Hvis jeg i bloggende øyeblikk ble spurt om hvilke to øyeblikk i mitt liv til nå som var de som ga meg mest ubeskrivelig indre ro, så er svaret enkelt. Det ene var da de skulle rulle meg inn på hjerte-operasjonsbordet på Haukeland i Bergen, og - det andre var da jeg sto på scenen i byteltet i Egersund under Oktoberfestivalen og skulle holde åpningstalen med 1300 mennesker i salen,
Et fremtredende medlem av Egersund Mandsangforening var nettopp innom og fortalte meg" at gjennom alle de tjue Oktoberfestivaler Mandsangerne hadde opptrådt, var det ingen åpningstalere som hadde fått en slik respons og oppmerksomhet gjennom hele talen." Takker og bukker!!
Jeg var så voldsomt fokusert på"manuskriptet i hodet" at jeg i ettertid er meg kun bevisst to øyeblikk vedrørende publikums respons i forbindelse med "talen" (rundt 3-4 minutter). Det første er den voldsomme applausen da jeg ble annonsert av "Oktoberfest-fader" Harald , og det andre er da det var nesten helt stille mens jeg sa følgende: " Det fotball og Oktoberfest har til felles, er at begge dreier seg om følelser og samhørighet. Det er noe de "sure" og de "finkulturellt fisefine" aldri vil forstå!"
Jeg var personlig ikke helt fornøyd med min egen opptreden; jeg savnet mitt sedvanlige "trøkk". Men- deltakerne og arrangørene så det tydeligvis annerledes- og da så!
Deretter var for meg Oktoberfesten en-for-livet-minneverdig opplevelse. Jeg hadde ekteparet Berentsen som meget sympatiske og stimulerende "langbord-kompiser". Å sammenlikne pietistiske Egersund for femti år siden med den voldsomme livsgleden som utfoldet seg denne lørdag i byteltet, lar seg ikke gjøre. Det blir som å sammenlikne ei grå lus med den mest farveglade sommerfugl. Det er to forskjellige stjernesystemer!
At dette underet kunne skje skyldes først og fremst at det moderne, reisevante og opplyste samfunn har fått fram en liberal befolkning Egersund (og Rogaland) som gjør Oktoberfestivalen mulig. Og- som jeg humoristisk sa under min "tale", var det i tillegg tre andre helt avgjørende faktorer.
Den første faktor er at Oktoberfesten måtte ha en stødig og framsynt far. Og det er selvsagt Harald Berentsen. Den andre faktor er at Oktoberfesten måtte ha ei fruktbar og kulturell mor. Og det er selvsagt det enestående kulturfenomen ved navn Egersund Mandsangere.
Den tredje faktor er en viktig fødselshjelper. Og det er like selvsagt Egersund Musikkkorps- strålende dirigert av jordmor Axel Seglem.
Jeg vil også nevne at jeg fastslo , at mens Djevelen trives best blandt sure folk, så var derimot Herren hjertelig tilstede sammen med mer enn tusen veldig humørfyllte " sanne troende", som sannelig var troende til litt av hvert!!
Det var i det hele et utrolig kulturelt trøkk under hele arrangementet, med Egersund Mandsangere som det allsidige lokomotivet. Den unge mann fra Standgaten som opptrådte som Johnny Cash imponerte voldsomt. Det var allsang, det var dans på benkene, det var lange rekker av glade festdeltakere som danset rundt bordene, det var gode pølser, det var godt øl ,det var en stemning som noen og enhver kan ønske seg når livet butter imot. Dette skulle vært på blå resept.
Hvorfor dette magiske i Egersund! Herren hadde bestemt seg! Så kan Fanden ha det så godt!!
mandag 29. september 2014
lørdag 27. september 2014
Når "religion" blir kriminell ideologi
Jeg siterer fra et leserinnlegg i en oslo-avis nylig vedrørende de kriminelle "religiøse" som i øyeblikket herjer i Irak og Syria: "De lever på en religiøs kriminell ideologi som er totalt uforenlig med alle andre siviliserte menneskers livssyn. Muslimer, kristne, hinduer og buddhister."
Dette ga meg noe å tenke på. Er da de forskjellige religiøse sekter over hele verden i prinsippet ANNERLEDES?
Gjelder det ikke om å berøve de stakkarne som sitter i "det religiøse klister" enhver mulighet til et selvstendig, verdig og meningsfullt liv?
Når min barndoms sekt selv i 2014 tvinger de kvinnelige medlemmer til å gå i skjørt, er lederne der mindre avskyelige, i prinsippet, enn de ledere som tvinger sine hjernevaskede kvinnelige religiøse slaver til å gå i burka?
For første gang i verdenshistorien har vi felles religion, nemlig den teknologiske materialisme. Og også for første gang i verdenshistorien har alle mennesker felles avgud, nemlig mobiltelefonen.
Jeg kommer i hu historien om den meget rike ungkaren som i et finere selskap spurte meget diskret en av de lekre, gifte damer om hun kunne tenke seg om å gå til sengs med ham for 1 million kroner.
"Jo", svarte hun, "på betingelse av at ytterste diskresjon var involvert".
"Ved nærmere tanke synes jeg prisen er for høy, skal vi si en krone?", spurte ungkaren.
"Hva tar du meg for?", spurte damen, ildrød i toppen. "Det har vi nettopp fått konstantert, nå diskuterer vi bare prisen!"
I samme hykleriklasse som denne damen er for meg lederne av sekter. Får de det rette pristilbud, så er også deres "religiøse prinsipper" til salgs.
For meg er denne disse galningene i Syria/Irak bare den ytterste konsekvens av at kvasireligiøse fanatikere har kommet i maktposisjon.
Det er det samme virus som ligger og lurer under overflaten hos lederne i alle fanatiske "bevegelser", hva enten det er innen religion eller politikk. Lenin, Stalin, Pol Pot, korstogene, Mao, Nord-Korea- listen er lang.
ISIL dreper fysisk, sektene dreper psykisk. Det rent forskrekkelige er at norsk lov beskytter de som organisert dreper psykisk. Breivik drepte 77 mennesker fysisk og er blitt straffet for sin ugjerning.
Sektlederne straffes ikke, de får ture fram med psykiske massedrap sponset av de respektive lands "styresmakter".
Hvilke redsler har ikke bare katolske geistlige begått mot forsvarsløse barn opp gjennom historien- uten noen som helst konsekvenser for forbryterne?
Ha forøvrig en strålende helg! Dette er ikke dommedagsprek, men tvert imot en bevistgjøring av de som ikke har tenkt over denne sammenhengen.
Dette ga meg noe å tenke på. Er da de forskjellige religiøse sekter over hele verden i prinsippet ANNERLEDES?
Gjelder det ikke om å berøve de stakkarne som sitter i "det religiøse klister" enhver mulighet til et selvstendig, verdig og meningsfullt liv?
Når min barndoms sekt selv i 2014 tvinger de kvinnelige medlemmer til å gå i skjørt, er lederne der mindre avskyelige, i prinsippet, enn de ledere som tvinger sine hjernevaskede kvinnelige religiøse slaver til å gå i burka?
For første gang i verdenshistorien har vi felles religion, nemlig den teknologiske materialisme. Og også for første gang i verdenshistorien har alle mennesker felles avgud, nemlig mobiltelefonen.
Jeg kommer i hu historien om den meget rike ungkaren som i et finere selskap spurte meget diskret en av de lekre, gifte damer om hun kunne tenke seg om å gå til sengs med ham for 1 million kroner.
"Jo", svarte hun, "på betingelse av at ytterste diskresjon var involvert".
"Ved nærmere tanke synes jeg prisen er for høy, skal vi si en krone?", spurte ungkaren.
"Hva tar du meg for?", spurte damen, ildrød i toppen. "Det har vi nettopp fått konstantert, nå diskuterer vi bare prisen!"
I samme hykleriklasse som denne damen er for meg lederne av sekter. Får de det rette pristilbud, så er også deres "religiøse prinsipper" til salgs.
For meg er denne disse galningene i Syria/Irak bare den ytterste konsekvens av at kvasireligiøse fanatikere har kommet i maktposisjon.
Det er det samme virus som ligger og lurer under overflaten hos lederne i alle fanatiske "bevegelser", hva enten det er innen religion eller politikk. Lenin, Stalin, Pol Pot, korstogene, Mao, Nord-Korea- listen er lang.
ISIL dreper fysisk, sektene dreper psykisk. Det rent forskrekkelige er at norsk lov beskytter de som organisert dreper psykisk. Breivik drepte 77 mennesker fysisk og er blitt straffet for sin ugjerning.
Sektlederne straffes ikke, de får ture fram med psykiske massedrap sponset av de respektive lands "styresmakter".
Hvilke redsler har ikke bare katolske geistlige begått mot forsvarsløse barn opp gjennom historien- uten noen som helst konsekvenser for forbryterne?
Ha forøvrig en strålende helg! Dette er ikke dommedagsprek, men tvert imot en bevistgjøring av de som ikke har tenkt over denne sammenhengen.
mandag 22. september 2014
Magisk søndag på Sørlandet
Værmeldingene var gode til helgen som var, men jeg lå og vred meg i sengen grytidlig søndag morgen og lette etter unnskyldninger for ikke å stå opp. Da hørte jeg ekkoet inni meg av viktig setning : Reis mens du kan.
Klar himmel og måneskinn helt til Åna-Sira, for så å bli avløst av tåke til Flekkefjord. Lang frokost med avislesing på Maritim. Så strake veien til Lista fyr. Jeg slutter aldri å virkelig nyte landskapet rundt Åptafjorden underveis. Den har noe koselig over seg (også sidearmen Lyngdalsfjorden) som mangler i vestlandsfjordene.
Det blåste noe aldeles voldsomt på Lista, men sola skinte fra skyfri himmel. Videre bar det mot Farsund hvor jeg ville besøke idyllen Loshavn. Idyll er bare fornavnet. For en sjelero!! Så hvis du ikke på en slik søndag med det været, på dette drømmestedet, ikke er tilstede i ditt eget liv, blir du det aldri!! Og jeg hadde magiske Loshavn stort sett for meg selv nå utenom turistsesongen.
Strekningen Loshavn- Lyngdal langs Lyngdalsfjorden er storartet idyll-oppvarming til en av mine favorittstrekninger. Og det er Lyngdal- Spangereid. Svinger, bakker, viker, fjorder og det hele. Her kjører du langsomt!! Få med deg omgivelsene.
Storartet buffet på Lindesnes Havhotell med havutsikt og kanon betjening er en magisk miks. Bruk et par timer på denne totalopplevelsen!
Retur senere samme vei til en av Listastrendene ved Farsund. Å vandre her blandt de brusende bølger omgitt av hav og himmel gir en fornemmelske av evigheten. Bortsett fra et par som forsvant etterhvert var jeg helt alene på denne min favorittstrand.
Turen hjem var ren plankekjøring og gikk på autopilot.
Virkelig en søndag å lagre i sitt indre som det nå går mot senhøst og vinter.
Jeg kan ikke nok understreke det. Kom deg opp tidlig nok opp av senga en søndag morgen når du planlegger opplevelserike dagsekspedisjoner med Egersund som utgangspunkt. Da kan du uten stress gjøre unna lange strekninger. Og grytidlig har du veiene helt for deg selv.
Klar himmel og måneskinn helt til Åna-Sira, for så å bli avløst av tåke til Flekkefjord. Lang frokost med avislesing på Maritim. Så strake veien til Lista fyr. Jeg slutter aldri å virkelig nyte landskapet rundt Åptafjorden underveis. Den har noe koselig over seg (også sidearmen Lyngdalsfjorden) som mangler i vestlandsfjordene.
Det blåste noe aldeles voldsomt på Lista, men sola skinte fra skyfri himmel. Videre bar det mot Farsund hvor jeg ville besøke idyllen Loshavn. Idyll er bare fornavnet. For en sjelero!! Så hvis du ikke på en slik søndag med det været, på dette drømmestedet, ikke er tilstede i ditt eget liv, blir du det aldri!! Og jeg hadde magiske Loshavn stort sett for meg selv nå utenom turistsesongen.
Strekningen Loshavn- Lyngdal langs Lyngdalsfjorden er storartet idyll-oppvarming til en av mine favorittstrekninger. Og det er Lyngdal- Spangereid. Svinger, bakker, viker, fjorder og det hele. Her kjører du langsomt!! Få med deg omgivelsene.
Storartet buffet på Lindesnes Havhotell med havutsikt og kanon betjening er en magisk miks. Bruk et par timer på denne totalopplevelsen!
Retur senere samme vei til en av Listastrendene ved Farsund. Å vandre her blandt de brusende bølger omgitt av hav og himmel gir en fornemmelske av evigheten. Bortsett fra et par som forsvant etterhvert var jeg helt alene på denne min favorittstrand.
Turen hjem var ren plankekjøring og gikk på autopilot.
Virkelig en søndag å lagre i sitt indre som det nå går mot senhøst og vinter.
Jeg kan ikke nok understreke det. Kom deg opp tidlig nok opp av senga en søndag morgen når du planlegger opplevelserike dagsekspedisjoner med Egersund som utgangspunkt. Da kan du uten stress gjøre unna lange strekninger. Og grytidlig har du veiene helt for deg selv.
lørdag 20. september 2014
Norsk sportsbransje foran sin største utfordring.
En stor statsmann uttalte for lang tid tilbake at den som selger sin frihet for å få trygghet, fortjener ingen av delene. Slik må de føle det, de mange kjedetilknyttede (de fleste) sportshandlere i Norge i dag. De er under dobbeltangrep fra både ekspresslokomotivet XXL og internett.
XXL økte sin omsetning med titalls prosent, mens resten av bransjen hadde en økning på kun 3 %.
Og kjedebutikkene kan ikke lenger støtte seg til hovedkontoret. Konkurrentene til XXL taper penger i bøtter og spann , en av dem nesten en halv milliard samlet siste tre år. Gjelden stiger.
XXL på sin side er stinn av penger og er i disse dager verdsatt til rundt 10 millarder kroner i Norge og ekspanderer voldsomt i Sverige og Finland. Så står Tyskland, Østerrike og Sveits for tur. De har i likhet med Norge 4 forskjellige sesonger.
Skal jeg spå vil det om 5 i Norge være XXL tilbake, sammen med G-max i storbyene. Vi snakker nå om de virkelig store sportsforretningene. COOP og OBS må også regnes med her.
Så har Gresvig kuttet ut alle de mindre sportsforretningene og ført dem over, som forsterkede fagbutikker med ekstra personlig service , i Intersportkjeden. Denne eies av Gresvig.
MX er jeg usikker på, mens Stadion har mer lovende fremtid, ettersom dette er selvstendige butikker som selv eier kjeden de er i. Det betyr at verdistigningen går til dem selv, og ikke til noen fjerne aksjeeiere som er kun ute etter kortsiktig profitt. ( Ingen forbrytelse i det, for grådigheten er selve drivkraften i kapitalismen.) Og den kan være en konstruktiv drivkraft!
I tillegg kan eierne av stadionbutikker kjøre en meget personlig profil som skiller dem ut.
Men jeg har jo glemt bort Sport 1! Eieren av denne kjede er jo særdeles rik, så den klarer seg nok hvis eieren foretar en konstruktiv analyse og plasserer butikkene i god avstand fra salgsgigantene.
XXL har nå ca. 25 % av det norske sportsmarkedet. De har endret det norske sportsmarkedet for fremtiden, akkurat som Elkjøp gjorde med brune-og hvitevarebransjen. Men selv XXL kan ikke være overalt. Det skulle være mer enn nok til overs for de som virkelig spesialiser seg og yter en fagkompetanse som går på jungeltelegrafen.
De som ligger i dødens posisjon vil nok ikke overleve. Og det er de som ikke er store nok til å konkurrere på pris og konstant nasjonal markedsføring. Heller er de ikke plassert i et shoppingsenter hvor de får kundestrømmen "gratis".
Skal du klare deg i sportsbransjen i Norge i framtiden uten kjedetilknytning og plassering i et shoppingsenterr, må du sandelig ha noe ekstra å vise fram. Og så må du være gjeldfri og eie lokalitetene. Ellers finnes det ikke sjanse i det hele tatt.
Så alle som leser dette, informer ungene om at de bør få seg en solid utdannelse og holde seg milevis borte fra sportsbransjen! Det er greit at krise og muligheter er to sider av samme mynt! Men etter XXL er mulighetene for å drive en økonomisk sunn sportsforretning i Norge forsvinnende små. Vi har allerede i utgangspunktet dobbelt så mange sportsforretninger i dag som vi trenger.
XXL økte sin omsetning med titalls prosent, mens resten av bransjen hadde en økning på kun 3 %.
Og kjedebutikkene kan ikke lenger støtte seg til hovedkontoret. Konkurrentene til XXL taper penger i bøtter og spann , en av dem nesten en halv milliard samlet siste tre år. Gjelden stiger.
XXL på sin side er stinn av penger og er i disse dager verdsatt til rundt 10 millarder kroner i Norge og ekspanderer voldsomt i Sverige og Finland. Så står Tyskland, Østerrike og Sveits for tur. De har i likhet med Norge 4 forskjellige sesonger.
Skal jeg spå vil det om 5 i Norge være XXL tilbake, sammen med G-max i storbyene. Vi snakker nå om de virkelig store sportsforretningene. COOP og OBS må også regnes med her.
Så har Gresvig kuttet ut alle de mindre sportsforretningene og ført dem over, som forsterkede fagbutikker med ekstra personlig service , i Intersportkjeden. Denne eies av Gresvig.
MX er jeg usikker på, mens Stadion har mer lovende fremtid, ettersom dette er selvstendige butikker som selv eier kjeden de er i. Det betyr at verdistigningen går til dem selv, og ikke til noen fjerne aksjeeiere som er kun ute etter kortsiktig profitt. ( Ingen forbrytelse i det, for grådigheten er selve drivkraften i kapitalismen.) Og den kan være en konstruktiv drivkraft!
I tillegg kan eierne av stadionbutikker kjøre en meget personlig profil som skiller dem ut.
Men jeg har jo glemt bort Sport 1! Eieren av denne kjede er jo særdeles rik, så den klarer seg nok hvis eieren foretar en konstruktiv analyse og plasserer butikkene i god avstand fra salgsgigantene.
XXL har nå ca. 25 % av det norske sportsmarkedet. De har endret det norske sportsmarkedet for fremtiden, akkurat som Elkjøp gjorde med brune-og hvitevarebransjen. Men selv XXL kan ikke være overalt. Det skulle være mer enn nok til overs for de som virkelig spesialiser seg og yter en fagkompetanse som går på jungeltelegrafen.
De som ligger i dødens posisjon vil nok ikke overleve. Og det er de som ikke er store nok til å konkurrere på pris og konstant nasjonal markedsføring. Heller er de ikke plassert i et shoppingsenter hvor de får kundestrømmen "gratis".
Skal du klare deg i sportsbransjen i Norge i framtiden uten kjedetilknytning og plassering i et shoppingsenterr, må du sandelig ha noe ekstra å vise fram. Og så må du være gjeldfri og eie lokalitetene. Ellers finnes det ikke sjanse i det hele tatt.
Så alle som leser dette, informer ungene om at de bør få seg en solid utdannelse og holde seg milevis borte fra sportsbransjen! Det er greit at krise og muligheter er to sider av samme mynt! Men etter XXL er mulighetene for å drive en økonomisk sunn sportsforretning i Norge forsvinnende små. Vi har allerede i utgangspunktet dobbelt så mange sportsforretninger i dag som vi trenger.
fredag 19. september 2014
Egersund Ølfestival lørdag 27.9.2014
Da Harald Berentsen spurte meg om å åpne ølfestivalen lørdag 27.9. var min første innskytelse å si nei.Jeg har opplevd mer enn en gang at fullstendig useriøse arrangører har ødelagt hele opplegget uten minste respekt for hverken klokke eller de som har grundig forberedt seg. Aldri mer!!
Men da jeg fikk vite at opptredenen skulle vare mellom tre og maks fem minutter var det en annen skål.
Jeg blogger ikke dette for å digge meg selv eller onanere mitt ego, men kort og godt for å dele mine erfaringer med andre som måte få lignende forespørsel.
Forbered deg grundig og terp, terp, terp!! Spesielt på åpning og avslutning. Skal du stå foran 1000 festivaldeltakere kan du ikke dumme deg ut. Her er det snakk om respekt for forsamlingen. Kan du mikse en meget konsentrert interessant historie med solid selvironi og humor så er det store sjanser for at det går vegen. Glem ikke selvironien!! Tørre pompøse typer er drepen!!
En av fordelene med at du grundig forbereder deg og terper,terper på detaljene er at det som måtte finnes av prestasjonspress blir fullstendig borte!! Du kjører inn autopiloten med muligheter for overraskende justeringer. Og så må sandelig publikum yte sitt for å få stemningen i været! Neste lørdag (hvis jeg lever) skal jeg ha min meget forberedte opptreden (med helt originale elementer) på Egersund Ølfestival. Publikum bestemmer selv kvaliteten på opptredenen. Jeg tenker ikke mer på dette i det hele tatt, bortsett fra at jeg skal prestere (så langt det er mulig) en seriøs og underholdende åpning. Personlig er jeg mye mer opptatt av Sykkel-VM i Spania søndag 28.9. Det skal bli spennende å følge Alexander Kristoff og de andre nordmennene.
Sykkel som idrett er (for meg) så uendelig mye mer spennende enn den gudsjammerlig kjedelige langrennssporten. Skisprint og stafett er til en viss grad underholdende, men resten!! Mye mer spennende med isdans og tango!!
Men da jeg fikk vite at opptredenen skulle vare mellom tre og maks fem minutter var det en annen skål.
Jeg blogger ikke dette for å digge meg selv eller onanere mitt ego, men kort og godt for å dele mine erfaringer med andre som måte få lignende forespørsel.
Forbered deg grundig og terp, terp, terp!! Spesielt på åpning og avslutning. Skal du stå foran 1000 festivaldeltakere kan du ikke dumme deg ut. Her er det snakk om respekt for forsamlingen. Kan du mikse en meget konsentrert interessant historie med solid selvironi og humor så er det store sjanser for at det går vegen. Glem ikke selvironien!! Tørre pompøse typer er drepen!!
En av fordelene med at du grundig forbereder deg og terper,terper på detaljene er at det som måtte finnes av prestasjonspress blir fullstendig borte!! Du kjører inn autopiloten med muligheter for overraskende justeringer. Og så må sandelig publikum yte sitt for å få stemningen i været! Neste lørdag (hvis jeg lever) skal jeg ha min meget forberedte opptreden (med helt originale elementer) på Egersund Ølfestival. Publikum bestemmer selv kvaliteten på opptredenen. Jeg tenker ikke mer på dette i det hele tatt, bortsett fra at jeg skal prestere (så langt det er mulig) en seriøs og underholdende åpning. Personlig er jeg mye mer opptatt av Sykkel-VM i Spania søndag 28.9. Det skal bli spennende å følge Alexander Kristoff og de andre nordmennene.
Sykkel som idrett er (for meg) så uendelig mye mer spennende enn den gudsjammerlig kjedelige langrennssporten. Skisprint og stafett er til en viss grad underholdende, men resten!! Mye mer spennende med isdans og tango!!
torsdag 18. september 2014
Når en sivilisasjon langsomt dør ut.
I min særdeles spesialiserte"forretningsvirksomhet" hadde jeg i går besøk av et tysk ektepar. Damen var forøvrig ekstremt erotisk attraktiv. I say only Jeeesuuus!!!!!
Poenget er at de lurte på om Egersund var en helt "død" by. Det var jo helt dødt i sentrum, ifølge dem. Men de var raske med å poengtere at de hadde nettopp vært i Halden, og der var det like dødt som i Egersund! Sentrums-sivilisasjonen er nemlig død- over den ganske verden!
Jeg har hatt samme adresse i mer enn 65 år. Og det er Sandakergaten 7 i Egersund Sentrum. I 1950 bodde det 15(!) personer i den bolig hvor jeg nå med min kompliserte psyke residerer helt alene. Sandelig har jeg sett mennesker komme og gå.
Det som nå skjer i Egersund sentrum er det samme som skjer over hele den vestlige verden. Begge foreldre er i arbeid, og innkjøpene gjør de etter sentrumsbutikkenes lukketid i shoppingsenterne eller på internett. Sentrumsbutikkenes eneste mulighet for å overleve er ekstrem spesialisering.
I forrige uke var det en del "fossiler" samlet i det tidligere Egersund Postkontor (savner det ikke et eneste sekund!!) for å diskutere hvordan man man kan få nytt "liv" i Egersund Sentrum. Jeg har bare en kommentar , du milde Moses!
Jeg har en god bekjent fra Helleland (meget oppegående, og tidligere gardbruker, 94 år) som kjører til Eikunda tre ganger i uka for å gjøre sine innkjøp. Var det en ide neste gang å få han som foredragsholder når det gjelder å få det gamle bondesamfunnet tilbake (hest, kjerre og i det hele tatt). Det ville være like håpløst som den "konferansen" "fossilene" hadde i det tidligere Egersund Postkontor. Men det er jo en del mennesker som har behov i lokalsamfunnet " å markere seg". Om det er " helt bak mål" når det gjelder realismen betyr ingenting, bare de får oppmerksomhet i lokalavisen.
Mens jeg blogger dette, har jeg vært en tur i det nærmeste nabolag. Byen er helt død! Stakkars de butikker med mange ansatte, høy husleie, stor leverandørgjeld og kjedelige produkter!
Det er med alderdommen, som det er med en døende sivilisasjon. Den kommer gradvis, og plutselig opplever du at løpet er kjørt!
Vennligst ta dere en tur i Egersund Sentrum, eller Flekkefjord, Haugesund, Ålesund (you name it) og dere vil oppleve den store stillheten.
Det som nå er meget illustrerende er Flekkefjord, Farsund og Lyngdal. Flekkefjord og Farsund sentrum som til de grader er utdødde museumer. Men Lyngdal er spesiell. Hovedgaten i den "moderne'" byen taper nå salget til det nye shoppingsenteret på Vanse ved E39. Det stakkerslige "shoppingsenteret" i Flekkefjord har ingenting å stille opp mot den voldsomme aktiviteten i Lyngdal ved E39. Sjekk selv.
Og snakk med sjefene i Kodak og Nokia hvorfor det gikk helt "skjeis" med deres "monopol-produkter". Sovner du mens verden utvikler seg i ekspressfart, står du på perrongen og lurer på hva som skjedde. Baklyset av siste jernbanevogn ser du bare i det fjerne.
Poenget er at de lurte på om Egersund var en helt "død" by. Det var jo helt dødt i sentrum, ifølge dem. Men de var raske med å poengtere at de hadde nettopp vært i Halden, og der var det like dødt som i Egersund! Sentrums-sivilisasjonen er nemlig død- over den ganske verden!
Jeg har hatt samme adresse i mer enn 65 år. Og det er Sandakergaten 7 i Egersund Sentrum. I 1950 bodde det 15(!) personer i den bolig hvor jeg nå med min kompliserte psyke residerer helt alene. Sandelig har jeg sett mennesker komme og gå.
Det som nå skjer i Egersund sentrum er det samme som skjer over hele den vestlige verden. Begge foreldre er i arbeid, og innkjøpene gjør de etter sentrumsbutikkenes lukketid i shoppingsenterne eller på internett. Sentrumsbutikkenes eneste mulighet for å overleve er ekstrem spesialisering.
I forrige uke var det en del "fossiler" samlet i det tidligere Egersund Postkontor (savner det ikke et eneste sekund!!) for å diskutere hvordan man man kan få nytt "liv" i Egersund Sentrum. Jeg har bare en kommentar , du milde Moses!
Jeg har en god bekjent fra Helleland (meget oppegående, og tidligere gardbruker, 94 år) som kjører til Eikunda tre ganger i uka for å gjøre sine innkjøp. Var det en ide neste gang å få han som foredragsholder når det gjelder å få det gamle bondesamfunnet tilbake (hest, kjerre og i det hele tatt). Det ville være like håpløst som den "konferansen" "fossilene" hadde i det tidligere Egersund Postkontor. Men det er jo en del mennesker som har behov i lokalsamfunnet " å markere seg". Om det er " helt bak mål" når det gjelder realismen betyr ingenting, bare de får oppmerksomhet i lokalavisen.
Mens jeg blogger dette, har jeg vært en tur i det nærmeste nabolag. Byen er helt død! Stakkars de butikker med mange ansatte, høy husleie, stor leverandørgjeld og kjedelige produkter!
Det er med alderdommen, som det er med en døende sivilisasjon. Den kommer gradvis, og plutselig opplever du at løpet er kjørt!
Vennligst ta dere en tur i Egersund Sentrum, eller Flekkefjord, Haugesund, Ålesund (you name it) og dere vil oppleve den store stillheten.
Det som nå er meget illustrerende er Flekkefjord, Farsund og Lyngdal. Flekkefjord og Farsund sentrum som til de grader er utdødde museumer. Men Lyngdal er spesiell. Hovedgaten i den "moderne'" byen taper nå salget til det nye shoppingsenteret på Vanse ved E39. Det stakkerslige "shoppingsenteret" i Flekkefjord har ingenting å stille opp mot den voldsomme aktiviteten i Lyngdal ved E39. Sjekk selv.
Og snakk med sjefene i Kodak og Nokia hvorfor det gikk helt "skjeis" med deres "monopol-produkter". Sovner du mens verden utvikler seg i ekspressfart, står du på perrongen og lurer på hva som skjedde. Baklyset av siste jernbanevogn ser du bare i det fjerne.
onsdag 17. september 2014
En aldeles eventyrlig søndag
Når du lever alene (fysisk) i Egersund sentrum har du eventyrlige muligheter til å oppleve mye av Norge . Du kan ta ting på sparket og ikke måtte forsvare dine valg hele tiden. Egersund er i så måte det aldeles perfekte utgangspunktet for ekspedisjoner i Sør-Norge.
Jeg kan bevise det med min opplevelser søndag 14.9.
Start morgen kl 0315. Laang frokost på eventyrlige Dalen Hotell i Telemark. Et virkelig eventyrlig hotell!
Deretter i den magiske høstdag over Vinje og Rjukan og over høstfjellet under Gaustadtoppen mot Seljord Dyreskue. En aldeles forskrekkelig opplevelse! I den fine høstsøndagen var det stinn brakke på Seljord med ekstremt mye "søppel" som skulle selges.
Mitt ærende var imidlertid malerier på stein presentert av Elena Tetereva fra Litauen. (nordfjord@mail.com)
Jeg har flere verdensklasse- malerier av Elena fra før. Ulver, elger, ørner, rever, ryper og jerper. Denne gang ble det en jerpe og et praktfullt ørnehode. Kanonkvalitet!
Deretter den noe kjedelige strekningen langs Nisser (vann ca. 50 km) mot Fjære kirke utenfor Grimstad. En aldeles eventyrlig kirke og ikke minst kirkegård! Jeg savnet imidlertid fuglelivet som jeg opplever om våren.
Så bar det til Lillesand. Sentrum ved havnen har plenty gratis parkeringsplasser. Og så har Lillesand to kanon-spisesteder rundt havnen. Det første er det historiske hotell. Topp service og mat. Det andre er restauranten med utsikt over havnen og ut mot "evigheten". Takket være at det var litt "dødsesong" fikk jeg det beste bordet med aldeles eventyrlig utsikt. Servicen var litt slapp, men det ødela på ingen måte totalopplevelsen. Maten (dampet kveite) var en drøm.
Så var det bare å kjøre den gudsjammerlige strekningen Lillesand-Egersund på "Autopilot".
Telemark på sitt beste, norsk høyfjell og Sørlandet på sitt mest innbydende (ingen turister) samme dag!
Det er slike dager du forstår fullt ut forstår Al Pacino (Gudfaren) sin observasjon om "at penger i seg selv er helt uinteressant, men det er hva du kan ommdanne penger til som er det virkelig interessante.
Som for eksempel denne eventyrlige høst-søndag. Vel investerte 850 kilometer!!
Jeg kan bevise det med min opplevelser søndag 14.9.
Start morgen kl 0315. Laang frokost på eventyrlige Dalen Hotell i Telemark. Et virkelig eventyrlig hotell!
Deretter i den magiske høstdag over Vinje og Rjukan og over høstfjellet under Gaustadtoppen mot Seljord Dyreskue. En aldeles forskrekkelig opplevelse! I den fine høstsøndagen var det stinn brakke på Seljord med ekstremt mye "søppel" som skulle selges.
Mitt ærende var imidlertid malerier på stein presentert av Elena Tetereva fra Litauen. (nordfjord@mail.com)
Jeg har flere verdensklasse- malerier av Elena fra før. Ulver, elger, ørner, rever, ryper og jerper. Denne gang ble det en jerpe og et praktfullt ørnehode. Kanonkvalitet!
Deretter den noe kjedelige strekningen langs Nisser (vann ca. 50 km) mot Fjære kirke utenfor Grimstad. En aldeles eventyrlig kirke og ikke minst kirkegård! Jeg savnet imidlertid fuglelivet som jeg opplever om våren.
Så bar det til Lillesand. Sentrum ved havnen har plenty gratis parkeringsplasser. Og så har Lillesand to kanon-spisesteder rundt havnen. Det første er det historiske hotell. Topp service og mat. Det andre er restauranten med utsikt over havnen og ut mot "evigheten". Takket være at det var litt "dødsesong" fikk jeg det beste bordet med aldeles eventyrlig utsikt. Servicen var litt slapp, men det ødela på ingen måte totalopplevelsen. Maten (dampet kveite) var en drøm.
Så var det bare å kjøre den gudsjammerlige strekningen Lillesand-Egersund på "Autopilot".
Telemark på sitt beste, norsk høyfjell og Sørlandet på sitt mest innbydende (ingen turister) samme dag!
Det er slike dager du forstår fullt ut forstår Al Pacino (Gudfaren) sin observasjon om "at penger i seg selv er helt uinteressant, men det er hva du kan ommdanne penger til som er det virkelig interessante.
Som for eksempel denne eventyrlige høst-søndag. Vel investerte 850 kilometer!!
tirsdag 9. september 2014
Lindesnes Havhotell absolutt verdt et besøk
Om sommeren har jeg enkelte søndager følgende rutine. Opp grytidlig og frokost på Maritim i Flekkefjord. Så noen timers vandring på Listastrendene. Deretter middag et eller annet sted i nabolaget. Det var bare det at disse middagstilbudene etterhver ble lagt ned.
En søndag i fjor på Lindesnes fyr spurte jeg turistinformasjonen hvor det var middag å få kjøpt. Den lokale restaurant var lukket for privat feiring , konfirmasjon eller fødselsselskap.
"Lindesnes Havhotell i Spangereid", sa den blide damen.
Og det ble litt av en oppdagelse! Og siden har jeg "giftet" meg med stedet. Og stedet er et nybygd kompleks med hotellrom, leiligheter, restaurant og det hele. Det er "voldsomme" greier og gikk dundrende konkurs kort etter at det var ferdigbygget. En ikke helt ukjent rogalending hadde tydeligvis gapt over alt for mye. Og takk for det! For ellers hadde ikke dette tilbud vært der i dag.
Selve byggkomplekset er så langt fra idyllen om hvite sørlandshus som det er å komme. Det gjør ingenting! For det er tre viktige faktorer som samlet gjør at Lindesnes Havhotell er en søndagstur verdt. Og det er beliggeheten med uforstyrret utsyn mot begynnelsen på det store hav. Og det er maten ( buffe 1300-1600) . Og det er ikke minst personalet!!
Nå er ikke jeg den sureste i verden. Det er mulig min medfødte humørpromille har smittet over ekstra på personalet. Hvem vet. Men jeg stortrivdes fra første øyeblikk og har "adoptert" hele den serviceinnstilte staben. Jeg forsto det slik i fjor at det var bare om sommeren det var økonomisk grunnlag for å servere søndagsbuffet.
Men det ser heldigvis ut som om flere enn undertegnede har oppdaget stedet. Det har resultert i at de har forlenget sesongen dette år.
Så for familier i Egersunds-regionen på søndagsutflukt må dette muligens være et ideelt opplegg. Først lang og solid buffet på Lindesnes Havhotell. Deretter ut til Lindesnes Fyr og opp i tårnet.
Innvendig er restauranten i kategorien World Class. Barack Obama kunne gjerne hatt mottakelse her. Men samtidig finnes det ikke den aller minste antydning til snobbefaktor. Det vennlige personalet er den aller beste garanti for det.
Så hvis dere vil ha "en duft av den store verden", kombinert med en minneverdig totalopplevelse er Lindesnes Havhotell å anbefale, hva enten du er amerikansk presiden eller som jeg, tidligere sauegjeter og nåværende sykkelreperatør. Livet er for kort for utsettelser!
Telefonnummeret er 38600800 eller post@havhotellet.no
Jeg ønsker alle mine blogglesere en minneverdig miniekspedisjon til dette vennlighetens hotell.
En søndag i fjor på Lindesnes fyr spurte jeg turistinformasjonen hvor det var middag å få kjøpt. Den lokale restaurant var lukket for privat feiring , konfirmasjon eller fødselsselskap.
"Lindesnes Havhotell i Spangereid", sa den blide damen.
Og det ble litt av en oppdagelse! Og siden har jeg "giftet" meg med stedet. Og stedet er et nybygd kompleks med hotellrom, leiligheter, restaurant og det hele. Det er "voldsomme" greier og gikk dundrende konkurs kort etter at det var ferdigbygget. En ikke helt ukjent rogalending hadde tydeligvis gapt over alt for mye. Og takk for det! For ellers hadde ikke dette tilbud vært der i dag.
Selve byggkomplekset er så langt fra idyllen om hvite sørlandshus som det er å komme. Det gjør ingenting! For det er tre viktige faktorer som samlet gjør at Lindesnes Havhotell er en søndagstur verdt. Og det er beliggeheten med uforstyrret utsyn mot begynnelsen på det store hav. Og det er maten ( buffe 1300-1600) . Og det er ikke minst personalet!!
Nå er ikke jeg den sureste i verden. Det er mulig min medfødte humørpromille har smittet over ekstra på personalet. Hvem vet. Men jeg stortrivdes fra første øyeblikk og har "adoptert" hele den serviceinnstilte staben. Jeg forsto det slik i fjor at det var bare om sommeren det var økonomisk grunnlag for å servere søndagsbuffet.
Men det ser heldigvis ut som om flere enn undertegnede har oppdaget stedet. Det har resultert i at de har forlenget sesongen dette år.
Så for familier i Egersunds-regionen på søndagsutflukt må dette muligens være et ideelt opplegg. Først lang og solid buffet på Lindesnes Havhotell. Deretter ut til Lindesnes Fyr og opp i tårnet.
Innvendig er restauranten i kategorien World Class. Barack Obama kunne gjerne hatt mottakelse her. Men samtidig finnes det ikke den aller minste antydning til snobbefaktor. Det vennlige personalet er den aller beste garanti for det.
Så hvis dere vil ha "en duft av den store verden", kombinert med en minneverdig totalopplevelse er Lindesnes Havhotell å anbefale, hva enten du er amerikansk presiden eller som jeg, tidligere sauegjeter og nåværende sykkelreperatør. Livet er for kort for utsettelser!
Telefonnummeret er 38600800 eller post@havhotellet.no
Jeg ønsker alle mine blogglesere en minneverdig miniekspedisjon til dette vennlighetens hotell.
mandag 8. september 2014
Er det mulig å få bedre service enn dette?
Jeg har tidligere blogget om kanonservicen jeg har fått hos Elkjøp gjennom årene ved "min mann" Jan Erik Vatnamot. Da den nye riksboksen m/opptagsmuligheter etter kort tid ble "syk" ble den erstattet på flekken! Tenk på den tid, det stress og de penger du måtte ut med hvis du hadde kjøpt den på nettet eller i et upersonlig "megamarked" i Stavangerregionen!
Alt vel! Så ble det litt senere litt hakkete bilder innimellom. Jarle Hovland kom på plass, sjekket alt, fjernet noen unødvendigheter på antennen og fant ut at inngangssignalene var o.k. Jeg har tidligere blogget at jeg var overmåte fornøyd med Jarle på alle måter i denne forbindelse.
Jeg regnet nå med at vi alle var ferdige med problemer med riksboksen.
Men nei! Det var mer i vente! Den erstattede riksboksen ble etter kort tid, ikke bare "syk"; den avgikk med "døden" og det hjalp ikke med allverdens "opplivningsforsøk".
Jeg kontaktet nok en gang Jarle. Etter kort tid var han på plass og gjorde like profesjonell analyse av hele "systemet" som ble meg til del på SUS Stavanger og Haukeland når det gjaldt undersøkelsene av min blodpumpe (som senere ble operert). Jarle konkluderte med at inngangsignalene var helt perfekte, men boksen var død! Men han ga meg et meget viktig hint! Skulle jeg få erstattet boksen burde jeg på fjernsynets fjernkontroll bruke kanal 4 og ikke 1. Han hadde funnet ut at kanal 4 ga mye bedre bilder! Han ga beskjed at denne konsultasjonen gikk på hans "dårlige" rykte. Meget betryggende at en kanon fagmann er utstyrt med ditto humoristisk sans.
Jeg kontaktet Jan Erik, og han ga meg beskjed om å gå opp til Elkjøp på Eie og få utlevert ny som han skulle installere hos meg og bytte ut den "gamle". Jeg syklet opp med Anna Lovinda utstyrt med sideveske. Hele det sympatiske personale på Elkjøp var vennligheten selv. Ikke en sur mine noen steder, kun smil og storslått service.
Jeg syklet ned til mitt "hie" med ny boks i sidevesken. I dag møtte min uerstattelig støttekontakt Jan Erik opp kl. 1545. Han også sjekket den gamle boks. Død! Han byttet bokser og programmerte den nye så raskt og kompetent som bare en proff kan.
Jeg nevnte da dette som Jarle hadde sagt om kanal 4. Jan Erik grublet litt, og så oppdaget han lyset! Årsaken var at jeg hadde en gammel scartkabel koblet mellom den nye riksboksen (m/opptagsmuligheter) og videomaskinen. Akkurat som på den tidligere (uten opptagsmuligheter). Som fossil har jeg helt fram til nå tatt opp programmer på videomaskinen!
Men nå har jeg lært! Videomaskinen er jo like avlegs som telefaxen! Jan Erik røsket ut scartkabelen og så falt det hele på plass! Nå programmerer jeg opptak uten videomaskin. Du store verden!
Kanal 1 går på parabolen (med alle mine tyske kanaler) og kanal 4 på riksboksen! Nå er det HD-kvalitet på begge kanaler! Hvilken forskjell!
Så du snakker om at "problemene" var velsignelse i forkledning! Uten disse hadde jeg nå i årene framover fortsatt sett på TV-bilder som på ingen måte var i HD-kvalitet! Men nå!
Takket være det kompetente og ansvarlige radarpar ved navn Jan Erik og Jarle! Og ikke å forglemme El-kjøp som også kjente sitt ansvar i saken.
Sandelig har de alle fortjent denne denne offentlige tilbakemelding fra en meeget fornøyd kjøper!!
Alt vel! Så ble det litt senere litt hakkete bilder innimellom. Jarle Hovland kom på plass, sjekket alt, fjernet noen unødvendigheter på antennen og fant ut at inngangssignalene var o.k. Jeg har tidligere blogget at jeg var overmåte fornøyd med Jarle på alle måter i denne forbindelse.
Jeg regnet nå med at vi alle var ferdige med problemer med riksboksen.
Men nei! Det var mer i vente! Den erstattede riksboksen ble etter kort tid, ikke bare "syk"; den avgikk med "døden" og det hjalp ikke med allverdens "opplivningsforsøk".
Jeg kontaktet nok en gang Jarle. Etter kort tid var han på plass og gjorde like profesjonell analyse av hele "systemet" som ble meg til del på SUS Stavanger og Haukeland når det gjaldt undersøkelsene av min blodpumpe (som senere ble operert). Jarle konkluderte med at inngangsignalene var helt perfekte, men boksen var død! Men han ga meg et meget viktig hint! Skulle jeg få erstattet boksen burde jeg på fjernsynets fjernkontroll bruke kanal 4 og ikke 1. Han hadde funnet ut at kanal 4 ga mye bedre bilder! Han ga beskjed at denne konsultasjonen gikk på hans "dårlige" rykte. Meget betryggende at en kanon fagmann er utstyrt med ditto humoristisk sans.
Jeg kontaktet Jan Erik, og han ga meg beskjed om å gå opp til Elkjøp på Eie og få utlevert ny som han skulle installere hos meg og bytte ut den "gamle". Jeg syklet opp med Anna Lovinda utstyrt med sideveske. Hele det sympatiske personale på Elkjøp var vennligheten selv. Ikke en sur mine noen steder, kun smil og storslått service.
Jeg syklet ned til mitt "hie" med ny boks i sidevesken. I dag møtte min uerstattelig støttekontakt Jan Erik opp kl. 1545. Han også sjekket den gamle boks. Død! Han byttet bokser og programmerte den nye så raskt og kompetent som bare en proff kan.
Jeg nevnte da dette som Jarle hadde sagt om kanal 4. Jan Erik grublet litt, og så oppdaget han lyset! Årsaken var at jeg hadde en gammel scartkabel koblet mellom den nye riksboksen (m/opptagsmuligheter) og videomaskinen. Akkurat som på den tidligere (uten opptagsmuligheter). Som fossil har jeg helt fram til nå tatt opp programmer på videomaskinen!
Men nå har jeg lært! Videomaskinen er jo like avlegs som telefaxen! Jan Erik røsket ut scartkabelen og så falt det hele på plass! Nå programmerer jeg opptak uten videomaskin. Du store verden!
Kanal 1 går på parabolen (med alle mine tyske kanaler) og kanal 4 på riksboksen! Nå er det HD-kvalitet på begge kanaler! Hvilken forskjell!
Så du snakker om at "problemene" var velsignelse i forkledning! Uten disse hadde jeg nå i årene framover fortsatt sett på TV-bilder som på ingen måte var i HD-kvalitet! Men nå!
Takket være det kompetente og ansvarlige radarpar ved navn Jan Erik og Jarle! Og ikke å forglemme El-kjøp som også kjente sitt ansvar i saken.
Sandelig har de alle fortjent denne denne offentlige tilbakemelding fra en meeget fornøyd kjøper!!
fredag 5. september 2014
Amatørtalene er bryllyppets største forbannelse
Overskriften har jeg fra en bekjent av av meg som er blitt virkelelig lei all disse "talerne" som ingenting har å si , men står der tåredryppende i"evigheter", oppslukt av seg selv og sine "varme følelser" Han forlanger å få vite på forhånd hvem som skal være toastmaster og å få snakke med ham først. Hvis de to ikke finner tonen, og toastmasteren ikke forstår at han må kjøre jernhardt "stoppeklokke-diktatur", da står han heller over den delen av brylluppet, og gir beskjed til vertskapet hvorfor.
I det hele tatt er det forbundet med største risiko å slippe til amatører foran mikrofonene under diverse tilstelninger. Folket sitter på stolene og vrir seg over tompratet og er alt for høflige til å synge ut. Men dette gjelder ikke bare amatører.
Under siste "EU borgerkrig" i 1994 deltok jeg som ihuga nei-mann på en tilstelning for neifløyen. Hovedattraksjonen skulle være en stortingsrepresentant. Vedkommende holdt på i over en time! Mye tomprat og flatt politikerprat. Jeg angrer i ettertid over at jeg ikke reiste meg halvveis i"talen" og marsjerte ut. Du snakker om å være oppslukt av seg selv! Foran et speil hadde vært rette arena for vedkommende!
Jeg har selv opplevd (som aktør)ved enkelte større anledninger at arrangører har mistet fullstendig styringen, både på klokka, og ikke minst overfor de som står og lirer av seg setninger som er helt uinteressante for andre enn dem selv.
Så hvis jeg skal få gi et velment råd til de som skal arrangere bryllupper, konfirmasjoner (og lignende) i framtiden, så er det som følger.
Samle sammen (som toastmaster) på forhånd alle de som ønsker å si noe ved middagsbordet. Bli enige om hvor lenge total taletid skal være, rekkefølgen, og ikke minst- hvor lenge hver enkelt har til rådighet. Maksimal taletid for hver enkelt bør være maksimalt ti minutter spør du meg.
For de av mine blogglesere som kommer i den situasjon at de "må" holde bryllupstale skal huske på at du må struktur på talen, og at talen skal ha en begynnelse, hoveddel og slutt. Og så må du unngå det voldsomt private som bare de aller nærmeste forstår. Det gjelder om å ha respekt for alle som er tilstede.
For de av dere som i fremtiden monne bli bedt av kvalitetsbrygger Harald Berentsen om å åpne ølfestivalen foran 1000 feststemte deltagere, så kan jeg ikke nok understreke at du må terpe,terpe,terpe. Komme opp med ørten forslag (inne i deg) og forkaste det meste. I et tidsrom på mellom 3-5 minutter har du ikke råd til å bruke for mange tomme og uinteressante ord.
Og får du ikke forsamlingen med deg øyeblikkelig, ja da sliter du.
For min egen del er jeg så priviligert at min uerstattelige venn Arnt Olav Klippenberg ga den, for meg, helt selvfølgelige åpnings-setning. For de fleste andre ville denne falt flatt til jorden. Men så var det da de øyeblikkelige oppfølgings-setningene. Der har jeg hatt "tusen" forslag inne i meg. Jeg koblet ut hele greia for en stund. Og så for 4 morgener siden våknet jeg med den perfekte løsning.
Stol på underbevistheten! Den kan være din mest lojale, effektive og uerstattelige venn.
I det hele tatt er det forbundet med største risiko å slippe til amatører foran mikrofonene under diverse tilstelninger. Folket sitter på stolene og vrir seg over tompratet og er alt for høflige til å synge ut. Men dette gjelder ikke bare amatører.
Under siste "EU borgerkrig" i 1994 deltok jeg som ihuga nei-mann på en tilstelning for neifløyen. Hovedattraksjonen skulle være en stortingsrepresentant. Vedkommende holdt på i over en time! Mye tomprat og flatt politikerprat. Jeg angrer i ettertid over at jeg ikke reiste meg halvveis i"talen" og marsjerte ut. Du snakker om å være oppslukt av seg selv! Foran et speil hadde vært rette arena for vedkommende!
Jeg har selv opplevd (som aktør)ved enkelte større anledninger at arrangører har mistet fullstendig styringen, både på klokka, og ikke minst overfor de som står og lirer av seg setninger som er helt uinteressante for andre enn dem selv.
Så hvis jeg skal få gi et velment råd til de som skal arrangere bryllupper, konfirmasjoner (og lignende) i framtiden, så er det som følger.
Samle sammen (som toastmaster) på forhånd alle de som ønsker å si noe ved middagsbordet. Bli enige om hvor lenge total taletid skal være, rekkefølgen, og ikke minst- hvor lenge hver enkelt har til rådighet. Maksimal taletid for hver enkelt bør være maksimalt ti minutter spør du meg.
For de av mine blogglesere som kommer i den situasjon at de "må" holde bryllupstale skal huske på at du må struktur på talen, og at talen skal ha en begynnelse, hoveddel og slutt. Og så må du unngå det voldsomt private som bare de aller nærmeste forstår. Det gjelder om å ha respekt for alle som er tilstede.
For de av dere som i fremtiden monne bli bedt av kvalitetsbrygger Harald Berentsen om å åpne ølfestivalen foran 1000 feststemte deltagere, så kan jeg ikke nok understreke at du må terpe,terpe,terpe. Komme opp med ørten forslag (inne i deg) og forkaste det meste. I et tidsrom på mellom 3-5 minutter har du ikke råd til å bruke for mange tomme og uinteressante ord.
Og får du ikke forsamlingen med deg øyeblikkelig, ja da sliter du.
For min egen del er jeg så priviligert at min uerstattelige venn Arnt Olav Klippenberg ga den, for meg, helt selvfølgelige åpnings-setning. For de fleste andre ville denne falt flatt til jorden. Men så var det da de øyeblikkelige oppfølgings-setningene. Der har jeg hatt "tusen" forslag inne i meg. Jeg koblet ut hele greia for en stund. Og så for 4 morgener siden våknet jeg med den perfekte løsning.
Stol på underbevistheten! Den kan være din mest lojale, effektive og uerstattelige venn.
onsdag 3. september 2014
Byrkjedalstunet et "magisk" reisemål
Jeg har et spesielt forhold til Byrkjedalstunet, ettersom jeg har kjøpt en spesiell benk der som ikke var til salg. Du kan se bildet av benken på facebook. ( Det siste, det første var elendig).
Det hadde seg slik at jeg på torsdagen før Utøya-fredagen i 2011 var sammen med min kjære datter Isa på besøk i Byrkjedalstunet. Jeg tenkte at hun kunne få prøve litt solid norsk husmannskost. Som fast stabsjurist i Statsnett blir det mange tilstelninger og mye "fancy, internasjonal" bespisning.
Hun måtte innrømme at maten var virkelig god! Det er den, og det vil du finne ut selv hvis du reiser opp gjennom det "magiske" landskap i Øvre Bjerkreim og gjennom Gloppedalsura til Byrkjedalstunet.
Etter velsmakende ørretmiddag (ørret levert av Fonn!) vandret vi rundt i den store fjellhallen og der så jeg benken. Jeg så med en gang at den ikke var til salgs. Den sto der for å forsterke miljøet. Det fortalte jeg Isa. "Si ikke det , her står en prislapp på kr. 19700,-", sa hun. Når jeg hører en slik pris sammenlikner jeg øyeblikkelig inne i meg hva en helsides annonse i en liten lokalavis koster i dag. Og det er mer enn kr. 20000,-. Annonsen glemmer du dagen etter, men denne stolen kunne jeg ha resten av min tid i "villmarksbutikken", og den kunne glede mange i årevis. Et kanonkjøp, forutsatt at den var til salgs. Jeg forhørte meg hos damen bak disken om dette. " Å nei, denne benken var aldeles ikke til salgs. Den var bare til utstilling. Og prisen sto kun for å ha riktig verdisetting under vareopptellingen".
For å gjøre en lang historie kort. Jeg "bombarderte" Byrkjedalstunet med mailer og telefoner. Denne benken "skulle" stå i Saloon Kakadu! Og nå står den der, helt enestående i landet.
I slutten av August var selveste "sjefinnen" på Byrkjedalstunet på besøk hos en venninne i Egersund og var innom. "Jo, måtte hun inrømme, skulle ikke benken være i Byrkjedalstunet, kunne den ikke komme til bedre plass!" Men jeg påpekte at den ikke var til salgs! "Vi forstod fort at å stå overfor en så aldeles voldsom energi og viljestyrke, var det bare "å gi opp" først som sist!
Moralen er å aldri gi opp hvis det er noe du seriøst og virkelig ønsker.
Søndag hadde jeg en interessant rundreise. Opp tidlig, laang frokost på Maritim i Haugesund, koselig rusletur i Sauda, over den ville fjellheimen ned til Røldal og planlagt middag på Haukeli. Men der var køene foran disken så lange at jeg følte meg tilbake under middagskøene i militæret.
Så det bar ned Setesdalen og over til Sulesskard, og ned den virkelig imponerende Hunnedalen. Så det ble middag på Byrkjedalstunet i stedet. Ørretmiddagen holdt fortsatt forbausende kvalitet. Det samme gjorde grøt med rød saft. Også interiøret da!
Så her kan du trygt ha en utflukt sammen med dine besøkende gjester. Skal jeg komme med et forslag, så er det dette. Du starter i Egersundsområdet og har middag på Byrkjedalstunet. Så kjører du opp Hunnedalen og ned Sirdalen. Og muligens avslutte det hele med kaffe hos folkelige Bens Kafe.
Livet er for kort for utsettelser. Planlegg nå!
Det hadde seg slik at jeg på torsdagen før Utøya-fredagen i 2011 var sammen med min kjære datter Isa på besøk i Byrkjedalstunet. Jeg tenkte at hun kunne få prøve litt solid norsk husmannskost. Som fast stabsjurist i Statsnett blir det mange tilstelninger og mye "fancy, internasjonal" bespisning.
Hun måtte innrømme at maten var virkelig god! Det er den, og det vil du finne ut selv hvis du reiser opp gjennom det "magiske" landskap i Øvre Bjerkreim og gjennom Gloppedalsura til Byrkjedalstunet.
Etter velsmakende ørretmiddag (ørret levert av Fonn!) vandret vi rundt i den store fjellhallen og der så jeg benken. Jeg så med en gang at den ikke var til salgs. Den sto der for å forsterke miljøet. Det fortalte jeg Isa. "Si ikke det , her står en prislapp på kr. 19700,-", sa hun. Når jeg hører en slik pris sammenlikner jeg øyeblikkelig inne i meg hva en helsides annonse i en liten lokalavis koster i dag. Og det er mer enn kr. 20000,-. Annonsen glemmer du dagen etter, men denne stolen kunne jeg ha resten av min tid i "villmarksbutikken", og den kunne glede mange i årevis. Et kanonkjøp, forutsatt at den var til salgs. Jeg forhørte meg hos damen bak disken om dette. " Å nei, denne benken var aldeles ikke til salgs. Den var bare til utstilling. Og prisen sto kun for å ha riktig verdisetting under vareopptellingen".
For å gjøre en lang historie kort. Jeg "bombarderte" Byrkjedalstunet med mailer og telefoner. Denne benken "skulle" stå i Saloon Kakadu! Og nå står den der, helt enestående i landet.
I slutten av August var selveste "sjefinnen" på Byrkjedalstunet på besøk hos en venninne i Egersund og var innom. "Jo, måtte hun inrømme, skulle ikke benken være i Byrkjedalstunet, kunne den ikke komme til bedre plass!" Men jeg påpekte at den ikke var til salgs! "Vi forstod fort at å stå overfor en så aldeles voldsom energi og viljestyrke, var det bare "å gi opp" først som sist!
Moralen er å aldri gi opp hvis det er noe du seriøst og virkelig ønsker.
Søndag hadde jeg en interessant rundreise. Opp tidlig, laang frokost på Maritim i Haugesund, koselig rusletur i Sauda, over den ville fjellheimen ned til Røldal og planlagt middag på Haukeli. Men der var køene foran disken så lange at jeg følte meg tilbake under middagskøene i militæret.
Så det bar ned Setesdalen og over til Sulesskard, og ned den virkelig imponerende Hunnedalen. Så det ble middag på Byrkjedalstunet i stedet. Ørretmiddagen holdt fortsatt forbausende kvalitet. Det samme gjorde grøt med rød saft. Også interiøret da!
Så her kan du trygt ha en utflukt sammen med dine besøkende gjester. Skal jeg komme med et forslag, så er det dette. Du starter i Egersundsområdet og har middag på Byrkjedalstunet. Så kjører du opp Hunnedalen og ned Sirdalen. Og muligens avslutte det hele med kaffe hos folkelige Bens Kafe.
Livet er for kort for utsettelser. Planlegg nå!
torsdag 28. august 2014
Havre til en død hest
I lokalavisen refereres til "lokale krefter" som vil få nytt liv i et døende Egersund sentrum. Til det kan jeg bare kommentere at det er like fåfengt som å få den "unge generasjon" til å lese papiraviser eller å gå tilbake til sveivetelefonen. Eller gi havre til en død hest.
Jeg har holdt hus i Egersund sentrum i nesten 70 år og har fulgt samfunnsutviklingen på nært hold. Det har vist gått hus forbi at det er noe i dag som heter fjernsyn og internett. Det er der, og spesielt på nettet og mobilen at folket tilbringer sin tid. Hva er det så er så spesielt med butikkstrukturen i Egersund? Er det butikker eller spisesteder som er så interessante at folk reiser langveisfra for å oppsøke dem? Jeg stiller bare spørsmålet.
Hvis Egersund hadde hatt like mange innbyggere som Haugesund, hadde vi ikke hatt et Eikunda Amfi midt i byen. Kjøpesenterne ville da vært plassert på Slettebø. Som det nå er har vi fått den moderne utgaven av "kjøpmannen på hjørnet" i form av nettopp Eikunda "kjøpesenter". Vi har i så måte vært veldig heldige.
Personlig ser jeg nå at jeg har vært ekstra heldig som kan trappe ned mitt arbeid gradvis.I en alder av 70 år har jeg aldri vært mer "fit for fight" enn nå. Når Olaf Thon i en alder av 90 kan holde trøkket oppe, så hva så? Jeg forstår veldig godt de som går til rettssak mot staten for å få lov å stå i stillingen til fyllte 70. Skulle jeg nå pensjonert meg ville jeg blitt helt "tussete". En dame , tre,fire år eldre enn meg , sa at etter hun ble pensjonert følte hun ikke lenger at hun var med "i det virkelige livet".
Å være til nytte og bidra med noe meningsfullt overfor sine medmennesker må jo være den absolutte luksus. Du forfaller ikke så fort som når du ikke lenger deltar i "det virkelige livet".
En bekjent av meg fortalte at hans far (rundt 90) hadde som mål å utføre et selvpålagt oppdrag hver eneste dag. En virkelig konstruktiv utfordring!!
En annen bekjent (alder 92) fortalte meg engang at det sikreste tegn på at du var blitt gammel, var at du ser mer bakover enn fremover!
Nå kan vi ikke gardere oss mot kreft, hjerteproblemer eller liknende. Livet er i så måte blodig urettferdig. Men vi kan leve det livet vi nå en gang har fått utlevert med å observere noen enkle kjøreregler.
Aristoteles Onassis ( gresk skipsreder). "Når et menneske hevder at man kan oppn å alt med penger, kan man være sikker på at vedkommende aldri har hatt penger".
K. Steincke (filosof). " De fleste ville hatt mye å glede seg over, hvis de bare hadde hatt tid."
Hellbillies (folkerockgruppe). FOR SENT Å TA SEG TID NÅR DET HELE ER FORBI.
Tenker den siste satt!
Jeg har holdt hus i Egersund sentrum i nesten 70 år og har fulgt samfunnsutviklingen på nært hold. Det har vist gått hus forbi at det er noe i dag som heter fjernsyn og internett. Det er der, og spesielt på nettet og mobilen at folket tilbringer sin tid. Hva er det så er så spesielt med butikkstrukturen i Egersund? Er det butikker eller spisesteder som er så interessante at folk reiser langveisfra for å oppsøke dem? Jeg stiller bare spørsmålet.
Hvis Egersund hadde hatt like mange innbyggere som Haugesund, hadde vi ikke hatt et Eikunda Amfi midt i byen. Kjøpesenterne ville da vært plassert på Slettebø. Som det nå er har vi fått den moderne utgaven av "kjøpmannen på hjørnet" i form av nettopp Eikunda "kjøpesenter". Vi har i så måte vært veldig heldige.
Personlig ser jeg nå at jeg har vært ekstra heldig som kan trappe ned mitt arbeid gradvis.I en alder av 70 år har jeg aldri vært mer "fit for fight" enn nå. Når Olaf Thon i en alder av 90 kan holde trøkket oppe, så hva så? Jeg forstår veldig godt de som går til rettssak mot staten for å få lov å stå i stillingen til fyllte 70. Skulle jeg nå pensjonert meg ville jeg blitt helt "tussete". En dame , tre,fire år eldre enn meg , sa at etter hun ble pensjonert følte hun ikke lenger at hun var med "i det virkelige livet".
Å være til nytte og bidra med noe meningsfullt overfor sine medmennesker må jo være den absolutte luksus. Du forfaller ikke så fort som når du ikke lenger deltar i "det virkelige livet".
En bekjent av meg fortalte at hans far (rundt 90) hadde som mål å utføre et selvpålagt oppdrag hver eneste dag. En virkelig konstruktiv utfordring!!
En annen bekjent (alder 92) fortalte meg engang at det sikreste tegn på at du var blitt gammel, var at du ser mer bakover enn fremover!
Nå kan vi ikke gardere oss mot kreft, hjerteproblemer eller liknende. Livet er i så måte blodig urettferdig. Men vi kan leve det livet vi nå en gang har fått utlevert med å observere noen enkle kjøreregler.
Aristoteles Onassis ( gresk skipsreder). "Når et menneske hevder at man kan oppn å alt med penger, kan man være sikker på at vedkommende aldri har hatt penger".
K. Steincke (filosof). " De fleste ville hatt mye å glede seg over, hvis de bare hadde hatt tid."
Hellbillies (folkerockgruppe). FOR SENT Å TA SEG TID NÅR DET HELE ER FORBI.
Tenker den siste satt!
onsdag 27. august 2014
Da jeg "healet" Tony Sheridan.
Min uerstattelige venn, og journalist. Arnt Olav Klippenberg har beriket livet til mange. Ikke minst undertegnede. I et ekstra magisk lys står historien om da jeg "healet" Tony Sheridan. Tony Sheridan var så "stor" at Paul McCartney kalte ham "my teacher".
Da han for noen år siden skulle ha konsert i Egersund (med Beatlesbandet "DET BETALES") fikk han øye på min hatteutstilling på hotellet. Han fant endelig hatten han hadde søkt etter så lenge!
Arnt Olav fulgte han opp til Saloon Kakadu. På turen opp fortalte Arnt Olav at jeg var "a little special". Tony trodde da at jeg hadde magiske evner som Snåsamannen.
For å gjøre en lang historie kort. Jeg hadde håndpåleggelse på Tony (Med billedbevis!). Etter håndpåleggelsen sa Tony "I feel much better already!"
Nå er Tony ikke lenger blandt oss. I mitt ikke helt kjedelige og anonyme liv er denne hendelsen en virkelig "høydare".
Men det er en moral i denne (egentlig fantastiske) historien. Og det er at når du er svær i kjeften (som undertegnede) må du si B, når du først har sagt A.
Da Tony holdt seg for brystet og utbrøt "I have some pain here", sa jeg på sparket " I will fix that!". Da var det ingen vei tilbake. Selv om det var for meg i utgangspunktet bare en gimmick.
I den boken om Egersund som Arnt Olav og Ingvar Hovland nå skal utgi, er denne "happeningen" viet et helt kapitel.
Uansett, jeg tror nok at Arnt Olav i sitt meget innholdsrike liv, vil huske akkurat denne "håndpåleggelsen" for resten av sin tid.
Da han for noen år siden skulle ha konsert i Egersund (med Beatlesbandet "DET BETALES") fikk han øye på min hatteutstilling på hotellet. Han fant endelig hatten han hadde søkt etter så lenge!
Arnt Olav fulgte han opp til Saloon Kakadu. På turen opp fortalte Arnt Olav at jeg var "a little special". Tony trodde da at jeg hadde magiske evner som Snåsamannen.
For å gjøre en lang historie kort. Jeg hadde håndpåleggelse på Tony (Med billedbevis!). Etter håndpåleggelsen sa Tony "I feel much better already!"
Nå er Tony ikke lenger blandt oss. I mitt ikke helt kjedelige og anonyme liv er denne hendelsen en virkelig "høydare".
Men det er en moral i denne (egentlig fantastiske) historien. Og det er at når du er svær i kjeften (som undertegnede) må du si B, når du først har sagt A.
Da Tony holdt seg for brystet og utbrøt "I have some pain here", sa jeg på sparket " I will fix that!". Da var det ingen vei tilbake. Selv om det var for meg i utgangspunktet bare en gimmick.
I den boken om Egersund som Arnt Olav og Ingvar Hovland nå skal utgi, er denne "happeningen" viet et helt kapitel.
Uansett, jeg tror nok at Arnt Olav i sitt meget innholdsrike liv, vil huske akkurat denne "håndpåleggelsen" for resten av sin tid.
lørdag 23. august 2014
Hvordan forberede 5 minutter foran 1000 personer
Da Harald Berentsen spurte meg om jeg ville være med å åpne årets ølfestival, svarte jeg ja på flekken. Ikke fordi jeg personlig trengte noen som helst ekstra PR. Jeg må være den siste i Dalane som trenger akkurat det. Men det var en interessant utfordring.
Ingen i Norge kjører så mye show daglig som jeg gjøre i Saloon Kakadu, verdens mest unike og intime scene (å, ja da). I dag, i går og i forgårs satt det det mennesker der og hikstelo. Et par av damene lo så voldsomt at tårene løste opp makeupen. Nok om det.
Arnt Olav Klippenberg og jeg har testet kapasiteten på Saloonen. Han har vært inne med rundt 50 stk, og det var plass til flere.
Men å stå foran 1000 mennesker alene, og med max taletid 5 minutter, se det var en utfordring. Og derfor vil jeg kort dele med meg mine forberedende erfaringer så langt. Dette i tilfelle noen av mine facebookvenner skulle få lignende utfordring. Så har dere oppskriften gratis.
For det første må du ha en pang åpning. (Første setning heeelt avgjørende) Og så må du ha en pang avslutning. Og så må du i midtpartiet ha en konsentreeeert og interessant historie.
Du må også i ditt indre terpe, terpe, terpe til det sitter. Alle innfall og ideer rundt "foredraget" skriver du ned øyeblikkelig. Du samler og samler råmateriale i visshet om at minst 95 % må kasseres. Du må ha igjen et konsentrat som sitter som ei kule.
I respekt for arrangørene- og ikke minst festivaldeltakerne- har jeg forberedt meg så det holder.
Den magiske- og den heeeeeelt avgjørende setning nr. 1- fikk jeg i gave av underholdningsgeniet Arnt Olav Klippenberg.
Ettersom den er så original, må setning nr. 2 være av samme kaliber. Og den har jeg virkelig slitt med. Setning nr. 1 skal nemlig være utskytingsramp for setning nr.2.
Det eneste jeg vil røpe er at etter nr. 2 kommer det litt pompøse : " Ærede festdeltakere, vær hilset!"
Så følger setning nr. 3 som er sjokkartet original. ( Ingen vulgære pinligheter!!!) Men så var det den like viktige setning nr. 4 som skulle passe som hånd i hanske til setning nr. 3. Også den har jeg virkelig slitt med.
Inntil i går kveld var alt på plass inne i meg og satt som ei kule, untatt de to meget viktige setninger nr. 2 og 4. For å få dette i boks, måtte jeg stole på underbevistheten.
Og bingo! I morges var de begge på plass! Underbevistheten hadde bønnhørt meg.
Så derfor - kan mine erfaringer hjelpe noen- så er hensikten med dette blogginnslag oppnådd.
Moralen må være. Gå seriøst og grundig til verks, så har du en fenomenal hjelper i underbevistheten- når du minst venter det!
Ha forøvrig en strålende helg- med underbevistheten på plass!!
Ingen i Norge kjører så mye show daglig som jeg gjøre i Saloon Kakadu, verdens mest unike og intime scene (å, ja da). I dag, i går og i forgårs satt det det mennesker der og hikstelo. Et par av damene lo så voldsomt at tårene løste opp makeupen. Nok om det.
Arnt Olav Klippenberg og jeg har testet kapasiteten på Saloonen. Han har vært inne med rundt 50 stk, og det var plass til flere.
Men å stå foran 1000 mennesker alene, og med max taletid 5 minutter, se det var en utfordring. Og derfor vil jeg kort dele med meg mine forberedende erfaringer så langt. Dette i tilfelle noen av mine facebookvenner skulle få lignende utfordring. Så har dere oppskriften gratis.
For det første må du ha en pang åpning. (Første setning heeelt avgjørende) Og så må du ha en pang avslutning. Og så må du i midtpartiet ha en konsentreeeert og interessant historie.
Du må også i ditt indre terpe, terpe, terpe til det sitter. Alle innfall og ideer rundt "foredraget" skriver du ned øyeblikkelig. Du samler og samler råmateriale i visshet om at minst 95 % må kasseres. Du må ha igjen et konsentrat som sitter som ei kule.
I respekt for arrangørene- og ikke minst festivaldeltakerne- har jeg forberedt meg så det holder.
Den magiske- og den heeeeeelt avgjørende setning nr. 1- fikk jeg i gave av underholdningsgeniet Arnt Olav Klippenberg.
Ettersom den er så original, må setning nr. 2 være av samme kaliber. Og den har jeg virkelig slitt med. Setning nr. 1 skal nemlig være utskytingsramp for setning nr.2.
Det eneste jeg vil røpe er at etter nr. 2 kommer det litt pompøse : " Ærede festdeltakere, vær hilset!"
Så følger setning nr. 3 som er sjokkartet original. ( Ingen vulgære pinligheter!!!) Men så var det den like viktige setning nr. 4 som skulle passe som hånd i hanske til setning nr. 3. Også den har jeg virkelig slitt med.
Inntil i går kveld var alt på plass inne i meg og satt som ei kule, untatt de to meget viktige setninger nr. 2 og 4. For å få dette i boks, måtte jeg stole på underbevistheten.
Og bingo! I morges var de begge på plass! Underbevistheten hadde bønnhørt meg.
Så derfor - kan mine erfaringer hjelpe noen- så er hensikten med dette blogginnslag oppnådd.
Moralen må være. Gå seriøst og grundig til verks, så har du en fenomenal hjelper i underbevistheten- når du minst venter det!
Ha forøvrig en strålende helg- med underbevistheten på plass!!
torsdag 21. august 2014
Livet er en reise gjennom opplevelser
Jeg leste nylig en interessant uttalelse om bilder og malerier." Bilder og malerier er helt verdiløse hvis det ikke er en historie knyttet til dem". Helt korrekt!
Det samme gjelder produkter. Uten en opplevelse eller historie knyttet til produktene vil du aldri få noe forhold til dem. Derfor er samfunnet blitt så uendelig kjedelig , intet annet enn en gigantisk ansamling av "møl".
På veggen har jeg en liten plakett 10x10 cm med inskriften Life is a journey, not a destination. (Livet er en reise, ikke noe bestemmelssted). Den plaketten har en egen historie. Den kjøpte jeg i den sydligste by på New Zealand, Invercargill. I varemagasinet J.K.Smith, 2 etasje, i souveniravdelingen. Der var det 3 meget trivelige og humørfyllte damer som jeg flørtet med og fikk dem i ekstra godt humør. Jeg tror jeg til og med at jeg smådanset med et par av dem! Så hver gang jeg ser opp på denne plaketten, spiller hele tapen seg inne i meg. Plaketten representerer et lite, men interessant kapittel i mitt liv. Hadde jeg kjøpt dem i en vanlig souvenirbutikk med likegyldig personale hadde den ikke betydd noe annet enn at det var et viktig ordspråk inngravert. Ikke noe mere.
Derfor har jeg navn på kjære sykkel Anna Lovinda. Å sykle med Anna Lovinda er noe helt annet enn å sykle med en grønn svensk Crescent damesykkel uten navn. Jeg har samme forhold til Anna Lovinda som sauegjeterne har til sin hund, stav og hatt.
Mens jeg blogger dette, leser jeg på veggen følgende utklypp på veggen foran meg:" Jeg vet om folk som har tilbrakt så mye tid bak en skjerm at de ikke lenger klarer å sosialisere med MENNESKER I VIRKELIGHETEN!" Og dette er en aldeles uhyggelig og ond sirkel!!!! Jo lenger du er borte fra VIRKELIGHETEN, jo vanskeligere er det å komme tilbake.
Dette bare bekrefter den dype sannhet i ordspråket : Livet er ikke noe du eier eller har. Det er noe du DELTAR i, og OPPLEVER!!!!!!!!!!!!!!!!!
Det igjen ytterligere understreker visdommen hos romersk filosof og keiser Marcus Aurelius: Det er ikke døden du skal frykte, men det at du aldri har levd!
En kjent norsk forfatter har beskrevet det moderne forretningsliv på denne måten. Det finnes ingen historie, intet særpreg, ingen struktur. INGENTING! BARE ET TRØSTESLØST HØL HVOR ALT ER PÅ TILBUD.
For rundt 50 år siden leste jeg en artikkel som var en advarsel om hva vi hadde i vente. Maskiner kan aldri bli mennesker, men mennesker kan bli maskiner.
At vi alle nå er blitt nyttige roboter og idioter i teknologiens tjeneste , bekrefter bare at vi er nær målet.
Når du ligger, sitter, står og går med nesen konstant i mobilen, blir det sandelig ikke mye til overs for minneverdige, medmenneskelige opplevelser. Til det trenges det tid, ekte interesse - og ikke minst vilje og mot til å tale Roma midt imot.
Du er ikke lenger menneske, men en pakke som skal presenteres så strømlinjet og glatt som mulig når du skal søke jobb i framtidens gjennomkommersialiserte helvete. Jeg skriver ikke dette som helvetespredikant, til det er jeg i alt for mye konstant godt humør. Dette kalles folkeopplysning!
Det samme gjelder produkter. Uten en opplevelse eller historie knyttet til produktene vil du aldri få noe forhold til dem. Derfor er samfunnet blitt så uendelig kjedelig , intet annet enn en gigantisk ansamling av "møl".
På veggen har jeg en liten plakett 10x10 cm med inskriften Life is a journey, not a destination. (Livet er en reise, ikke noe bestemmelssted). Den plaketten har en egen historie. Den kjøpte jeg i den sydligste by på New Zealand, Invercargill. I varemagasinet J.K.Smith, 2 etasje, i souveniravdelingen. Der var det 3 meget trivelige og humørfyllte damer som jeg flørtet med og fikk dem i ekstra godt humør. Jeg tror jeg til og med at jeg smådanset med et par av dem! Så hver gang jeg ser opp på denne plaketten, spiller hele tapen seg inne i meg. Plaketten representerer et lite, men interessant kapittel i mitt liv. Hadde jeg kjøpt dem i en vanlig souvenirbutikk med likegyldig personale hadde den ikke betydd noe annet enn at det var et viktig ordspråk inngravert. Ikke noe mere.
Derfor har jeg navn på kjære sykkel Anna Lovinda. Å sykle med Anna Lovinda er noe helt annet enn å sykle med en grønn svensk Crescent damesykkel uten navn. Jeg har samme forhold til Anna Lovinda som sauegjeterne har til sin hund, stav og hatt.
Mens jeg blogger dette, leser jeg på veggen følgende utklypp på veggen foran meg:" Jeg vet om folk som har tilbrakt så mye tid bak en skjerm at de ikke lenger klarer å sosialisere med MENNESKER I VIRKELIGHETEN!" Og dette er en aldeles uhyggelig og ond sirkel!!!! Jo lenger du er borte fra VIRKELIGHETEN, jo vanskeligere er det å komme tilbake.
Dette bare bekrefter den dype sannhet i ordspråket : Livet er ikke noe du eier eller har. Det er noe du DELTAR i, og OPPLEVER!!!!!!!!!!!!!!!!!
Det igjen ytterligere understreker visdommen hos romersk filosof og keiser Marcus Aurelius: Det er ikke døden du skal frykte, men det at du aldri har levd!
En kjent norsk forfatter har beskrevet det moderne forretningsliv på denne måten. Det finnes ingen historie, intet særpreg, ingen struktur. INGENTING! BARE ET TRØSTESLØST HØL HVOR ALT ER PÅ TILBUD.
For rundt 50 år siden leste jeg en artikkel som var en advarsel om hva vi hadde i vente. Maskiner kan aldri bli mennesker, men mennesker kan bli maskiner.
At vi alle nå er blitt nyttige roboter og idioter i teknologiens tjeneste , bekrefter bare at vi er nær målet.
Når du ligger, sitter, står og går med nesen konstant i mobilen, blir det sandelig ikke mye til overs for minneverdige, medmenneskelige opplevelser. Til det trenges det tid, ekte interesse - og ikke minst vilje og mot til å tale Roma midt imot.
Du er ikke lenger menneske, men en pakke som skal presenteres så strømlinjet og glatt som mulig når du skal søke jobb i framtidens gjennomkommersialiserte helvete. Jeg skriver ikke dette som helvetespredikant, til det er jeg i alt for mye konstant godt humør. Dette kalles folkeopplysning!
fredag 15. august 2014
Når en sivilisasjon plutselig dør
I min barndoms bygd ,Helleland, skjedde flere hendelser rundt 1960, som over natten endret min barndoms Helleland for alltid.
Først ble det bygget ny bro. Og da ble det gamle Helleland sentrum liggende i skyggen. Ingen hadde lenger ærende innom. Så ble meieriet flyttet i retning Dalheim. Det var det endelige dødsstøtet for den gamle gardbruks-sivilisasjonen i Helleland. I tillegg fikk vi det første (?) byggefeltet i kommunen ( Skjærpe), Amanda startet kafe , og vi fikk bensinstasjon rett overfor Amanda. Alt dette gjorde at vi fikk en "amerikanisering" av Helleland på så kort tid som knapt noe bygdesamfunn i Norge har vært i nærheten av.
Denne opplevelsen gjør at jeg ser den samme utviklingen i Egersund sentrum; det har bare tatt litt lenger tid. Samfunnsendringene er som alderdommen, den kommer langsomt og umerkelig.I skrivende stund er byen totalt "død". Mens det i en vanlig krig lyges tapstallene nedover, så er det motsatte som skjer når "forretningsdrivende" blir intervjuet av lokalavisen. Da er det ikke måte på hvor mye de selger. Rabatt- og salgsplakater forteller en helt annen historie.
Sannheten er at vi drukner i produkter vi ikke trenger. Det samme med butikker. For min egen part ser jeg nå utelukkende min butikkvirksomhet som et middel til å holde meg sosialt engasjert og oppdatert.Så det å slippe å gå på "sosial tomgang" er for meg det aller viktigste. Jeg kjenner mange på min alder (70) som er presset ut av arbeidslivet, på tross av at de har mange "ungdommelige" år igjen.
Alle som "har levd en stund" bør være konstant nysgjerrige på livet, og ikke minst samfunnsutviklingen. Mister du interessen for livet, blir du fort parkert. En av mine best venner er noen-og-åtti og har en meget ung hjerne.Jeg kan avslutte med hans visdomsord: "Jeg synes gamle mennesker glir for lett inn i forfallet".
Først ble det bygget ny bro. Og da ble det gamle Helleland sentrum liggende i skyggen. Ingen hadde lenger ærende innom. Så ble meieriet flyttet i retning Dalheim. Det var det endelige dødsstøtet for den gamle gardbruks-sivilisasjonen i Helleland. I tillegg fikk vi det første (?) byggefeltet i kommunen ( Skjærpe), Amanda startet kafe , og vi fikk bensinstasjon rett overfor Amanda. Alt dette gjorde at vi fikk en "amerikanisering" av Helleland på så kort tid som knapt noe bygdesamfunn i Norge har vært i nærheten av.
Denne opplevelsen gjør at jeg ser den samme utviklingen i Egersund sentrum; det har bare tatt litt lenger tid. Samfunnsendringene er som alderdommen, den kommer langsomt og umerkelig.I skrivende stund er byen totalt "død". Mens det i en vanlig krig lyges tapstallene nedover, så er det motsatte som skjer når "forretningsdrivende" blir intervjuet av lokalavisen. Da er det ikke måte på hvor mye de selger. Rabatt- og salgsplakater forteller en helt annen historie.
Sannheten er at vi drukner i produkter vi ikke trenger. Det samme med butikker. For min egen part ser jeg nå utelukkende min butikkvirksomhet som et middel til å holde meg sosialt engasjert og oppdatert.Så det å slippe å gå på "sosial tomgang" er for meg det aller viktigste. Jeg kjenner mange på min alder (70) som er presset ut av arbeidslivet, på tross av at de har mange "ungdommelige" år igjen.
Alle som "har levd en stund" bør være konstant nysgjerrige på livet, og ikke minst samfunnsutviklingen. Mister du interessen for livet, blir du fort parkert. En av mine best venner er noen-og-åtti og har en meget ung hjerne.Jeg kan avslutte med hans visdomsord: "Jeg synes gamle mennesker glir for lett inn i forfallet".
mandag 11. august 2014
Toppservice hos Maritim Fjordhotell i Flekkefjord.
For meg har en laaang frokost hos Maritim Fjordhotell i Flekkefjord, så mange søndager som mulig, blitt et nødvendig kvalitetskapittel i mitt liv. Nå fortjener sandelig staben litt gratisreklame.
Først og fremt selve plasseringen av hotellet. Du får knapt mer intim og idyllisk stemning i en by ved kysten i Norge i dag. Du nyter din frokost og kikker rett ut på fuglelivet i den indre arm av havnen, 10 meter fra deg. Stressnivået er null.
I går skulle jeg egentlig vært i Hardanger, men været var så usikkert at jeg skrinla alle reiseplaner den søndagen. Men da jeg våknet i 5 tiden så jeg at været ikke var så værst. Og da var det jo klart at det måtte bli tur til mitt kjære "hjem" i Flekkefjord. Ferden gikk over Jøssingfjord, og derfra til Maritim møtte jeg ikke en eneste bil, langt mindre bobil. Jeg ankom hotellet noe over sju og traff meget sympatiske og serviceinnstilte May Brit i resepsjonen. Jeg er nå så " husvarm" at hun og de andre i den vennlige staben slipper å si at "den varme maten er ikke på plass før offisiell tid kl 0800". De vet nå at jeg skal inn og lese en haug med aviser, drikke kaffe og nyte roen i kafeen og fuglelivet utenfor vinduet helt uforstyrret fram til 0800 når de første hotellgjester tusler inn.
Det interessante er at selv om det etterhvert enkelte ganger blir helt fullt, så ligger det en velsignet ro over det hele.
Er været enestående, som har vært tilfellet denne sommer, er det bare å ta med seg kaffen etter solid og laaaang frokost er unnagjordt og forflytte deg ut og opp på utendørsterrassen i andre etasje med utsikt over hele havnen.
Jeg vil også nevne at bydelen Hollenderbyen er sannsynligvis den mest kompakte trehusbebyggelse i Norge i dag. Så etter den idylliske frokost er det bare å gi seg ut på vandring i den idylliske by.
Men nok en gang- det er betjeningen på Maritim Fjordhotell som er den avgjørende faktor for at jeg stortrives. Den skal de ha.
God tur til Flekkefjord og opphold på Maritim Fjordhotell.
Og så¨kan dere jo deretter ta turen til Hidra.
Først og fremt selve plasseringen av hotellet. Du får knapt mer intim og idyllisk stemning i en by ved kysten i Norge i dag. Du nyter din frokost og kikker rett ut på fuglelivet i den indre arm av havnen, 10 meter fra deg. Stressnivået er null.
I går skulle jeg egentlig vært i Hardanger, men været var så usikkert at jeg skrinla alle reiseplaner den søndagen. Men da jeg våknet i 5 tiden så jeg at været ikke var så værst. Og da var det jo klart at det måtte bli tur til mitt kjære "hjem" i Flekkefjord. Ferden gikk over Jøssingfjord, og derfra til Maritim møtte jeg ikke en eneste bil, langt mindre bobil. Jeg ankom hotellet noe over sju og traff meget sympatiske og serviceinnstilte May Brit i resepsjonen. Jeg er nå så " husvarm" at hun og de andre i den vennlige staben slipper å si at "den varme maten er ikke på plass før offisiell tid kl 0800". De vet nå at jeg skal inn og lese en haug med aviser, drikke kaffe og nyte roen i kafeen og fuglelivet utenfor vinduet helt uforstyrret fram til 0800 når de første hotellgjester tusler inn.
Det interessante er at selv om det etterhvert enkelte ganger blir helt fullt, så ligger det en velsignet ro over det hele.
Er været enestående, som har vært tilfellet denne sommer, er det bare å ta med seg kaffen etter solid og laaaang frokost er unnagjordt og forflytte deg ut og opp på utendørsterrassen i andre etasje med utsikt over hele havnen.
Jeg vil også nevne at bydelen Hollenderbyen er sannsynligvis den mest kompakte trehusbebyggelse i Norge i dag. Så etter den idylliske frokost er det bare å gi seg ut på vandring i den idylliske by.
Men nok en gang- det er betjeningen på Maritim Fjordhotell som er den avgjørende faktor for at jeg stortrives. Den skal de ha.
God tur til Flekkefjord og opphold på Maritim Fjordhotell.
Og så¨kan dere jo deretter ta turen til Hidra.
tirsdag 29. juli 2014
Tekniske produkter er blitt for kompliserte
Et av verdens ledende firma innen brunevarer (TV-radio. o.l) opplevde at 30 % av de produktene som ble returnert av kjøperne grunnet "feil", fungerte som de skulle! Produktene var blitt for kompliserte!!
Som sykkelreperatør ser jeg det samme med sykler. Vanlige syklister har ikke bruk for( og kan ikke bruke) 27 gear! Syklistene gearer i hytt og pine.
Personlig er jeg glad for at jeg iallefall kan beherske nettbank, og til en viss grad, internett og iphone!
Men i dag fikk jeg meg en påminnelse om at selv de enkleste ting kan fort gå i glemmeboken hvis du ikke praktiserer dem jevnlig.
Jeg ser jo nå at min videomaskin går samme vei som telefaksen. Men jeg må ha dem i reserve når nettet blir for "komplisert". Senest i går oversendte jeg kvittering på en innbetalt svært beløp (import australske skjorter) på gamle gode faxen. Det ble for komplisert (for meg) på PCen.
Senest i dag hadde jeg en opplevelse som muligens flere av min generasjon kjenner seg igjen i. Jeg hadde tidligere fått installert (av Jan Erik Vatnamot) ny TV-riksboks hvor jeg kan ta inntil 200 timer med opptak og gjøre (etter hvert) videomaskinen overflødig. Alt fungerte bra, bortsett fra at jeg fikk ikke min Pioner Blue Ray til å spille av DVD (snart også gammeldags!) i går.
Jeg måtte jo plage Jan Erik over telefonen, og han lovet å se på saken om noen dager. Men da han hadde ferie, rigget jeg like godt ned DVD-spilleren for å få den feilsøkt oppe hos Elkjøp på Eie. Der var de som sedvanlig hjelpsomheten selv. DVD-spilleren feilte ingen ting!
Så spør servicemannen/selgeren meg forsiktig om jeg hadde trykket på riktig knapp på fjernkontrollen til fjernsynet når jeg skulle aktivisere DVD-spilleren. DER LÅ HUNDEN BEGRAVET!!! Jeg skulle trykket på knapp nr. 5!!! Det hadde jeg rent glemt.
Årsaken til denne komiske hendelse kommer seg kort og godt av at jeg hadde ikke brukt DVD- spilleren på et halvt år grunnet hjerteoperasjon og alt det stresset og reising det medførte. Og da hadde jeg rent glemt bort knapp nr. 5.
Så hvis noen har opplevd det samme som jeg, føl deg ikke dum i det hele tatt. Den hjelpsomme servicemannen informerte meg om at min situasjon opplevde de hele tiden. Var det ikke den ene kompliserte duppeditt som brukerne fikk til å fungere, så var det en annen.
Livet var nok enklere før, men aldeles ikke noe bedre på så mange måter.
Men nå har vi laget oss et samfunn som er så heseblesende at vi i er ferd med miste kunsten å være tilstede i eget liv. Der vi er tilstede hele tiden er i Iphonen. Og den kan aldri erstatte et levende liv. Men Iphonen kan (ved passe bruk) berike ikke bare ditt eget liv, men også mange flere. Det har jeg selv erfart den senere tid.
Men jeg er krystallklar på at det er jeg som skal kontrollere Iphonen - og aldeles ikke omvendt! Og du skal ikke være tilgjengelig hele tiden. Da blir du mer spennende som menneske. Alle skal ikke til enhver tid vite alt deg. Da er du "oppbrukt" og dønn kjedelig.
Så! Nå fikk jeg også demonstrert mitt talent som moraliserende "helvetespredikant". Ha forøvrig en strålende dag!
Som sykkelreperatør ser jeg det samme med sykler. Vanlige syklister har ikke bruk for( og kan ikke bruke) 27 gear! Syklistene gearer i hytt og pine.
Personlig er jeg glad for at jeg iallefall kan beherske nettbank, og til en viss grad, internett og iphone!
Men i dag fikk jeg meg en påminnelse om at selv de enkleste ting kan fort gå i glemmeboken hvis du ikke praktiserer dem jevnlig.
Jeg ser jo nå at min videomaskin går samme vei som telefaksen. Men jeg må ha dem i reserve når nettet blir for "komplisert". Senest i går oversendte jeg kvittering på en innbetalt svært beløp (import australske skjorter) på gamle gode faxen. Det ble for komplisert (for meg) på PCen.
Senest i dag hadde jeg en opplevelse som muligens flere av min generasjon kjenner seg igjen i. Jeg hadde tidligere fått installert (av Jan Erik Vatnamot) ny TV-riksboks hvor jeg kan ta inntil 200 timer med opptak og gjøre (etter hvert) videomaskinen overflødig. Alt fungerte bra, bortsett fra at jeg fikk ikke min Pioner Blue Ray til å spille av DVD (snart også gammeldags!) i går.
Jeg måtte jo plage Jan Erik over telefonen, og han lovet å se på saken om noen dager. Men da han hadde ferie, rigget jeg like godt ned DVD-spilleren for å få den feilsøkt oppe hos Elkjøp på Eie. Der var de som sedvanlig hjelpsomheten selv. DVD-spilleren feilte ingen ting!
Så spør servicemannen/selgeren meg forsiktig om jeg hadde trykket på riktig knapp på fjernkontrollen til fjernsynet når jeg skulle aktivisere DVD-spilleren. DER LÅ HUNDEN BEGRAVET!!! Jeg skulle trykket på knapp nr. 5!!! Det hadde jeg rent glemt.
Årsaken til denne komiske hendelse kommer seg kort og godt av at jeg hadde ikke brukt DVD- spilleren på et halvt år grunnet hjerteoperasjon og alt det stresset og reising det medførte. Og da hadde jeg rent glemt bort knapp nr. 5.
Så hvis noen har opplevd det samme som jeg, føl deg ikke dum i det hele tatt. Den hjelpsomme servicemannen informerte meg om at min situasjon opplevde de hele tiden. Var det ikke den ene kompliserte duppeditt som brukerne fikk til å fungere, så var det en annen.
Livet var nok enklere før, men aldeles ikke noe bedre på så mange måter.
Men nå har vi laget oss et samfunn som er så heseblesende at vi i er ferd med miste kunsten å være tilstede i eget liv. Der vi er tilstede hele tiden er i Iphonen. Og den kan aldri erstatte et levende liv. Men Iphonen kan (ved passe bruk) berike ikke bare ditt eget liv, men også mange flere. Det har jeg selv erfart den senere tid.
Men jeg er krystallklar på at det er jeg som skal kontrollere Iphonen - og aldeles ikke omvendt! Og du skal ikke være tilgjengelig hele tiden. Da blir du mer spennende som menneske. Alle skal ikke til enhver tid vite alt deg. Da er du "oppbrukt" og dønn kjedelig.
Så! Nå fikk jeg også demonstrert mitt talent som moraliserende "helvetespredikant". Ha forøvrig en strålende dag!
mandag 21. juli 2014
Iphonen beriker mitt og andres liv.
For ikke lenge siden trodde jeg at jeg skulle klare meg med fax resten av min tid. Jeg hadde ikke behov for den stressede "vederstyggelighet" som het internett.Så feil kan man altså ta. Du snakker om store muligheter for til de grader å havne i bakleksa på et avgjømt rom på et museum!
Uten internett fortår jeg ikke hvordan jeg skulle fungert- både som "underholdningsartist-forretningsmann" og privatperson. Bare det å bruke nettbank som den aller største selvfølge! Jeg trodde aldri at jeg skulle lære meg det- med min ekstreme motvilje mot internett.
Min motvilje mot mobil og Iphone var ikke minstre ekstrem. Det henger sammen med at jeg ser misbruket overalt, til enhver tid. Men om andre hele tiden går rundt sterkt beruset av alkohol, kan jo ikke det avholde meg fra å nyte skikkelig rødvin i passe mengder og passe regelmessig.
Så og med Iphonen. Den har nå allerede blitt min uunværlige venn, ikke minst som fotoapparat. Som sådan har den allerede beriket mine facebookvenner. At Iphonen er overmåte enkel er et ekstra pluss. Nå sender jeg tekstmeldinger med den største selvfølge.
Men- det er jeg som kontrollerer Iphonen. Ikke omvendt! Meget viktig !
Jeg skal annamme livet direkte mest mulig. Ikke inndirekte gjennom Iphonen.
Vi får alle , ut fra personlige forutsetninger, finne vår egen balanse.
Forøvrig- ta dere et bad nå i varmen! Det frisker opp.
Uten internett fortår jeg ikke hvordan jeg skulle fungert- både som "underholdningsartist-forretningsmann" og privatperson. Bare det å bruke nettbank som den aller største selvfølge! Jeg trodde aldri at jeg skulle lære meg det- med min ekstreme motvilje mot internett.
Min motvilje mot mobil og Iphone var ikke minstre ekstrem. Det henger sammen med at jeg ser misbruket overalt, til enhver tid. Men om andre hele tiden går rundt sterkt beruset av alkohol, kan jo ikke det avholde meg fra å nyte skikkelig rødvin i passe mengder og passe regelmessig.
Så og med Iphonen. Den har nå allerede blitt min uunværlige venn, ikke minst som fotoapparat. Som sådan har den allerede beriket mine facebookvenner. At Iphonen er overmåte enkel er et ekstra pluss. Nå sender jeg tekstmeldinger med den største selvfølge.
Men- det er jeg som kontrollerer Iphonen. Ikke omvendt! Meget viktig !
Jeg skal annamme livet direkte mest mulig. Ikke inndirekte gjennom Iphonen.
Vi får alle , ut fra personlige forutsetninger, finne vår egen balanse.
Forøvrig- ta dere et bad nå i varmen! Det frisker opp.
lørdag 19. juli 2014
Når samvittighetsfulle - OG KOMPETENTE- fagfolk utfører jobben.
Hvis du skal sjekke kompetansen til B&G er det bare å sjekke den veien de har bygget , rundt Åptafjorden, på strekningen mellom E39 og Farsund. Topp ingeniørverk!
Jeg har tidligere , med full dekning, gitt snekkerne hos Jostein Ege a.s. honnør for særdeles nøyaktig fagarbeid da de satte inn en dør, og siden et vindu i min "godt voksne i alder og år" kombinerte bolig/forretningsbygning ved kinoen. Der i gården er det sandelig ikke sjusk!!
Nå kan jeg med største fornøyelse plusse på nok et firma i samme lokale elitedivisjon (finnes sikker flere som jeg ennå ikke kjenner til). Og det var rent tilfeldig at jeg ble oppmerksom på dette en-manns firma.
Det hadde seg slik at Gunnar Friestad (innehaver Dalane Byggkontroll a.s.) kom innom for noen måneder siden med en forespørsel. Og det var det at min gode forretningsnabo Bernt Blitzner hos Dressmagasinet hadde lekkasje inn i butikken. Og for å stoppe den måtte Gunnar foreta opprensking i smauet mellom våre to forretningsbygg og sterkt oppgradere avløpssystemene fra hustakene. Vi hadde først åstedsbefaring. Jeg sier bare grøss og gru for en ansamling av uoversiktligt rot! " Sett i gang, Gunnar, og fordel kostnadene mellom Bernt og meg som du finner riktig. Ikke mer diskusjon om det!" Jeg kjenner nemlig meget godt Gunnar som en hederskar.
Slik en ordre gir du bare når du er dønn sikker både på REDELIGHET og KOMPETANSE!!!!
Jeg tenkte ikke mer over det før det dumpet ned en regning i posten på et greit beløp. Det går årevis mellom hver gang jeg er i den enden av min ikke helt lille bygning ettersom jeg må entre den fra Mossbekkgaten. Så jeg måtte jo foreta en inspeksjon. Madonna mia for en forbedring! Total opprensking, nye rør , støpt ny såle osv. Fagarbeide i toppklasse !! Så gjennomført har det ikke vært der de siste 50 år!!
Anbefales på det aller sterkeste for de som skal ha utført et småjobb-fagarbeide på bygningen og skal være sikker på at du ikke blir lurt for et eneste øre!
Gudene skal vite at det er nok slurv, svindel og lureri i bygningsbransjen rundt i Norge!
Jeg har tidligere , med full dekning, gitt snekkerne hos Jostein Ege a.s. honnør for særdeles nøyaktig fagarbeid da de satte inn en dør, og siden et vindu i min "godt voksne i alder og år" kombinerte bolig/forretningsbygning ved kinoen. Der i gården er det sandelig ikke sjusk!!
Nå kan jeg med største fornøyelse plusse på nok et firma i samme lokale elitedivisjon (finnes sikker flere som jeg ennå ikke kjenner til). Og det var rent tilfeldig at jeg ble oppmerksom på dette en-manns firma.
Det hadde seg slik at Gunnar Friestad (innehaver Dalane Byggkontroll a.s.) kom innom for noen måneder siden med en forespørsel. Og det var det at min gode forretningsnabo Bernt Blitzner hos Dressmagasinet hadde lekkasje inn i butikken. Og for å stoppe den måtte Gunnar foreta opprensking i smauet mellom våre to forretningsbygg og sterkt oppgradere avløpssystemene fra hustakene. Vi hadde først åstedsbefaring. Jeg sier bare grøss og gru for en ansamling av uoversiktligt rot! " Sett i gang, Gunnar, og fordel kostnadene mellom Bernt og meg som du finner riktig. Ikke mer diskusjon om det!" Jeg kjenner nemlig meget godt Gunnar som en hederskar.
Slik en ordre gir du bare når du er dønn sikker både på REDELIGHET og KOMPETANSE!!!!
Jeg tenkte ikke mer over det før det dumpet ned en regning i posten på et greit beløp. Det går årevis mellom hver gang jeg er i den enden av min ikke helt lille bygning ettersom jeg må entre den fra Mossbekkgaten. Så jeg måtte jo foreta en inspeksjon. Madonna mia for en forbedring! Total opprensking, nye rør , støpt ny såle osv. Fagarbeide i toppklasse !! Så gjennomført har det ikke vært der de siste 50 år!!
Anbefales på det aller sterkeste for de som skal ha utført et småjobb-fagarbeide på bygningen og skal være sikker på at du ikke blir lurt for et eneste øre!
Gudene skal vite at det er nok slurv, svindel og lureri i bygningsbransjen rundt i Norge!
torsdag 17. juli 2014
Netthandelen presser nå kjøpesenterne
Min meget gode venn Per Einar Lædre i turistinformasjonen sendte opp i går nåværende journalist i Rogalands Avis, og tidligere toppkeeper, Frode Olsen for en inspeksjon av Dinglebenken i Saloon Kakadu. Han ble der nokså lenge. ( Egersundsreportasjen kommer i morgen, fredag).
Vi diskuterte handelsutviklingen og sentrumsbutikkenes mørke framtid. Han var sjokkert over hvor tomt det var i en gang Sandnes sin stolthet, Langgata. Jeg kunne forsikre ham om at det er likt i alle landets byer. Han likte godt min formulering om at" gågatene i byene i Norge mer og mer fremstår som kulisser over en forsvunnet sivilisasjon".
Men i Dagens Næringsliv av i dag leser jeg noe særdeles interessant. Kvadrat og liknende shoppingsentere har jo tatt knekken på sentrumshandelen. Men nå er disse handelens "rovdyr" under angrep de og !! Konkurransen fra netthandelen er nå så plagsom at alle de røde varsellampene for alle landets shoppingsenterne i 2014 blinker mer og mer. Salgsfremgangen har stoppet opp, som i realiteten betyr tilbakegang.
Så hva enten du er i turistbransjen eller butikkbransjen, uten å tilføre de besøkende en ekstraordinær opplevelse de husker i årevis, ja, da sliter du virkelig!
Men det store problemet i detaljhandelen er at kjedebutikkene dreper enhver evne, og økonomisk mulighet, til å tenke og praktisere noe som skiller seg fundametalt ut fra den grå grauten av "tilbud". Til enhver tid og overalt på kloden.
Var dette hele greia med den korte tilværelse vi har fått tildelt på kloden? Renne rundt som hodeløse høns i en evig "tilbudenes" runddans?? Og så fullstendig glemme hva det betyr å virkelig leve?
Jeg kan forsikre at dette ikke er noen sure oppstøt fra "en sur gammel gubbe". Jeg er i mitt livs form. Og med Dinglebenken og Iphonen(!!!!) som mine faste følgesvenner i årene som kommer, ser jeg de nærmeste år særdeles offensivt i møte!
Vi diskuterte handelsutviklingen og sentrumsbutikkenes mørke framtid. Han var sjokkert over hvor tomt det var i en gang Sandnes sin stolthet, Langgata. Jeg kunne forsikre ham om at det er likt i alle landets byer. Han likte godt min formulering om at" gågatene i byene i Norge mer og mer fremstår som kulisser over en forsvunnet sivilisasjon".
Men i Dagens Næringsliv av i dag leser jeg noe særdeles interessant. Kvadrat og liknende shoppingsentere har jo tatt knekken på sentrumshandelen. Men nå er disse handelens "rovdyr" under angrep de og !! Konkurransen fra netthandelen er nå så plagsom at alle de røde varsellampene for alle landets shoppingsenterne i 2014 blinker mer og mer. Salgsfremgangen har stoppet opp, som i realiteten betyr tilbakegang.
Så hva enten du er i turistbransjen eller butikkbransjen, uten å tilføre de besøkende en ekstraordinær opplevelse de husker i årevis, ja, da sliter du virkelig!
Men det store problemet i detaljhandelen er at kjedebutikkene dreper enhver evne, og økonomisk mulighet, til å tenke og praktisere noe som skiller seg fundametalt ut fra den grå grauten av "tilbud". Til enhver tid og overalt på kloden.
Var dette hele greia med den korte tilværelse vi har fått tildelt på kloden? Renne rundt som hodeløse høns i en evig "tilbudenes" runddans?? Og så fullstendig glemme hva det betyr å virkelig leve?
Jeg kan forsikre at dette ikke er noen sure oppstøt fra "en sur gammel gubbe". Jeg er i mitt livs form. Og med Dinglebenken og Iphonen(!!!!) som mine faste følgesvenner i årene som kommer, ser jeg de nærmeste år særdeles offensivt i møte!
mandag 14. juli 2014
Service i verdensklasse fra Elkjøp, Egersund.
Å drive butikk medfører at du får både fornøyde og misfornøyde kunder.
Det kunder aldri glemmer er - enten særdeles dårlig service, eller særdeles god service. I dag opplevde jeg det siste (nok en gang) fra Elkjøp, Egersund.
Mitt gode forhold til Elkjøp, Egersund skyldes at jeg har "min" mann på serviceverkstedet. Han vet at det blir uaktuelt for meg å handle andre steder når det gjelder TV og tilsluttede apparater. Hos han er jeg trygg.
Så da jeg vurdere ny boks (type rikspakke m/opptager) henvendte jeg meg selvfølgelig til vedkommende. Han vred seg litt og opplyste at han kunne ikke skaffe meg boksen til samme pris som ved kjøp på nettet. " Kommer ikke i betraktning engang, jeg betaler med glede den pris som må til for å sikre meg om at du er der i framtiden og representer solid service på vegne av Elkjøp"
Boksen ble bestilt og installert av ham. Som fossil hadde jeg ikke greid dette selv.
Boksen virket perfekt, inntil i begynnelsen av sist uke. Da kratsjet den. Nå under VM!!
Normal prosedyre er at boks skal sendes inn med garantilapp og det hele. Og det tar tid! Elkjøp ringte importøren og forklare at VM gjorde dette til en spesiell situasjon for en fotballelsker som jeg.
Resultat? Ny boks ble installert og programmert- samme dagen. Det kostet meg ingenting!
Jeg tør ikke tenke på hvilket stressende og tidkrevende plunder jeg måtte ha gjennomgått hvis jeg "hadde gjordt et godt kjøp på nettet". Og VM hadde gått fløyten.
Konklusjon: "Godt kjøp" på nettet kan bli meget dyrt hvis du ikke har på forhånd sjekket "hvem er ansvarlig for reklamasjoner?"
Et stort problem er jo at de store kjeder stadig skifter ut personalet.
Et godt råd til slutt. Du kommer lengst som kunde ved å takle reklamasjoner med humør og smil. Stiller du opp som sur og krevende, blir du behandlet som fortjent.
Det kunder aldri glemmer er - enten særdeles dårlig service, eller særdeles god service. I dag opplevde jeg det siste (nok en gang) fra Elkjøp, Egersund.
Mitt gode forhold til Elkjøp, Egersund skyldes at jeg har "min" mann på serviceverkstedet. Han vet at det blir uaktuelt for meg å handle andre steder når det gjelder TV og tilsluttede apparater. Hos han er jeg trygg.
Så da jeg vurdere ny boks (type rikspakke m/opptager) henvendte jeg meg selvfølgelig til vedkommende. Han vred seg litt og opplyste at han kunne ikke skaffe meg boksen til samme pris som ved kjøp på nettet. " Kommer ikke i betraktning engang, jeg betaler med glede den pris som må til for å sikre meg om at du er der i framtiden og representer solid service på vegne av Elkjøp"
Boksen ble bestilt og installert av ham. Som fossil hadde jeg ikke greid dette selv.
Boksen virket perfekt, inntil i begynnelsen av sist uke. Da kratsjet den. Nå under VM!!
Normal prosedyre er at boks skal sendes inn med garantilapp og det hele. Og det tar tid! Elkjøp ringte importøren og forklare at VM gjorde dette til en spesiell situasjon for en fotballelsker som jeg.
Resultat? Ny boks ble installert og programmert- samme dagen. Det kostet meg ingenting!
Jeg tør ikke tenke på hvilket stressende og tidkrevende plunder jeg måtte ha gjennomgått hvis jeg "hadde gjordt et godt kjøp på nettet". Og VM hadde gått fløyten.
Konklusjon: "Godt kjøp" på nettet kan bli meget dyrt hvis du ikke har på forhånd sjekket "hvem er ansvarlig for reklamasjoner?"
Et stort problem er jo at de store kjeder stadig skifter ut personalet.
Et godt råd til slutt. Du kommer lengst som kunde ved å takle reklamasjoner med humør og smil. Stiller du opp som sur og krevende, blir du behandlet som fortjent.
fredag 11. juli 2014
Persondyrkelse som religiøs sinnsykdom
I min bardoms sekt var det i en trettiårsperiode (fra rundt 1906 til rundt 1936) en avgudsdyrkelse av to personer , "Presten" Per Nodland og hans "husholderske" Kristine Skeipstad så avsindig at man kan snakke om denne type "religion" som en kombinasjon av åndelig aids og sinnsykdom.
Avgudsdyrkelsen gikk ut på at hele barneflokker ble oppkalt etter Kristine og Per. Karl Peder og Kristine Petra var gjengangerne. (Begge mine foreldre het det.) Min ene bestemor var så fanatisk at alle hennes 10 barn ble oppkalt etter disse to avgudene. Karl Peder, Kristine Petra, Petra Kristine (!) og så videre. Denne fanatikeren fortalte en nabo at om hun hadde hatt 20 unger, skulle de alle vært oppkalt etter Per og Kristine!
Min andre bestemor nektet først å bære meg til dåpen hvis jeg ikke skulle hete Karl Peder, men heldigvis hadde jeg en fader som satte foten ned.
Grunnen til at jeg blogger dette er at en av mine slektninger nå nettopp har skrevet en avhandling om den mektige Kristine Skipstad. Da Per døde, bosatte den nye presten seg sammen (!) med Kristine Skipstad på Krossmoen. Ingen av de hjernevaskede stakkarne i sekten stilte spørsmål ved dette vanvidd. Heller ikke hun som var gift med etterkommeren etter Per!
Persondyrkelsen av Kristine og Per døde ikke helt ut på 1930-tallet. Så sent som henimot 1980 fantes det fortsatt familier i sekten som hadde bildet av Kristine og Per på hedersplassen i stuen. Dette var heldigvis helt utenkelig hjemme hos min moder og fader. Begge to var heldigvis kjemisk rene for religiøs fanatisme. De var bare født inni i et kvasireligøst system som, for meg helt subjektivt, den dag i dag er et kriminelt system hvor lederne burde fått en straff som fortjent!
Vi snakker her om frihetsberøvelse av aller verste sort, nemlig friheten til å ha egne religiøse meninger. Det finnes ikke i de lokale sekter i Eigersund og Kristiansand den dag i dag. At sakesløse mennesker skal den dag i dag fødes inn til religiøst slaveri i det moderne Norge, forteller jo alt om et tvers gjennom plukkråttent samfunn. Likeverd og frihet er for disse hjernevaskede stakkarne bare en syk vits.
Jeg har sett så mange tragiske skjebner innen dette sataniske system at jeg vet hva jeg blogger om. For min egen del har jeg heldigvis fått arvet nok humør og selvstendig tankevirksomhet til at jeg er fullstendig immun mot enhver form for kvasireligiøs påvirkning. Fordelen med min bakgrunn er at jeg er en av de personer på kloden som krystallklart ser at når tanker og tro organiseres, dør den menneskelige sjel langsomt og sikkert.
Og derfor kan man med full rett snakke om at de hjernevaskede religiøse sekter består av en opphoping av døde sjeler. Hvilken skjebne!
Det hører med til historien om dette sinnsyke system at Per Nodland hadde stukket av fra sin kone og bosatte seg sammen med"husholderske" Kristine Skipstad- uten at noen som helst av de hjernevaskede stilte et eneste ubehagelig spørsmål.
Hvordan står det til med min barnsdoms sekt i dag? Hjernevaskingen og den åndelige rasisme (alle andre er garantert å komme til helvete) er, fra mitt subjektive ståsted, akkurat som før.
Avgudsdyrkelsen gikk ut på at hele barneflokker ble oppkalt etter Kristine og Per. Karl Peder og Kristine Petra var gjengangerne. (Begge mine foreldre het det.) Min ene bestemor var så fanatisk at alle hennes 10 barn ble oppkalt etter disse to avgudene. Karl Peder, Kristine Petra, Petra Kristine (!) og så videre. Denne fanatikeren fortalte en nabo at om hun hadde hatt 20 unger, skulle de alle vært oppkalt etter Per og Kristine!
Min andre bestemor nektet først å bære meg til dåpen hvis jeg ikke skulle hete Karl Peder, men heldigvis hadde jeg en fader som satte foten ned.
Grunnen til at jeg blogger dette er at en av mine slektninger nå nettopp har skrevet en avhandling om den mektige Kristine Skipstad. Da Per døde, bosatte den nye presten seg sammen (!) med Kristine Skipstad på Krossmoen. Ingen av de hjernevaskede stakkarne i sekten stilte spørsmål ved dette vanvidd. Heller ikke hun som var gift med etterkommeren etter Per!
Persondyrkelsen av Kristine og Per døde ikke helt ut på 1930-tallet. Så sent som henimot 1980 fantes det fortsatt familier i sekten som hadde bildet av Kristine og Per på hedersplassen i stuen. Dette var heldigvis helt utenkelig hjemme hos min moder og fader. Begge to var heldigvis kjemisk rene for religiøs fanatisme. De var bare født inni i et kvasireligøst system som, for meg helt subjektivt, den dag i dag er et kriminelt system hvor lederne burde fått en straff som fortjent!
Vi snakker her om frihetsberøvelse av aller verste sort, nemlig friheten til å ha egne religiøse meninger. Det finnes ikke i de lokale sekter i Eigersund og Kristiansand den dag i dag. At sakesløse mennesker skal den dag i dag fødes inn til religiøst slaveri i det moderne Norge, forteller jo alt om et tvers gjennom plukkråttent samfunn. Likeverd og frihet er for disse hjernevaskede stakkarne bare en syk vits.
Jeg har sett så mange tragiske skjebner innen dette sataniske system at jeg vet hva jeg blogger om. For min egen del har jeg heldigvis fått arvet nok humør og selvstendig tankevirksomhet til at jeg er fullstendig immun mot enhver form for kvasireligiøs påvirkning. Fordelen med min bakgrunn er at jeg er en av de personer på kloden som krystallklart ser at når tanker og tro organiseres, dør den menneskelige sjel langsomt og sikkert.
Og derfor kan man med full rett snakke om at de hjernevaskede religiøse sekter består av en opphoping av døde sjeler. Hvilken skjebne!
Det hører med til historien om dette sinnsyke system at Per Nodland hadde stukket av fra sin kone og bosatte seg sammen med"husholderske" Kristine Skipstad- uten at noen som helst av de hjernevaskede stilte et eneste ubehagelig spørsmål.
Hvordan står det til med min barnsdoms sekt i dag? Hjernevaskingen og den åndelige rasisme (alle andre er garantert å komme til helvete) er, fra mitt subjektive ståsted, akkurat som før.
torsdag 10. juli 2014
Sentrum-sivilisasjonens langsomme død
Hvis du går en runde i Egersund sentrum torsdag 10. juli, lurer du på om det har vært en ny svartedau. Sentrum er nemlig helt blåst for mennesker.
Går jeg tilbake 50 år i tid, 1964, det året jeg var i militæret, kokte det av folk i det samme Egersund Sentrum. Spesielt husker jeg at det var mange tyske turister. Men nå er det slik at prosessene alderdom og samfunnsutvikling skjer langsomt og umerkelig. Tregheten i den menneskelige psykologi gjør at vi "inne i oss" lever fortsatt i "en tid som engang var".
Desperasjonen og rådvillheten i butikkverdenen kan du lett få demonstrert når du vandrer i dag gjennom Egersund Sentrum, eller hvilket som helst sentrum i Norges byer av i dag. Det er en overflod på tekstiler fra rundt 50 kroner som ingen trenger. Det er en overflod av "ting og tang" som det ikke har noen som helst mening å bruke penger på.
Butikkene er endt opp som finere søpperplasser og som en mellomstasjon mellom fabrikken og den ordinære søppeldynga. Og avstanden i tid fra produksjon til søppelplass blir stadig kortere.
Dette er på ingen måte noen sure oppstøt og moralisering fra "en sur gammel gubbe", men tvertimot en seriøs analyse og ny vinkling i synet på et forbrukersamfunn som har gått helt bananas. Og hvis dette helt unødvendige samfunns-sløseriet stopper opp ,er resultatet massearbeidsledighet både i butikkbransen, transportnæringen og mere til. Så vi sitter i klisteret, alle som en.
Vi har lenket oss alle til et kors som heter forbruk, forbruk og så billig som mulig.
Mens jeg blogger dette var det innom to seilere fra Bergen som lærte meg noe nytt. Litt sør for Egersund befinner seg det eneste stedet i Europa med null forskjell mellom flo og fjære. (I Egersund havn er det ca. 5 cm.) Jeg har alltid grublet på årsaken. Og bergenserne forklarte meg at årsaken heter England! De kraftigste bølgene som kommer fra Atlanteren blir "drept" mot England. I redusert form kolliderer da bølgene som er presset gjennom den engelske kanal med bølgene nord for England(fra Atlanterhavet) og utlikner hverandre. Meget interessant og verdifull lærdom.
Over til butikkbransjens desperasjon. I Aftenposten av i dag er det en artikkel med følgende overskrift : Må tilby flere produkter med ORIGINALT innhold. Jeg siterer videre: Det er stor forskjell på å kjøpe tjenesteprodukter og opplevelsesprodukter. Det er gode opplevelsesprodukter som fremkaller engasjement og følelser hos de besøkende og får dem selv med å SKAPE opplevelsen.
Utfra disse visdomsord kunne jeg sluttet å drive butikken og tatt kr. 100 000 (minst!) fra sluttete lag fra butikkbransjen og vist dem Dinglebenken og fortalt dem en del av de overdådige medmenneskelige opplevelser som er blitt meg til del takket være et av verdens (jada!!) mest magiske og inkluderene møbel.
Det heter seg at de muslimske krigere som dør en heltemodig død for sin religion, skal få som belønning 100 jomfruer i Paradis. Utfra hva Rune (Riska Sagbruk, Hommersåk) har prestert med utformingen av åtteseters (rommer opptil 12) Dinglebenken , skal jeg reservere 1000 jomfruer i Paradis for denne kompetente og samvittighetsfulle fagmann. Mitt profesjonelle liv i de kommende år ville vært fullstendig utenkelig uten Dinglebenken.
Går jeg tilbake 50 år i tid, 1964, det året jeg var i militæret, kokte det av folk i det samme Egersund Sentrum. Spesielt husker jeg at det var mange tyske turister. Men nå er det slik at prosessene alderdom og samfunnsutvikling skjer langsomt og umerkelig. Tregheten i den menneskelige psykologi gjør at vi "inne i oss" lever fortsatt i "en tid som engang var".
Desperasjonen og rådvillheten i butikkverdenen kan du lett få demonstrert når du vandrer i dag gjennom Egersund Sentrum, eller hvilket som helst sentrum i Norges byer av i dag. Det er en overflod på tekstiler fra rundt 50 kroner som ingen trenger. Det er en overflod av "ting og tang" som det ikke har noen som helst mening å bruke penger på.
Butikkene er endt opp som finere søpperplasser og som en mellomstasjon mellom fabrikken og den ordinære søppeldynga. Og avstanden i tid fra produksjon til søppelplass blir stadig kortere.
Dette er på ingen måte noen sure oppstøt og moralisering fra "en sur gammel gubbe", men tvertimot en seriøs analyse og ny vinkling i synet på et forbrukersamfunn som har gått helt bananas. Og hvis dette helt unødvendige samfunns-sløseriet stopper opp ,er resultatet massearbeidsledighet både i butikkbransen, transportnæringen og mere til. Så vi sitter i klisteret, alle som en.
Vi har lenket oss alle til et kors som heter forbruk, forbruk og så billig som mulig.
Mens jeg blogger dette var det innom to seilere fra Bergen som lærte meg noe nytt. Litt sør for Egersund befinner seg det eneste stedet i Europa med null forskjell mellom flo og fjære. (I Egersund havn er det ca. 5 cm.) Jeg har alltid grublet på årsaken. Og bergenserne forklarte meg at årsaken heter England! De kraftigste bølgene som kommer fra Atlanteren blir "drept" mot England. I redusert form kolliderer da bølgene som er presset gjennom den engelske kanal med bølgene nord for England(fra Atlanterhavet) og utlikner hverandre. Meget interessant og verdifull lærdom.
Over til butikkbransjens desperasjon. I Aftenposten av i dag er det en artikkel med følgende overskrift : Må tilby flere produkter med ORIGINALT innhold. Jeg siterer videre: Det er stor forskjell på å kjøpe tjenesteprodukter og opplevelsesprodukter. Det er gode opplevelsesprodukter som fremkaller engasjement og følelser hos de besøkende og får dem selv med å SKAPE opplevelsen.
Utfra disse visdomsord kunne jeg sluttet å drive butikken og tatt kr. 100 000 (minst!) fra sluttete lag fra butikkbransjen og vist dem Dinglebenken og fortalt dem en del av de overdådige medmenneskelige opplevelser som er blitt meg til del takket være et av verdens (jada!!) mest magiske og inkluderene møbel.
Det heter seg at de muslimske krigere som dør en heltemodig død for sin religion, skal få som belønning 100 jomfruer i Paradis. Utfra hva Rune (Riska Sagbruk, Hommersåk) har prestert med utformingen av åtteseters (rommer opptil 12) Dinglebenken , skal jeg reservere 1000 jomfruer i Paradis for denne kompetente og samvittighetsfulle fagmann. Mitt profesjonelle liv i de kommende år ville vært fullstendig utenkelig uten Dinglebenken.
mandag 7. juli 2014
Okka by har for lengs blitt plassert på museum
Til høsten, når jeg får den ære å åpne ølfestivalen i Egersund, skal jeg ganske kort nevne hvorfor ølfestivalen beviser at , for Egersunds vedkommende, fortiden var et helt annet land. (Jeg har max 4 minutter på meg, så jeg må økonomisere med ordene vedrørende de få emner jeg skal innom).
Derimot kan jeg bruke litt lenger tid på bloggen vedrørende øl. Ølet har fulgt mennesket fra tidenes morgen både som føde og som et sosialt/kulturprodukt. I okka-by-Egersund , som en gang var, var imidlertid øl først og fremst betraktet som "djevelens drikk" alkohol. Det hadde moraliserende pietister bestemt. Og de hadde total åndelig kontroll.
At mange av de samme pietister dampet på røyken konstant, gjorde ingenting! Hykleriet lenge leve!
I det bakstreverske alkoholklima som da gjenneomsyret okka by, ble selvfølgelig kulturproduktet øl gjemt bort i et finere skur av bølgeblikk i Årstaddalen.
At prost Mjølhus i 2013 åpnet ølfestivalen med en skål, var det endelige bevis på at det gamle bedehusEgersund med akk synd og nød. akk sorg og kval., akk denne jorden er en jammerdal, nå var havnet på historiens skraphaug. Og ølet han skålte i var ovenikjøpet brygget i Egersund og er i norgestoppen når det gjelder kvalitet!!!!
Avstanden fra de sørmodige skarer på bedehusenes harde pietistiske benker (den gang!), til de dansende og syngende og jublene mennesker på benkene under ølfestivalen er så kolossal, at vi ikke snakker om bare om en helt ny og gledesfyllt verden- vi snakker faktisk om et nytt stjernesystem!
Det gamle okka by er for lengst gått i graven og er blitt erstattet med en offensiv by som er fullt ut integritert med framtidens kraftfulle og lovede land. Og det land heter kanonfylket Rogaland!!
For riktig å uttrykke Egersunds magiske forvandling i min levetid, må jeg ty til ekte dialekt fra den bygd som ga meg min urokkelige idenditet- Bjerkreim!!
YOU REALLY HAVE COME A LONG WAY, BABY!!!
Derimot kan jeg bruke litt lenger tid på bloggen vedrørende øl. Ølet har fulgt mennesket fra tidenes morgen både som føde og som et sosialt/kulturprodukt. I okka-by-Egersund , som en gang var, var imidlertid øl først og fremst betraktet som "djevelens drikk" alkohol. Det hadde moraliserende pietister bestemt. Og de hadde total åndelig kontroll.
At mange av de samme pietister dampet på røyken konstant, gjorde ingenting! Hykleriet lenge leve!
I det bakstreverske alkoholklima som da gjenneomsyret okka by, ble selvfølgelig kulturproduktet øl gjemt bort i et finere skur av bølgeblikk i Årstaddalen.
At prost Mjølhus i 2013 åpnet ølfestivalen med en skål, var det endelige bevis på at det gamle bedehusEgersund med akk synd og nød. akk sorg og kval., akk denne jorden er en jammerdal, nå var havnet på historiens skraphaug. Og ølet han skålte i var ovenikjøpet brygget i Egersund og er i norgestoppen når det gjelder kvalitet!!!!
Avstanden fra de sørmodige skarer på bedehusenes harde pietistiske benker (den gang!), til de dansende og syngende og jublene mennesker på benkene under ølfestivalen er så kolossal, at vi ikke snakker om bare om en helt ny og gledesfyllt verden- vi snakker faktisk om et nytt stjernesystem!
Det gamle okka by er for lengst gått i graven og er blitt erstattet med en offensiv by som er fullt ut integritert med framtidens kraftfulle og lovede land. Og det land heter kanonfylket Rogaland!!
For riktig å uttrykke Egersunds magiske forvandling i min levetid, må jeg ty til ekte dialekt fra den bygd som ga meg min urokkelige idenditet- Bjerkreim!!
YOU REALLY HAVE COME A LONG WAY, BABY!!!
mandag 30. juni 2014
En interessant definisjon av begrepet lykke
Jeg leste en gang et interessant utsagn vedrørende lykken; dette evig diskuterte tema. " Et vesentlig moment når det gjelder den menneskelige lykke, ER DE UOPPFYLTE ØNSKER. Med andre ord- de som har alt, har egentlig ingenting. Noe å tenke over.
Den siste beskrivelse av jeg leste om lykken var interessant: "Lykken er en følelse av trivsel og tilfredshet, SAMT FRAVÆR AV BEKYMRINGER."
Og i den sammenheng skal man nøye vurdere hva som er verdt å bekymre seg over!!
Mens jeg blogger dette kommer det inn en herre ti år yngre enn meg og skulle ha noen sykkeldeler. Han var i sin ungdom særdeles sprek. Nå var han angrepet av leddgikt så alvorlig at han knapt kunne bevege seg. Det var en aldeles forskrekkelig opplevelse.
Det er slikt som setter ting i perspektiv.
Det har sandelig også min hjerteoperasjon gjordt. Til orientering: Jeg har ikke vært i bedre fysisk form på flere år. Til og med Anna Lovinda er imponert.
Jeg vil avslutte med en artig opplevelse fra Haukeland i Bergen.
Fysoterapeuten som skulle gi meg "opplæring etter hjerteoperasjon for å komme i god fysisk form" anbefalte meg å avstå fra "krevende fysiske aktiviteter" den første tiden etter operasjonen for at brystbeinene skulle få tid til å gro. Det innebar bl.a. "heftig sex"!!! Jeg ga henne beskjed om at sex var det aller siste jeg tenkte på, og aldeles ikke heftig sex!! " Hvorfor forresten nevner du heftig sex som risikofaktor??" " Du ser så elektrisk ut!!", var svaret.
Som man roper i skogen får man sandelig svar.
Den siste beskrivelse av jeg leste om lykken var interessant: "Lykken er en følelse av trivsel og tilfredshet, SAMT FRAVÆR AV BEKYMRINGER."
Og i den sammenheng skal man nøye vurdere hva som er verdt å bekymre seg over!!
Mens jeg blogger dette kommer det inn en herre ti år yngre enn meg og skulle ha noen sykkeldeler. Han var i sin ungdom særdeles sprek. Nå var han angrepet av leddgikt så alvorlig at han knapt kunne bevege seg. Det var en aldeles forskrekkelig opplevelse.
Det er slikt som setter ting i perspektiv.
Det har sandelig også min hjerteoperasjon gjordt. Til orientering: Jeg har ikke vært i bedre fysisk form på flere år. Til og med Anna Lovinda er imponert.
Jeg vil avslutte med en artig opplevelse fra Haukeland i Bergen.
Fysoterapeuten som skulle gi meg "opplæring etter hjerteoperasjon for å komme i god fysisk form" anbefalte meg å avstå fra "krevende fysiske aktiviteter" den første tiden etter operasjonen for at brystbeinene skulle få tid til å gro. Det innebar bl.a. "heftig sex"!!! Jeg ga henne beskjed om at sex var det aller siste jeg tenkte på, og aldeles ikke heftig sex!! " Hvorfor forresten nevner du heftig sex som risikofaktor??" " Du ser så elektrisk ut!!", var svaret.
Som man roper i skogen får man sandelig svar.
lørdag 21. juni 2014
Lang dags ferd mot internett og iphone.
I sin tid trodde jeg at min kjære fax skulle holde meg med aktivt selskap resten av min yrkeskarriere. Men det er lenge siden det. Og jeg hadde iallefall ikke regnet med at jeg noensinne skulle beherske nettbank. Det er det også lenge siden.
Og iallefall skulle jeg ALDRI få meg "vederstyggeligheten" mobiltelefon. Nei, gru og skrekk!!! Men- fossilet måtte omsider inn i den nye tid. Jeg begynte med "gammelmanns" Doro mobiltelefon. Jeg hadde ikke noe valg. Fast-telefonnettet blir nå snart avviklet, og da var det bare å være føre var.
Jeg avviklet fasttelefonen og fikk en overgang fra mitt- og en-manns-firmaet nr. 5149100 til mobilnr. 97133189. Så du når meg pr. telefon på begge numrene.
Nå har jeg hoppet over fra Doro til Apples Iphone! Foruten vanlig ring og mottatt ring, behersker jeg nå å ta bilder og sende dem på facebook!
Nå jobber jeg med SMS. ( Ja, så langt i bakleksa her jeg vært!!)
Å bruke iphone er jo så enkelt, at det er bare for nølerne å sette igang! Smartphonen må jo være en av de mest grensesprengende oppfinnelser i menneskehetens historie.
Men, men!! Istedetfor en fantastisk tjener, kan den også utvikle seg til en herre som kontrollerer deg så totalt at den visker ut ikke bare ditt personlige liv, men faktisk også enhver mulighet til noesinne å oppleve drømmen og magien som bare kan finnes ute i den fysiske verden med fysiske mennesker.
Uten å virke som noen bakstreversk og moralsk dommedagspredikant, sier jeg bare- vær på vakt!
Det er nemlig for sent å ta seg tid når det hele (det virkelige liv ) er forbi.
Ha en strålende helg med smartphonen som en fantastisk tjener og ikke herre!
Og iallefall skulle jeg ALDRI få meg "vederstyggeligheten" mobiltelefon. Nei, gru og skrekk!!! Men- fossilet måtte omsider inn i den nye tid. Jeg begynte med "gammelmanns" Doro mobiltelefon. Jeg hadde ikke noe valg. Fast-telefonnettet blir nå snart avviklet, og da var det bare å være føre var.
Jeg avviklet fasttelefonen og fikk en overgang fra mitt- og en-manns-firmaet nr. 5149100 til mobilnr. 97133189. Så du når meg pr. telefon på begge numrene.
Nå har jeg hoppet over fra Doro til Apples Iphone! Foruten vanlig ring og mottatt ring, behersker jeg nå å ta bilder og sende dem på facebook!
Nå jobber jeg med SMS. ( Ja, så langt i bakleksa her jeg vært!!)
Å bruke iphone er jo så enkelt, at det er bare for nølerne å sette igang! Smartphonen må jo være en av de mest grensesprengende oppfinnelser i menneskehetens historie.
Men, men!! Istedetfor en fantastisk tjener, kan den også utvikle seg til en herre som kontrollerer deg så totalt at den visker ut ikke bare ditt personlige liv, men faktisk også enhver mulighet til noesinne å oppleve drømmen og magien som bare kan finnes ute i den fysiske verden med fysiske mennesker.
Uten å virke som noen bakstreversk og moralsk dommedagspredikant, sier jeg bare- vær på vakt!
Det er nemlig for sent å ta seg tid når det hele (det virkelige liv ) er forbi.
Ha en strålende helg med smartphonen som en fantastisk tjener og ikke herre!
torsdag 5. juni 2014
Magisk øyeblikk avgjorde kjøp av Iphone.
Nå søndag hadde jeg en eventyrtur de luxe. Det startet med 3 timers frokost på Maritim i Haugesund. Bare frokosten der er en reise verdt. Så fortsatte det i strålende sol forbi Langfossen i Åkrafjorden. Langfossen er kåret til en av klodens store fosseopplevelser. Selv fossenes land- Island- kan ikke konkurrere med dette naturunder med totalt fall på rundt sekshundre (600!!!) meter. Og jeg har studert alle de store fosser på Island på nærmeste hold!!
Så fortsatte det langs Sørfjorden til avstikkeren Hjølmodalen. Den fjellveien (krøtterstien) bør du oppleve, og ikke minst Vedalsfossen som i sin konsentrerte villskap og omgivelser er i klasse for seg. Du og fossen er alene i et dramatisk landskap uten turister og souvenirbutikker. En magisk foss!!
Deretter bar det strake veien til den mektige- og særdeles turistifiserte Vøringsfossen. Jeg stoppet på Fossli Hotell hvorfra du har den aller beste utsikten. Fossen har fortjent all den omtale den har fått. Men det er noe mer. Det er den mektige Måbødalen som åpner seg under fossen og som vannet har hulet ut gjenneom et enormt tidsrom. Den voldsomme kombinasjonen, foss og dal, det er sandelig verdensklasse over dette syn.
Så bar det tilbake mot Odda med Folgefonna badet i strålende sol. Et syn som ikke kan beskrives. Jeg ankom eventyrhotellet Ullensvang Hotell ved 18-tiden. Den storartede buffet begynte ikke før kl 1900. Derfor fikk jeg god anledning til å sitte en time i en behagelig stol på bryggen nedenfor hotellet. Og det var akkurat da jeg så det fullt ut. Folgefonna- i den belysningen- burde vært fotografert av meg og formidlet videre til mine facebookvenner. Pluss alle de andre overdådige naturinntrykk. Da var det avgjordt. Hvis jeg overlever tyske Autobahn nok en gang, regner jeg med å være iphone-operativ innen neste helg.
Jeg vil i forbindelse med denne turen komme med noen hotellobservasjoner. Haugesund og Kristiansand er de av de større byene i Norge som har lavest hotellbelegg. Det burde vært fullt i frokostsalen på Maritim, men det var rikelig med plass. Til og med ved de ettertraktede bord langs vinduene mot Smedasundet.
Samme tendens så jeg på Ullensvang. Hvis det ikke hadde vært for et tallrikt reiseselskap fra Japan, ville det vært pinlig glissent ved bordene under den aldeles overdådige buffeten. Jeg fikk til og med bord nær vinduet, mot Sørfjorden og Folgefonna. Det burde vært reservert de overnattende gjester hvis belegget hadde vært stort nok.
Enda verre sto det til på Gaustablikk ved Rjukan. Jeg var der helgen forut. Hotellet har et et utsyn mot magiske Gaustatoppen som bare må oppleves. Jeg har vært på hotellet som spisegjest flere ganger. Det har vært godt belegg. Denne søndag var der ingen gjest i de meget rommelige og flott innredete lokalitetene. Ikke en bil utenfor. Det sto en ensom forloren resepsjonist pluss en trist utseende kokk bak resepsjonsdisken. Ellers tomt! Årsaken er rett og slett at konseptet høyfjellshotell har gått ut på dato. Rundt Gaustablikk hotell bygges det hytteleiligheter i et rasende tempo. Moderne og opptatte familier vil styre det hele selv. I en helt annen grad enn du kan gjøre på et hotell. Den samme utvikling kan du observere på Sirdal Høyfjellshotell på Fitjeland. Tomt for gjester, mens hyttebyggingen i nærområdet går på høygear. Verden endrer seg. Derfor kjøper jeg iphone!!
Så fortsatte det langs Sørfjorden til avstikkeren Hjølmodalen. Den fjellveien (krøtterstien) bør du oppleve, og ikke minst Vedalsfossen som i sin konsentrerte villskap og omgivelser er i klasse for seg. Du og fossen er alene i et dramatisk landskap uten turister og souvenirbutikker. En magisk foss!!
Deretter bar det strake veien til den mektige- og særdeles turistifiserte Vøringsfossen. Jeg stoppet på Fossli Hotell hvorfra du har den aller beste utsikten. Fossen har fortjent all den omtale den har fått. Men det er noe mer. Det er den mektige Måbødalen som åpner seg under fossen og som vannet har hulet ut gjenneom et enormt tidsrom. Den voldsomme kombinasjonen, foss og dal, det er sandelig verdensklasse over dette syn.
Så bar det tilbake mot Odda med Folgefonna badet i strålende sol. Et syn som ikke kan beskrives. Jeg ankom eventyrhotellet Ullensvang Hotell ved 18-tiden. Den storartede buffet begynte ikke før kl 1900. Derfor fikk jeg god anledning til å sitte en time i en behagelig stol på bryggen nedenfor hotellet. Og det var akkurat da jeg så det fullt ut. Folgefonna- i den belysningen- burde vært fotografert av meg og formidlet videre til mine facebookvenner. Pluss alle de andre overdådige naturinntrykk. Da var det avgjordt. Hvis jeg overlever tyske Autobahn nok en gang, regner jeg med å være iphone-operativ innen neste helg.
Jeg vil i forbindelse med denne turen komme med noen hotellobservasjoner. Haugesund og Kristiansand er de av de større byene i Norge som har lavest hotellbelegg. Det burde vært fullt i frokostsalen på Maritim, men det var rikelig med plass. Til og med ved de ettertraktede bord langs vinduene mot Smedasundet.
Samme tendens så jeg på Ullensvang. Hvis det ikke hadde vært for et tallrikt reiseselskap fra Japan, ville det vært pinlig glissent ved bordene under den aldeles overdådige buffeten. Jeg fikk til og med bord nær vinduet, mot Sørfjorden og Folgefonna. Det burde vært reservert de overnattende gjester hvis belegget hadde vært stort nok.
Enda verre sto det til på Gaustablikk ved Rjukan. Jeg var der helgen forut. Hotellet har et et utsyn mot magiske Gaustatoppen som bare må oppleves. Jeg har vært på hotellet som spisegjest flere ganger. Det har vært godt belegg. Denne søndag var der ingen gjest i de meget rommelige og flott innredete lokalitetene. Ikke en bil utenfor. Det sto en ensom forloren resepsjonist pluss en trist utseende kokk bak resepsjonsdisken. Ellers tomt! Årsaken er rett og slett at konseptet høyfjellshotell har gått ut på dato. Rundt Gaustablikk hotell bygges det hytteleiligheter i et rasende tempo. Moderne og opptatte familier vil styre det hele selv. I en helt annen grad enn du kan gjøre på et hotell. Den samme utvikling kan du observere på Sirdal Høyfjellshotell på Fitjeland. Tomt for gjester, mens hyttebyggingen i nærområdet går på høygear. Verden endrer seg. Derfor kjøper jeg iphone!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)