, så sørger disse i tillegg for å bremse feltet slik at A ikke innhenter B! Så tidsavstanden mellom B og A kan bli veldig stor. Slik er lagsporten sykling!
Hvis Barcelona hadde hatt elendige forsvarsspillere og verdens dårligste målmann, ville de nok tapt nesten alle sine kamper. Messi er helt avhengig av sterke lagspillere i alle posisjoner. Slik er lagspillet fotball.
At en tjekker vant etappen i Tour de France i går, er perfekt for utbredelsen av den fenomenalt spennende sykkelsporten. Når man i tillegg får den kulturelle doseringen fra Johan Kaggestad, pluss flotte landskapsbilder, så er TV 2 sin reportasje fra Frankrike en aldeles enestående, og spennende totalopplevelse. Tennis i sammenlikning er for meg dørgende kjedelig, akkurat som golf. Heldigvis er vi alle forskjellige. Noen trives best med frimerkesamlingen.
Det , som i tillegg til bingo-sjansespillet, i sykling gjør sporten enda mer urettferdig, er at alt konsentreres om vinneren. Hvem husker at i VM på landevei i 2012 var Edvald Boasson-Hagen nr. 2, på sølvplass? Edvald er egså et eksempel på at et topp sykkeltalent kan slukne hvis supertalentet får feil rolle på feil lag. Men på sitt nye lag virker Edvald til å ha våknet igjen. Bare det er spenning god nok.

Når bør du parkere bilen?

En av mine gode venniner (88år) kjører regelmessig fra Bergen til Egersund, nesten daglig inn til Bergen sentrum og durer på i 140+ på den tyske Autobahn på vei til sin bolig i Spania. En annen bekjent av meg ( 89) kjører så å si daglig gjennom rundkjøringen på Eie til Egerøy pluss noen langturer innimellom En tredje bekjent (94) kjører nesten daglig fra bygda til Egersund sentrum for å besøke sin fru. De har alle tre knapt vært borti trafikkuhell i sin karriere. Alle tre forøvrig sosialt aktive. Og for disse gjelder det at de kjører bil regelmessig.
Nå er ikke disse tre sjåfører akkurat representanter for gjennnomsnittsbilisten i Norge, men det viser at det går ikke an å sette noe eksakt tall for alder når det gjelder kjøringsdyktighet. Vi er alle som mennesker forskjellige, tildels ekstremt, og takk for det.
Så når bør en sjåfør innse at det er på tide å parkere for godt? For meg ville det vært når jeg gruet meg til rundkjøringene og kjøring på og av ferjer. Men  jeg håper at det er laaaaangt fram.
De farligste sjåførene er selvfølgelig de som foretar vanvittige forbikjøringer, ligger altfor tett på bilen foran, snakker i mobiltelefonen og generellt sett ikke kan lese trafikkbildet rundt seg.
Jeg skal ta en interessant sammenlikning mellom slalåmkjøring og bilkjøring. En ekspertskiløper betrakter skiene som en forlengelse av kroppen, alt går på reflekser, og når du fysisk passerer slalåmporten er du psykisk i den neste. Slik og med en dreven bilist. Bilen er en forlengelse av kroppen og mens du er midt i en sving fysisk er konsentrasjonen rettet mot det som ligger 100 m+ fram i veibanen.
Den dårlige skiløper har fokuset på skituppene og ser ikke det totale løypebildet. Den dårlige og farlige bilist har fokuset på panseret og har ingen oversikt over det bevegelige trafikkbildet.
Det er mulig det var en sjåfør av denne utgaven som søndag kveld ble stoppet i Egersund fordi han kjørte konstant 20 km. under fartsgrensen. At politiet ikke ga ham en saftig bot, da de stoppet ham og beordret ham til å holde fartsgrensa (!), viser jo at reaksjonsnivået på farlig kjøring i Norge ikke henger på greip. Det er jo denne type sneglekjørere som skulle vært luket ut fra trafikken for godt. De skaper hissige reaksjoner og livsfarlige situasjoner. Så den dagen du føler deg ukomfortabel med å holde fartsgrensen oppad(!), da er nok dagen inne for å bli syklist og fotgjenger.
For et par dager siden var jeg innom Byrkjedalstunet. På veien fra Vikeså hadde jeg en bobil som kjørte i 70 før han gasset opp til 85 på flatene. Jeg kom meg forbi ham i tunnellen for bare å kjøre inn i en bil som i svingene fra Gloppedalsura mot Byrkjedal lå i rundt 45 og bremset før hver sving. På den rette flate la han seg midt i veien i rundt 60. Da måtte jeg tenke på hva på det første jeg sa til alle jeg i sin tid skulle lære å kjøre bil. Betrakt alle andre sjåfører som udugelige idioter på vegen. Bruk ikke et milligram energi på å hisse deg opp.
Personlig har jeg en kjørestil som de aller fleste og det er "sportslig". Spesielt når jeg er helt alene på veien tidlig om morgenen på "øde" og åpne strekninger. Så selv om veien er rakt, så nytter det ikke å gasse på hvis vegetasjonen står tett inntil vegen. Jeg har mer enn en gang blitt overrasket av elg som plutselig har "skutt"ut i veibanen. Da var det livsviktig at farten ikke var for "sportslig". Tenk bare på den tragiske kollisjon med elg i Østerdalen forleden som krevde tre tenåringsliv.
Så for oss sjåfører som har levd en stund, daglige kjøretrening er helt avgjørerende. Helst i så tett trafikk som mulig og rundkjøringer. Lykke til med trygg kjøring med oversikt.

Olabilløp fra Varbergtoppen.

Da jeg var 14 dager i San Fransisco i 2005 ble jeg oppmerksom på de menneskelagde svingene i bakken ved navn Lombard street. Det er en av storbyens store turistattraksjoner. Mer skal det ikke til. Egersund har samme mulighet til å det samme opplegg i Lerviksbakken. PR-messig ville Egersund fått enormt mye ut av dette.Bare tenk på det blomsterhavet som ville møtt de besøkende i sommerhalvåret og som buktet seg som en slange oppover bakken. Blomsterbedene ville markert svingene som også skulle vært kjørbare og ikke blokkert adkomsten til de som hadde boliger inntil Lerviksbakken. Dette ville gitt sentrum en skikkelig vitamininnsprøyting. Og så kunne vi arrangert Olabilløp for de minste med målgang i bunnen av Lerviken.
Mens denne økonomisk lett gjennomførbare ide har surret i mitt bakhode i flere år, har en lignende, og utvidet ide, begynt å balle på seg i mitt indre.
Hva om vi arrangerte et slalåm- Olabilløp fra toppen av Varberg, ned Kjell Bugges gate, inn i Årstadgaten, ned Johan Feyer bakken  og målgang på Torvet? Få( om noen) andre byer i Norge har muligheten til noe lignende. Se hva Sandnes har fått ut av Blinkfestivalen!
Det som ville gjordt dette Olabilløp til en merkervarebygging av Egersund uten like, er nemlig at deltakelsen bygger på familieinnsats. For å få være med i konkurransen må nemlig Olabilene bygges hjemme , slik at hver eneste en er original. Det blir kun en klasse, og det er toerbob. Sjåføren styrer, og hjelpepiloten bak ordner med bremsene. Så dette kan sveise mange familier sammen i forkant av rennet.
For at dette skal appellere til kreative barnefamilier har jeg tenkt at som deltaker at du må ha fyllt 10 år og ikke blitt tenåring (13). Da kan konkurransen kalles  "en voksen barnekonkurranse"  Alle stiller selvfølgelig med hjelm og mulig knebeskyttelse.
Når det gjelder slalåmporter kan de moderne høyballer (hvite traktoregg) gjøre nytten. Det er bare å alliere seg med en kreativ bonde. I det trange bratthenget helt under toppen kan slalåmportene utformes litt annerledes uten at det går ut over sikkerheten.
Alle som deltar får deltakermedalje. Det deles også ut gull,sølv og bronsemedaljer til de mest originale Olabiler. Likedan til de "ekvipasjer" med de tre beste tider.
Det er bare å tenke stort fra første øyeblikk. Bare forestill dere det folkehavet langs hele løypa med topp speakertjeneste (opplyser om mellomtider) og det hele. Får vi med media fra første øyeblikk kan dette bli merkebygging for Egersund på høyde med våre musikkfestivaler, oktoberfest og Julebyen. Arrangementet bør bli lagt til tiden rundt månedsskiftet mai/juni.
Lørdagen før konkurransesøndagen er det anledning til å teste løypa skikkelig for alle deltakerne. Løypetraseen vil da bli stengt for biler. Slik bygges opp forventningene til de store høyder fram til den store finale om søndagen.
Dette kan lett la seg gjennomføre hvis viljen er tilstede hos lokalpolitikerne og ikke minst Sentrumsforeningen. Disse må samarbeide fra første stund og samtidig få med seg med media. Og samtidig er det noe som heter sosiale medier.
Min oppgave er utelukkende å lufte denne meget spennende ideen. Blir det noe av kan jeg ganske diskre være "konsulent" i kulissene. Kanskje det var en ide at orføreren, leder for Sentrumsforeningen og undertegnede som en start "gikk ned løypa" en kveld det måtte passe? Og til slutt i denne omgang. ingen andre byer i mils omkrets kan kopiere dette. Loddet er kastet.

Menneskets fantasi har skapt gudene.

I boken GUD av John Bowker ramses opp på side 10 hele 74  guder som ble tilbedt på Det Gamle Testamentes tid (før Kristus), bare i Midt-Østen og Nildalen. Disse gudene er nå alle forsvunnet. Boken anbefales på det varmeste til de som er  interessert i de forskjellige sivilisasjoners forestillinger om "Gud". For Gud er jo utelukkende en forestilling inne i den menneskelige fantasi, og intet annet.
Er du det minste i tvil om det, anbefales på det aller,aller varmeste å lese boka SAPIENS av Yuval Noah Harari. Han underviser i verdenshistorie på det hebraiske universitetet i Jerusalem. Kapitlet den kapitalistiske tro er ekstra interessant.For det er den KAPITALISTISKE TRO som er den SAMME verden over, hva enten de besøker bordellet,  bedehuset, de stakkarslige sektekirker, Peterskirken og alle andre typer "gudshus". Vis meg din tro med dine gjerninger! Og det er derfor det er  komplett umulig å være "kristelig forretningsmann". Du kan ikke samtidig tjene både en antimaterialistisk "Gud" og mammon.
Som jeg tidligere har blogget påviser Harariat at det grunnleggende skille mellom våre nære fysiske slektninger sjimpansene (ca. 99 % samme grunnleggende dna) er at mennesket har utviklet evnen til å forestille seg ikke-fysiske elementer i fantasien, og også tanker om framtiden.
Det har den ulykksalige effekt at det har åpnet opp for tanker om guder, og ikke minst hvem som representerer disse "guder". Og så er man i gang med undertrykkelsen, det åndelige og fysiske slaveri og all verdens utsuging i "Guds" navn. De lokale sekter som jeg springer ut fra, er jo bare et av milliontalls eksempler på tildels tragikomiske og fullstendig useriøst/uvitende grunnlag for tro på "Gud".
Det er med stor interesse jeg erfarer at det er stadig noe nytt å lære på det religions-filosofiske området. Tenke seg til at de tre monoteistiske (en Gud) religionene har samme stamfar, Abraham. (Det er jo elementær viten for opplyste mennesker). Og den religiøse borgerkrigen dem imellom (Jøder, muslimer og kristne) fortsetter den dag i dag.
Når tamiler og singalesere slaktet hverandre på Sri Lanka, hadde de "gudene" med seg. Det samme da Pakistan ble utskilt i 1947 fra India. Da ble muslimer slaktet ned for fote av hinduene.Osv. osv.
Jeg kommer nok en gang tilbake til debatten i Danmark etter at en prest ble avskjediget fordi han nektet å tro på "Guds" eksistens. Konklusjonen etter debatten var at Gud eksisterte, som et ord i det danske språk. Og nå er vi inne på noe ytterst interessant i psykologien.NERVESYSTEMET i et menneske kan ikke skjeldne mellom en INNBILT  og en VIRKELIG erfaring!
Og selveste propagandaministeren til Hitler, Gøbbels, han benyttet seg jo til fulle av de kristne misjonærers oppskrift. Gjentar du en løgn ofte nok, vil tilslutt de som VET at det er løgn, ANTA det som sannheten. Samme oppskrift bruker Putin i dag i Russland. Han har total kontroll over media, og det hjernevaskede russiske folk svelger rått  hans fortelling om det "stakkars Russland omgitt av fiender".
Hvis du oppfører deg, funksjonerer og ser ut som en krokodille, så er du en krokodille og ingen hare. Hvis du oppfører deg, funksjonerer og ser ut som en steinhard kapitalist, så er du en steinhard kapitalist og ingen kristen! Hvorfor tror dere at verdens ledende utøver av den sanne kapitalistiske tro har på sin gud (dollarseddelen) trykket In God we trust!
Så det er ikke bare de forhutlede lokale sekter som driver med religiøs svindel. I så måte er de mikroskopiske i forhold de virkelig store gutta på hyklerifronten! Og dette er også det som fundamentalt skiller sjimpansene fra sine nære slektninger Sapiens. Sjimpansene driver ikke med hykleri!
 

Magisk dag i eventyrlige Hardanger

80 mils turen startet med plankekjøring til Haugesund. Jeg tok ferja 0545 for å komme tidlig på plass på mitt favorittbord på Hotell Maritim med den frokosten. Været var overskyet- dette så ikke lovende ut. Etter laang frokost var det inspeksjon av Rogalands lengste gate, Haraldsgata. Forretningsmessig er storhetstiden forlengst over.Så bar det mot Stord og ferje fra Osøyri til Haljem. Under overfarten letnet det noe, og sola lurte høyt der oppe. Skulle værmelderne få rett? Jeg anbefaler på det sterkeste å kjøre langs Sandangerfjorden hvis dere skal til Voss. Men denne gang forandret jeg på ruten da jeg ankom veikrysset ved Flisdal i bunnen av fjorden. I stedet for til venstre mot Dale, tok jeg til høyre mot Nordheimsund. Et lykketreff!
For det var nå eventyret begynte. Dagen hadde eksplodert i tidlig sommer, og hele strekningen Flisdal- Nordheimsund var som en lettere magisk drøm. De to absolutte høydepunktene var Fossen Bratte og Steindalsfossen. Fosser har alltid fascinert meg, og jeg er oppmerksom på de mest kjente i Norge. Men disse to hadde gått under radaren. Og opplevelsen av disse naturkreftene "ansikt til ansikt" var hele turen verdt. Jeg skal nå legge ut bilder av disse på facebook, men du bør selv å ha opplevd fossene selv for fullt ut
"ta de fullt og helt inn over deg".
Jeg så jo at tidskjemaet (grunnet tidkrevende inspeksjon av fossene) kom til å sprekke fullstendig. Middag i Lillesand m/sørlandsidyll var utelukket. Men - erstatningen i Nordheimsund- var fullgod. Jeg erindret at jeg for 10 år siden hadde en praktfull pepperbiff på La Fiesta Ristorante i Nordheimsund. Den ligger ved havnen med eventyrutsikt til Folgefonna! Restauranten og pepperbiffen hadde samme kvalitet som for 10 år siden. Restauranten må være svært velrenommert, for det var trøkk av besøkende hele tiden. Ifølge de lokale har restauranten den beste pizzaen i sju prestegjeld. Pizzamenyen var omfattende. Den rå pluss biffen var som bestilt, rå pluss og like mør som biffene jeg i sin tid fortærte i Buenos Aires. La Fiesta anbefales!
Gledelig var det også at det meget ærværdige og "godt voksne" hotell Sandven har fått ny innsprøytning. For 10 år siden virket det som tiden hadde løpt fra de ærverdige stuer, men den gang ei! Thon Hotels har innlemmet hotellet i kjeden og sprøytet inn millioner og atter millioner. Resultatet er aldeles enestående! Ny fløy med rom med panoramautsikt mot fjord og Folgefonn, og i tillegg fullstendig oppgradering av gamlefløyen uten å ha ødelagt noe som helst av den foremme atmosfjæren  fra "forna dar". Merk dere dette hvis dere planlegger tur til den del av landet.
I den strålende dag fortsatte ekspedisjonen langs fjorden til Granvin. Og der gjorde jeg en avstikker som jeg har planlagt lenge og som anbefales! Og det er runden Espeland-Ulvik-Hardangerbrua. Bare den avstikkeren alene etterlot naturinntrykk, fossefall og det hele som varer inne i deg i laang tid. Deretter bar det over Hardangerbrua som var reisens hovedmål. For et byggverk med egen skjermet fil for fotgjengere og syklister! Finnes der overhodet noen annen bro i Norge i slike spektakulære omgivelser? 
Neste stopp var Hotell Ullensvang. Der har jeg gjennom årene hatt storartede  frokoster og bufeer når jeg har passert. Denne gang ble det kaffe og eplekake fra terrassen med en utsikt, vær og det hele i absolutt verdensklasse. Ullensvang Hotell er jo som en turistdestinasjon i egen klasse, men skulle jeg selv tilbrakt en uke med dette vær og denne årstid, så hadde det blitt oppgraderte Thon Hotel Sandven. All fortjent ære til Hotell Ullensvang, men den magiske stemning i " de gamle stuer fra en tid som engang var", den må du til Thon Hotel Sandsven for å finne. Fra Ullensvang til Egersund var rutinert plankekjøring. Men jeg har aldri så sent på året sett slike snømengder på toppen av Setesdalen og overfarten til Sirdal. Alt i alt en miniekspedisjon med uventede høydepunkter å ta med seg videre under mottoet: " Life is a journey, and not a destination.".

Hva kan bordellene lære lokalsektene?

For de som måtte mene at jeg , grunnet den pågående "offensiv" mot de lokale sekter, "har et horn i siden til dem", helt og aldeles feil! Takket være "innfødelsen" i min barndoms sekt, fikk jeg en så variert barndom rundt 1950 som "de ugudelige barn" utenom sekten bare kunne drømme om. Samtidig fikk jeg på kropp og sjel tilført en aldeles ubetalelig innsikt i den menneskelige psyke, som du aldri kan lære på et universitet.
Min "emigrasjon" fra den "religiøst" sett,særdeles primitive sekt, startet gradvis etter en oppklarende samtale med min vidsynte fader. Jeg var da rundt 15 år. Og fra da av så jeg meg ikke tilbake. Sekten ble etterhvert bare et fjernt minne. Men, ettersom jeg levde fortsatt i Egersund (jeg er i slekt med rundt 90 % av sektmedlemmene), så fulgte jeg jo med fra orkesterplass "utviklingen" i sekten. Så selv om medlemmene har erstattet hest og kjerre med toppmoderne biler, så er "tankemessig" sekten på samme stedet hvil som rundt 1900. Det er den samme gamle "primitive hore", selv om leppestiften er ny.
At jeg gjennom årene har sparket sekten i baken i form av leserinnlegg i ny og ne i DT, er motivert ut fra det edle motiv å gi støtte til de som grunnet kjærligheten er blitt "utstøtt" fra sekt og nær familie. Det er samme motiv som driver meg nå. Ettersom jeg er den eneste nålevende som har nok unik sekte-erfaring, sosialt mot, formuleringsevne og det hele, påhviler det meg plikten til å flombelyse den aldeles ufyselige virksomheten sektene vitterlig er . En dobbelt kriminalitet (FOR MEG HELT SUBJEKTIVT!!!) sponset av den norske stat !
Hvis jeg med min grundige viten og erfaring hadde fått valget mellom de to yrker ( jeg måtte velge ett av dem!), enten bestyrer av et seriøst luksuriøst bordell, eller predikant i en av de lokale sekter, så hadde jeg selvsagt valgt å bli bordellbestyrer! Dette er jo et klin ærlig yrke!! Det er hva det utgir seg å være , og ingenting annet! Du betaler og får standard sex, eller avansert avansert sex, alt ut fra hva du bestiller på menyen. Du presses hverken til å betale årlig "skatt", eller pliktmessig regelmessig oppmøte for å høre på vrøvl! En kontant og grei ordning mellom helt likeverdige forretningspartnere.
Å være predikant i lokalsektene ville vært for meg helt utenkelig. Jeg ville (helt subjektivt!!) følt meg både som en åndelig parasitt, og i tillegg økonomisk snylter. Jeg ville mistet enhver selvrespekt, og da ville etterhvert selvforakten satt inn. Og da ville løpet vært kjørt. Da bedre med en kule i pannen og ferdig med det hele! For meg ville døden vært en bedre skjebne enn sektepredikant.
Hva kan så lokalsektene lære av seriøse bordeller? Først og fremst ærlighet og redelighet. Selveste Erik Pontoppidan beviser jo at lokalsektene har redusert sine kirkebygninger til "åndelige horehus".  "Å drive horeri med den utvortes gudstjeneste" er for Pontoppindan en dødssynd som drives av "hedninger". "De har gudfryktighetens skinn, men nekter dens kraft"!
Disse kvasireligiøse svindlere blir ytterligere avkledd til skinnet av den godeste Erik Pontoppidan. Spørsmål/svar nr. 70. "Hvordan kan man bedrive avguderi med den utvortes gudstjeneste? Når man midt i sin UBODFERDIGHET setter en blind tillit til kirkegang, skriftegang, altergang, gaver, bønn, sang, lesning og liknende gjerninger, som kun er gode hos de bodferdige, MEN GJELDER INGENTING FOR HYKLERE."
Så hver gang mine blogglesere observerer flokkene som går inn i de lokale sekters kirker på søndagene, så vet dere hva hykleriet dreier seg om. Nei , takke seg til et ærlig horehus som er hva det gir seg ut for!!!

Lokalsektene en fornærmelse mot kristendommen

IS som kriger i Syria/Irak er en fornærmelse mot seriøs islam. De lokale sekter i Egersund/Kristiansand er likeledes en fornærmelse mot seriøs kristendom. Det disse forvirrede bevegelser har felles,  er at alle ,som ikke har den "rette lære og tro", (som dem) er enten "hedninger eller "vantro hunder".
Så når de mest ytterliggående i Islam har dødsstraff for homofili, "frafalne" og utroskap, så faller dette vanvidd i fruktbar jord også hos de mest ytterliggående sekter innen kristendommen og jødedommen. Hadde sektene innen kristendomen verden over hatt samme finansielle og militære muskler som IS,  hadde resultatet vært katastrofalt for de som fikk disse Djevelens ekte disipler som sine "herrer".Fanatismens ansikt er det samme hos alle disse tre "trosretningene". De er alle monoteistiske, dvs. at de tror kun på en gud, og AKKURAT deres Gud er den eneste riktige, hva enten han heter Allah, Jahve eller Gud Fader. Og alle har de sitt utspring i Midt-Østen.
I et leserbrev i Stavanger Aftenblad i dag er det en som svarer på Arnt Olav Klippenberg sin kronikk. Overskriften er : GUDSTRO  IKKE ET  VALG,  MEN  OVERBEVISNING.
Det tragiske er jo det at de aller fleste innen tre beslektede religionene aldri fikk minste sjanse for å velge livssyn ut fra sin overbevisning. Det er noe som er blitt prakket på dem av de parasittene som lever godt av å onanere sitt oppblåste ego på bekostning av sakesløse medmennesker.
Jeg tenker da på den irske tragedien. Først og fremst var de underkuet av engelskmennene, og siden klarte deres egne å gjøre Irland om til en gigantisk katolsk fangeleir med religion på sitt aller verste. Og alle de overgrep som ble forøvt av seksuelt perverse prester overfor smågutter, ble elegant feid under teppet av de foresatte. Så ble seksualforbryteren forflyttet til et nytt sogn hvor han kunne få fortsette å leve ut sin perversitet. Så for meg subjektivt- katolisismen er en pervers religion. Perversiteten består i av å nekte prestene et normalt seksualliv. Og resultatet er titusenvis av ødelagte barn.
Men, de religøse showene katolikkene har i Peterskirken i Roma, som show er det virkelig topp underholdning! Jeg har selv opplevd det. Så de katolikker som hevder at Martin Luther har klart å gjøre prostestantismen til gudsjammerlig kjedelig i sammenlikning, har er meeget godt poeng. Bare tenk på "oppbyggelsmøtene" i de forstørrede hvite likkistene ved navn Norske Bedehus, så forstår du det fullt ut. Dette til tross, det  interessante er at hvis Luther (som elsket god mat og vin) skulle kost seg i festlig og "religiøst" lag i dagens Norge, ville han valgt sektene i Egersund/Kristiansand!! I de kretser er det sannelig ikke noe alkoholforbud! De bevegelser innen kristendommen i Norgesom prediker alkoholistisk totalavhold, DER hadde iallefall  IKKE good old Martin følt seg hjemme!
For meg er min barndoms sekt et kapittel med mye gode og rike minner, takket være at jeg ble født i Bjerkreim. Bjerkreim er blodet og slekten, Endresen er bare et familienavn som jeg aldri har følt noen dypere tilknytning til. Min fader 100% unntatt, mesteparten av den familien var fanatikere.
De som forsvarer de sterktroene sekter i Egersund/Kristiansand vet ikke hva de snakker om. Det hevdes at de "holder sammen" og at alt er "så inkluderende". Jovisst! Dette sosiale "sikkerhetsnett" er intet annet enn en snurpenot som holder de fangne tryggt forvart og lett kontrollert av sine fangevoktere.
En seriøs analyse ( fra mitt ekstremt subjektive ståsted) er at sektene i Egersund/Kristiansand  intet annen er enn meget sofistikert tildekkede og kvasireligiøse forbryterorganisasjoner. Og den organisert forbrytelse blir begått kun overfor sine egne hjernevaskede disipler. Sektene representerer null fare overfor alle andre utenfor, hvis du da ikke,grunnet "kjærligheten" blir lurt innenfor. Da sitter du i saksen. Hvis du da ikke som ofte skjer, blir mer katolsk enn paven. Du blir 200 % sektmedlem ,og din nærmeste familie er for deg "død". Etter ordre av lederne av disse moderne fangeleirer.

 

Universet er uendelig mye større enn guders verk.

Min uerstattelige åndelige blodsbroder Arnt Olav Klippenberg har skapt engasjement med sine betraktinger om Gud og ateisme i sin faste spalte, Provinsen, i Stavanger Aftenblad.
Han har fått det som han ønsket, bl.a. tilsvar i dagens Aftenblad av Askill Voll. Jeg tillater meg å sitere fra hans svar: "Eg  har respekt for  folksom greier å tru på eit evig liv og ein allmektig. allstyrande Gud. .... Om undringa over det utrulege universet vi er ein del av, blir djupare og meir ekte når ein lever med eit fasttømra bilede av Gud inni hovudet, her eg mine tvil om. .............Religionshistoria viser det motsette, der dogme og stivsinn har lagt lokk på kreativ undring og utforsking av naturen i hundrevis av år."
Så avslutter han med et dikt som jeg skal sitere de siste fire linjene fra:
vi ser kvarandre
dei seier det er gudars verk
men det er større
MYKJE, MYKJE STØRRE     (Uthevet av meg).

Jeg kom i prat i går med et par av mine svært godt bekjente. De fortalte at folk rundt forbi fortalte at nå var sykkelreparatøren "blitt helt galen". De tenkte da på min offensiv på min blogg overfor de lokale sekter som kvasireligiøse bløffmakere.
Til det er bare å bemerke at mitt sedvanlige gode humør steg ennå et par hakk. Jeg er ikke ute på å henge ut enkeltmennesker, men tvert om prøve å redde så mange mulig ut av fengsel som gjør dem (for meg helt subjektivt!) til (religiøst sett!) psykisk utviklingshemmede. Og hvem i all verden av oss "normale"  ville noen "psykisk utviklingshemmede" det minste vondt. Jeg er glad i mange av dem, som, bortsett fra religiøs villfarelse, er meget kompetente og normalt intelligente samfunnsborgere.
 Jeg har erfart fra min barndoms sekt at du kan være så intelligent du bare vil, men, hvis sekten klarer å få inn den kvasi-åndelige aids i ditt følelses- og nervesystem i tidlig alder- så er løpet kjørt , og du får aldri mer sjanse til å leve ditt eget liv basert på dine egne livsverdier. Faktisk, for meg , en skjebne verre enn døden.




I en verden med stigende arbidsløshet skal jeg gi et godt råd når det gjelder bomsikker inntekt år etter år. Start en religiøs sekt og ha overfor STATEN alt teknisk på plass til å forsvare "et kristent trossamfunn". Alle de "religiøse ritualer" er på plass og skolen må være tipp,topp når det gjelder opplæring i basisfagene for å fungere i et moderne samfunn. (Det har de lokale sekteskoler- til de grader!) Det er jo i ledelsens interesse at de "religiøse slaver" får seg godt betalte jobber slik at de kan bli beskattet mest mulig for å finasiere driften av "den kvasikristelige rasistorganisasjon".
Og for å holde de "de religiøse slaver" innen folden, så konsentreres skolens opplæring maksimalt om det saken egentlig dreier seg om- og det er åndsrasistisk indoktrinering.( Vi er de eneste i hele verden som har den rette lære og dåp. Alle andre er laverestående hedninger. Og for at hedningene skal få bli medlem hos oss må de få den eneste rette dåp hos oss.)
Den stakkarslige guden som skapes inne i hodet til disse enda mer (kristelig sett) stakkarslige sektmedlemmer, er ikke i stand til å skape en knappenål, langt mindre et univers!
Jeg håper flest mulig av dem, tross dette særdeles tyngende sosiale handicap, får så gode liv som mulig. De aller fleste dem var en mye bedre skjebne verdt enn å ende opp som åndelig totalt hjernevaskede. 

Forskjellen på ateister og fritenkere

Hvis du parrer den siciliaske mafia med tidligere Deutche Demokratische Republik, så er resultatet de lokale sekter i Egersund. Avkommet har arvet begge foreldres verste egenskaper.
Min særdeles gode venn , journalist og underholdingsartist Arnt Olav Klippenberg, hadde i dag i sin  faste spalte i Stavanger Aftenblad (Fra Provinsen) noen interessante betraktninger under overskriften Ateismen er død.
En meget interessant artikkel som understreker at Arnt Olav spiller i den journalistiske elitedivisjon.
Jeg ringte ham opp for å gratulere -og- samtidig avklare en misforståelse. Han har tidligere kalt meg offentlig for ateist. Det gjør meg ikke det aller minste. Men det er her han blander begrepene, som så mange gjør. Jeg er nemlig 100 % fritenker. Og en fritenker er en som med sin frie tanke tenker 100 % fritt i forhold til all organisert religiøs virksomhet. Og som sådan har jeg like lite sans for de fantasiløse ateistene (gudsfornekterne),  som jeg har for humørløse "kristne" fundamentalister.
Da mennesket, i motsetning til sine nære slektninger sjimpansene, utviklet evnen til å tenke seg abstrakt, så oppfant de i sine  fantasifulle hjerner begrepet "guder". All verdens "guder" gjennom de siste titusener av år har aldri skapt et eneste menneske, men sannelig har mennesket skapt en hel skog av guder innen de forskjellige religioner! Og det har vært menneskerasens kombinerte velsignelse og forbannelse!
Det ateistene mangler er sansen for livets magiske dimensjon. Uten den blir tilværelsen flat i det moderne materialistiske forbrukerhelvete! Og forbrukermaterialismen er den nye religion som praktiseres av alle, hva  enten du har din daglige gange i horehuset, bedehuset, fotballbanen og i det hele tatt.
Og det virus som er felles for ateistene, og eksempelvis de lokale sekter, er den fanatiske skråsikkerhet.
Den dreper sjelen hos  begge disse utgaver av menneskerasen. Derfor har jeg en plakat med store bokstaver klistet på døren til mitt lese-og tenkeværelse.
NÅR   TANKER  OG  TRO  ORGANISERES, DØR SJELEN LANGSOMT OG SIKKERT!!!!

Problemet med "gudene" som mennesket oppfant, var at plutselig var det en del maktglade parasitter i menneskeskikkelse som overfor sin stamme opptrådte som "Guds utsendte". Og alt hva disse parasitter presterte overfor sine medmennesker, "så var det på Guds befaling". Og hvis en eneste av disse åndelige og materielle slavene ytret seg kritisk mot "Guds utvalgte", så ble de stemplet som kjettere og brent på bålet.

Jeg trodde i min opplyste sjel at museumsreligionen ved navn kristendommen skulle dø ut av seg seg selv. Det vil den også gjøre etterhvert. Selv i Guds Eget Land (USA) tror stadig færre på "den bibelske Gud".
Men den vil leve lenger enn jeg trodde. For materialismens "religion", som vi alle praktiserer, har nemlig uten minste blygsel kuppet kristendommen og gjordt den til sin. De kristelige seremonier, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser har nå blitt så "big business", at bortfallet av disse seremonier ville blitt en total økonomisk katastrofe for forretningsstanden verden over. Konfirmasjonen (confirmation), bekreftelse av dåpsløftet, har jo eksempelvis utviklet seg til en grotesk konkurranse om hvor mye penger konfirmantene kan hale inn for anledningen. Og slik utvikler de seg til sanne og ekte materialister. Kirkebygget er jo blitt redusert til et åndelig horehus( jfr.Pontoppidan), "hvor man bedriver horeri med seremoniene og den utvortes gudstjeneste". Skal jeg personlig først bedrive "horeri", så skal det ærlig og redelig skje på et luksusbordell!!!

Sektene er storsamfunnets kreftssvulster

Det er etter stengetid, men ettersom jeg har taktekkere på verkstedtaket, må jeg bli på post til de er ferdige. Og da kan jeg like godt blogge litt om et emne som opptar meg. Og det er sekter av alle slag, politiske, såvel  som "religiøse". Jeg har lenge strevet med å finne et fellesord som er dekkende.  Og fornavnet er Storsamfunnets og etternavnet er Kreftsvulster.
I Nord-Norge har du læstadianerne hvor det er forbudt med potteplanter og gardiner.
I Pennsylvania har du amishfolk hvor det er forbudt med sykkelkjettinger.
I Egersund har du "sterktroende" som forbyr damer å gå med bukser.
I Syria og Irak har du ISIL som dreper for fote hvis du ikke har den "rette tro".
I Norge forsvarte de marxist-leninistiske krefter folkemordet i Cambodia.
Alt dette er storsamfunnets kreftssvulster av varierende aggressiv grad.

Jeg så en gang en interessant sammenlikning. Og det var at i poker, kunst og religion lå de virkelig store pengene i bløff! 100 % riktig! Mafiaen bruker makt, men bløff gir faktisk mye mer penger i kassen. Spesielt når kirken innbiller naive sjeler at "frivillig kollekt" sikrer dem plass i "det himmelske paradis."

Grunnen til at jeg har hatt store fordeler av å være født i en primitiv lokal sekt, var foreldrene mine. Moder var et snilt menneske som var født inn i feil system. Faderen var både sportshandler og sjåførlærer, og hadde som sådan en sosial kontaktflate hinsides selv " ugudelige hedninger" i Egersund. Det var dette åndsrasistene i sektene betegnet alle utenfor sekten med. Mine foreldre var de minst åndsrasistiske i systemet. Men sannelig min hatt var mye av resten av familie det. Til de  grader!!!
Da jeg var i sportsbransjen hadde jeg stor fornøyelse av å sammenlikne de tre største "sportssektene". Jeg kjente mange sportshandlere personlig i disse tre sekter. Og det var virkelig fantastisk å se den klare likhet mellom de tre "religiøse" sekter i Egersund:
Samfundet (lommelendingene", Det Almindelige Samfund (perane) og Det Almindelige Lutherske Samfund (larsane).  Det var det samme  som gikk igjen i begge typer sekter. Hvem som hadde "den beste sportskjede" eller "den riktige lære". Og så var det å baksnakke og hånle av "konkurrentene", hva enten det gjaldt sportartikler eller "åndelige" produkter.
Det er interessant å observere en annen likhet i 2015. Medlemmene av sportssektene har ikke lov å tenke selv. Alt er tenkt ut på forhånd av "styret" på hovedkontoret. Hva du skal selge, hvordan du skal selge det og hvordan "det glade salgsbudskap" skal utformes. Medlemmene er redusert til nyttige idioter i ledelsens spill.

Det samme forhold gjelder sektene i Egersund. Du har ikke lov å tenke en selvstendig "religiøs" tanke. Alt er tenkt ut på forhånd av "styret". Du skal kun være en nyttig idiot som "kanonføde" for "styrets" arroganse og stormannsgalskap.
Også når det gjelder "medlemskontingent" eller "skatt" gjelder samme regel for begge typer sekter. Det  er å låse sakesløse mennesker fast i et system som gjør dem til moderne tankemessige og økonomiske slaver.
Her jeg sitter og blogger dette ser jeg jo at jeg er i en luksussituasjon. Jeg er total fritenker på det "religiøse området". I tillegg kan jeg drive min geskjeft helt etter eget hode, fantasi og innfall! Skattefrie fordeler!

Ekspedisjonen til Hotel Tønderhus, værelse 207.

Hotellsjef Manja Wendicke hos Hotel Tønderhus i Tønder er en fremragende representant for hotellbransjen i Danmark. Jeg fant tonen med henne fra første øyeblikk våren 2014. Det gjorde jeg ikke med hennes (for meg) sure forgjenger høsten 2013. Men værelse 207, der fant min kompliserte sjel seg til rette fra første sekund. Så da jeg ikke fant noe værelse ledig på andre hoteller i området våren 2014, hadde jeg ikke noe valg. Jeg fikk prøve Tønderhus en gang til.
Den sure forgjengeren var gått konkurs, og nå drev Manja hotellet. Da stemte det hele! Jeg overnattet fire dager og kom tilbake for en uke høsten 2014. Tønder er en av Danmarks aller eldste byer, og i tillegg er den perfekt som utgangpunkt for mine forretningsekspedisjoner til Sønderborg, Esbjerg, Ribe, Husum med flere. Så en uke på værelse 207 om våren (og helst en uke om høsten) er blitt helt nødvendig for min livskvalitet.

Så derfor var kursen satt i pinsen 2015. Det gikk unda i ekspressfart  på motorveien fra Hirtshals. Så en liten stopp ut av Aabenraa for å kjøpe en bunke danske søndagsaviser. Vel ankommet Hotel Tønderhus ble jeg professjonelt og vennlig mottatt av Manja. Så var det å velte seg  i luksus. Og det er for meg værelse 207, den store seng og søndagsaviser. Av og til gløttet jeg opp og betraktet de magiske og lavtflyvende danske skyer.
Jeg vil på det sterkeste anbefale mine godt voksne facebookvenner å sette av en uke i denne, for de fleste, lite kjente del av Danmark. For de som reiser som rene turister, står opplevelsene i kø. Sett av en liten dag til Møgeltønder få kilometer fra Tønder. I denne godt bevarte landsby finner du den lengste landsbygate i Danmark. Det er slott, slottspark, kirke og en særdeles vel bevart kirkegård.
Esbjerg kan dere hoppe over, men ikke Sønderborg! Jeg hadde rent glemt bort hvor idyllisk denne by ved Flensburg fjord virkelig er. Sønderborg har en praktfull borg, flott havnebasseng og Danmarks lengste og mest idylliske gågate. Butikkene der er under sterkt press fra det store shoppingsenter Borgen midt i byen. Det så du på en del tomme butikklokaler.
Når du først er i området, kjør over på øya Als. Om våren er øya et natureventyr. Stopp i byen Nordborg med det idylliske slott. Idyll er bare fornavnet. Vandre litt i vårens irrgrønne Nørreskov.
For de shoppingglade er jo Flensburg rett over grensen. Er du først der, kjør ut til eventyrslottet i Glücksburg. En virkelig minneverdig opplevelse!
Jeg har forelsket meg i Weiss stube i Danmarks eldste by Ribe. Det er akkurat der , i denne flere år hundre gamle kro at du skal innta stekt spetteflyndre. For en setting! Skjevt gulv, gamle møbler i de små stuer- dette er virkelig en historisk-kulturell-gastronomisk høydare!!!
Grunnet min forretning er jeg alltid i idylliske Husum, ca 50 km sør for grensen i Tyskland. Men mannen til Manja sa at Friedrichhafen er i en helt annen liga når det gjelder byopplevelse. Den er bare små mil fra Husum. Jeg bringer anbefalingen videre. Lever jeg, tar jeg Friedrichhafen neste gang.
Tønder selv er en enestående opplevelse for en nordmann. I tillegg har den en park med kilometerlange og snorrette stier. For et fugleliv om våren!!
I tillegg til stasværelset 207 har Hotel Tønderhus værelser i andre priskategorier. Det er bare å kontakte hotellet på info@hoteltoenderhus.dk

DDR og lokalsektene forbrytere mot menneskerettserklæringen.

Første artikkel i FN's  menneskerettsærklæring fra 1948 lyder slik: " Alle mennesker er født frie og like i værdighet og menneskeretter".
Takk for drømmen! Hvis det bare var så enkelt! Alle stater etter 1948 har sine svin på skogen når det gjelder dette hykleri. Jeg skal kort bare nevne to organisasjoner i så måte som jeg kjenner godt til.
Den første er tidligere Øst-Tyskland som hadde den grenseløse frekkhetens og svindelens gave å kalle seg Deutche Demokratische Republikk. Jeg var der i embeds medfør i 1985, og verre gigantisk fangeleir og underkuet befolkning har jeg ikke opplevd. Demokratisk var det siste ordet som kunne brukes om dette brutale diktatur.
Den andre organisasjon er de lokale tvillingsekter, som er det siste Vår Herre ville tenke på som kristelige. Jeg har dokumentert dette nok i tidligere innlegg på bloggen. Det holder.


Jeg vil forøvrig på det instendigste anbefale  mine facebook-venner  å kjøpe forfatter Harari sin nylig utgitte og grensesprengende bok med titel Sapiens. Der beskriver han menneskets (homo sapiens) utvikling gjennom tidende på en særdeles engasjerende og lettlest måte. Denne bok vil forandre ditt syn på deg selv, og menneskeslekten som sådan, for alltid. Denne bok burde være pliktlesning i alle skoler.
Og den demonstrere til overmål hvor gudene kommer fra.

Har jeg noe jeg selv tror på?  Liverpool Fotballklubb! På tross av store skuffelser gjennom årene, er jeg der urokkelig i troen. Noe må man jo innbille seg at man tror på. Det er jo det avgjørende som skiller oss fra våre aller nærmeste slektninger shimpansene. (Sapinens og sjimpansene har ca. 99 % det samme felles DNA.) Men sjimpansene har (heldigvis for dem) ikke kreativ fantasi til å skape religioner som påskudd
for å  drepe og torturere  sine med-sjimpanser.Fenomenet ,og ordet, hat mot andre er også sjimpansene forskånet for.
Så hvis det er et paradis noen steds, så er dette paradis befolket med sjimpanser. For der finnes heller ikke kjøpesentere og iphoner!


Så jeg forstår fullt ut at Vår Herre i sin resignerte tristhet skal ha uttalt: " Jeg angrer på at jeg skapte mennesket."

Det vil du forstå fullt ut når du har lest Harari sin grensesprengende bok.

Så- nå får det holde for lange tider at jeg blogger om religion. Jeg har mye mer interessante emner i framtiden å dele med mine facebookvenner.

Erik Pontoppidan åpenbarer lokal-sektenes svindel.

Erik Pontoppidans Forklaring (over de ti Guds bud) var pliktlæring i det dansk-norske tvillingrike helt fra den var utgitt i 1737. Selv har jeg lært den utenat minst 10 ganger på dansk med gotisk skrift. Du snakker om eksklusiv utdannelse!
Det er mer enn 50 år siden jeg har lest noe i den. Men jeg fant den fram igjen forleden  for å kontrollere om min krystallklare hukommelse fremdeles virket. Jeg var særdeles interessert om spørsmål/svar nr. 16 (av 759 !) var som jeg erindret det. Det var nemlig nr. 16, som jeg allerede som 10åring, forsto at var helt avslørende for en primitiv svindelkristendom. Og den utøves av de lokale sekter (Kristiansand/Egersund)- og over hele verden!
Men her ,  altså nr. 16, til almen opplysning og gjennomskuelse av kvasi-religiøse svindlere (over hele verden!) som onanerer sitt ego fra en "kirkelig talerstol" i fri dressur.
"Må man da ikke begrunne sin tro og liv på umiddelbare åpenbaringer, drømmer, egen fornufts innbildning, ANDRE MENNESKERS MYNDIGHET OG EKSEMPLER, gammel mening, ordspråk, vedtekt, SEDVANE eller  liknende?
SVAR:
NEI! Derpå begrunnes ingen sann tro og lydighet, MEN  OVERTRO, UGUDELIGHET OG  SELVUTVALGT  DYRKELSE  SOM  ER  GUD  IMOT!

Erik Pontoppidan begrunner dette ut fra bibelen:
Matthæus 15.9.:
Men deres hjerte er langt fra meg. De tjener meg forgjeves, den stund de lære slik en lærdom  som ER   AV  MENNESKER  OG  IKKE  AV  GUD!!

Nå kan jeg øyeblikkelig berolige alle mine facebookvenner. Jeg har på ingen måte blitt det aller minste "gudelig" på mine voksne dager. Men det er min simple plikt å sette et ubønnhørlig søkelys på de to lokale sekter A og B, som med sin nederdrektelige "kvasireligiøse kristendom", drar seriøs og nestenkjærlig kristendom ned i sølen.
Situasjonen lokalt er jo absurd inntil det vanvittige.
Sekt A er et steinrikt forretningsforetagende ( registrert i Brønnøysund) som bruker GUD som kamuflasjefarve for en mammomdyrkelse som er helt hinsides.
Sekt B er blitt et hobbyforetagende for en lynende intelligent, og ditto selvbevisst advokat (!), som er så forblindet at han ikke selv ser det umulige i situasjonen. Å være sjelesørger er noe du er hele døgnet! Da kan du ikke tjene Mammon (saftig advokatinntekt) og Vår Herre samtidig.
I sitt spørsmål/svar 69 skriver nemlig den godeste Pontoppidan (sitat): ...som vil SAMTIDIG tjene Gud og Mammon,  OG  KALLES   DERFOR   AVGUDSDYRKERE!
Ytterlige kommentarer skulle egentlig være helt overflødige...........
Jeg vil på det sterkeste understreke at jeg er ikke ute etter "å ta noen personlig". Men det er min simple plikt å belyse det uverdige åndsfengsel noen av våre lokale medmennesker sitter ufrivillig fenglet i.
For øvrig- jeg  ønsker alle mine facebookvenner en aldeles strålende pinse!!

 

  

Eventyrlig mini-ekspedisjon til kompene på Høg-Jæren

Og så var det disse kompene på Karlsbu som jeg omsider skulle prøve! Kristi Himmelfartsdag opprant med strålende vær, og kl 1200 var det avreise mot Kartavoll. Jeg regnet med at "et godt voksent klientell" soknet til Karlsbu, og at disse er ute i god tid som i "gamle dager", med middag midt på dagen. Dette stemte på en prikk. Det var fyllt meget godt opp på parkeringsplassen da jeg ankom en drøy halvtime senere.
Turen så langt fortjener et eget kapittel. Oppvarming med havutsikt fra Hellvik til Brusand, og så veien videre forbi Synesvarden. Skal du oppleve heielandskapet på Høg-Jæren "som det engang var", så for all del kjør denne strekningen. Å kjøre flate rv 44 er en helt annen verden. En helt annen verden.
Rett etter veikrysset 504/505 ligger Karlsbu som et slags "hus på prærien". Meget godt tilrettelagte parkeringsplasser og oversiktlig serveringslokale ga et godt førsteinntrykk. Her var ikke mye støv i krokene! Det var lagt opp til samme "halv-selvbetjeningsopplegget" som på Vikeså. Men Vikeså kan ikke konkurrere med omgivelsene til Karlsbu. En bensinstasjon-veikro er ikke stedet du sitter lenge og filosoferer. Det gjorde jeg ut vinduene mot Arne Garborgs Høg-Jæren. En fredet stund med kaffe til slutt.
Og så var det de oppskrytte kompene da. I barmjertighetens navn må jeg bare få si at (for meg )  nådde ikke den lite  tiltalende og smakløse kompemiddagen  på Karlsbu den komperetten jeg fikk på  Vikeså til knærne! Jeg kan ikke forstå annet enn at uheldige omstendigheter må ha forårsaket dette. Alle kafeer og restauranter kan tid om annen bomme på råstoffet. Selv de dyreste og mest luksuriøse!
Betjeningen på Karlsbu virket profesjolle og serviceinnstillt. Kaffe var inkludert i prisen. Og det var ingen liten kopp. Og kaffen smakte fortreffelig. Nå må det tilføyes at Karlsbu hadde flere retter. Men det var nå kompene jeg var kommet for...
For oss som er imot vindmøller, er det bare å studere Jæren Vindpark. Jeg kjørte et lengre stykke ned 504 mot Varhaug. For en utsikt over havet! Så bar det oppover igjen Rogaland beste treningsbakke for sykkel og strake veien til Bue. Hvis du ikke har kjørt denne strekningen på flere år (som jeg), gjør det nå. Det utvider din oppfattelse av heielandskapet mellom Høg-Jæren og Bjerkreim. Som jeg passerte Osland strømmet minnene på om alle de låvedanser jeg har vært på rundt i dette distriktet på 1960 tallet.
Og så et lite lurt tips, hvis du har fulgt min rute så langt. Du tar av fra Bue mot Ålgård, og rett etter kjosken ved Søyland svinger du av til høyre mot Nedrebø. Dette er en ukjent strekning for mange, og du har følelse av at du kjører i villmarken enkelte steder på ferden til Skjæveland. Her tar du til venstre mot Ivesdal. Etter Ivesdal gjorde jeg avstikkeren til Ørsdalen. Jeg hadde glemt naturens villskap langs Austrumdalsvatnet.
Det var mye snø på Stavtjørn, og i Ørsdalen var våren i fullt flor. Jeg snudde ved den idylliske kirkegård på Hovland og satte strake kursen mot Byrkjedalstunet.
Der ble rømmegraut m/saft og kaffe utendørs i det overdådige vårværet. Og endelig da var mjølsmaken fra kompene og kålrabistappen fra Karlsbu ute av mine smaksløker.
I det bondesamfunn jeg er oppfødt i Bjerkreim, kaster man ikke mat. Og man spiser opp alt på tallekenen! Og man klager ikke på maten! Men- det holdt hardt på Karlsbu å ikke etterlate noe på tallerkenen.
Jeg reiser gjerne til Karlsbu igjen. Jeg likte turen opp, jeg likte plasseringen og jeg likte tiltaket som har skapt en institusjon der på Høg-Jæren. Og som innfødt Bjerkreimsbu følte jeg meg fullstendig hjemme blandt jærbuene som driver det. De har den riktige innstilling. Så er hva vel en helt mislykket kompemiddag  i den store sammenheng? En bagatell ! Tenk på alle de millioner som har omkommet av sult! Luksusproblem!!!

TRØTTE TIRSDAG og framtidens butikker.

Den brutale sannhet er at minst 90 % prosent av verdens butikker er kjedelige og helt unødvendige. Avstanden i tid fra fabrikken til søppelhaugen blir stadig kortere og kortere. Dette kan jeg fastslå uten  aller minste moralisering. Den materalistiske sivilisasjon er kommet for å bli. Og det er greit nok.
For de som mener at "at alt var så mye bedre før", bør holde helt kjeft hvis de skal bli tatt seriøst. Og for de "sosialistiske svermere" er det bare å reise til Cuba for å sjekke hvordan et samfunn fungerer i "det sosialistiske paradis". Jeg har selv vært der og studert et forfall som ikke kan beskrives..
Vi mennesker  på Moder Jord har det til felles at vi stort sett er feilplassert når det gjelder det yrke skjebnen har dratt ned over hodene på oss. Jeg tør ikke tenke på hvilken dynamisk og vibrerende sivilisasjon vi ville hatt i dag over den ganske verden hvis flesteparten av  oss hadde fått muligheten til å utfolde våre medfødte evner fullt ut. Til glede og berikelse for alle våre medmennesker.
Som det nå er, virker det moderne samfunn som en mer organisert konsentrasjonsleir enn noensinne før i menneskehetens historie. Og det har åpnet opp for en uhyggelig utgave av menneskerasen som har kommet i maktposisjoner. Og det er de arrogante og udugelige byråkratiske parasitter. Disse kan men rette katagoriseres som "den sjuende landeplage".
Jeg trodde i sin tid at en utadvent type som meg ville stortrives i rollen som lærer. Tenke seg til å inspirere unge mennesker og gitt dem åndelig drahjelp inn i framtiden. For en human idealist som jeg burde dette vært selveste drømmejobben. Men, desverre ville jeg frontkollidert med  regelrytterne. Jeg hører redselshistorier hvor idealistiske lærere har møtt et system hvor detaljert rapportering er den nye religionen. Og hvis noen offentlig ytrer seg kritisk, er straffen utfrysing og helst sparken.
For min egen del er jeg i den lykksalige og priviligerte posisjon at jeg regelmessig "kan be hele verden dra til helvete". Hva enten det er på Facebook, eller i leserinnlegg i vårt lokale, og for meg helt uunnværlige- Dalane Tidende. Når man er "forretningsdrivende" skal man selvsagt ikke opprøre seg slik.
Men- for meg er min "personlige religion" det offisielle slagord i den amerikanske delstaten New Hampshire.


 LIVE  FREE  OR  DIE! 

FØR  JEG  SKAL  KRYPE  EN  ENESTE MILLIMETER  FOR  BAKSTREVERNE, FØR  SKAL JEG  DAUE  STÅENDE!

That's for sure!  ( For å si det på kav Bjerkreimsdialekt!)

PS. Jeg hadde helt glemt bort dette med "Trøtte Tirsdag". Ideen fikk jeg da jeg måtte gjøre noe for å unngå å bli fengslet hver eneste dag i butikken resten av mitt liv. Det var supertraveren Rex Rodney som var forbildet. To navn som er melodiøst perfekt. Resultatet ble Trøtte Tirsdag som nå har blitt  et "evig" uttrykk i lokaldialekten.
 

Sektenes klovner danser på falskhetens søppeldynge

Mine facebookvenner har fått med seg at jeg har hatt et par "oppvarmingsrunder" når det gjelder å belyse
 det SOSIALE fenomen, sektene i Egersund og Kristiansand. Det blir mer etterhvert.
Men det er viktig fra første øyeblikk å spikre fast med ti toms spiker følgende. Dette er absolutt ikke "noe bittert oppgjør" fra en "sur,forbitret gammel mann". De fleste kjenner meg nemlig som en av de mest konstant, humørfyllte personer i Dalane. Og humøret har aldri vært bedre enn i dag!
Men, det er min plikt overfor ettertiden, på en humoristisk-satirisk måte , å belyse den frekke religions-svindelen jeg observerer fra mitt helt SUBJEKTIVE  ståsted i saken. Jeg påstår på ingen måte at min fremstillling er den eneste og "rette" sannhet" . Dette som total motsetning til sektenes ledere, som påstår at de alene i menneskehistorien har funnet den eneste og riktige sannhet. Å kalle slike utgaver av menneskerasen for  latterlige, kvasilreligiøse klovner er vel bare de første fornavnene.
Et annet moment er også særdeles viktig å vite. Og det er følgende. Skal du ønske deg noen "religiøse" som naboer, så er sektenes medlemmer selve ønskedrømmen i så måte. Du merker ikke det minste av den klisne og kvalmende Jesusdyrkelse i enkelte miljøer. Du blir heller ikke plaget det aller minste av den frekke opptreden fra  enkelte andre sekter som oppsøker deg på dørene for "å frelse deg". De er ordentlige og lovlydige borgere.  De lar deg være i fred, ettersom de (utenom arbeidet ) har fått (indirekte!) instruks om å blande seg, minst mulig, med verdens ugudelige hedninger. (Alle andre). Derfor feirer de heller ikke 17.mai) Kort sagt, bedre naboer er vanskelig å oppdrive.
Men, det er bare det at disse humørfyllte og festglade(!) var en bedre skjebne verdt ennå bli født inn i et system ledet av religiøst primitive klovner.
Tvillingsektenes A ble bl.a. startet av min oldefar rundt 1870. Tvilling B kom til rett etter århundreskiftet og utviklet seg etterhvert til en aldeles grotesk avgudsdyrkelse av personer, uten sidestykke i Norges historie.
Det plukkråtne "religiøse" grunnlaget for sektene  fra starten av hadde intet som helst å gjøre med selve fundamentet  for en seriøs kristen tro. Og det er troen på kjærlighetens evangelium! ( Ja,ja. Jeg vet at jeg kunne vært prest (eller helvetespredikant), alt ettersom.)
Det hele var grunnlagt på var følgende plukkråtne og stinkende blanding: Persondyrkelse, avgudsdyrkelse av museums-ritualer og et avsindig hat mot opplysning. (Faktisk ikke helt ulikt enkelte "religiøse" fanatiker-kriminelle som opererer i Afrika og Midt-Østen i dag).
Den hellige treeninghet og bibelen var helt uinteressant! Deres egen "bibel" ble Erik Pontoppidans "forklaring over de ti guds bud". Den har jeg pugget mer enn ti ganger, på dansk og gotisk skrift, måt vite! Så kom ikke her og snakk om virkelig eksklusiv utdannelse. Men, som det skolelys jeg var, så oppdaget jeg allerede som 12 åring at selveste Pontoppidan (!) med sin forklaring avslørte det hele som regelrett svindel! Dette gjorde at jeg i en alder av rundt 16 ga min 100%-ikke- fanatiske-far beskjed om at "dette kan jeg ikke være på lenger". "Det gjør du som du vil", var det frigjørende svaret som ble billetten inn en helt annen verden.
Når det gjelder den sosiale status av sektene i dag, er faktum følgende. Samfundet (A) er registrert med org.nr. 871427402 som et  forretningsforetagende som dyrker Mammon.  Formue i 2012 - kr. 111888000 (!) og inntekt(19831000 (!). Det Alm. Samfund (B) er blitt et kvasireligøst leketøy for en advokat. Og advokat og frisør (jfr.mine opplysninger) er forbudte og syndige yrker, ifølge A!!!  Dette begynner jo å bli riktig underholdende. Mer i neste nummer.......

Avskjedens søndag med vennlige Boston.

Søndag 12.4. var avskjedens time kommet. Flyet gikk sent på kvelden, så jeg kunne bruke den varme og solrike dag til siste opplevelsesmål. Og det var  Museum of Natural History på selveste ærværdige Harvard University. Det er rake strekningen fra hotellet, over den laaange brua og helt fram. Att og fram ca. 1 norsk mil. (Egersund Sentrum-Krossmoen)
Men først var det siste frokost med gjengen på Thorntons. Det ble vemodig å forlate denne min adopterte "familie" som jeg var blitt så glad i. Dette fortalte jeg i resepsjonen på Maritim i Haugesund nå søndag. Jeg fortalte videre at hadde gjengen på Thorntons opplevd frokosten på Maritim, ville de spurt: "Er det sånn det er i himmelen?" Den likte de blide damer i resepsjonen på Maritim i Haugesund.
Selv om det var søndag var det pakket med folk overalt langs hele strekket til Harvard. Da jeg  iflg. kartet var kommet i næheten av Harvard, gikk jeg inn i en sykkelforretning og spurte en blid ung dame om "the general direction". Hun var hjelpsomheten selv. Hun brukte en app på sin smartphone og noterte ned instruksene på et ark. Så det var bare å følge beskrivelsene. Så mange meter på gate X, så kryss, så mange meter på gate Y osv. Jeg fulgte dette til punkt og prikke og traff inngangsdørern til museet. Men jeg ante aldeles ikke hvor jeg befant meg i geografien med bare å glo på instruksene. Det visste jeg da jeg brukte kartet!! Det samme forhold opplever bilkjørere som blindt følger GPS instruksene. De vet ikke hvor de befinner seg. Det er dette som kalles digital demens.
Museum og Natural History må du bare få med deg når du først er i Boston. Du drar derfra særdeles beriket med å forstå deg selv, verdens historie, livet som utviklet seg til mennesker etter millioner av år og hele pakken. At millioner av amerikanere fortsatt er så bilbeltro, at de er fullt og fast tror at "Gud" skapte jorden på 7 dager (!), viser jo bare at den totale religiøse uvitenhet er intet de lokale sekter i Egersund/Kristiansand har enerett på! Det var interessant å få se beviset på at sjimpansene og mennesket har rundt 99 % av DNA strukturen til felles. Men vi skilte lag da sjimpansene fortsatt holdt seg i trærne, mens menneskets forløpere vandret ut på Afrikas sletter og begynte å bevege seg på kun beina.
Det var mye å fordøye på turen tilbake. Jeg måtte legge omveien til den flotte park Boston Common med det uforglemmelige Partisans Monument. Geniet som har utført dette magiske kunststykke er en verdig konkurrent til de store italienske renesansekunstnere! Sannelig!
"Milevis" med spasering i finværet frembrakte tørst. Og der på gatehjørnet mot parken-midt i millionbyen- fant jeg en "kolonialbutikk-på-hjørnet-av-den -gamle-gode-stilen". Med gammelmodig kassa-apparat og lun atmosfære! Jeg følte jeg var tilbake på 1950-tallet hos Knudsen Kolonial vegg-i-vegg med min kombi-bolig.
Den uforstyrrelige roen som er totalt forsvunnet fra moderne "lav-pris" butikker var tilstede i fullt mon i denne menneskelige oase. Dette er faktisk et av de mest lysende minner jeg har fra Boston. Helt uventet!
På tampen kan jeg også nevne akvariet. Dette bare må dere få med dere when in Boston.
Hotellpersonalet hadde lagret mine bags på the storage room. God service. De ringte etter taxi. Og mens jeg ventet på den, fortalte jeg resepsjonistene at Midtown Hotel skulle jeg sannelig anbefale. Kanon beliggenhet, plenty av komfort, vennlig personale og ingen snobbeatsmosfære!
Den mørkhudete taxisjåføren var et kapittel for seg. Han kunne vært stand-up-komiker på en scene. Kanon underholdning til en oversiktlig og rommelig flyplass. Takk Boston! Du er et viktig kapittel i mitt liv fra nå av.

Magisk 820 km tur Vestland/Sørland

Sølvpilen (2000 mod. Peugeot, 115 særdeles sprek 115 HK HDI) settes på stallen når sommertiden er slutt, og sales opp igjen når ny sommertid begynner. De to første småturer i april (rundt 300 km) var greie nok, men nå ville Sølvpilen lange skikkelig ut ( Det betyr minimum 800 km i ett jafs). Det skal sannelig bli!
Søndag morgen avgang sentrum 0500 retning Mortavika , hvor vi ankom rundt 0730. Kjedelig strekning, bortsett fra etter siste Rennfast tunnell. Her fikk vi et glimt av Ryfylkets snødekte fjell og Boknafjordens dimensjoner.
Ankomst Maritim hotell Haugesund 0810 etter å forsert den nye  underjordiske tunnel i det splitter nye veisystem som fører fylkesvei 47 mye mer direkte til Haugesund sentrum. Ingen problemer med å finne min faste, gratis parkeringsplass tidlig en søndag morgen. Jeg betalte Rogalands overdådige frokost (billig!) i resepsjonen, og  fant mitt faste bord med full utsikt over Smedasundet. Tre timer nøt jeg livet med mye "folk flest" rundt meg. Det som før var luksus (flyreiser, utenlandsturer, bil, telefon og hotellopphold m.m.) er nå (til de grader) blitt demokratisert!! Og takk for det!
Så bar det videre langs E134 langs et vårgrønnende Ryfylkelandskap. Det var når vi nærmet oss Åkrafjorden og kikket opp til høyre på ansamlingen av  fjelltopper rundt 1300 m/oh,at vi forstå at i år er det  ekstra store snømengder. En av verdens mest spektakulære fosser, Langfossen (total høydeforskjell rundt 600 (!) meter) var slunken. Snøsmeltingen hadde ikke ennå begynt. Når smeltingen pågår for fullt, og fossen slår over E134, er det et natursyn som vil følge deg resten av ditt liv. Fra Fjæra i bunnen av  Åkrafjorden og opp til veikrysset mot Odda, forsto vi virkelig denne snøvinteren. Det var nærmest hvitt overalt!
Når det gjelder tunnel/vei kvaliteten i alle tunnellene fra Røldal til Haukeliseter, er den primitiv og under enhver kritikk. Fartsgrense 60 og 70 km/t er sannelig fort nok. Bilkjørere med sterk klaustrofobi bør være passasjer i alle fall første gang de forserer disse forhistoriske veikonstruksjoner.
På Haukeliseter var det full vinter. Jeg har gjennom årene passert seteren "utallige" ganger, men det er første gang jeg har opplevd at det var hvitt overalt. Rømmegraut m/saft kostet kr. 100, og du kunne ha så mye påfyll du ville! (Selvbetjening). Mye for pengene. Sammen med den velskmakende grauten, og kaffe etterpå, måtte jeg ha en times tid til å annamme fullt ut fjellets evige og uforstyrrelige ro. Jeg måtte tenke  på Salomons ordspråk: "Mennesket lever en stakket tid , og gjør seg megen uro forgjeves."
Så gikk det strake veien over Haukeligrend til Evje (18 mil). Den nedre del av Setesdalen har fått en veldig heving av veistandarden. Her kan man faktisk snakke om autobahn light! Jeg måtte ha en stopp på Evje for å se om faktisk tre sportsforretninger vegg-i-vegg ennå eksisterte. (På Evje!!). Kun en var tilbake. Det rimer. Nest siste strekk var veinr. 42-405-406-402 til Lillesand. Målet var Beddingen sjørestaurant midt i sentrum ved bryggen, havnen og direkte utsikt mot havet. For meg er det en total paradisisk opplevelse å nyte den enestående rustikk-maritime innredning, utsikten fra mitt favorittbord og kvaliteten på Beddingens aldeles gedigne og ekstra velsmakende fiskesuppe. Kjøper du "magnumutgaven", (hvilken bollestørreselse!) får du like mye suppe som i rundt 4-5 vanlige porsjoner.
Som jeg avrundet det hele med sterk kaffe og utsyn mot havet, lurte på om alt dette denne magiske dag var noe jeg hadde drømt! Jeg kløp meg i armen. Det var virkeligheten. Det er bare å komme seg  opp tidlig nok om morgenen!  Siste strekk er ikke noe å skrive hjem om. Det vet alle som har kjørt denne trøtte plankekjøring. Så nå har mine kjære facebookvenner oppskriften! Levende liv skal ikke utsettes! Lev nå!!!!

Jesus Kristus og sykkelreparatøren

Jeg har alltid følt et veldig mentalt slektskap med Jesus Kristus, på et (til nå) eneste område. Og det er at Jesus talte i lignelser, som alle og enhver lett kunne forstå. Jeg har faktisk samme evnen. Men, nå oppdager jeg til min store overraskelse at Frelseren og jeg har mer til felles. Jesus var veldig opptatt av å refse de skriftlærde og farisæerne. Farisæernes valgspråk er jo som kjent rør ikke ved meg thi jeg er helligere enn deg. Og i tillegg var Jesus svært opptatt av å jage pengevekslerne ut av tempelet.
Det er jo akkurat det jeg selv holder på med for øyeblikket!! Hadde Jesus visst det jeg vet om de lokale sekters filosofi, så hadde han møtt opp sporenstreks personlig i Årstaddalen og Krossmoen en søndag og jaget pengepugerne, farisærne og de selvutvalgt skriftlærde ( ledelsen) så ettertrykkelig ut av bygningene at de aldri hadde tørt å sette sine føtter der igjen. Frelseren hadde ikke nøyd seg med Facebook og blogg!
Og så! Overfor den hjernevaskede og forskrekkede menighet av sympatiske mennesker skulle han opptrådt som den virkelige Frelseren han  er. Han skulle åpenbaret hvordan sektenes trofaste og betalende medlemmer var blitt lurt i generasjoner av opportunister som prediket selvutvalgt vederstyggelig gudsdyrkelse. (Slapp av mine lesere! Dette er bare for å demonstrere at jeg kunne også vært prest!)
Som jeg tidligere har blogget; jeg vant i Lotto når jeg først skulle være innfødt i en av sektene. Mine to foreldre var samlet totalt fri for fanatisme. Som muligens de eneste i "det religiøse galehus". De var bare født inn i et system der de aldeles ikke hørte hjemme. Så heller ikke jeg! Jeg har derfor vært så heldig å arve begges gode humør og total mangel på anlegg for "religiøs" svindel-indoktrinering.
For utenforstående kan det virke som at alle medlemmer i disse religiøst totalt trøstesløse forsamlingene er en ensartet masse. Fullstendig feil ! Selv i en søskenflokk kan det være svære forskjeller. Min fader og hans alt for tidlig avdøde broder var fullstendig resistent mot sektens indoktrinering. Så heldige var ikke de andre søskene. Disse (gode og ærlige mennesker) døde fullstendig overbevist i troen om at bare mennesker som hadde gjennomgått den eneste og sanne dåp i Den Alm. Kirke på Krossmoen kunne komme til himmelen. INGEN ANDRE!!!!!!  Mesteparten av de andre forvirrede sjelene i sekten døde med samme overbevisning!  Og -som tidligere nevnt-  hevder  Samfundet i Årstaddalen at de på sin side har den eneste riktige dåp, og at Krossmoen-dåpen er kjettersk!! De må da være ekstra betryggende for de som er blitt døpt begge steder. Kanskje jeg skulle spørre ledelsen i Årstaddalen om de kunne skvette litt vann på meg fra døpefontenen og komme med noe høytidelig lirum-larum. For sikkerhets skyld!
Vi må jo ha litt underholdning i tillegg. Jeg skal sitere i Menighetsbladet for Det Alm. Samfund mars 1990 forfattet av selveste advokaten( med bunnsolid økonomi og inntekt):"Et gammelt ord sier: når man i velstand vanker, intet glemmes da så snart som GUD av sinn og tanker. Den fare ligger som åpen grav for oss. Derfor bør vi legge oss Jesu ord på hjertet:Samle eder skatter i himmelen-for hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være." 
Med denne fantastiske demonstrasjon av medfødt komikertalent, vil jeg på det sterkeste anbefale advokat-hobbypresten å gå til underholdningscenen. Hvis han med foldede hender og korrekt gudelig mine kan lire av seg disse "dype visdomsord" og lignende hyklerisk lirum-larum kan dette bli Dalanes nye sensjasjon på underholdningsfronten, OG som vil by Tønes og ShowChow farlig konkurranse. Og da snakker vi ikke om solide overskudd hver eneste kveld. Vi snakker om DE VIRKELIG STOORE PENGENE!!!!
For øyeblikket kan advokaten slappe av. Jeg skal ikke maile Mattheus om det fornærmende plagiat, ennå!! 

Min barndoms sekt som rasistisk pøl

Jeg har for lengst blogget hva jeg mener om min barndoms sekt (Det Alm. Samfund) når det gjelder det åndelige grunnlaget. Og dette grunnlaget finnes ikke i det hele tatt. Null minus! Å studere oppbyggingen av en sekt er særdeles lærerikt. For det du erfarer i sekten, kan du overføre på andre områder i samfunnet, Ikke minst alle typer organisasjoner, og da i særdeles politiske partier. 
Først og fremst har du den lille gruppe psykopater som styrer det hele med mental terror. Denne gruppen får til de grader utfolde seg i"religiøse organisasjoner". Så har du den "store, tause flokk" som aldri har hatt en eneste selvstendig mening og tanke. Imellom psykopatene og saueflokken har du opportunistene som psykopatenes spyttslikkere. En seigmann har mer ryggrad enn denne utgaven av menneskerasen.
Årsaken til dette blogginnslaget er at to av sektens (Det Alm. Samfund) sine medlemsblad har kommet i mine hender. De er fra desember 1989 og mars 1990. Det var i den periode den siste avskallingen kom. Min svoger var den gang "forstander" og kunne ikke godta at menigheten fortsatt sto fast på at kun de som var døpt i menigheten som hadde sjanse til å komme til himmelen. Alle andre jordens milliarder er stemplet som hedninger!!! Dette er det "åndelige grunnlaget" som sektens "eneste sanne og riktige lære" er tuftet på. Virkeligheten overgår fantasien. Så min svoger og endel andre hadde vett nok til å si farvel til "galehuset".
Og denne tragikomiske sekt ledes i dag av en meget godt betalt advokat som (for meg subjektivt) driver dette som hobbyvirksomhet! Og hele dette "religøse galehus" er støttet økonomisk av Den Norske Stat!
Dette er jo riktig underholdende.
Ekstra underholdende er det jo at hovedsekten Samfundet( med "kirke" bak NAV i Årstaddalen) påstår at det er kun Samfundet som har den riktige dåp, og aldeles ikke Det Alm. Samfund! Så de som er skvettet vann på pannen i Det Alm. Samfunds kirke på Krossmoen må værsågod døpes om igjen hvis de gifter seg inn i Samfundet i Årstaddalen. (Flere tilfeller).
For de som har vanskelig med å følge med i svingene kan opplyses at Samfundet var opprinnelig ett samfunn da de skilte lag med Statskirken rundt 1890. Og så ble det selvfølgelig flere "borgerkriger" etterhvert. Presis som i partier på den ytterste venstre politiske fløy. På begge områder er det jo noen som har funnet "den eneste rette lære og psykopatisk stempler alle andre som "frafaldne forrædere". Psykopatenes hersketeknikk er jo til å sprøyte inn åndelig aids overfor de forsvarsløse offerne. Og navnet på denne "åndelig aids" er konstant frykt. Dette igjen produserer åndelige amøber.
Hvor opportunistisk ledelsen i Krossmoen-avdelingen kan enkelt dokumenteres. Da Årstaddalen-avdelingen tillot (etter voldsom press) å la damene kle seg i bukser (gru og skrekk!!) , ble dette for mye for enkelte av de "rettroende". De hoppet over til Krossmoen og ble mottatt med åpne armer uten å måtte døpes om! Dette var jo et Pr-kupp overfor Årstaddalen! Eksempelvis måtte vår fantastisk inkluderende prost Kåre Mjølhus blitt døpt om igjen, hvis han skulle blitt medlem på "Det eneste hellige Krossmoen". Han er jo stemplet som hedning! Begynner vanviddet å demre for dere?
Som jeg har påvist tidligere, er Årstaddalen først og fremst et registrert forretningsforetagende kamuflert som "religiøs bevegelse". Det disse sektene har til felles med sekter verden over, er at det er dyrkelsen av Mammon som ligger i bunn. Dette er ikke noe personangrep på noen som helst måte, men bare en belysning av hva som kan skje når primitive og kvasireligiøse bevegelser får utfolde seg i fri dressur. Og ødelegger totalt tallrike og uskyldige menneskeliv. Tenke seg til at en fritenker som meg iallefall har den riktige dåp!!!!

Lombard Street/San Francisco og Lerviksbakken/Egersund

Da jeg besøkte San Francisco i 2005, oppdaget jeg en av de store turistattraksjonene i verdensbyen. Og det var Lombard Street med alle sine innlagte svinger i bakken i enden av streeten. Det reklameres med at "this is the most crooked street in the world". Bakken kan kjøres med vanlige biler, helst maks 10km/t. Denne severdighet er faktisk på høyde med den verdensberømte bro, Golden Gate! Folk tar bilder av hverandre hele tiden, og i det hele tatt.
Så slo det meg at Egersund hadde , som eneste by i Norge, muligheten til å overgå Lombard Street når det gjelder antall svinger i en bakke midt i sentrum. Bakken heter Lerviksbakken og kan tilrettelegges med 9 svinger hele bakken til Årstadgaten, en sving mer enn Lombard Street, hvis jeg ikke husker feil. Svingene ville ikke blokkere for biltrafikk i Lerviksbakken, og  tilgang fra Peder Claussens gate er sikret. På den ene siden av bakken er det jo ikke bolighus, men bare en lang trapp.
Jeg har skrittet opp svingene i bakken flere ganger, og denne ideen vil simpelthen  ikke slippe taket i meg. Det vil ikke bli noe stort økonomisk løft, ettersom svingene skal bygges opp med flott trevirke og blomsterbed på toppen av trevirket. Det blir et magisk syn fra Lerviken med en lang buktende slange av flotte roser m.m. helt fra bunnen ved Sjokoladehjørna til topps. Dette er den ene siden av dette spennende prosjekt som kan gi Egersund megareklame rundt om i vårt fedreland.
Den annen side er den sosiale. Og det er at det en gang i året arrangeres billøp. Deltakerne fra hele fylket stiller med hjemmelagede Ola-biler.  For anledningen er alle de nederste veggene i svingene vattert for å hindre minste muligheter for skade. Det blir utdelt pokal til den mest fantasifulle Olabil. I tillegg til at alle som vinner sine aldersklasser også får pokal. Det vil bli en klasse for hvert år mellom 7 og 14 år. Blir deltakelsen stor nok, kjøres det utlagsheat slik at det blir 6 som går til finalen i sin aldersklasse.
Dette show vil gjøre at mange rogalendinger vil få et sterkt forhold til grønne og vårlige Egersund i tiden rundt skiftet mai/juni. Og da har Egersund noe aldeles enestående som ikke kan kopieres i noe annet bysentrum i Norge.
Jeg luftet tanken for sympatiske Kari Robertson i Sentrumsforeningen. Hun besøkte med i dag i Saloon Kakadu. Hun tente på ideen. Jeg sparker med dette blogginnlegg ballen videre til min gode venn og bloggleser , borgermester Leif Erik Egaas.
Se hva julebyen har gjordt med Egersund! Se hva Oktoberfesten har gjordt for Egersund! Det finnes julebyer og oktoberfester andre steder i verden. Men Olabilkonkurranse midt i Egersund Sentrum blir vi alene om. Det blir selvfølgelig innslag om dette enestående opplegg på fjernsynet. Speaker med  svære høyttalere er også på plass slik at tilskuerne i bunnen av Lerviksbakken kan følge løpsutviklingen til den enkelte kjører på hele strekket.
De nederste 9 svinger i Lerviksbakken blir permanent, men vi kan også i anledning Olabilløpet forlenge kjøredistanset helt fra toppen av Kjeld Bugges gate. Svingene på den strekken kan enkelt markeres med de lysende markører som brukes vanligvis når trafikken skal omdirigeres fra en gate til en annen.
Leif Erik! Dette må vi bare få til! Det vil være en grov unnlatelsessynd (slik jeg seg det) til å la denne enestående anledning gå fra seg. Når Egersund har fått seg tildelt Lerviksbakken, har Egersund også fått forpliktelsen til å gjøre maksimalt sosialt utav den. Vi trenger alt det liv i "det døde sentrum" som er mulig!!!!

Strålende søndagstur til Nære Sørland

Fordelen ved å leve alene fysisk er at du kan ta ting på sparket når det gjelder søndagsutflukt. Værmelding lørdag var at det skulle bli strålende sol søndag i Flekkefjord/Farsund området. Så da var det bare å starte min konsentrerte mini-Sørlandstur tidlig søndag morgen 26.4. (0545).
I ensom majestet filosofiserte jeg meg gjennom månelandskapet mellom Jøssingfjord og Åna Sira, og ankom mitt kjære Hotell Maritim i Flekkefjord rundt 0700- 1 time før frokosten offisielt åpnet. Ina Jeanette Modalsli var imøtekommenheten selv, som sist lørdag. Jeg innlosjerte meg i favorittkroken med total "kontroll" over restauranten og flott utsyn mot havnen og hollenderbyen. Det ble en fire (4!) timers lang dvelende frokost med perfekte egg, lesing av Fedrelandsvennen og Agder, pluss løsning søndagskryssordet i VG. Det er også alltid interessant å meget diskret studere hotellgjestene. Stor sosial, naturlig og levende opplevelse.
Strekningen Vikeså-Stavanger på E39 må være en av de mest nistriste på hele E39. Hvor nitrist den er, ser du krystallklart når du etter å ha krysset E39 over Fedafjorden, tar av til høyre etter første tunnellen og entrer 465 mot Farsund. Det voldsomme utsyn som åpner seg utover Åftefjorden når du ankommer Åpta er verdt hele turen. Sannelig ikke noe småputlete landskap!
Og så er det Listastrendene, da! De to timene jeg vandrer her, er for meg nå i "voksen" alder blitt den helt store naturopplevelsen. Sannelig har jeg i et par generasjoner travet Dalanes daler og fjell, men!, det var en annen tid, og for meg, et helt annet land. Nå er det det evig omskiftelig og endeløse hav som gjelder. Og så har jeg stort sett strendene helt for meg selv! En naturopplevelse i den øvre eksklusive luksusklasse!
Fra Farsund til Lyngdal kjører du langs Lyngdalsfjorden, også en mektig og samtidig intim naturopplevelse. Mye nær-innlands-Sørlandsidyll får du med deg på kjøpet.
Denne strekningen er bare intim-forretten  til strekningen Lyngdal-Spangereid. Omskiftelig og intim naturidyll er bare de to første fornavnene! I så måte er dette en "naturhøydare" på turen. Som du nærmer deg Spangereid sentrum kjører du over broen i den nye kanalen som forbinderGrønsfjorden med Lendefjorden direkte. Du  slipper med båt å runde til tider værharde Lindesnes fyr.
Og så er det "stormannsgale" Lindesnes Havhotell da! Det var jo et økonomisk galematias, som visstnok kjørte hele prosjektet ettertrykkelig i grøfta. Men- nå er det her. Og takk for det!! Resepsjonen er jo av en slik storslått verdensklasse, at til og med den amerikanske presidenten ville blitt imponert. Takket være mitt medfødte gode humør fant jeg tonen med den blide sørlandsbetjeningen fra første stund da jeg oppdaget "paradiset" for tre år siden.
Og så settingen da! Med direkte havfjord-utsikt fra restauranten. Havhotellet har søndagsbuffet mellom 1200 og 1600. Mye lækkert, ikke minst fiskesuppen.
Da jeg ankom kom superblide- og vennlige Renate strålende i mot meg og ordnet øyeblikkelig bordet med den beste havutsikt. Det som slår alle gjestene øyeblikkelig, er at det er en sjelden god (og ekte!!) samarbeidens ånd mellom hele betjeningen. Sannelig gir de  "det blide Sørland" et ansikt å huske for livet!
Jeg ble sittende lenge etter buffeten og nøt til de grader utsikten, desserten, store kvanta god kaffe og resten av VG-kryssordet. Boy, o,boy kan livet enkelte ganger berøre "himmelens" forporter!!
Jeg "kjørte meg ned" til "virkeligheten på strekningen Spangereid-Vigeland, også mye sørlandsidyll. Og så til slutt plankekjøring til "the world town named Egersund". Turen med det hele anbefales- til de grader!!!!

Ytringer på nettet kan ruinere et menneskeliv

I en av Norges mest seriøse aviser (DN) leste jeg nettopp en artikkel om hvilken total sosial katastrofe som kan inntreffe, for selv oppegående personer som er ubetenksom på nettet.
Historien handler om en ung, vellykket dame med lysende framtidsutsikter i et anerkjent internasjonalt PR-firma. Hun var på jobbreise fra New York til Cape Town. I transithallen i London slo hun ihjel ventetiden med å twitre små morsomheter til sine (ikke mer enn) 170 følgere. Men i ubetenksomhet twitret hun disse tolv (og for henne totalt livsødeleggende) ord.
"Going to Africa. Hope I don't get AIDS. Just kidding. I'm white!"
  (Reiser til Afrika. Håper jeg ikke får AIDS. Jeg er hvit!)
Dette var ikke det minste vondt ment. Tvertimot skulle det være humoristisk og selvironisk.
Men sannelig gjorde den ubetenksomme dame regning uten vert!
Men med lynets fart ble twitringen spredt til millioner, og da hun landet i Cape Town fikk hun sitt livs sjokk. Hun forsto at hun hadde gjordt sin livs tabbe og slettet sin twitter. Men da var det alt for sent. Hun fikk i retur denne Twitring : "Sorry- your tweet lives on forever". ( Beklager, din twitring lever på nettet til evig tid). Alle mine facebookvenner (og DERES venner) bør lære denne siste setning utenat.
Jeg siterer fra artikkelen" De ansatte på hotellet truet med streik hvis hun skulle bo der. Slektningene raste over hvordan hun hadde brakt skam over familien. Ingen i Cape Town kunne garantere for hennes sikkerhet. Hun dro tilbake til New York, livredd, arbeidsløs og helt knust."
Det ble umulig for henne siden å søke jobber. Ingen vil jo ha en "offentlig ærklært rasist" i staben. Hele hennes idenditet var smadret , ettersom alle fra nå av oppfattet henne som en helt annen person enn den blide humørfyllte hun vitterlig var før det sosiale jordskjelvet.
Mine facebookvenner må forstå at nettet nå er blitt den nye gapestokken. Alle googler alle hele tiden. Da jeg i sin tid bestilte rom på mitt sedvanlige rom på Sømandshjemmet i Hvide Sande, hadde de nye eiere googlet meg grundig for å finne ut om det var noe suspekt med meg!
Jeg vil sitere slutten av artikkelen:" Rettssystemet i Vesten har mange problemer, men i det minste finnes det regler. Den anklagede har grunnleggende rettigheter. I retten har du mulighet til å forsvare deg. Blir du anklaget for noe på internett, har du ingen rettigheter. Og konsekvensene er verre. Det går verden rundt. OG DET VARER EVIG!!!!!
Jeg vil gjøre en sammelikning med det gamle bygdedyrets primitive gapestokk. Får en dame rykte på seg at hun er en "hore" som ikke gjør "et ærlig dagsverk", men tvertimot ligger til middag og har tallrike elskere, så blir det "den offentlige sannhet". Den reelles sannhet var jo at damen var dydig (jomfru) og hadde stor arbeidsmoral og sto opp grytidlig hver morgen. Men det hjelper ikke det minste. Bygdedyret, og ikke minst det enorme nye verdensomspennende bygdedyret ved navn internett, tror det som passer det.
Løgnen farer jordkloden rundt før sannheten har fått på seg skoene.

Ha en strålende helg! Og- pass nøye på hva du poster på de sosiale medier.

Varehandelens brutale og totale revolusjon

Jeg har på nettet og i lokalavisen "fyrt" opp Egersund Sentrumsforening. Jeg ønsker foreningen lykke til i framtiden. Men jeg er sjeleglad for at jeg er i en posisjon som gjør at jeg i de nærmeste årene kan eksperimentere med "framtidens butikktype", som er eneste type som vil overleve ved siden av nettbutikk, kjedebutikker i shoppingsentra og store kjeder utenom shoppingsentra (Eks. Ikea, Europris, Biltema o.l.).  Den brutale sannhet er at verden har mangedobbelt av butikker og varer som ingen person har det minste behov for. Det har kommet noe desperat over hele markedsføringen. Vanlige kjedelige butikker uten historie og underholdning er jo ( for meg ekstremt subjektivt) bare en finere form for søppelplass mellom  fabrikken og søppeldynga. Og så alt det rasket som henger på stativene utenfor sentrumsbutikkene over det ganske land, Norge som i Danmark osv. Jeg blir helt matt.
Det er med største bedrøvelse at jeg har studert stativforsøplingen utenfor butikkene i Danmarks eldste byer med ærverdige bygninger som Ribe og Tønder. Og ikke bare der!
Nå skulle man tro at hvis du får etablert deg i et shoppinsenter, så har du skutt gullfuglen. Tro om igjen!
Fedrelandsvennen hadde i sitt siste helgemagasin (god helg) en reportasje fra Sørlandssenteret som (med rette) markedsfører seg som Skandinavias største handlesenter (i flatemål!) Det rapporteres om mange tomme lokaler. Jeg siterer:" Rundt en tredel av butikkene er forlatt og tildekket. (Gamle delen)."
Og så vandrer journalisten til den nye delen av senteret. " Hos McDonald's er det ikke en eneste gjest å se ved tretiden en mandag". " Vi kikker opp i etasjen over, og ser noen gigantiske plakater som roper at "alt skal ut" med 70% avslag." " Tre ganger samme uke besøker vi kjøpesenteret,for å danne oss et representativt bilde. Stort sett var det langt mellom folk og stille. Bare på fredagen var det såpass med kunder at det ikke virket påfallende tomt." Resten av reportasjen tegner samme bilde.
Når vi nå vet at det er butikker nok bare på Sørlandssenteret til å betjene en million mennesker i en landsdel med bare 300000 mennesker, så er det et enkelt regnestykke at Kong Konkurs lurer over det hele, for ikke å snakke om butikkene i Kristiansand sentrum!!
Det teknologiske jordskjelvet som avisbransjen nå har vært igjennom, med oppsigelser og mange fortvilte yrkesskjebner, den kommer ogå til varehandelen etterhvert. Med stadig mer bomstasjoner, og snart kr. 50,- pr. time å parkere, har de fleste gamle bytsentra handelsmessig kommet i dødens posisjon. Og derfor er det helt avjørende for Sentrumsforeningens framtid i Egersund at den kjemper med nebb og klør for at kortidsparkering  (to timer) skal være gratis som en av de få steder i Norge. Avgjørende!!!!
For min egen del har jeg en "bibel" som består av masse avisutklipp når det gjelder varehandelens framtid generelt . "Shoppingopplevelsen skal være et eventyr. Det er opplevelsen i butikken som er luksusen.
Men alle reglene rundt butikkutvikling , og hvordan mennesker shopper fysisk er så FASTGRODD at ingen tør å utvikle den". Dette har jeg selv erfart i alle de butikker jeg har vært innom i storbyer på alle fem kontinenter. Strukturen er den samme overalt, og like gørrkjedelig.
Jeg skal avslutte med mitt favorittsitat: "Den situasjonsbestemte forbrukeren gjør det viktigere enn noensinne å ha et butikklokale som iscenesetter den riktige historien (...), og medarbeiderne blir skuespillere som inngår i historieformidlingen."  Skulle tro at forfatteren hadde vært på besøk hos en sykkelreparatør i Egersund, som har vært gal fra dag en, og forblir gal til sin aller siste dag på Moder Jord....

Bostons Freedom Trail og Irlands tragedie

Boston var den første by i USA og ble grunnlagt av puritanerne i 1630. Det var også i 1770 årene at Boston var åstedet for frigjøringen fra England og grunnleggelsen av dagens mektige USA. Derfor finnes også en strekning som alle som besøker Boston bare må spasere seg gjennom. (Hvis de har tid). Og det er Boston Freedom Trail. Min kjære datter Isa "beordret" meg til det. Hun hadde ikke selv tid da hun i fjor var på selveste Harvard University for et ekspresskurs i internasjonal forhandlingsteknikk. Takket være sitt lyse hode og målrettet innsats sitter hun som jurist i den faste staben hos Statsnett ,og får i embeds medfør reise verden rundt med stadig mer interessante og utfordrende oppgaver.
Jeg tok henne på ordet. Jeg skal ikke gå for mye i detaljer, ettersom det er bare for de ekstra interesserte å google Bostons Freedoms Trail. På et hvert bykart er ruten tegnet inn. I tillegg anbefales å kjøpe The Complete Guide to Bostons Freedoms Trail. Da kan du leve deg inn i historien mens du vandrer. Imidlertid farer denne guiden med harelabb over det mest hjerteskjærende monument under hele turen.Og det er Boston Irish Famine Memorial på et hjørne av Washington Street. Jeg skal overfor mine facebook-venner komme med noen ekstra opplysninger.
Irland var i 1840 en koloni under England, og den til de grader fattige befolkningen ble utnyttet på det aller groveste av engelskmennene med kirken (!) , kongemakt og militæret i spissen. Satan (forkledd som Gud) organiserte det hele. Irlands armods befolkning var helt avhengige av poteten som nesten eneste næringskilde. Ikke hadde de fiskerflåte, og kjøttet ble eksportert av engelskmennene (som eide jorden). Så kom potetpesten og utryddet potetene over hele Irland. I løpet av 5 korte år døde en million (!) av sult, hundretusener emigrerte til USA hvor de havnet aller,aller nederst på den sosiale rangstien i levde i ghettoer og slum. Og mens sultedøden eksploderte, eksporterte Satan (Engelskmennene) kjøtt fra Irland i store kvanta. Men Satan viste sitt sanne nakne ansikt på sitt mest sataniske da en halv million irlendere under sultkatastrofen ble kastet ut av sine hjem!! Du snakker om å bli behandlet verre enn hunder! Det var Satans disipler (den engelske overklassen) som eide gårdene. Og Satan tjente ikke penger på leilendinger, men derimot på kjøttproduksjon! Jeg satt lenge på en benk i memorialen for å prøve å fordøye en brøkdel av denne katastrofen. Det var helt umulig. Nok om det.
Jeg vandret hele ruten helt til endestasjonen og tilbake til utgangspunktet. Rundt regnet 10 kilometer. Egersund-Krossmoen. "Endestasjonen" var Bunker Hill. Og der er en obelisk (klar inspirert av Egypts eldgamle arkitektur) som er rundt 70 meter høy. Der er ingen heis, men derimot en trang trapp til topps med 294 trinn! Det gikk forholdsvis radig til topps med mitt opererte hjerte fra i fjor. Jeg ville ha peset skikkelig med det "gamle hjerte med løs klaff". Belønningen var en utsikt så eventyrlig at den kan ikke forklares. Og da ser du at vår idylliske Egersund  jo bare en en "liten søvnig landsby" i sammenlikning.  For å illustrere forholdet Boston-Egersund kan du tenke "gamle" Helleland sentrum med sine seks hus som kontrast til det moderne Egersund m/"forsteder". Så har du målestokken.
I tillegg til Trailen denne dag, vandret jeg så mye rundt omkring i metropolen denne dag at jeg faktisk hadde gangsperr dagen etter! En førstegangsopplevelse! Jeg trøster meg med at det ikke er min unge alder, men det ensartede underlag som var årsaken! I utmarka får du brukt alle musklene, og er faktisk mye mer befordrende for legeme og sjel enn treningssenterne Og så slipper du all musikk og svettlukt rundt deg!!

Der taper Boston mot Flekkefjord

Jeg har nylig på bloggen gitt betjeningen på Thornton's Restaurant & Cafe fortjente toppkarakterer når det gjelder serviceinnstilling. Men det var først på søndag under min laange 3 timers+ frokost på Maritim i Flekkefjord jeg fullt ut så den ekstreme forskjellen det var å ha frokost på Thorton's i forhold til Maritim. Den stressede gjengen på Thorton's lever under et umenneskelig press for å få så stor omsetning som mulig pr. bord, og  likedan også så mye driks som også mulig. Derfor er de hele tiden rundt bordene med kaffikolben og spør om det trenges påfyll. Det er driksen som hindrer dem å havne på fattigkassen.Grunnlønnen er jo ikke mer enn rundt 10 dollar timen.
Nå søndag var værmeldingene så gode at jeg sadlet opp Sølvpilen og tok av gårde over Sokndal tidlig om morgenen og ankom Maritim 0730 for min frokost som grunnlag for timelang vandring senere på de langstrakte Listastrendene. Den unge dame i resepsjonen, Ina Jeanette Modalsli, sto for den samme blide mottagelse jeg har fått av May Brit og de andre gjennom årene. Derfor føler jeg meg så til de grader hjemme på Maritim. Jeg informerte henne om at jeg nettopp hadde kommet tilbake etter et 14 dagers opphold i Boston. "Jeg har også vært flere ganger i USA", sa den unge dame.
Denne ene setning var opptakten til en interessant samtale. Sannelig hadde den reisevante dame mye å berette! Og dette ga frokosten en ny dimensjon. De spesialbutikker og hoteller som har ansatte som kan fortelle interessante historier, har et absolutt forsprang i konkurransen om kundene. Hun hadde vært så mye rundt om i verden at jeg ble mektig imponert. Jeg skulle gjerne hatt henne som borddame under frokosten, men pliktene kallet.
Jeg plasserte meg ved mitt favorittbord i venstre hjørne med full utsikt over superidyllen Flekkefjord torg ved elva. Eggene var perfekt kokt, kaffen det samme , og i det hele tatt. Storartede frokoster har jeg hatt rundt omkring i verden, men den konsentrerte og  avslappede roen som jeg finner på Maritim i Flekkefjord, den har jeg ikke til nå funnet andre steder på kloden.
Som jeg satt der med frokosten og kryssordene i Søndags-VG , gjorde jeg ubeviss noen sammenlikninger med Boston og Thornthon's. Det voldsomme trøkket utenfor Thornthon's , og ikke minst salgspresset i kafeen som betjeningen var utsatt for. Helst før du var ferding med måltidet , var regningen på bordet med den unnskyldende kommentaren "just take your time". Underforstått- "forlat bordet fortest mulig". Det var nemlig kø mye av tiden på Thorntons. Og derfor ble kontrasten til frokosten på Maritim så voldsom.
Her satt jeg ved hjørnebordet, nøt livet, betraktet endene og det øvrige fuglelivet rundt elven og torvet.
Etterhver kom hotellgjestene sigende inn til frokost uten noen som helst oppgjaget stress. De satte seg ned og nøt intenst selskapet med sin elskede Iphone pluss frokost. Jeg løste mine kryssord og var fullstendig tilstede i eget liv. Ikke minst takket være hele settingen forøvrig hos Maritim.
Som hotellgjest for et par år tilbake hos magiske EdgeWater hotell i Seattle, hadde jeg en eventyrlig utsikt til snødekte Mount Olympus. Der var det heller ikke noe salgstress fra betjeningen, akkurat som hos Maritim i Flekkefjord. Begge er i elitedivisjonen når det gjelder gjestenes trivsel. Og den faktoren er ikke minst avhengig av personalet. Der stiller forøvrig også Thornton's og Maritim i samme klasse.
Men når det gjelder å kunne "med all verdens tid" å "kose seg glugg i hjæl" med et kryssord i de rette restaurantomgivelser, da (for meg) taper Thornton's overfor Maritim. Det blir rått parti.

Prudential- Bostons eventyrlige shoppingsenter.

Det eneste en spissmus har til felles med en blåhval, er ordet pattedyr. Det eneste gørrkjedelige norske kjøpesentere har til felles med Prudential i Boston, er navnet shoppingsentere. Når det gjelder det øvrige, kunne de befunnet seg på forskjellige kloder.
Prudential ligger midt i Boston. Det er to shoppingsentere på hver sin side av Huntington Avenue, og disse er forbundet med en gangbro. Den klart største avdelingen rommer bl.a. Sheraton Hotel, et enormt kongressenter, en utrolig bokhandel og ikke minst Prudential Center  midt i komplekset som er en 60 etasjers høy bygning. Derfra tar du heisen helt til toppetasjen. Denne er innrettet som en gangsti rundt heiskomplekset. Herfra ser du hele Boston fra Nord, Øst, Vest og Sør. Da jeg som en kongeørn skuet over dimensjonene av denne metropolen, fortonet selv Oslo seg som en landsby. Du tror det altså ikke før du ser det! Ord kan ikke forklare opplevelsen.
I en av de mange rommelige innendørs avenyer var det plantet trær på rekker og med mange hvilebenker.  Svære vinduer ga utsyn til en solbelyst park i midten av komplekset. I en annen del var det innredet et svært sirkelrundt torg med fossefall! Begynner mine facebookvenner å ane hva dette dreier seg om.
Jeg fikk et forhold til Prudential fra første stund. Det var nemlig en del av min daglige rytme. Opp tidlig, 4 kvartaler ned Huntington Avenue, så over gangbroen, nedover første indre aveny til min indiske avisselger som åpnet rett før 0700. Deretter kjøp av fire aviser og direkte til lang frokost på Thorton Restaurant &Cafe. Så var jeg klar for dagens arbeidsøkt. Og det betydde inn i så mange butikker som mulig.
Etter kilometer etter kilometer med vandring, avsluttes arbeidsdagen på California Pizza Kitchen i Prudentials hovedfløy. Derfra hadde jeg full oversikt over folkelivet på Huntington Avenue og fikk samtidig nærkontakt med det sosiale trøkket i pizzarestauranten. For der var det trøkk! Den blide og serviceinnstilte stab holdt et tempo som du sjelden ser i Norge. Jeg brukte samme oppskrift her som på Thorntons Cafe. Komme hver dag og gi skikkelig tips. Jeg fikk da selvfølgelig hver eneste gang mitt favoritt vindusbord. Det må også nevnes at det var mange andre interessante spisesteder i Prudential.
Den butikken jeg imidlertid aldri kommer til å glemme, var bokhandelen Barnes & Noble. Jeg har aldri i mitt liv vært inne i en bokhandel i nærheten av disse dimensjonene. Det skal visstnok være en av de største i USA. Du snakker om en kulturell oase. Servicen var topp. Det var også en egen cafe inne i dette særegne kulturelle "land". Fenomenal kombinasjon. Total stressfritt!
Prudential markedsføres som selve reisedestinasjonen når det gjelder shoppingsentere i New England. New England består som kjent av statene Maine, Vermont, Massachusetts, New Hampshire, Connecticut og Rhode Island. Det har Boston full dekning for. Jeg tror ikke noe liknende finnes i hele USA. Jeg har ikke funnet det hverken i Seattle, San Francisco eller New York.
Jeg kan ikke annet enn å smile overbærende når i ramme alvor Kvadrat nevnes som et ruristmål i Rogaland. Å sammenlikne Kvadrat med Prudential blir (for meg) som å sammenlikne gudstjenesten i et fordumt firkantet pietistisk bedehus med det voldsomme showet under langfredags nattegudstjeneste i den enorme Peterskirken i Roma. 
Tenke seg til at en som meg, som avskyr shoppingsentere som pesten, kunne tenke seg å besøke Prudential regelmessig hvis jeg hadde bodd i Boston. Det vil du forstå hvis du noen gang opplever Prudential.

Iphonen (ikke Jesus!) er veien, sannheten og livet.

Blandt Boston særdeles mange kvaliteter er metropolens eventyrlige Museum Of  Fine Arts. Du trenger på ingen måte være det fjerneste i nærheten av kultursnobb for å finne opplevelser der inne som beriker resten av ditt liv. De to dagene(under mitt opphold) det var surt regnvær i Boston, tilbragte jeg her inne. Jeg kunne vært der hele tiden under mitt opphold i en denne energiske, inspirerende og trygge millionby.
Opplevelsene er lagret i mitt indre for alltid, men det er spesielt en setting som var ekstra historisk-magisk for oss som har bakgrunn i den kristne kulturkrets. Og det var en vegg fra et kapell rundt 400 år etter Kristus. Veggen var demontert og nennsomt bygget opp igjen. Hovedmaleriet var et bilde av Frelseren. Under ham sto på arameisk (Jesu eget språk): Jeg er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.
Denne opplevelse satte i gang veldig vibrerende reaksjoner i mitt indre. Dette var et fysisk/åndelig minne fra en tid da Jesus dominerte følelsesapparatet i en befolkning som var analfabeter. De hadde ikke det skrevne ord som en mellomstasjon mellom seg og frelseren, men direkte kontakt gjennom følelsesapparatet. Og det hadde så avgjordt en enorm betydning i deres slitsomme og fattige liv, at de fullt ut trodde på en frelser som krystallklart uttalte at "mitt rike er ikke av denne verden." De skulle få belønning i det hinsidige liv i det himmelske paradis. Det ga dem håp og mot til å holde ut den knallharde eksistensen på Moder Jord.

Jesus er nå bare et taleord i det moderne samfunn. Jesus har for lengst gått ut på dato når det gjelder å ha noensomhelst praktisk og følelsesmessig betydning i hverdagen. Den nye frelser er Iphonen. Den har til de grader blitt veien, sannheten og livet for hele jordens moderne befolkning. Ingen av verdensreligionene Kristendom, Islam, Jødedom, Buddisme m.fl. har vært i nærheten å bli tilbedt av alle.
Jeg så det samme på gatene i Boston som jeg ser det i Egersund. Mesteparten av fotgjengerne går med nesen dypt begravet i Iphonen. Avhengighet av åndelig narkotika (religion) og fysisk narkotika (heroin og annet "stoff") er småtterier mot avhengigheten av Iphonen. Hele din sjel har du flyttet over i denne dingsen, og mister du den, er du for øyeblikket fullstendig "lost".
Bostonturen var for meg først og fremst forretningsreise, ettersom jeg skulle innom alt det jeg kunne finne av fagbutikker langs Boylston og Newbury street, pluss hele Downtown. Den fagbutikk som skilte seg klart ut av de maaange, maaange, var Apples Flagship Store på Boylston. Å sammenligne dette Science Fiction opplegg med vanlige moderne butikker (selv i Boston!), var som å sammenlikne et en gammeldags landsens krambu med et romskip. Du tror det ikke før du ser det! Du får totalt hakeslepp!! Og fra det øyeblikk ser du aldri mer på "vanlige" butikker med samme øyne. De har noe museumsaktig over seg i forhold til Apples erobring av framtiden. Bare tenk på forskjellen mellom en gammeldags sveivetelefon og Apples Iphone! Da er du i nærheten av noe som illustrer forskjellen mellom Apples Flagshipstores og vanlige butikker verden over.
Nå skal jeg vokte meg vel for å "henge ut" noen som helst som har "Jesus viktig i sitt liv" i 2015. Det positive ser jeg i det at det kan bringe mennesker sosialt sammen. Akkurat som troen på Liverpool virker mot ensomhet. Men- hvis selv de mest Jesusfrelste av dagens ungdom fikk dette brutale valg. "Enten må du velge bort Iphonen fullstendig, eller du må velge bort Jesus fullstendig. Velg  den du aldeles ikke kan unnvære." Jeg tror vi alle vet svaret...... Du kan nemlig ikke tjene to herrer samtidig!!!!