KANONSERVICE OG KOMPETANSE I EGERSUND

Vi er så flinke til å være kritiske til så mye og mangt. Ikke minst undertegnede. Ros derimot er vi mye, MYE mer gjerrige med. Jeg skal rette litt på dette for egen del.
I 2006 måtte jeg sette i ny verandadør med stor glassflate som skulle være uknuselig. Den presisjonen som snekkerne til Jostein Ege behersket glemmer jeg aldri. Du snakker om fagarbeid! Samme historien gjentok seg i går. Jeg fikk satt inn et nytt vindu som min vaktmester Egil Wetteland så var nødvendig.  2 sympatiske- og meeeget dyktige- snekkere fra Jostein satte i vinduet på rekordtid med millimeterpresisjon!!    Anbefales. Anbefales!!
Og så var det Kolbjørn hos Singerbutikken. Jeg hadde solgt et Kakadubag til en engelsk seiler i fjor. Nå var han innom igjen med glidelås som ikke fungerte. Jeg regnet med at jeg måtte erstattet hele baggen ettersom reparasjon så jeg på som en umulig oppgave.
Jeg prøvde Kolbjørn. Etter en drøy time ringte fruen meg opp. Ferdig og reparert! Engelskmannen var strålende fornøyd over den overmåte nøyaktige utførelsen. Han hadde fått en mye bedre og mye kulere glidelås av et meeget kraftig kaliber.
Eksempler til etterfølgelse!!
Ha en strålende helg!

VIKTIG OG HUMORISTISK LÆRDOM FRA HEIMEVERNET

Da jeg i fjor påske besøkte Cuba var det mange likhetstrekk med Heimevernet. Folk satt rundt og hang uten mål og mening.
Heimevernet er en utmerket skole for å forberede deg til gamlehjemmet. Det er så kjedelig og meningsløst at middag blir dagens høydepunkt.
Men den virkelige - og meget nyttige- lærdom jeg sitter igjen med er ordet SITRAP, hvilket betyder situasjonsrapport. Som etterretningsoffiser måtte jeg fortløpende analysere "fiendens" bevegelser og slagstyrke, topografi og værutsikter.
Kontinuerlig SITRAP i mitt sivile yrke har vært helt avgjørende for at jeg i det hele tatt driver en ekstremt spesialisert butikk i dag. Alle som er selvstendig næringsdrivende må fortløpende være orientert om de store trekk i en nærmest eksplosiv samfunnsutvikling. De gjelder så til de grader butikkdrivende i det gamle bysentrum.
Internetthandelen er eksploderende og ekteskapet varehus/kjedebutikker har stålkontroll på den fysiske varehandelen. Og de sentrumsbutikker som ikke har helt spesielt å by på vil stille og rolig dø ut.
Jeg skrev på facebook at fra mitt helt spesielle ståsted  hører  Egersund Sentrumsforening  hjemme på et museum. Jeg har ikke registrert en eneste ny tanke fra den kanten når det gjelder hvilke tiltak som må iverksettes for å trekke folk langveisfra til Rogalands mest intime og koselige bysentrum. (Julebyen er enkeltpersoners ide.)
Hvis alle hadde tenkt som Eger Optikk i gågaten, ja, da var håp. En virkelig fagforretning som er et reisemål i seg selv og som ikke forsøpler gågata med all verden krims og krams på stativer. Akkurat det siste finner du desverre overalt i de gamle bysentra, inn- og utland.
En pensjonert forretningsmann fra Sandnes var nettopp innom og fortalte at forutsetningen for solid økonomi i en butikk var at verdien av det du solgte klart overgikk prisen og at du til enhver tid hadde topp service. Dette burde alle som driver forretning lære utenat.
For min egen del vil jeg tilføye at hvis du i tillegg til å ha dette på plass også har en konsentrert og spennende mix av produkter og underholdnings som ikke finnes noe annet sted på kloden, ja, da er du helt uangripelig i en helt ny bransje.
KONKLUSJON:
I en dønn kjedelig varehandel, er unike opplevelser er sjelden luksus. De butikker som klarer å levere denne luksus helt gratis trenger ikke bekymre seg om hverken internetthandel eller shoppingsentere.

ER  MINE  BLOGGLESERE  OG  FACEBOOK-VENNER  ENIGE MED MEG OM  DETTE?

EN EKSTRA DIMENSJON VEDRØRENDE DEN MAGISKE TUREN TIL KALVESKOG

Min gode venn og tidligere turkamerat Ove Klausen var nettopp innom og minnet meg på noe meget viktig jeg hadde utelatt i min beskrivelse av vår eventyrlige tur til Kalveskog.
Han kaller fortsatt turen for 3/4 Vivaldi. Den verdenskjente italienske komponisten  kanskje mest berømte verk er De Fire Årstider. Ove og jeg opplevde faktisk tre årstider på samme tur. Og det var VÅR, VINTER OG SOMMER.
Vi startet med våren med Austrumdalsvatnet som ligger 309 m.o.h. Så traff vi vinteren på fjellovergangen rundt 600 m.o.h. Og så endte vi i strålende sommervær ved Kalveskog og Ørsdalsvatnet som ligger bare 64 m.o.h.
Faktisk var det akkurat denne dimensjon som gjorde at denne mini-ekspedisjon  sitter klistret i vårt minne til dagers ende.
Og derfor fortjener denne ekstraopplevelsen et eget blogginnslag!

TO VELKOMNE BESØK DENNE DAG

 I dag hadde jeg besøk av min store blogg-fan Liv Remman. For meg ble det et meget stimulerende og inspirerende besøk. Liv kan jo selv på facebook (om hun ønsker) gi en tilbakemelding hvordan det var å oppleve undertegnede fysisk på direkten.
Senere hadde jeg besøk av min uerstattelige venn, evigunge og hyperaktive, Andreas Raaum. Du snakker om å strutte av energi og planer i den unge alder av 81 år.! Du snakker om å demonstrere at hjernen er den eneste kroppsdel du alltid kan holde ung !!  Jeg står i giv akt.  Han skulle ut til Atle Torstensen for en sjekk. For å holde seg ung og slank trener Andreas fysisk to timer til dagen, er svært nøye på hva han putter i seg og er en meget aktiv skribent i tillegg. Hvilken inspirasjon!!!

Over til noe helt  annet. Min gode diskusjonspartner Frank Stapnes mailet meg en link til genial danske når det gjelder å spå utviklingen av handelsnæringen i framtiden.
I Danmark vil man i 2020 ha 10000 færre butikker og 30-50000 færre ansatte i forhold til 2012.
Netthandel og rabattbutikker endrer alt.

FREMTIDEN TILHØRER  DE  UNIKE -  OG  SÅ  DE  RENE  RABATTBUTIKKER.

Avstand og pris betyr ikke noe for de butikker som kan gi kundene en enestående handelsopplevelse. Merk dere den!

Jeg kan ikke se at det blir annerledes i Norge.  I USA er mønsteret allerede innarbeidet.

Internett har endret hele musikkbransjen, og for ikke snakke om avisbransjen! Sistnevnte er ennå ikke ferdig med den absolutt totale revolusjon. Heller ikke postkontorene! Det kommer til å bli mange skjebner i kjølvannet av internettet som kan beskrives som et teknologisk jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunami allt i en "forskrekkelig" forening.

For min egen verden lar jeg utviklingen " murre og knurre" .  Men jeg forholder meg til den fortløpende. De som ikke gjør det vil bli stående på perrongen sammen med alle de andre "museumsgjenstandene" på to bein og som er forvirret og svimeslått av ekspresstempoet utviklingen farer av gårde med.
En ting er sikkert. De som knekker koden om den optimale kombinasjon av kvalitet og enestående opplevelse i handelsnæringe står igjen som framtidens store vinnere!

Hauen Kro og Grand Hotel

Før jeg starter på haugen av sykler som skal repareres vil jeg bringe over positive nyheter fra utelivsfronten i Egersund til alle mine blogg- og facbookvenner.
Grand Hotel har stinn brakke om søndager på sin buffe hvor familier fra langt av gårde samles til en storartet fellesopplevelse. Min faste "spion" der om søndagene rapporterer om storartede tilbakemelsinger vedrørende maten.
Det gjør det sandelig på Hauen Kro også nå! Med kokkutdannede Sølvi med roret peker pilene rett opp. Jeg snakket med Sølvi nettopp, og hun var "helt fortvilet". I tillegg til solid belegg i går i "arbeidstiden" som jeg selv kunne observere rundt kl 1700, hadde hun rundt 50 a-la-carte gjester utover kvelden. Hun måtte innkalle ekstramannskaper. "Betrakt det som et luksusproblem", rådet jeg henne.
Men det ALLER MEST GLEDELIGE  for meg i utelivssammenheng er at Grand Hotel har headhuntet Jan Ivar Petterson ( Show Chow) til spesialstilling når har går fra borde i bokhandelen som forsvinner en gang i nærmeste framtid.
Dette er noe med det mest framsynte og spennende jeg har opplevd på maaaange år innen verdens hotellbransje! Intet mindre! Og med Grand nå i spennenende utvidelsesmodus kan Jan Ivar bibringe med en ekstra opplevelsesdimensjon. Og Jan Ivar er faktisk utdannet kelner!
Spre det glade budskap! Dette kan bli storveies!

DERFOR BLE EMELANKTON 105 ÅR

En forbruksbestyrer fra Jæren var innom meg i dag , og så kom vi inn på Emelankton Ånensen som sto bak disken til han ble 105 år.
Emelankton ble intervjuet av Jærbladet og ble spurt om hva som var årsaken til hans høye alder.
"Æg he åde sild kver einaste dag og alre he eg sett mine fødæ innføre forbrugen!" Svaret kom kontant og med fynd og klem.

Når vedkommende forbruksbestyrer skal teste kooperatørenes sans for humor, forteller han denne historien. Det er den absolutte lakmustest. Noen blir faktisk pottesure. Stakkars folk!

ET ALDELES UHYGGELIG-PRESIST ORDSPRÅK

Jeg er muligens den i Norge som har samlet på flest ordspråk. Jeg har mine favoritter, men av og til dukker det opp et som går rett inn på pallen direkte.
En klient av meg (jeg har ikke kunder) kom i dag inn med et stjerneeksempel av Oscar Wilde.
"De fleste er ANDRE mennesker. DERES oppfatning er ANDRES oppfatning".

Ingen steder får du dette så til de grader demonstrert som i religiøse OG politiske sekter.
I et medmenneskelig optimalt samfunn (lev og la leve) burde ordet ORIGINAL vært en meget høythengende hedersbetegnelse.
Men i det apekattsamfunnet (alle aper etter trendene) vi ekstisterer i  er dette blitt et skjellsord fulgt av hånlige grimaser og spydige kommentarer.
Samuel Beckett sier:
" Vi er alle født gale. Noen av oss forblir det".

Min kjære Hansemann ga meg i så måte et kompliment som jeg satte umåtelig pris på.
" Du igge regtige. Du mye galen"
Hear, hear,  min kjære, kjære Hansemann!!

Min elskede moder sa til meg som meget lille at " Lad hvert menneske være det det er, så bliver du og den du er".
Livsvisdom kompakt, spør du meg.
En strålende helg til alle mine facebookvenner!

KJØR DRAMATISKE TRONÅSEN. BESTEM DEG NÅ!!!

Onsdags kveld måtte jeg blidgjøre Rudolf med en Dalane rundtur. Det ble oppvarming Egersund- Sokndal. Så ble det en strekning som er lite kjent utenom "de innfødte", nemlig Sokndal - Moi. Den anbefales. Når du nærmer deg Åsvoll begynner noe så eksotisk som grusvei som stiger til over 350 m.o.h.
Når grusveien er til endes og asfalten begynner med nedstigning mot Moi, STOPP!!! Gå ut av bilen og opplev et av Dalanes aller mest majestetiske utsyn over Dalanes største- og et av Norges dypeste- vann. Og det er Lundevatnet. Hvilke dimensjoner! Når dette er fordøyd nærmer du deg Moi , og ingensteds er "Mannen på Moi" så klar i profil som akkurat her. Gå ut av bilen.
Rudolf og jeg kjørte så sørover et kort stykke langs E39 for så å ta til venstre og opp Tronåsen. Jeg kan berolige alle med en gang om at her er det enveiskjøring. Du kan ikke kjøre inn fra Sirasiden. Veien er så smal , og svingene så bratte at det er utenkelig for selv den minste bobil å prøve seg. Hvilken kjøreopplevelse! Men dramatikken begynner når du starter nedkjøringen til Sira. Hele skogen som før dempet følelse STUPBRATT er nå hogget ned. Folk med høydeskrekk og dårlige nerver advares på det sterkeste!!
Vel nede på Sira kjører du gjennom nok en kulturopplevelse, den smale og vernede Sira bru. Etter retur til Moi bar det inn til Hovsherad, videre Rusdal og endestasjon på denne etappen Bjørnestad.
På den strekningen kjører du forbi den tidligere heiagard Kvitingen. En opplevelse i seg selv og et sjeldent kulturminne. I april 1961 kjørte jeg og et par kompiser moped tur/retur Egersund-Kvitingen. Den gang var det ikke annet et tråkk fra Rusdal. Men vi kom ikke lenger enn til Kvitingen grunnet store snømengder og måtte snu.
For førstegangsbesøkende er det også en voldsom naturvillskap når du betrakter Gyadalen og Gyaaksla sett fra Gyabakkene. Det viser bare spennvidden i naturen innen Eigersund kommune. Hvis du følger kysten fra Egersund HELE veien til Frankrike er det først ved den fransk/spanske grense at du finner høyere fjell så nær kysten som Gyaaksla! Et sensasjonelt faktum! Hvor mange er klar over dette?
Ved severdigheten Terlandskloppa er det en selvfølge å stoppe, gå over brua og betrakte Gyaakslas mektige-ja- skulder. Derav navnet Gya-aksla.
Vel tilbake i garasjen var Rudolf overmåte fornøyd med det hele . Han malte som en katt hele veien og taklet rundkjøringen som han gjorde før han gikk inn i sutreperioden.
Opplev Tronåsen i den nå dramatiske utgave. Etter det blir du som bilist aldri mer helt den samme!

KJØR DRAMATISKE TRONÅSEN. BESTEM DEG NÅ!

RUDOLF POTTESUR OG SJALU PÅ SØLVPILEN

I 1991  kjøpte jeg min røde og brukte Peugeot 405 stasjonsvogn. Den har fått være  med meg over store deler av SørNorge fram til juli 1999. Hele Danmark og  Nord- og tidligere Østtyskland har Rudolf også fått oppleve. ( Ettersom den er rød på nesen heter den Rudolf). Det eneste for meg frustrerende var at jeg ikke klarte å komme over 160 km/t på tyske autobahn.
Så sandelig har Rudolf vært bortskjemt når det gjelder opplevelser. Ikke minst på våre hundremil søndagsturer om våren til Hardanger , Vidda og Sogn og Fjordane.
Men jeg trengte mer fart og guff. Derfor kjøpte jeg i juli 1999 ny Peugeot 406 stasjonsvogn diesel sølvfarvet. Rudolf skulle få ta seg av Rogaland mens Sølvpilen skulle ta seg av resten pluss utlandet.
Første utenlandstur med Sølvpilen gikk i oktober 1999 til Bayern. På turen gjennom Danmark forsto jeg at her hadde jeg en fullblods å kontrollere. ( Navnet Sølvpilen kommer av kombinasjon farve pluss fart som en pil).
Gjennom det blide Danmark dro en Porsche opp farten, Sølvpilen fulgte på, og bak kom nok en Porche. Denne trio suste forbi alt som var på den danske motorvei og kjørte samlet inn til tollstasjonen mellom Danmark/Tyskland. Men nå hadde Sølvpilen virkelig fått sansen for fart. Jeg ga ham frie tøyler på autobnahn, og vi suste  avgårde mellom 180 og 199 km/t. Alt jeg prøvde kom jeg ikke over 199 km/t. Den ene manglende kilometer til 200 irriterer meg den dag i dag.
Men i det store og hele har Sølvpilen levd opp til sitt navn hele tiden. Og den er billig i kosten. Etter at jeg hadde i 2002 kjørt i et strekk fra Øresundbroen til Hirtshals med HØY gjennomsnittshastighet fyllte jeg opp tanken i Hirtshals. Forbruk? 0.47 pr.mil!
Frem til nå har Rudolf og Sølvpilen levd i harmoni ettersom jeg passer på å lufte Rudolf enkelte ganger utenfor Rogaland.
Men dette år har han slått seg fullstendig vrang. Han stopper når han finner det for godt. Siste gang var i rundkjøringen på Eie. Meget pinlig var det å be andre bilister skyve en sta og surmulende Rudolf ut av rundkjøringen.
Vel hjemme i garasjen ga Rudolf beskjed at hvis han ikke fort som svint fikk en skikkelig rundtur , ja, så skulle han stoppe i rundkjøringen hver eneste gang.
Jeg hadde ikke noe valg. I går kveld luftet jeg det for øyeblikket meget sure vesen så ettertrykkelig at han var mer enn fornøyd med en enorm naturopplevelse på fire hjul. Rudolf beordret meg til å blogge turen så snart som mulig slik at mange flere kunne få oppleve dette.
Så skjer i neste nummer av bloggen.  Følg med!

REGION DALANES VOLDSOMME NATUROPPLEVELSE

De spreke år da jeg trålet region Dalane på kryss og tvers har etterlatt seg ubetalelige minner. Et av de som sitter klistret er en eventyrlig vårsøndag for rundt 20 år siden som jeg opplevde sammen med min stødige og solide venn Ove Klausen, en bunnsolid øybu.
For mine blogglesere som vil ha ekstra utbytte av å lese dette, fram med kart ØRSDALSVATNET.
Fotturen startet ved søndre ende av Austrumsdalsvatnet rett opp til Nordre Lindevatnet, videre dalføret oppover til du dreier til høyre mot Stølsvatnet. Så følger du stien ned til Kalveskog, turens endepunkt.
Det var en slik eventyrlig maidag med skyfri himmel, grønne lier, fuglesang og bekkene fossende ned overalt. Ved Nordre Lindvatnet lå snøen som et hvitt teppe innover. Det hadde vært en snørik vinter. Vi gikk på snø hele veien inn til Stølsvatnet og følte at vi var tusen meter høyere over havet enn hva vi virkelig var (rundt 550 m.o.h.) Du snakker om at " det strøymde på så me knapt kunne anda"!
Er det virkelig et uoppdaget mål for magiske fotturer i Dalane, så er det Kalveskog.
Vel framme blandt ruinene klargjorde Ove kjelen mens jeg vandret videre til kvernhuset i bekken  fra Kvernahommi. Og det var der ved Kvernhuset jeg sto midt i en Dalanes voldsomme, sjeldne og ekstraordinære naturopplevelser som er få forunt å få med seg i sitt korte liv.
Det var steikende varmt og som nevnt ekstraordinære snømengder i fjellet. Det medførte at bekken gikk mega  stor slik at fallet på over 300 meter (!) fra brekket av  det loddrette stupet føltes som en eneste samenhengende foss.  Et syn for guder og et syn for evigheten der jeg sto rett under.
Og som ikke det var nok- rett over Ørsdalsvatnet fra der jeg sto ser du bort i det mest loddrette stup i Dalane. Og det er Midklattknutens rundt 600 (!) stupbratte vegg. I klasse med Prekestolen!!
Ingen steds i Dalane er naturen så voldsomt konsentrert  i all sin villskap som akkurat her.
De maklig anlagte kan jo ta ferjeturen med Ørsdølen. Men det blir ikke helt samme totalopplevelsen.
En oppdagelsekspedisjon pr. fot til Kalveskog anbefales på det aller varmeste til alle lokalt beboende  eventyrlystne med vikingblod.

NØDVENDIGE SPRÅKKUNSKAPER OG LEKRE DAMER PÅ EM-TRIBUNENE

I både Aftenbladet og Aftenposten av i dag tar de opp det uhyre viktige for fremtidens arbeidstakere at de behersker engelsk. Og selv det er ikke nok. Et tredje språk trenges også, enten tysk, spansk- og for framtiden også russisk og ikke minst kinesisk.
For å lære å lese, høre og snakke fremmedspråk flytende er forutsetningen at du har lært norsk grammatikk SKIKKELIG. Der hadde vi i en av de lokale sekter er stor fordel. Vi var få i klassen, og på skolen gikk vi for å LÆRE. Ikke for å ha det moro. ( Det hadde vi i frikvarterene).
Da jeg gjorde kvantespranget (takket være min vidsynte fader) til middelskolen og "verdens ugudelige børn" hadde jeg solid grammatikalsk grunnlag for å lære engelsk, og ikke minst tysk. Mitt liv hadde vært UENDELIG mye fattigere uten å kunne kommunisere på disse to språk. I praksis betyr det at jeg kan reise til engelskspråklige land og føle meg helt hjemme.  På mine månedlange ekspedisjoner til New Zeland snakker jeg ikke et eneste norsk ord og kommer ikke på at jeg er i et fremmed land. Det samme i en stor grad med tysk og tysktalende land.
Faktisk er solide engelskkunskaper en absolutt forutsetning for å kunne fungere i et stadig mer internasjonalt samfunn. Reiser du på egen hånd MÅ du forstå hvert eneste ord som blir opplyst over høytalerne på flyplasser o.l., ellers kan du være ille ute.
Men som med alt annet- du må regelmessig vedlikeholde en kunnskap ellers forsvinner den. For min egen del har jeg abonnert på Time, Newsweek og ørten andre engelske og amerikanske magasiner i snart 50 år. En fordel med å kunne tysk er at jeg får inn alle EM-kampene i fotball fra de to topp kvalitets tyske kanaler ZDF og ARD.  Jeg foretrekker de tyske sendingene ettersom kommentatorene her har et mer behagelig stemmeleie enn en del av de norske som jeg synes skriker for mye.
En fordel med å drive den helspesialiserte geskjeft jeg har i dag er at jeg i ferietiden får anledning til å praktisere tysk og engelsk daglig. Om hollenderne, tyskerne, østerrikerne, sveitserne, amerikanerne eller engelskmennene kjøper noe inne i Saloonen bryr jeg meg døyten om. Det viktigste er at jeg klarer å "utnytte" dem i språkøyemed.
Jeg er klar over at jeg til det kjedsommelige har vært innom dette emnet på bloggen tidligere. Det får ikke hjelpe. En godt råd kan ikke gjentas for ofte.
En annen fordel med å beherske flere språk er at det er den beste motgift mot at hjernen tidlig aldres og sløves. Det verste du kan gjøre mot hjernen er å IKKE aktivisere den.
Og hjernen er den eneste muskel du alltid kan holde ung. Og da skal den ha endel motstand. For går ting for lett, blir du fort dum.
For øvrig er jeg for tiden SÆRDELES opptatt av EM i fotball. Kampene i seg selv er maks avslapning å beskue, men det menneskelige sosiale drama på tribunene er det som gjør det i tillegg til en uforglemmelig sosial happening. Å se alle de glade og engasjerte ansiktene er den beste motgift mot ethvert tilløp til SSS (Surhet, Stakkarslighet, Smålighet) i lokalmiljøet.
Hvem vinner finalen? Hvis disse lagene ikke slår hverandre ut i kvartfinalene blir semifinalene oppgjør mellom Tyskland, Portugal, Spania og - England!  Og så blir det finale Portugal- England!
Den som lever får se.
Det er også gledelig å se på tribunene at stadig mer (akk, så lekre) damer gleder øyet til alle oss 100 % heteroseksuelle!  Frimerkesamlig er ikke helt min greie.
Heia England!!!

I en vanlig butikk hadde jeg visnet helt hen.

Da kjedene fikk kontroll på varehandelen, var et bomsikkert resultat at det ble meget kjedelig å oppholde seg i butikk. Det være seg enten på utsiden eller innsiden av disken. Kjedene har som eneste hensikt å tjene inn maks kroner til eierne. Og det er greit nok. Men da blir det en form for slaveri. Skulle jeg personlig arbeidet under slike forhold ville jeg gått langsomt og sikkert til grunne. Det ville for meg blitt laange dager i uuholdelig kjedsomhet.
I min tidligere bransje, sport, har utviklingen nå gått raskere de siste 18 måneder enn de forutgående 20 år. Jeg kan helt avslappet følge med fra utsiden og observere at mitt australprosjekt Saloon Kakadu på snaue 3 år har blitt viden kjent. På lørdag hadde jeg publikum fra Sandnes, Stavanger, Oslo osv.
Det første jeg forteller er at her inne finnes ikke salgspersonell. Det finnes en historieforteller (undertegnede) . Og så må produktene klare selve "overtalelses og salgsprosessen" selv. Har mennene fruene med seg er det enda lettere. Da sitter fruen på benken og dirigerer mannen.
Det så jeg på lørdag da en sprek herre rundt 75 hadde med seg sin rundt 10 år yngre frue inn i Saloon Kakadu. Etter en kort innledning holdt jeg  meg i bakgrunnen. Etter at hun hadde fått på han rette skjortefargen som skulle stå til den blå Kakadubukse, hørte jeg henne utbryte: " Så kul har jeg sjelden sett deg og rumpen er jo perfekt!"

En lokal kjøper av Kakadu jakke lørdag instisterte på at jeg måtte stikke jakken inn i døråpningen til det magiske rom for å få velsignelsen av Jostein Petrus AKU-AKU  CÆSAR.  Mye gratis underholdning for tiden.
I dag var første kjøper en ung herre fra Tønsbergdistriktet. Han, hans frue og baby var geleidet inn av en kvinnelig slektning i Egersund som måtte vise dem severdigheten.
Etter innledningen overtok damene prosessen. Jeg holdt på å rette et sykkelhjul som jeg hadde lovet ferdig neste time. Jeg var innom Saloonen et par ganger for å ikke virke for likegyldeg. Den unge frue ammet babyen mens gemalen prøvde Kakadu.  Damene ble til slutt enige at mursteinsrødt var riktig farve.
Det er slik det foregår nå og framover i tid. Publikum må innvolveres positivt og konstruktivt. Da husker de seansen og bringer dette videre. 
Ikke for å virke arrongant, men vanlig kjedelig butikkdrift er for meg steinalder. I en slik butikk hadde jeg gått min mentale undergang i møte.
Alle butikkdrivende burde lære seg Helle Ryslinges visdomsord utenat: " Alvor uten humor er ikke til å holde ut, og humor uten alvor er uinteressant".
Rolv Wesenlund er inne på det samme: " Når Ola og Kari skal virke seriøse, skal de helst se ut som om de er høytidelig til stede i egen begravelse".
Hear,hear!

ENDRE KURS , TAKK!

Dette er et autentisk utdrag av en radiosamtale mellom et skip fra den amerikanske marinen og kanadiske sjøfartsmyndigheter utenfor kysten av Newfoundland 10. oktober 1995.
AMERIKANERNE: Vennligst endre din kurs 15 grader nordover for å unngå kollisjon!

KANADIERNE: Anbefaler deg å endre DIN kurs 15 grader for å unngå kollisjon!

AMERIKANERNE: Dette er kapteinen på et amerikansk marinefartøy. Jeg sier igjen: Endre DIN kurs!
KANADIERNE : Nei, jeg sier igjen, du bør endre DIN  kurs!

AMERIKANERNE: Dette er hangarskipet USS "Lincoln". Det nest største skipet i USAs atlanterhavsflåte. Vi er støttet av tre torpedobåter, tre kryssere og en rekke støtteskip. Jeg anmoder DEG  om å skifte DIN kurs 15 grader nordover, eller regn med at nødvendig handling vil bli tatt for å sørge for dette skips sikkerhet.
KANDIERNE: Dette er et fyrtårn. Over.

POSTKONTORET OG EGERSUND SENTRUM

Butikken har vært blåst for folk i dag, slik at jeg under reparasjonen av fire sykler fikk god tid til å filofere over en sivilisasjons langsomme undergang. Og den sivilisasjonen heter butikkhandel i sentrum av byene i Norge og verden for øvrig.
At postkontoret nå legges ned i Egersund er bare et forvarsel. Bokhandelen er neste og flere andre står for tur. Det samme mønster finner du i Flekkefjord, Farsund osv. Den gamle butikkstrukturen med begrensede åpningstider var beregnet på en annen tid da mor var hjemme og hadde tid å handle midt på dagen.
Da AmfiEikunda ble åpnet i Egersund Sentrum for få siden var det et langsomt dødsstøt for flere av butikkene i gågaten. Når  folket kan kjøre inn under tak, gå rett inn i et handlesystem upåvirket av værgudene og handle effektivt  til langt på kveld, da sliter den gammeldagse varehandelen. Denne må fornye og helst maksimalt spesialisere seg. Det nytter ikke å leve på minner og det som en gang var.

En by som Toronto har nå tvunget sentrumsbutikkene til samarbeid. Frivillig tvang heter det. Krefter i byen forsto at handel,annet næringsliv, og ikke minst pulserende byliv, var dødsdømt hvis ikke sentrum gikk sammen og langt på vei organiserte seg som et kjøpesenter.
Det interessante i Egersund er at det er nettopp det Eikunda har gjordt, midt i sentrum. Det er nemlig det samme Eikunda som har reddet et viss pulserende liv i  det utvidede sentrumsområde. Hadde Eikunda vært plassert ved siden av Egerhallen, ville det bare blitt frisører, advokater, banker, forsikringsselskaper , optikere, kafeer og noen få ytterst spesialisert butikker tilbake.
I dag er det torsdag og såkaldt langdag for butikkene i sentrum. "Langdag" betyr til kl. 1800. Dette blir jo noe latterlig når Eikunda har åpent til kl. 2000 hele uken bortsett fra lørdag (kl 1800). Det gagner heller ikke sentrum at resten av uken har noen butikker åpent til 16.30 og andre  til 1700.

Da jeg  i 1986 var nødt til å være alene på jobb gjorde jeg kort prosess. Vanlige hverdager stenges kl 1600 og lørdag ca. 1400. Ca. betyr at er det folk i butikken lørdag kl 1400, stenger jeg når alle har fått utført sitt ærende, om det så blir midtnatt. Det siste gjør jeg alle tilreisende oppmerksom på. I min ekstremt spesialisert butikk har jeg nemlig 90 % av kundemassen utenom Eigersund.  ( Verksted med sykler og nøkkelkopiering er derimot lokalt. Det er mitt yrke nr. 2)
Den sportsbransje jeg en gang var i er i en meget presset situasjon. over det ganske land. Det er nemlig en veldig overetablering. Ta Egersund som eksempel. Her har vi for øyeblikket 5 -fem- sportsforretninger. Det hadde vært nok med to.
At det ikke nytter å leve på gamle minner er Fjellreven et glimrende eksempel på. Jeg var gift med Fjellreven i 40 år inntil skilsmissen i fjor. Fjellreven har stått og stanget på en omsetning i Norge i flere år rundt 30 millioner kr.
Inn kommer raketten Stormberg som etter kun 10 år i 2011 solgte for 252 millioner. Oppskriften? Turklær for hele familien ( 4 til 104 år) i spennende design og meget behagelige priser. Salg gjennom egne 32 utelukkende Stormberg-butikker pluss XXL.
Slik kan det gå når det kommer inn nye aktører som evner å tenke nytt. Og akkurat det bekrefter det gamle ordspråk : Den som driver sin butikk i dag som han gjorde i går,driver i morgen et museum.
Hear, hear!

DERFOR KAMUFLERES SELVMORD I HELLAS

I min barndoms sekt på Krossmoen nektes folk som har begått selvmord begravelse. Disse stakkars og tragiske skikkelsene blir "i nattens mulm og mørke" spadd ned som kadaver uten minste seremoni. Jeg trodde i min enfoldighet at denne primitive og perverse uskikk kun gjaldt sektene i Eigersund. Så feil går det altså an å ta!!
I dagens Aftenposten kan jeg lese at i Hellas er det for tiden mange selvmord etter finanskrisen.  De aller fleste blir kamuflert som "ulykke". Dette gjelder også de mange, mange selvmord  gjennom tidende i Hellas. Årsaken til kamuflasjen?
Den gresk-ortodokse kirke nekter selvmordere kirkelig begravelse!! De skal spas ned som døde hunder!
Var det en ide for disse to retninger innen kristenheten å samles en gang årlig under mottoet: "Selvmordere er ikke mer verdt enn en hund, og derfor skal de også spas ned som en hund". Det er jo mulig at det flere innen kristenheten som tenker like perverst. Og kunne det være betryggende å få dem samlet en gang årlig slik at vi andre vet hvor vi har dem.

ER INTERNETT OG FACEBOOK BLITT KJEDELIG?

For meg som datafossil er Internett blitt helt uunnværlig. Jeg tenker da på noe så vanlig som nettbank. Det ville vært utenkelig å gå tilbake til brevgiro. Jeg måtte bare bli vant med det først.
Likedan hadde det vært umulig for meg å drive den "mest australske butikk i Europa" uten bruk av internett. Først mailer jeg bestilling til Christin i Tyskland (sjef for Kakadu i Europa og Afrika),
senere mailer Christin meg faktura som jeg betaler over nettbank. Deretter kobles Jenny i China inn (sjef for Kakadus fabrikk i China) som kontaker Ingunn fra Nærbø . Ingunn er i spedisjonsfirmaet som ordner transporten fra fabrikken i China til min butikkdør.
Jeg brukte min kjære fax tidligere og ikke nettbank; det gikk det og, men akk så tidkrevende! Når det gjelder markedsføring er også Internett  uunværlig for mitt vedkommende. Når kundene har kjøpt sine australvarer stempler jeg baksiden av kvitteringen med følgende: "Google disse to ord, AUSTRALIA  EGERSUND så finner du enkelt fram til "den mest australske butikk i Europa".
Uhyre effektivt og for meg helt gratis!
Å bruke den gamle skrivemaskin til å faxe opp opphissende leserinnlegg til Dalane Tidende ville også nå vært utenkelig.
Men er Internett og Facebook blitt kjedelig? Den tidligere direkektør i Facebook, Sean Parker, sier "at Internett er blitt kjedelig. Facebook hjelper deg ikke med å få nye kontakter. Facebook bygger ikke noe nettverk.". Dette var jo interessante tanker fra en på "innsiden".
For meg er ikke Facebook og Internett blitt kjedelig. Jeg bruker min blogg til "å fyre opp" og overføre det til facebook. Så kan de som gidder lese det. Enkelte gidder tydeligvis det , og da gir det jo mening.
Men- heldigvis- jeg er ikke internett-narkoman. Om jeg er på New Zealand en hel måned uten noe som helst internett-tilgang, så har det ingen betydning for meg overhodet.
Men når det gjelder Facebook så registrerer jeg nå at interessen er dalende blandt brukerne. Det er tydelig at publikum har gått lei av å lese hva folk har til middag.
Så spørsmålet er :"HAR  SEAN  PARKER  RETT? 
ER  INTERNETT  OG   FACEBOOK  BLITT  KJEDELIG ?

NØDVENDIG  REDSKAP  I  DEN  MODERNE  VERDEN  ER  INTERNETT   UANSETT!!

Taliban, Kambodsja og Nord Korea som forbilder

Jeg leste en meget interessant artikkel i Aftenposten om de tre lag av befolkningen i Nord Korea. Dette må jo være et forbilde for all verdens psykopat-diktatorer. Hadde dette avskum hatt samme mulighet til  hermetisk å lukke grensene for omverdenen slik Nord Korea gjør hadde de fått levd ut alle sine perverse og våte drømmer.
Overklassen i dette sinnsykeasyl kalles tomater ettersom de er ekte tilbedere av "den store leder" tvers gjennom. De er de eneste som får lov å bo i hovestaden Pyongyang. Mellomklassen kalles epler ettersom lederskapet betrakter dem som hyklere ettersom de kun er røde utenpå. De er spredt rundt omkring. Underklassen kalles for vindruer fordi det psykopatiske lederskap har gitt opp å omvende dem til " den sanne lære". De er samlet i leirer og landsbyer i "ødemarken" , og det er disse som dør av sult når det ikke er nok mat til alle.
Når det gjelder Taliban så må dette være forbildet for "den store leder" i en av de mange "religiøse" småsektene i Norge. Kvinnen skal være mannen totalt underdanig, være analfabet og gå i burka. Begge kjønn skal i øvrig være totalt hjernevasket og mennene skal øyeblikkelig henrette enhver som våger å forlate "den eneste sanne tro". Nå gjør opplysning og demokrati i Norge det umulig for lederne av de sterktroende sekter i Sør-Norge (sterktroende, Smiths Venner m.fl.) og Nord-Norge (læstadianerne) å få leve ut sine vanvidds og kvaisreligøse drømmer helt ut, men sandelig klarer de det skremmende godt i prosessen hjernevasking. Hadde jeg hatt total makt hadde disse spredere av åndelig aids blitt satt i isolasjon inntil de hadde bekjent sine grove synder. Når jeg snakker med nære slektninger som min barndoms sekt og deres ledere har ødelagt totalt, er det som mordlysten bryter ut i lys lue.
Så var det Kambodsja. De som herjet her rundt 1978 er de politiske tvillingene til Taliban. Deres nesegruse disipler i Norge besøkte dem og kom hjem med lovsang. De millioner av sakesløse mennesker som ble slaktet ned av det politiske Taliban på dødsmarkene er det beste bevis på at når venstresidens medfødte  instinkter blir dradd ut til det ytterste, så blir selv Hans Majestet Fanden en engel i forhold!
For akk så mange år siden leste jeg en interssant artikkel i det forlengs nedlagte og meget mørkeblå tidsskrift ved navn Farmand. Her ble bedehus-emisæren og den kommunistiske agitator fremhevd som åndelige tvillinger. Ingen av dem representerte noe som helst konstruktivt, men tvert i mot et satanisk redselsregime i siste instans. Taliban og Kambodsja viser hvor rett Farmand hadde i sine spådommer.

Satanismen som opptrer i så mange forskrekkelige utgaver hadde ikke hatt mulighet for å utfolde seg det minste hvis det ikke var for deres til alle tider lojale lakeier. Og disse er
FEIGHETEN     HYKLERIET    SMISKERIET   UVITENHETEN    GRÅDIGHETEN
Hvis jeg personlig hadde fått valget om å være   "forstander" i en av Norges  sekter, nord eller sør, eller være ansvarlig for et seriøst horehus,så var valget enkelt. Det første hadde, iallefall for meg, vært helt utenkelig. Jeg hadde følt meg som en kriminell parasitt og åndelig massemorder.
Som bordellsjef skulle jeg innført et humør- og kjærlighetsregime som verden aldri hadde opplevd før. Jeg skulle observert til fulle bibelens ord om at når vi velger mellom tro, håp og kjærlighet , så er kjærligheten det aller største. ( Kjærlighet er helt fraværende i sektene).
Etter å ha blogget dette føler jeg meeget nær beslektet med Christi ånd. Han også avskydde pengepugere og farisærere! Og så hadde ifølge Bibelen også Jesus Kristus god greie på kvalitetsvin!

Amishsekten light på Krossmoen

Når jeg har noen runder med min barndom sekt og andre sekter, er det ingenlunde angrep på enkeltpersoner, men kritisk belysning av et system som fjerner relegionsfriheten for i så måte helt uskyldige og sakesløse personer. Personlig har jeg profittert stort på å komme fra min sekt. Uten den bakgrunn hadde jeg ikke fått oppvekst på 4 gardsbruk, og mitt liv ville vært uendelig fattigere. Og i tillegg har jeg fått topputdannelse i forståelsen av gruppepsykologi og psykopaters åndelige kriminalitet.
Nå er det maaange år siden jeg har kjørt forbi kirken på Krossmoen mens de hjernevaskede  har strømmet inn  til avgudstjenesten (ja!). Det skjedde sist søndag.
Det var en minneverdig opplevelse. Å se damer i hatter, skjørt, sorte strømper og det hele var som å reise direkte tilbake til Amishland i Pennsylvania i 1999. Det var noe rørende over det hele. Og tenke seg til at jeg i barndommen deltok med fynd og klem i denne ytterst religiøse villfarelse! Heldigvis hadde jeg i så måte en snill mor og meget oppegående fader slik at relativt tidlig å forlate sekten var intet problem i det hele tatt. Aldri hørte jeg et surt eller skjevt ord fra mine foreldre for at jeg sa at i dette trange systemet passet jeg ikke inn i det hele tatt.
Dessverre er de et av de få unntak i så måte. Jeg har meget nære slektninger som den dag i dag nekter å snakke med sine barn  som har forlatt denne kvasireligiøse galskap.
Etter å ha utført mitt ærende på Hovland i Helleland kjørte jeg forbi kirken mens medlemmene strømmet ut. Amish-atmosfæren ble for meg ytterligere understreket.
Spør du folk rundt i Norge hva de forbinder med Egersund, er sektene det første som kommer opp. Det er bare å reise opp til Krossmoen en søndag i kirketiden så forstår du hvorfor.
Egentlig er dette en stor og gratis turistattraksjon..

Egersund utenkelig uten kiropraktor Atle Torstensen

Hvis kanonkiropraktor Atle skulle finne på å forlate Egersund er jeg sikker på at jeg ikke er den eneste som øyeblikkelig måtte  oppsøkt psykiater.  Som den samfunnsstøtte han er burde han hatt egen statue på Egersund Torv. Han har reddet mitt bekken, ryggrad og skuldre mer enn en gang. Som han sikkert også har reddet tusenvis av andre overmåte takknemlige pasienter. At han i tillegg til sin fremragende dyktighet er en overmåte jovial og likandes person er ikke en selvfølge.
I dag hadde jeg en episode med ham som kan bringe litt underholdning til mine blogglesere. Før helgen fikk jeg en skikkelig kink i nakken som gjorde at hver gang jeg vred halsen føltes det som noen stakk inn en kniv og vred om. Helgens netter  med påtrengende smerter resulterte i maks 4 timer søvn tilsammen.
Lettere desperat ringte jeg i morges til Kiropraktorsenteret kl 0700. Dette var akutt. Ingen svarte på oppringing flere ganger fram til kl 0730 på nr. 51493939. Hva var dette for arroganse? Jeg hisset meg langsomt opp til de store høyder. Klokken 0800 salte jeg opp min kjære damesykkel Anna Lovinda og syklet i ekspressfart ut til Kiropraktorsenteret i Årstaddalen for å gi dem det glatte lag.
Anna Lovinda parkeres utenfor håndverkshuset, opp trappene og så inn i resepsjonen hvor behagelige og pene Ellinor satt bak skranken. " Hvorfor svarer dere ikke når jeg ringer 51493939 flere ganger på rad?"
" Vårt telefonnummer er 51493949 ", svarte Ellinor helt uanfektet".  Og da begynte jeg å hisse meg mega opp på meg selv fordi jeg hadde hisset meg opp på sakesløse og i saken helt uskyldige Ellinor.
" Jeg sjekket nummeret flere ganger med briller på! Det er slik det begynner", brølte jeg av full hals. 
Atle var vant med mitt støyvolum fra tidligere, så han kom uforstyrret ut  i resepsjonen med sitt sedvanlige varme smil og så det komiske i saken.
Heldigvis hadde han en ledig stund så det bar inn i de indre gemakker hvor han etter å ha utmanøvret meg fikk han med et virkelig pang den utsklidde hvirvel på plass!
Hvis dette hadde vært i USA kunne du sikkert maaangedoblet prisen for det Atle beregner seg for sin kontante dyktighet.
Hermed skal det stå på nettet i all evighet at kiropraktor Atle Torstensen er av undertegnede utropt til 
HELT  AV  EGERSUND anno 2012.
Det skal også stå at om  han bare hentyder om å forlate oss kan det resultere i enorme søksmål fra pasienter som grunnet denne forskrekkelige hentydning har måttet oppsøke psykiater. 
Atle er hermed grundig advart.
 

Dronning Elisabeth en voldsom inspirasjon

Jeg har nettopp fulgt med på det nesten 4 timer lange programmet fra BBC vedrørende feiringen av Dronning Elisabeths 60 år på den britiske trone.
Damen er 86 år og sprek som bare det ! Og hun har ingen som helst planer å gi seg i de nærmeste år!!!
Prins Philip er 91 år og er så ungdommelig at han ser ut som kronprins Charles sin yngre bror!
Programmet var viet til den største flåteparade på Themsen på 350 år. Dronningen stå nesten i giv akt hele tiden og hilste folket på begge sider av elven som hennes rikt dekorerte fartøy  seilte nedover som ledende fartøy for den sivile armada!
Denne for meg resten av mitt liv minneverdige fjernsynsendig ga meg en innsprøytning som tilsvarer det sterkeste dop i verden kombinert med kraften av rakettdrivstoff! Takk, Dronning Elisabeth, tusen takk!  For et forbilde!!!
Men hvor i all verden var NRK ????  Det er jo en SKANDALE av dimensjoner å unnslå dette for det norske folk. Men når det er prinsessedåp i Stockholm er NRK på pletten!!! Som i verdenssammenheng er noe småputl i sammenlikning.
Jeg kan opplyse at i tillegg til BBC, så hadde CCN fortløpende dekning i tillegg til NRK 1 i Tyskland (ARD).  Jeg svitsjet mellom de 3 kvalitetskanaler slik at jeg fikk det med meg en livs fjernsynsopplevelse på både tysk, engelsk og krystallklart amerikansk-engelsk.
De ansvarlige i NRK burde settes i skammekroken - og forbli der lenge!!!

VINDMØLLENE I HVIDE SANDE

En eventyrlig oval pinse i Danmark er tilbakelagt. Hvide Sande er samme drøm av en opplevelse som i fjor. Det samme er hele Limfjordlandskaper. Nok en gang- hvilke dimensjoner over naturen!
I år var jeg, utenom de fagforretninger jeg skulle besøke, ekstra opptatt av vindmøller. Og i Hvide Sande fikk jeg svaret vedrørende de påstander  Dalanes lokale vindmøllemotstandere har om ødeleggende støy. I Hvide Sande befinner seg 3 mega vindmøller av siste modell på rekke og rad ved stranden. Og så er det i tillegg en mindre av forrige generasjon som står helt alene skuende utover Ringkøbing Fjord.
Denne siste produserte en del støy fra avstand rundt 200 meter. Når det gjaldt de tre store gikk jeg helt inntil den ene og hadde de to andre til henholdsvis høyre og venstre for meg. Null støy! Jeg spurte en som arbeidet i en bedrift rundt snaut 200 meter fra disse tro meeget høye møllene om de ansatte var plaget av støy.  Overhodet ikke! Med den nye generasjon støysvake møller var dette problem så godt som eliminert.!
Og det er disse toppmoderne møller som planlegges bygget i Norge i klynger tilstrekkelig langt fra bolighus til at de representerer noe som helst miljøplage.
Enkelte jeg snakket med i Danmark fremhevet solglimt og skygger som klart minus med vindmøller. Til det er å svare er at da jeg i strålende pinsevær sto under mega-vindmøllen klarte jeg ikke å oppdage et eneste solglimt fra møllevingene. Kanskje de bruker matt lakk for å forhindre sjenerende og vedvarende solglimt?
De nye vindmøller med virkelig store blader roterer meget langsomt ettersom de utnytter prinsippet om kraftX arm.  Vindmøllene med kortere blader stresser mye mer og lager derfor tildels absolutt plagsomt lyd. Men disse er i mine øyne allerede museumsgjenstander og kommer ikke til vår region i Dalane.
Når det gjaldt de megamøllene i Hvide Sande var det faktisk en vitalisering og forskjønnelse av  den fysiske ramme rundt denne koselige blanding av bygdesentrum, fiskerihavn og koselig liten by . Det er bare å reise ned og sjekke selv!

Vindmøller og trusselen fra Facebook

Jeg vil opplyse minne blogglesere at jeg  reiser i morgen tidlig til Hvide Sande i Danmark. I egnen der har jeg visse forretningsmessige etterretningsoperasjoner å utføre. I tillegg skal jeg studere mulige negative effekter av vindmøller. Resultatet kommer både på blogg og i lokalavisen.
Men det som mest opptar meg for øyeblikket er den redselsrapporten jeg leste i Dagens Næringsliv vedrørende det uhyggelige faktum at Facebook vet antagelig mer om ditt eget liv enn du gjør selv. Rapporten (flere sider) i denne Norges journalistisk mest ypperlige lørdagsavis kunne skremme vatnet av noen og enhver. Det burde være pliktlesing for alle facebookbrukere.
Prøv å fordøye denne:
Hvis en tung kriminell eller mistenkt terrorist ønsker deg som facebookvenn så kan følgende skje. SELV OM DU IKKE SVARER, KAN DU FOR RESTEN AV DITT LIV BLI NEKTET ADGANG TIL USA. VEDKOMMENDES  FORESPØRSEL  ER  NEMLIG  REGISTRERT.    OG  DERMED KOPLET TIL DITT NAVN!!!!!!!!

Det er mye mer i artikkelen som kan gi intetanende facebookvenner svettetokter!

Ha i øvrig en strålende pinse!

BLUESFESTIVALEN MEGA EGERSUNDSREKLAME

Mitt forhold til bluesmusikk er at jeg setter dette i samme klasse som kattejamring.  Samme oppfatning har jeg av jazz. For meg er det mest forsonende med jazz at det brukes saksofon. Dette instrument passer ypperlig når svenske dansband drar dansefoten ut på golvet.
Så fra dette primitive musikkståstedet er det ikke å undres over at jeg i sin tid lurte på hva i all verden vi skulle med en festival for " skjærende kattejamring" i Egersund. Vi hadde jo tross alt den meget berømte visefestival. Jeg regnet med at dette var et stunt for SÆRDELES spesielt interesserte. Dette kunne aldri gå. Min innstilling var med andre ord typisk for det jeg alltid har hatet med det typisk egersundske. Kommer noen opp med spenstige forslag skal det møtes med maksimal negativ surhet og avvisning. Og nå bedrev jeg sannelig min hatt denne ytterst bakstreverske virksomhet selv så det suste!

Jeg bråvåknet i så måte da jeg i går leste i Aftenbladet at Bluesfestivalen er blitt den store musikkgreia i Egersund for øyeblikket. Visefestivalen er blitt lillebror. Forklaringen jeg har fått på dette er at arrangørene av Visefestivalen er blitt redde og forsiktige når det gjelder satsing på de store navn. Det helt motsatte gjelder arrangørene av bluesfestivalen. Her tråkkes til så det suser!
For det er nemlig slik på alle livets områder, forretning, kjærlighet, teater, kunst og musikkfestivaler m.m. - tar du ikke nok sjanser så dør du. Å leve på gamle bravader og minner er sikreste vei mot utslettelse.
Det er bare å bøye seg i støvet for ildsjelene bak bluesfestivalen. De har fortjent dette kanonværet som vi får nå til helgen. Det er bare for framtiden å huske på at " sikter du mot stjernene er det stor sjanse for at du når tretoppene". Ellers blir det spasering på det jevne på bakkenivå. Og DET drar iallefall ikke publikum fra viden om.!
Gratulerer med utholdenhet og stahet. Så får jeg selv heller holde meg til Beatles, Elvis, Bruce, Emmelou og de store operakomponistene. For meg er fortsatt bluesmusikk "kattejamring" som opera er "kattejamring" for blues-entusiastene. Takk Skaperen for at vi alle har forskjellig smak. 
Jeg står i giv akt i respekt for staheten og vidsynet til de idealistiske sjeler bak bluesfestivalen. Stå på videre og bry der ikke det minste om musikksmaken til enkelte forssiler.

MADEIRA GLEMMER DU ALDRI

Jeg besøkte Madeira påsken 1994 og har opplevelsene med meg i mitt indre til min siste bevisste time. Jeg forstår godt de som reiser tilbake år etter år.  Noe mer variert natur på 737 kvadratkilometere ( Bjerkreim 660) finnes ikke på kloden. Madeira kan med godvilje kalles et rektangel og er 60 km fra spiss til spiss i lengderetning og 24 km fra nord mot sør.
De mest ihuga Mallorcafans bor på samme hotell (helst samme rom) i hovedstaten Funchal år etter år. For meg  hadde dette blitt for kjedelig. Her måtte leiebil til. Første to netter overnattet jeg i Machico helt øst. Derfra hadde jeg en halsbrekkende tur ut til Ponta De São Lourenco. Dette er en halvøy med en adkomst så smal at Besseggen (har vært der) er rene autostradaen i sammenlikning. Jeg glemmer aldri da jeg balanserte på den drøyt en meter brede sti med havet buldrende dypt under på begge sider! Sandelig ingen øvelse for folk med høydeskrekk!
Er det noe som kjennetegner Madeira i tillegg til den aldeles enorme variasjonen i topografi, så er det sandelig levadaene.Dette er vannkanaler som leder vannet fra det regnfulle nord til det helt tørre sør. Uten disse helt avgjørende vannårene hadde sannsynligvis sørsiden vært folketom helt fram til vår tid. Dette er ingeniørkunst i absolutt verdensklasse. Det er en gåte hvordan de klarte å beregne fallet på millimeteren over flere mil. Levadaene ble hogget inn i fjellsidene av slaver hengende i kurver med  avgrunn som Prekestolen under seg!
Fra byen Santana kjørte jeg opp til en av levadaene, plasket i vannet noen små kilometer gjennom tunneller til jeg sto ved selve avgrunnen, Caldeirão do Inferno, (helvetesgryta). Dette var som å skue inn i grønneste jungelen med vann fossende ned fra alle sidet mot avgrunnen dyyypt der nede.
Fra dette fryktinngydende djup er det snaut 10 km i luftlinje vestover til ørkenen Paul Da Serra. Det som om du skulle kjøre fra Amazonas til Sahara på samme strekning som Egersund-Krossmoen!
Ferden gikk videre langs nordkysten São Vicente- Seixal- Porto -Moniz. Jeg må fraråde bilførere med svake nerver å kjøre strekningen. Flere steder var det havet laaangt under deg uten sikringsvern av noe slag! Og i den retningen kjørte jeg på utsiden hele tiden på en meget smal vei. Når biler kom mot meg og passerte var det nok bare en nokså snau meter mellom min leiebil og avgrunnen!
I São Vicente hadde jeg to overnattinger med overdådig utsikt mot havet. Det jeg husker i tillegg derfra var min vandring mellom baren og kirken på 1. påskedag. Fra kirkedøren til baren i smauet rett bak kan det hæ vært drøyt 10 meter. Landsbykirken var fyllt av enkle bondefamilier i moderat påkledning. Jesus ville følt seg helt hjemme her.  Jeg fant et fint personlig opplevelsesmøsnster akkurat her. Jeg deltok i gudstjenesten så godt jeg kunne med å lalle med i salmene på et slags portugisisk. Da det ble opphold i salmesangen og prestene overtok, sprintet jeg over til baren og hadde meg et par solide drinker mens jeg pablet på portugisisk/engelsk/norsk med barkeeperen som hadde vært sjømann på et norsk skip. Ifølge han var norsk klippfisk  en av favorittene på matbordene på Madeira. Så begynte salmesangen igjen, og dermed rask spurt inn i kirken for å synge med nok en gang. Dette mønsteret gjentok seg i flere omganger. Og da den siste salme var sunget var jeg helt sikker på at jeg behersket syngende portugisk perfekt!
Mer i neste nr.

FARSUND ER SANDELIG EN REISE VERDT

I det flotte været på søndag startet jeg med frokost på Maritim i Flekkefjord før jeg turnerte sentrum og sturderte butikkdøden i Kirkegata og øvrige sentrum. Videre bar det til idylliske Farsund for å studere butikkdøden der. Den er enda mer påtrengende enn i Flekkefjord. Flekkefjord sentrum er i likhet med Egersund sentrum nokså flatt mens det i gamle Farsund sentrum er bakker,bakker.
Nå har imidlertid Farsund utvidet sitt sentrum med en større holme hvor vinmonopol og andre butikker har etablert seg. Fordelen for besøkende er at her er det mange parkeringsplasser. Parkometere finnes ikke i Farsund i likhet med Egersund. Mens jeg hadde min byvandring i Farsund måtte jeg sammenlikne Egersund, Flekkefjord og Farsund. Alle tre er idylliske, men med klare forskjeller. Egersund har to elver som munner ut i Vågen. Dette er muligens enestående i Norge. I tillegg har vi mektige Strandgaten, en majestet blandt gater i Norge. Strandgaten er alt for lite påaktet av lokalbefolkningen! Og i tillegg har vi selvsagt "byfjellet" Varberg (125 m.o.h.) med sitt veldige rundskue.
Når det gjelder konsentrert trehusidyll er Flekkefjord i særklasse. Men nå bygges det voldsomt rundt den nedlagte jernbanestasjonen som svekker trehusprofilen. Imidlertid føles Flekkefjord mye trangere og mindre luftig enn Egersund.
Det gjør imidlertid ikke Farsund. Med storslåtte Kjørrefjord på ene siden omgitt av mektig landskap og fjorden-mot-havet på den andre, føler du at du virkelig får puste her. Så kan du jo vandre litt i gamle sentrums bakker og få enda bedre utsikt.
Så vil du ha en kompakt opplevelse av det blide Sørland er Farsund sandelig en reise verdt. For min egen del forlenget jeg Sørlandsopplevelsen via Lyngdal ut til Korshavn. Anbefale også. Selve Lyngdal sentrum derimot er ingen reise verdt sett fra mitt ståsted. Her finnes ikke idyll i det hele tatt, men moderne og gudsjammerkjedelige moderne kjedebutikker i fleng. Styr unna!

FARSUND ER SANDELIG EN REIS VERDT

KIRKENS FOLK KAN OGSÅ FORTELLE GROVISER

Det har vært noen travle dager både på verksted og i Saloon Kakadu, så det har blitt så som så med bloggingen. Jeg sitter akkurat nå og erindrer en scene på Soknatun under en kulturdialog for få år siden. Jeg var så heldig å få sitte på scenen ved siden av en fremtredende representant for presteskapet i den norske kirke. Han er forøvrig en av de medmenneskelige giganter i mitt liv som har vært styrtrikt på bekjentskaper og vennskap fra mange nasjoner. Han  har en helt egen stjerne i min indre stjernesystem.
Salen var stappfull (500-600) , og på første rad satt de kristelige damer fra Sokndal sirlig oppkledd på en måte som fikk nostalgien til å flomme i mitt indre. Det var som en reise tilbake i tid når man virkelig kledde seg opp til festlige anledninger. Og dessuten skulle de høre på presten.
Jeg hadde på forhånd avtalt med denne humørfyllte kirkens mann at jeg skulle fortelle en noe vovet og lettere grovis hvis ikke kirkens mann ville fortelle den selv. Vitsen kunne han utenat etter at jeg hadde repetert den mange ganger i bilen på vei til Sokndal.
For min egen del sjokkerte jeg forsamlingen med å fortelle at vår kirkefader Luther en gang uttalte at "djevelen trives best blandt sure folk".
Litt senere ut i forestillingen ga presten det avtalte nikket til meg som betydde at han skulle fortelle forsamlingen den vovede vits.
" Tre attraktive damer rundt 25 ble spurt om hvordan de ville takle det å være alene på en øde øy i fem år med 50 mannfolk i sin mest kraftfulle og virile alder. Damen fra Oslos beste vestkant fortalte at hun øyeblikkelig ville valgt ut den som kunne beskytte henne og i øvrig oppfylle alle hennes behov.
Damen fra Sørlandet ville øyeblikkelig lagt seg på kne, trukket stakken over hodet og bedt Vår Herre om hjelp og veiledning.
Damen fra et sted noe lenger nord svarte følgende på spørsmålet: " Æ sjønne spørsmålet, men ka e egentlig probleme? "
Det jeg aldri glemmer resten av min tid er de absolutt totalt sjokkskade ansikter til disse gudelige og tekkelig kledte damer på første benk. For et syn fra scenen og ned!!
Hvis jeg har blogget om dette før viser det seg bare at det er slik det begynner når alderdommen glemsomhet trenger på.
Det minner meg forøvrig om de tre aldrende herrer (midt på åttitallet) som diskuterte alderdommens skrøpeligheter. Den ene hadde fått dårlig syn. Den andre hadde sviktende hørsel. Den tredje la ut om følgende. "  Jeg var frampå for å få sex med min noe yngre og tiltrekkende frue etter at vi hadde gått til ro for natten. Da brølte hun av full hals: " Vi har jo hatt 4 timelange stunder med voldsom sex tidligere i dag så det får holde for deg din kåte gamle gris". Så dere skjønner at min hukommelse er ikke helt som før. "
Ha en strålende helg med forhåpentligvis alle sanser i god behold! 

BUTIKKER UTEN HISTORIE ER SJANSELØSE

Min umistelige venn Arnt Olav Klippenberg var innom i dag for å se  til at Jostein Petrus AKU-AKU CÆSAR var vel installert i det magiske rom. Som det geni han er så han at majesteten burde ha et saueskinn mellom seg og den mørke fornemme skifer i gulvet. Det er nå gjordt. Et praktfullt spælsauskinn gir hans trone nå en utvidet dimensjon.
Men Arnt Olav hadde noe viktigere på lager. Han hadde hørt et radioprogram i dag hvor kåsøren sa at i løpet av 3-5 år ville vanlige butikker i bykjernene forsvinne en etter en. Internettet ville drepe den siste rest etter at shoppingsenterne har filleristet dem i flere år. Og han er inne på noe. En butikkdriver i Egersund sentrum opplevde i går dette. Først var det inne et par damer og spurte etter et visst produkt i en viss farge og størrelse. Han var utsolgt, men kunne skaffe det i løpet av få dager. Damene hadde ikke tid til å vente. Den ene sjekket via sin Iphone på stedet hvem som hadde produktet på lager. Det fant hun ut av og bestilte på stedet produktet for levering dagen etter!
Litt senere var det inne en ung herremann. Det samme gjentok seg. Produkt/størrelse/farge var ikke på lager. Men butikken ville ikke supplere ettersom 20 enheter var minimum for etterbestilling. " Ingen problem", sa herren. Hvorpå han også på stedet sjekket via smarttelefonen hvem som hadde produktet på lager og i likhet med damen bestilte varen via den samme smarttelefon varen på stedet (butikken).

Og dette gjentar seg i større og større grad  blandt hele klodens moderne shoppere. Dette må jo skremme vatnet av noen hver. Selv opplevde jeg problemstillingen i dag. En ung dame var inne og spurte etter en Fjellreven kåpe. ( Fjellreven har det nå). Jeg svarte at etter 40 år har Fjellreven og jeg i siviliserte former skillet lag. Hun kunne jo derfor prøve Fjellrevens nettbutikk. " Å joda, der hadde hun tenkt å kjøpe Fjellreven. Men det var bare det at hun hadde et sentrumskort hun gjerne skulle bruke".
Så Fjellreven dolker sine egne forhandlere i ryggen ved å tilby hele sortimentet på nettet. Det som skjer er at ingen tør ha et eneste produkt fra Fjellreven i sin butikk. Det vil nemlig tiltrekke seg den nye type butikktyver. Og det er de som stjeler tid og oppmerksomhet. Når de har vite gratis det de trenger å vite bestiller de på nettet. Og så dør den gamle handelskulturen i de gamle bysentra ut langsomt og sikkert.

Det er ikke noe å bejamre seg over. Hest-og-kjerre-kulturen i det gamle bondesamfunnet er forlengs historie. Og det produseres like mye mat i Norge i dag som den gang- med en brøkdel av bønder! Det som er sikkert er at de frittstående butikker som skal overleve framtiden bør ha følgende på plass:
Et lokale med innredning som finnes bare et sted på kloden.
Et vareutvalg som finnes bare et sted på kloden og som ikke kan kjøpes på nettet.
En historie å fortelle som er helt enestående og gir produktene kjøpt akkurat i denne helt spesielle butikken en spesiell identitet og derfor forsterker og utvider kjøperens identitet.
(Verden drukner jo i produkter som er de samme kjedelige verden over).
Så skader det jo ikke heller om du i tillegg kan tidvis gi kjøperne kalas gratisunderholdning.
Jeg leser nå en dansk bok om nettopp det å møte framtidens handelsmarked og overleve.

Titelen er :  VERDEN  ER  TIL  AT  FORANDRE.
Undertitelen er : Kjernen i forandring er viten om de unike . (  Unikt betyr som kjent enestående).
Konklusjon: Kjedelige mannfolk drar ikke damer. Kjedelige butikker drar ikke kjøpere.

JOSTEIN PETRUS AKU-AKU CÆSAR

Verdens mest spesielle skriftestol er nå blitt avkristnet og skal ha en annen funksjon i framtiden. En  skriftestol er som kjent et rom.
 I dette rom er nå flyttet inn en statue skåret ut av en eikestamme. Den ligner perfekt på statuene på påskøya. Kunstneren er en mann ved navn Jostein.
På veggen utenfor blir nå hengt  opp et skilt designet av en annen kunstner. Teksten er som følger.

I rommet fra Kosmos, bevoktet av kongeørnene befinner seg muligens historiens mest magiske og grensesprengende keiserrike.
Der inne residerer og regjerer suverent den utilnærmelige, diktatoriske, uutgrunnelige og  FULLSTENDIG  STORMANNSGALE overkeiser

                                               Jostein  Petrus

                                              AKU - AKU

                                              C  Æ  S  A  R

Den eminente kunstner, tegner og maler Harald Sørensen har klart å få en gammelmodig patina over skiltet.
Så nå har vi fått en ny severdighet i Egersund i absolutt verdensklasse. Det er jo bare der at du finner en person som er gal nok til å komme opp med dette.
Døra står nå på gløtt i låst posisjon vid nok til at du kan titte inn og fornemme magien i verdens garantert mest enestående rom.

Særdeles bra jobbet, Jostein og Harald!   Dere har vært med på å skrive historie!